Sist jeg klipte meg var på disse tider i 2020. Det knitrer nå i håret mitt, det er veldig overmodent for en stuss. Hittil har jeg ikke vurdert behovet som prekært nok til å forsvare risikoen, men det røyner litt på.
Hva gjør dere andre, går dere til frisøren for tida?
Til og med jeg har gått til frisør og jeg er en av de mest smittervernete jeg kjenner. Hele familien her går til frisør, men vi går nok langt sjeldnere enn vi gjorde pre-korona.
Jeg går og har gjort det siden de fikk åpne igjen. Har drøy litt ekstra nå etter jul og siden jeg har måttet foreta "ufrivillig, men nødvendig" innenlandsreise. Synes de har løst det fint der, og føler meg trygg.
Omtrent som vanlig, men siden jeg er veldig lat og slapp med denslags, har jeg bare vært hos frisøren to ganger siden 13. mars. Nå sist brukte jeg munnbind, det var vel i november en gang.
Alle her går som normalt hos frisøren. Ingen munnbind. (Eller, mener frisøren hadde munnbind nå da jeg klipte meg for etpar uker siden, men ellers har hun ikke hatt det)
Ingen munnbind der mann og barn klipper seg.
Jeg går sjeldnere enn normalt. Ikke pga redsel for smitte eller noe - kun fordi jeg rett og slett ikke gidder å bry meg så mye om utseendet. Sitter jo stort sett stuck hjemme uansett :(
Går til frisøren omtrent like ofte som før. Har ganske kort hår, så kan ikke bare la det gro eller klippe meg selv uten at det ser helt ille ut. I høst har jeg spart til litt lengre hår, så da har jeg gått hver 8. uke i stedet for hver 6. uke. Både jeg og frisøren bruker munnbind.
Jeg går sjeldnere til frisøren nå, så jeg har mer ettervekst enn hva jeg pleier. I sommer ble håret ganske bleket av sola så det syntes ikke så godt, men det er verre nå.
Sist jeg var hos frisøren var i 2004. Før det var forrige gang i 1995. Begge gangene var i anledning bryllup. Den ene var mitt eget. Så problemstillingen er litt ukjent :knegg:
Dvs jeg klipper meg selv slik jeg alltid har gjort.
Går sjelden til frisør til vanlig, men har ikke gått noe sjeldnere eller oftere siden mars. En profesjonell frisør skal ha god kontroll på smittevern, så ser ikke smittefrykt som grunn til å hindre å gå til frisøren.
Hadde flaks og hadde vært hos frisøren uka før Lockdown i mars. Etter det har jeg vært hos frisør i juni, september og desember. Har time i mars igjen. Går til frisøren like ofte som ellers, orker ikke å se håpløs ut på håret. Det får holde at hudfargen er blåhvit etter et år uten ferietur til varmere strøk!
Veldig lite smitte her jeg bor og det som har vært har kommunelegene raskt fått under kontroll. Jeg hadde nok vært mer skeptisk om jeg bodde et sted med mye smitte!
Jeg bør sikkert ikke uttale meg siden jeg vanligvis går til frisøren to ganger i året, og så også nå. Men! Siden myndighetene lar frisører være åpne og har utarbeidet gode smittevernsregler (jeg har ikke hørt om forhøyet smitte ved frisørbesøk) så tenker jeg det er viktig å opprettholde frisørbesøk. Dette handler jo også om å opprettholde arbeidsplasser og økonomi for en av bransjene som ble hardt rammet av covid.
Jeg klipte meg sist hos frisør i desember. Både jeg og frisør brukte munnbind. Null stress.
Har gått like ofte som ellers da det først ble sluppet opp. Frisøren har veldig god plass og har gode smittevernrutiner, de går i to skift og har nå oppe noen timer ekstra for å spre kundene utover. Bruker ikke munnbind, det gjør ikke frisøren min, heller.
Jeg går IKKE ofte til frisøren. Jeg lider av frisørkommunikasjonssvikt og ender alltid opp med å se ut som en gammel tante når jeg går ut. Jeg føler meg slett ikke som noen gammel tante, så det er litt trist.
Snuppa ble konfirmert i oktober, og da så mannen min STRENGT på meg og ba meg besøke en frisør. (Da var det nesten 2 år siden sist.) Og der ble jeg skikkelig fin. :lykkelig: Ingen gammel tante på mils avstand selv om jeg helt klart har blitt mye gråere av å ha vært sperret inne siden mars ... for at jeg nå er nærmere 50 enn 40 er jo helt irrelevant. :sparke:
Så nå har jeg bestemt at jeg skal dra tilbake til den samme frisøren om ikke så altfor lenge. Men jeg er jo ikke den som bekymrer meg aller mest for korona heller.
Jeg klipper meg like ofte som normalt (det vil si at det går halvannet år mellom hver gang :knegg: ), men er innom og farger øyenbryn en gang hver sjette uke eller noe. Det har aldri slått meg at jeg ikke skulle kunne gjøre det. Det er jo også en måte å støtte bransjen på. Både frisøren og jeg bruker munnbind, og det tar et kvarters tid.
Jeg har klippet meg to ganger siden mars. Det er noe sjeldnere enn vanlig. Nå begynner den forholdsvis korte klippen jeg fikk i september å bli litt uregjerlig.
Jeg føler meg nå grundig realitetsorientert, takk skal dere ha!
Frisøren går neppe konkurs av at jeg dropper mitt halvårlige-årlige besøk, men jeg liker jo frisøren min veldig godt og syns hun skal ha noe å leve av.
Jeg vet ikke hva jeg skal svare, endte med "Ja, men sjeldnere enn jeg egentlig har behov for" og det stemmer ikke. Jeg går sjeldnere enn før, to ganger på et år, men det er mest fordi det sist gang ble mye kortere enn jeg ønsket, så det skal få gro ut ganske mye først.
Sånn teoretisk kan jeg nesten svare "like ofte som normalt". Det er sånn med 1-2 års mellomrom, og vi passerte vel året litt før jul... Jeg kunne nok trengt en klipp, det er nå ikke Koronaen som holder meg mest tilbake, men jeg er ikke noe flink til å prioritere slikt. Det blir avglemt rett og slett.
Jeg vet ikke hva jeg skal svare. Jeg har begynt med helt nye vaner. Jeg klippet av meg langt hår i februar -20, og har vært hos frisør fire ganger etter det. Det er jo mye mer enn jeg pleier, men det handler ikke om korona, men om ny sveis.
Jeg bruker munnbind hos frisøren og ville reagert hvis ikke frisøren også gjorde det.
Jeg vet heller ikke helt hva jeg skal svare på det. Vanligvis er jeg ikke oftere til frisør enn 2-3 ganger i året. Men nå har jeg ikke vært hos frisør siden like etter at de åpnet opp etter lockdown, helt i starten av mai. Et vanlig år hadde jeg trolig vært en tur til, sånn før jul engang, men det er ikke sikkert heller, jeg er som Toffskij, ganske sløv når det gjelder slike ting. På grunn av usikker situasjon framover da jeg var hos frisør i mai ba jeg om en klipp som kunne vokse ut uten at det ville se for ille ut. Og det fikk jeg, så det ser fortsatt helt greit ut (bedre faktisk, jeg var ikke så fornøyd i starten), men begynner å bli litt slitt.
Jeg var til frisøren to dager før nedstengningen, og booket da time til det som viste seg å bli uken etter åpningen igjen i fjor vår. :knegg:
Gjennom høsten så har det blitt stadig sjeldnere. Nå er det veldig overdue, pga massiv ettervekst, men det er ingen av de som ser meg her hjemme som bryr seg katten. Sist jeg var der gikk jeg fra brunette til borti blondine og det tok flere uker før noen så det.
Så da er det ikke verdt pengene, tiden og slitasjen på håret.
Jeg går sjeldnere enn før, men det handler egentlig ikke om korona. Eller jo, men ikke om smitte. Mer om min manglende kapasitet. Er sliten og lei, har mindre å gå på. Jeg synes frisør er stress. Det tar så lang tid og mye av dagen. Jeg velger oftere enn før å prioritere det bort. En positiv virkning er jo at jeg sparer penger. :knegg: Men jeg bør seriøst snart komme meg til frisøren...
Merker også at jeg sminker meg sjeldnere og mindre enn før. Og jeg bruker mange færre av plaggene mine enn jeg liker. Det er dumt, men men. Dasser ofte rundt i treningstøy hele dagen fordi jeg skal trene likevel.
Jeg går som vanlig. Har i det store og hele ikke pålagt meg selv noen flere eller strengere restriksjoner enn myndighetene har gjort. Tenker at det er viktig for arbeidsplassene. I sommer var jeg f eks mye ute på restaurant i Oslo, de hadde jo full koll på meter og sprit osv.
Hvor er alternativet: Ja, like sjelden som før. :knegg:
Var der i september, ca et år siden sist. Litt oftere enn 1 gang i året, ikke så ofte som to ganger i året. Luggen tar jeg selv, alle 4 jentene klipper jeg selv (langt og rett hår) og samboer bruker jeg maskin over hele når han ber om det eller jeg synes det er på tide.
Jeg var i frisørstolen første åpningsdagen etter lock-down i våres. :knegg:
Jeg opplever at min frisør tar smittevern på høyeste alvor og det føles helt trygt å gå dit. Hun har brukt munnbind de to siste gangene, sist brukte jeg det også.
Jeg går til frisøren like sjelden som ellers. Var i februar i fjor. Hoppet over sommerfrisering, så i oktober, og nå tror jeg det blir februar igjen. Klipp og farge, tror jeg.
Ikke så mye smitte her, og frisørene er nøye på smittevern, ser det ut til.
Jeg svarte like ofte som før. Og det er en til to ganger i året, så for meg har ikke det vært noe stress. Da frisørene stengte i mars hadde jeg klippet meg januar og så ingen grunn til å gjøre det på lenge.
Når jeg tenker meg om så tror jeg faktisk jeg klippet meg oftere i fjor enn vanlig, i januar, en gang tidlig på høsten og i desember.
Jeg går sjeldnere, men ikke fordi jeg er redd for smitte hos frisør. Håret er langt og er stort sett i hestehale nå når jeg ikke er på kontoret, så da føles ikke behovet like stort.
Jeg er hos frisøren 1-2 ganger i året til vanlig, nå har jeg vært én gang siden lockdown. I mellom klipper og farger jeg selv.
Før (for lenge siden) gikk jeg til frisøren ca hver 3.måned, men det har jeg ikke råd til lenger.
Jeg har krøller/rotete hår, så det vises ikke for andre om klippen er litt skakk og skjev.
Det er altså ikke korona som gjør at jeg er sjeldent til frisøren. Mer økonomi. Og nå det siste året har ikke behovet føltes så stort heller. Jeg drar ingen steder og møter ingen folk. :knegg:
Jeg har kjæreste da, men han ser ikke forskjell på håret mitt om det er slik eller sånn.
Tok klipp og stripping februar 2020. Har lyst til å gå til frisør, men allikevel ikke, de treffer jo så mange. Men jeg har langt tørt hår som tynger og som må flettes om natta, kan ikke huske at det har vært så langt.
Jeg er hos frisøren kanskje en gang i året til vanlig, så jeg går som normalt. Kidsa går heller ikke ofte, men har vært siden mars. Mini barberte av seg alt håret (!) for litt siden, og nå som det begynner å vokse ut ser jeg at hyppige frisørbesøk kreves fremover, så for hennes del håper jeg det fortsatt er lov med frisør. :knegg:
Mannen går ca en gang i mnd, han droppet det i vår, men startet igjen i sommer.
Jeg er definitivt sjeldnere. Datteren min har faktisk klippet meg siden i mars. Først gikk vi drastisk til verks med mannens maskin, men nå har jeg spart opp til en slags frisyre igjen.
Jeg klippet meg før jul, tror det er fire år siden sist (eller kanskje fem), så jeg har klippet meg oftere i 2020 enn på lenge. :knegg:
(Et par uker etterpå fikk både frisøren og famillien korona, så det var god timing. Jeg kjenner henne privat, så det er eneste grunnen til at jeg vet det.)
Jeg utsatte en frisørtime forrige uke pga. sykdom (ikke korona), men merker at jeg ikke føler behov for å bestille ny time. Er jo bare inne (eller ute med lue på) uten å treffe noen for tiden. Kaldt og mørkt er det også. Tar det til våren i stedet, tenker jeg.
Etter at frisørene åpna igjen, har jeg gått like ofte som vanlig. (Jeg kjøpte sjampo av dem mens de egentlig var stengt også, de gjorde klar pose og tok betaling i Vipps. Syntes det var ekstra viktig å handle der da.) Jeg får håret klipt hver sjette uke, men bruker minimalt med hårprodukter, farger det ikke og bruker altså bare penger på sjampo og klipp. Jeg har klipt meg hos samme frisør i 25 år, så jeg vil gjerne holde hjula deres i gang med det jeg kan.
Verken kunder eller frisører bruker munnbind, men de er supernøye på hygiene, spriting og å ikke berøre ting unødig, så jeg føler meg trygg med tanke på smitte. Sjøl om hun har hendene i håret mitt, holder hun tydelig mer avstand enn hun gjorde før. Jeg er mye nærmere elevene enn frisøren...
Jeg føler meg også veldig trygg hos frisøren. De har veldig god plass, få folk og god lufting. Så det at jeg går sjeldnere handler mest om at jeg "let myself go" på hjemmekontoret. :flau:
Jeg har kun vært en gang. Har time nå til torsdag. Har tatt koronatest i dag. Håper jeg får svar, at den er negativ og at jeg er i fin form igjen til da.
Jeg er ikke redd for å gå til frisøren, men går sjeldnere rett og slett fordi jeg stort sett bare er hjemme likevel og har ikke behovet for å se så veldig fjong ut på håret. Men jeg var hos frisøren og tok etterveksten forrige uke fordi jeg er bedt i en liten sammenkomst denne uka (som jeg per nuh ikke vet om det blir noe av, men jeg ville sikre meg just in cases).
Jeg går som normalt. Hvilket betyr 2-3 ganger i året. :knegg:
Det er lenge siden nå, og da var det vel ikke noe fokus på munnbind enda. Hender jeg går forbi der, og det ser ikke ut til at verken frisører eller kunder bruker det.
Jeg går sjeldnere enn jeg har behov for, men det gjorde jeg før koronaen også. Jeg skulle egentlig klippe meg i mars, det ble i juli. Skal snart igjen, dvs det kan fort bli lenge til likevel.
Fasit her ble at frisøren jeg liker best har såpass til næringsvett at hun ikke sitter og venter på en som kanskje slenger innom annethvert år, så hun har ikke ledig før langt ut i februar.
Og siden jeg helst burde klippet meg i går når jeg først bestemmer meg, så grep jeg til saksa selv og har krysset av på feil alternativ i pollen. Skamklippet og velklippet har det til felles at det i det minste er klippet. :knegg:
Jeg har krøller og er såpass lite forfengelig at jeg er happy.
Går ikke så ofte til frisør uansett men stusser tupper selv. Kan ikke huske om jeg var hos frisør i fjor i det hele tatt... "Alle"snakket om å la håret gro i mars så jeg har vel gjort det samme så nå har jeg ingen sveis uansett.
Jeg innser at jeg burde ha vært hos frisør. Fra å bare ha vært på hjemmekontor i det siste skal jeg plutselig på kontoret i morgen og treffe FOLK, og i tillegg visstnok filmes av NRK. :skremt: Ja ja, for sent å gjøre noe med det nå.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.