I dag var jeg i kirka med vesla på 7 år. I oktober begynte hun i barnekoret som kirken startet nå. De har vært fra 3 stykker til 6 stykker. På siste øvelse var de 11 stykker, men på konserten nå var de 6 stykker. Jeg er så stolt av vesla som tør å opptre slik. Hun har en fin sangstemme og er egentlig sjenert.
Det var også barnedåp der. En veldig beroligende og god stund i kirka som vesla og jeg var sammen på. Jeg syns kirka er et godt sted å være. Det gir meg ro.
Jeg har aldri vært noe til kirkegjenger, men jeg syns kirka har blitt flinkere til å inkludere barna og derfor er det lettere å gå dit med barna nå.
Hvor finner dere ro i hverdagen? Hvilke stunder er de gode for dere?
Jeg går aldri i kirken, men mannen min går innimellom. En jul var jeg med han til midnattsmesse 1. juledag (eller julaften? Husker ikke) i St Olavs. Veldig stemningsfult, og jeg vet at han finner roen der.
Jeg er litt annerledes satt sammen, jeg finner roen på helt andre måter. En god trengingsøkt, hvor jeg kan bare fokusere på min egen kropp og legge alt det andre fra meg ved døra, etter en sånn time føler jeg ofte at jeg har fått påfyll av energi og nye giv. Spesielt pilates og yoga, for da må jeg fokusere alle tankene om akkurat det. Så på en måte finner jeg den beste roen alene.
Sammen med ungene så er det innimellom noen helt magiske øyeblikk i hverdagen, når jeg klarer å roe mitt eget tempo, og bare leve i øyeblikket. Da er det flott bare å gå hjem i mørket fra barnehagen, krype opp i sofaen sammen. Sitte sammen rundt frokostbordet eller synge sammen med ungene.
Jeg har ikke noe forhold til kirken, så for meg er det helt andre steder/stunder som gir meg ro i hverdagen.
Den ultimate avslapning for meg er en time i badekaret, med "kokvarmt" vann, olje i vannet, hårkur i håret, iskald drikke på badekarkanten og en god bok. Da har jeg det nydelig!
Ellers er lesestundene med storebror, eller kosestundene med lillesøster veldig avslappende. Da blokkeres alle tanker som handler om jobb eller praktiske ting.
Jeg finner også ro i kirken,særlig om jeg er der alene, uten barna. Vår kirke er veldig inkluderende for barna, og de har egne familiegudstjenester med jevne mellomrom som er spesielt tilpasset barnefamilier.
I hverdagen finner jeg ro med håndarbeid, dagdrømmer og å stelle med fiskene mine.
Ut på tur med hele familien kan gi mange gylne øyeblikk som betyr mye for meg.
Jeg er ikke religiøs og går aldri i kirken.
Jeg finner best roen alene, er veldig introvert sånn sett og trenger tid alene for å få energi og overskudd også.
Jeg elsker å gå tur, særlig om kvelden/natten, når det er mørkt og rolig ute. Da finner jeg roen, og får masse energi. Kan gå og gå og gå i timesvis.
En stille stund med en bok kan også være gull verdt.
Også liker jeg kirkegårder, av en eller annen grunn. Der finner jeg stor ro, i "hagene" til mine kjære som ikke lenger er her. Særlig om kvelden/natten, det er beste tiden (for da er jeg der alene).
Ja, også får jeg mye energi når jeg synger, hver øvelse, både med stor-koret og de mindre ensemblene, hvert sangoppdrag, hver konsert. Jeg er veldig tilstede i meg selv og det jeg formidler når jeg synger.
Også når jeg øver alene.
Jeg har en liten gutt som setter pris på slike litt høytidelige sitte-stille-og-lytte-aktiviteter, kanskje jeg burde begynne å gå i kirken med ham. Han skal i hvert fall få være med på julaften.
-Av en tur i kirka
-Av å gå en lang tur
-Av å ligge på sofaen å slappe av med god musikk
-Av å tøye lenge ut etter en løpetur
-Av å nyte en god bok
-Av en lang middag med gode venner
:)
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.