Velkommen, Gjest.

< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?

Boka som formet deg - leseprosjekt 2021

#1

Heilo sa for siden:

Jeg har tenkt å bruke 2021 til å lese virkelig gode bøker som gir meg innsikt i andre liv og andre virkeligheter enn min egen. Det kan være alt fra Americanah av Chimamanda Ngozi Adichie (som jeg har lest og elsker) til Atlas Shrugged av Ayn Rand (som jeg tenker at jeg burde lese fordi boka elskes av folk som står langt fra meg politisk og jeg har lyst til å forstå deres perspektiver bedre).

Som hjelp til å finne frem til flere boktitler vil jeg gjerne høre mer om hva slags bøker som har vært viktige for å forme deg, eller som du synes skildrer din virkelighet, eller som har lært deg noe skjellsettende om en annen virkelighet enn din egen.

Håper på mange og varierte forslag til bøker jeg burde lese.


#2

Blondie sa for siden:

Hm. :gruble:

Jeg vet ikke om jeg har en spesiell bok som definerer meg så veldig, men jeg vet veldig godt hvilken bok som fikk meg hekta på det skjønnlitterære sporet. I ungdomstida leste jeg nesten utelukkende bøker fra andre verdenskrig, men da jeg leste Ungdom av Arild Nyquist, ble jeg helt satt ut av fortellingen.


#3

Heilo sa for siden:

Den har jeg ikke lest. Faktisk tror jeg ikke at jeg har lest noe av Arild Nyquist. Den må på lista tror jeg. :ja:

Jeg hqr forresten også et prosjekt om å gjenlese endel bøker som jeg husker som sterke leseopplevelser fra ungdommen og tidlig voksenliv. Bl.a. The golden notebook av Doris Lessing, Krstin Lavrannsdatter-triologien, En terrorhandling eller krepsen vender seg til det av Andre Brink og noe av Nadine Gordimer.


#4

Tjorven sa for siden:

Den boka som har grepet meg mest er faktisk Markens grøde av Knut Hamsun. Jeg leste den første gang som 16-åring og jeg var på utveksling. Noe norsk gjorde godt da. Men jeg leste den igjen som godt voksen, og jeg ble fascinert igjen. Han fikk Nobels litteraturpris for boka i 1921, og det kan vel ikke bare skyldes tidens nasjonalisme?


#5

Ine sa for siden:

Kanskje du burde snakke med noen. Lori Gottlieb.

Handler om en psykolog som går til psykolog.


#6

Toffskij sa for siden:

De første bøkene jeg kommer på som er litt sånn for meg er store indiske romaner: Vikram Seths A Suitable Boy og Arundhati Roys The God of Small Things og Rohinton Mistrys A Fine Balance. Ellers kommer jeg umiddelbart på Barbara Kingsolvers The Poisonwood Bible og (en evig favoritt) Helen DeWitts The Last Samurai. Og så kan jeg ikke la være å komme trekkende med store russiske romaner heller: Doktor Zjivago og Anna Karenina og Krig og fred og Brødrene Karamazov.


#7

Røverdatter sa for siden:

En halv gul sol av Chimamanda Ngozi Adichie var nesten mer gripende for meg enn Amerikanah.

Sånn fra «the top of the head» så har jeg noen bøker som, om de ikke har formet meg, så er de stadig i tankene mine mange år etter at jeg leste de:
Alberte-triologien, Cora Sandel
Educated, Tara Westover
Liv etter liv, Kate Atkinson
Enke for et år og Ciderhusreglene, John Irving
Hundre hemmelige sanser, Amy Tan
Ville svaner, Jung Chang
Noen kjenner ditt navn, Lawrence Hill
Bursdagsgaven, Sue Monk Kidd
Niagara, Joyce Carol Oates
Illusjonenes bok, Paul Auster
De fattige i Lodz, Steve Sem-Sandeberg
Et lite liv, Hanya Yanagihara
Perla, Helena deRobertis
Musikantenes uttog, Pär-Olov Enquist


#8

Strå sa for siden:

Dumme tråden*. Her er det flere som må på leselista og den er ganske full allerede.

*neida, egentlig er den herlig.


#9

Galathea sa for siden:

Disse romanene gjorde sterkt inntrykk på meg, mange kanskje pga av at jeg var ung og mer mottakelig da jeg leste dem? Men tror de fleste står seg ok i dag også:
Sult, Knut Hamsun
Lasso rundt fru Luna, Agnar Mykle
Styrtet engel, Per Olov Enquist
Beretningen om et varslet mord og Kjærlighet i koleraens tid, Gabriel Garcia Marquez
Ringenes Herre, Tolkien
Fuglane, Tarjei Vesaas
Skammen, Bergljot Hobæk Haff
Et halvt liv, V. S. Naipaul
Min Kamp, Karl-Ove Knausgård


#10

Tjorven sa for siden:

Er det lov til å fjase i tråden din?

Da jeg fylte 16 år fikk jeg Sangen om den røde rubin av Agnar Mykle i presang av onkelen min, og han hadde skrevet «har du lyst, har du lov» på tittelsiden (onkelen min befinner seg ytterst på ytterste venstre fløy politisk og er svært «frigjort», så jeg oppfattet det bare som en morsom spøk). Nå ble den boka forbudt på 50-tallet, og det var slett ikke det mest seksuelle jeg hadde lest til da. Men jeg husker det fremdeles som en bok som tok meg inn i en annen verden.

Og om et par uker blir datteren min 16. :runforhills:


#11

Heilo sa for siden:

Min far elsker Markens grøde. Selv har jeg bare sett en fantastisk teateroppsetning av den. Må kanskje lese også.

Den har jeg aldri hørt om. Spennende!

Jeg hadde en indisk periode rundt 20-årene. Alle disse husker jeg også som store leseopplevelser, sammen med flere av Salman Rushdies bøker og Arundhati Roy. Anna Karenina og Krig og Fred har jeg lest men de gjorde ikke like stort inntrykk. Kanskje jeg var for ung?

Det er sant, En halv gul sol var også veldig gripende. Mange spennende titler her, har lest noen av disse men ikke alle.

:sorry: :knegg:


#12

Heilo sa for siden:

Jeg likte ikke Sult, og har tenkt at det var fordi jeg var for ung. :knegg: Beretningen om et varslet mord er en bok jeg stadig tar meg i å tenke på.

Å herregud! :runforthehills: :rofl:


#13

Agent Scully sa for siden:

Jupp. Hulebjørnens Klan
Løp og les :rofl:


#14

Pamina sa for siden:

De jeg kommer på nå, når jeg leser listene og blir minnet på gode leseopplevelsen gjennom tiden.

Skammen av Bergljot Hobæk Haff
Rosens navn av Umberto Eco
Beretningen om et varslet mord og Hundre års ensomhet av Gabriel Garcia Marques
Guden av små ting av Andurati Roy
Brick Lane av Monica Ali
Ville Svaner av Jung Chang
Mrs.Dalloway av Virginia Wolf


#15

Heilo sa for siden:

:cool: Har selvsagt lest disse. Og ja, de gjorde absolutt inntrykk. Men tror kanskje ikke de egner seg til gjenlesning. :knegg:


#16

Tjorven sa for siden:

:rofl: Godt eksempel på bøker som jeg leste før jeg ble 16 og som bidro til at Mykles bok ikke akkurat sjokkerte. Jeg slukte dem, men det er kanskje ikke stor litteratur.


#17

allium sa for siden:

The Poisonwood Bible - hvis noen har klart å oversette den er jeg imponert.
Umberto Ecos Foucaults pendel
Kristin Lavransdatter


#18

Bluen sa for siden:

Vi har mye lik smak i norske bøker, Galathea! Både Lasso rundt fru Luna, Skammen og Min kamp står høyt oppe på min liste også. Jeg leser omtrent bare norsk skjønnlitteratur. Blant dem som gjorde inntrykk da jeg var yngre og mindre gretten og kritisk, var også Salme ved reisens slutt av Erik Fosnes Hansen og Forføreren av Kjærstad. Og Roy Jacobsens Seierherrene.

Jeg vil også nevne Elling-bøkene, som alltid har vakt en merkelig gjenkjennelse i meg. Det gjør også Nina Lykkes bøker, særlig Oppløsningatendenser. Disse har vel kanskje ikke formet meg, men gjort meg lykkelig i den forstand at de beviser at man ikke er helt aleine i verden som mer eller mindre gal. :knegg: Jeg lo så jeg gråt av Oppløsningstendenser, men ingen jeg har forsøkt å prakke den på har gitt noen respons.


#19

Snippa sa for siden:

«Boka som formet meg» er ikke nødvendigvis de samme som de bøkene jeg har likt best.
Jeg tror nok at å lese «Det angår også deg» (Herman Sachnowitz) da jeg var 12 er den boka som aller mest har påvirket tankesettet mitt.
Ellers satt Skammen (Hobæk Haff) spor, og i nyere tid har «I morgen var jeg alltid en løve» (Arnhild Lauveng) fått meg til å tenke mye på normalitet, reaksjonsmønstre og hvem som har definisjonsmakt.


#20

Fløyel sa for siden:

Amtmannens Døtre - Camilla Collett. Jeg skrev til og med særoppgave om Collett i 10. klasse.

Jeg slukte bøker som omhandlet kvinnehandel og barnebruder.

Solgt - disse 2 jentene som var oppvokst i England og solgt til Yemen av faren sin.
Prinsessen og Arabias Døtre - om å vokse opp som døtre og kvinner i Arabia.
Jack og Zena - Europeisk gutt og pakistansk jente, og deres forelskelse.

Ikke akkurat høyverdig skjønnlitteratur. Men de gjorde noe meg. Jeg kommer ALDRI til å sette mine ben i et land som driver kvinneundertrykkelse.


#21

tink sa for siden:

Mange gode klassikere er nevnt. Jeg leser lite norsk samtidslitteratur, men her flere ganger blitt slått av Olaug Nilssen som skriver om meg. Eller hennes romanfigurer sier og tenker sånn som jeg tenker, men aldri ville sagt til noen. Dette gjelder særlig "Få meg på for faen" og den siste "Yt etter evne, få etter behov". Det er så nært og så ekte.


#22

Galathea sa for siden:

Å ja, Forføreren, den ble jeg fullstendig fanget av, den gang jeg også var mindre gretten og kritisk:fnis: Og Elling, selvfølgelig, jeg slukte dem:elsker:
Jeg har lest full spredning av Nina Lykke, som jeg syntes var grei nok, men da skal jeg notere med Oppløsningstendenser som tips fra en med lik litteratursmak!


#23

amylin sa for siden:

Enig i at bøkene som formet meg ikke samsvarer med de jeg ville trukket fram som de beste nå. Jeg husker at jeg leste Tatt av vinden som en av de første bøkene på voksenavdeling. Det var noe med å få lov til å låne bøker på voksenavdeling på biblioteket. Det var helt magisk. Ville ikke lest den på nytt igjen i dag.

Kjære Timo av Elin Brodin, The Outsiders av Susan E. Hinton, Ikke deg denne gang av Aase Foss Abrahamsen, Men tankene mine får du aldri av Sverre Asmervik var også av bøker som formet meg i ungdommen.

Av de beste leseopplevelsene vil jeg trekke fram A Little Life av Hanya Yanagihara, East of Eden av John Steinbeck, I Know This Much Is True av Wally Lamb som noen av de absolutt beste bøkene.

Andre veldig gode bøker: Max, Mischa & Tetoffensiven av Johan Harstad, Apeirogon Colum McCann, Shuggie Bain av Douglas Stuart, The Heart Is a Lonely Hunter av Carson McCullers for å nevne noen.


#24

Bluen sa for siden:

Full spredning har jeg faktisk ikke lest ennå (ligger på vent), men jeg storkoste meg med Nei og atter nei.


#25

Nenne sa for siden:

Pluss en på Markens grøde.

Trygve Gulbrandsens trilogi som starter med Bakom synger skogene gjorde også stort inntrykk.

Ellers må jeg trekke frem science fiction og særlig Isaac Asimov. Begynn med noe lett; en novellesamling. I, robot anbefales. (Novellen Runaround var en viktig grunn til at jeg skjønte at han som ble mannen min var en bra kandidat. ;) )


#26

Pelle sa for siden:

Papillon
Eli Sjursdatter (eneste bok jeg har lest tre ganger) av Falkberget

Ellers er mange nevnt. Jeg har alltid likt triste bøker, dystopier og historiske romaner, gjerne oppvekstromaner. Og om ett år er min lesehatende 10,5-åring (som leser Leseløve) like gammel som da jeg leste Hulebjørnen ig Uten en tråd...


#27

Tjorven sa for siden:

Pelle: Leste du Uten en tråd som 11-åring? Jeg fikk altså Sangen om den røde rubin da jeg ble 16, og siden jeg da først var i gang med "tidligere forbudte bøker av norske forfattere" så tok jeg Uten en tråd også. De ble forbudt i hvert sitt tiår, og jeg hadde langt større forståelse for skepsisen mot den siste.


#28

rajraj sa for siden:

I voksen alder har The Road av Cormac McCarthy satt varige spor. Men ikke av den gode typen, egentlig. Mer en eksistensiell frykt som er skikkelig vond å kjenne på. Så den anbefales på en måte ikke, selv om den er skikkelig bra.


#29

Pelle sa for siden:

Ja. Faren til en venninne hadde den i bokhylla.

Jeg leste ekstremt mye som barn, var på biblioteket med full sekk hver uke.


#30

Heilo sa for siden:

Det er veldig artig å høre om lese-erfaringene deres! Enig i at tittelen kanskje ble litt misvisende. Det den egentlig prøver å peke mot er dette med at for noen (Siv Jensen bl.a. mener jeg å ha lest et sted) så pekes Ayn Rand på som en forfatter som i stor grad har formet deres syn på verden. For andre er det kanskje Simone de Beauvoir eller Nadine Gordimer. Eller helst et knippe av ulike bøker og forfatterskap ser det ut som. Men enig i at formative leseopplevelser kan være så mangt, også Hulebjørnens klan.


#31

Tjorven sa for siden:

Jeg leste også innmari mye da jeg var barn, men jeg var litt forsiktig av meg. Som 11-åring leste jeg "Vil du se min smukke navle?" og det var en øyeåpner. Det var stemoren min som nærmest tvang den på meg, for hun mente at jeg var et altfor knytt lite barn.


#32

Tallulah sa for siden:

Jeg leste enormt mye som barn, men jeg tror første gang jeg opplevde at en bok var mer enn en spennende eller fin fortelling, men at tonen og språket var annerledes og virket inn på hvordan boka "fungerte" tror jeg var "Vår afrikanske eksplosjon" av Jon Michelet. En politisk thriller for barn, faktisk. :knegg:

Etter den har jeg vært ekstremt fascinert av litteratur der rytmen og språket former opplevelsen like mye som selve innholdet. Hvordan Confederacy of Dunces til tider er ekstremt strevsom å lese fordi hovedpersonen er så strevsom. Hvordan språket i Fuglane tripper avgårde som nettopp fugler.


#33

frukt sa for siden:

"Men tankene mine får du aldri" gjorde inntrykk på meg også da jeg leste den i tenårene en gang.
Som voksen har jeg ikke lest så mye skjønnlitteratur, det blir mest vitenskap, men jeg har lest mye av Neil Gaiman og Liu Cixin som har gjort inntrykk på meg.


#34

Luftslottet sa for siden:

Kult prosjekt!

For min del er det vanskelig å velge ut én bok, men det er helt klart at det å ha lest hele barneavdelingen på biblioteket mens jeg var i barneskolealder har hatt en del påvirkningskraft, både i form av å være interessert i det meste, og for mitt valg av yrke. På den måten ble det lest både veldig gode og veldig dårlige bøker, og alle sjatteringer i mellom.


#35

Heilo sa for siden:

"Hele barneavdelingen på biblioteket" er et ganske bredt svar på hvilken bok som formet deg ja. :knegg: Veldig gjenkjennelig forøvrig.


#36

LilleT sa for siden:

Jeg blir så gira av slike tråder at jeg svarer på siden av det du er ute etter. Bøkene som formet meg er som for mange andre her ikke nødvendigvis de samme som jeg liker eller vil anbefale andre å lese i dag.

Jeg opplever dessverre sjeldnere nå enn før å bli slått i bakken av litteratur. Jeg tror det skyldes at jeg leser på en helt annen måte nå, og ikke klarer å leve meg inn i bøkene like mye som da jeg var yngre.

Dette er bøker som gjorde sterkt inntrykk da jeg leste dem. De fleste leste jeg da jeg var barn, ungdom eller ung voksen.

-Brødrene Løvehjerte - Astrid Lindgren
-Ulvehiet - Oskar Braaten
-Beatles - Lars Saabye Christensen
-Sult - Knut Hamsun
-Lasso rundt fra Luna - Agnar Mykle
-Göran Tunström - Juleoratoriet
-Min Kamp 2 - Karl Ove Knausgård


#37

Pamina sa for siden:

Musikk fra en blå brønn av Torborg Nedreås


#38

LilleT sa for siden:

Å, ja! Jeg skrev særemne om Herdis-trilogien på videregående. :mimrer:


#39

Luftslottet sa for siden:

:knegg:

Bøker som har slått ned som lynnedslag i meg er det også mange av egentlig, men stadig færre etter fylte 30. Etter å ha lest nærmest frenetisk i et helt liv, skal det en del til å faktisk huske alle bøkene jeg har lest, så det er bare høydepunkter og bunnoteringer som sitter igjen.

Men den første voksenboka jeg leste, og som jeg har lest mange, mange ganger er Åndenes hus av Isabel Allende. Kristin Lavransdatter og et par av islendingesagaene ble lest på ungdomsskolen, og de gjorde stort inntrykk. Ringenes herre og Harry Potter-serien kom først på videregående, men det har formet lesesmaken min mye. Beretninger om beskyttelse var også et lynnedslag i tidlig studetid, husker jeg, sammen med Danse på teppet av Anna Fiske, Sandman-serien til Neil Gaiman og Steffen Kvernelands Amputerte klassikere. Prozac Nation var viktig for meg som ung voksen, pluss The Bell Jar og The color purple. Sistnevnte var viktig for en forståelse av både seksualitet og hvite privilegier. Et av de virkelig store møtene med den underfundige onelineren og språklige finesser kom i The Picture of Dorian Gray. Ellers leste jeg en god del tabubøker tidlig i 20-årene, for å bli mindre flau (Marquis de Sade og gjengen). Det virket bra, men var ikke stor litteratur, unntatt kanskje bøkene om vår venn Ask Burlefot. Både Ask Burlefot og de tafatte mennene til Erlend Loe har formet meg en del, jeg må ta meg sammen for ikke å rope høyt når jeg leser bøker om tafatte dotter og hensynsløse drittsekker. :knegg:

Ellers har jeg lest utrolige mengder Agatha Christie, Astrid Lindgren og Terry Pratchett. Jeg nærmer meg vel å ha lest alt av alle disse, og dét sier en del.

Ikke et så veldig mye smalere svar, altså! :flau:

Edit: Men lyrikken! Jeg har glemt lyrikken!
Karin Boye, Gene Dalby, Inger Hagerup og Emily Dickinson har betydd mye.


#40

Luftslottet sa for siden:

Dette slo meg helt i bakken i The color purple, husker jeg, den første boka jeg husker å ha lagt merke til noe sånt. Det er helt fantastisk og gir mye til opplevelsen.


Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.