Og kanskje slå av eller hoppe videre på spillelista.
Hva fremmer lysten til å knuse radioen, eller amputere ørene.
Altså, hva liker du absolutt ikke å høre.
Her tenker jeg det må være kjempestor takhøyde for at man har ulik smak.
Hahaha, jeg har nok et par artister og noen låter jeg boykotter, men jeg husker dem ikke nå. En av artistene er en kvinne med det jeg oppfatter som veldig tilgjort sukkersøt "romantisk" stemme. Jeg er ikke så snill at jeg vrenger ned volum da, jeg finner noe annet å høre på, ev. skrur helt av.
U2, Madonna, Bruce Springsteen og country generelt.
Av norske artister er Terje Tysland nederst på lista, sikkert i selskap med noen jeg har glemt. Jo, Kurt Nilsen. (Spesielt julesangene.)
Jazz, særlig alternativ jazz. Jeg hater det. Mannen elsker det, drar gjerne på konserter, og prøver fremdeles å få meg til å like det innimellom. :hehehe:
Jøsses hva er det med jazz som får fram nelleme i folk? Jeg elsker jazz jeg. Ganske mye av det i hvert fall, men det er et veldig bredt og variert felt så en god del hoppes nok forbi.
Rap er en sjanger jeg sliter med å høre på, sånn generelt, med noen unntak.
Her spår jeg at det blir mange usjarmerende karakteristikker. Går det ikke an å nevne musikk en ikke liker uten de verste adjektivene?
Jeg liker ikke det jeg tenker på som rølp, det vil si danseband, DDE og Plumbo. Er ikke veldig glad i listepop heller, men det kommer litt an på hvorfor jeg hører på musikk. (Bakgrunnslyd, stemningsskapende eller fæst).
Noe av favorittmusikken til mannen er musikk som jeg synes blir veldig slitsom, med mye dunk-dunk-dunk. Det er vel når rocken blir for hard, eller bikker over til metal.
Jeg er IKKE glad i DDE. Jazz er ikke favorittsjangeren, det oppsøker jeg aldri aktivt. Men ett eller snnetvsted når jazz møter blues, begynner det å bli verdt å høre på, synes jeg.
Men sangen som gjør meg sur, er Suzanne Vegas Tom’s Diner. ( :gaah: )
Rap og annet inntilliggende med mer prat enn sang. Atonal musikk og veldig eksperimentel musikk, som Arne Norheim. Det samme gjelder eksperimentel jazz. Da slår jeg helt sikkert av.
Det er også en del remikser jeg ikke kan utstå, der de bare ødelegger en fin sang, selv om kanskje meningen har vært å hylle en gammel klassiker.
Det meste annet kommer an på dagsformen i grunnen. Mye som ikke er i nærheten av favoritter tolereres helt fint på gode dager.
Kurt Nilsen, DDE og sanger der tekstene blir for banale (eller hvor grammatikken er riv, ruskende gal og uttalen likeså). Sutrestemmer som Maria Mena er også veldig lavt på lista.
Det er mye av julemusikk jeg nærmest blir aggressiv av å høre på, for eksempel "Driving home for Christmas" med Chris Rea og "Home for Christmas" med Maria Mena. :grøsser:
Her må jeg også ta med det meste av Kurt Nilsen, særlig julesangene hans.
Jeg har ingen favorittsjanger og kan høre på mye, alt fra jazz til listepop til metal (ikke det tyngste).
Men sånn typisk after-ski musikk blir jeg ordentlig muggen av. Ikke så greit med masse ungdommer som gjerne vil høre på det.
Jeg slår av Katie Mehlua, skipper glatt forbi "Tusen bitar" og synes heller ikke at danseband egner seg til å lytte på. Det er en god del av de andre artistene som er nevnt tidligere som aldri dukker opp på min Weekly Discovery-liste på spotify, og det er altså heeelt greit. :jupp:
Jeg orker ikke Freddy Kalas, Plumbo, Vassendgutane og generell afterski- og russefestvibb.
Blir også lett provosert av middelmådig låtskriving av middelmådige artister som ser på deg med påtatt sjelfullt blikk, helst foran et hav, på albumcoveret sitt. P4-gjengen, lissom.
Det verste jeg vet er norsk/svensk danseband-musikk :grøsser: og jeg klarer heller ikke tekno. Dog HAR jeg hørt på noe tekno som til og med jeg har syns var ok... Men dansband er HELT uaktuelt!
Ellers er jeg ganske altetende. Jeg liker hardrock/metall, country, noe listepop kan være veldig ok, NOE visesang er ok og så videre.
Jeg skrur av hvis sangene « Bette Davis' Eyes» og «Hodet over vannet» kommer på. Misliker de sangene veldig.
Jeg er glad i jazz, blues, noe country, 50-60-70 talls musikk, en god del fra min ungdom på 80-90 tallet, en del såkalt klassisk, «korpsmusikk» og janitsjar (miljøskadd hjemmefra) og kan like sanger av Santana, Julio Iglesias, Tom Jones, bossanova, fransk cafemusikk, lounge og så mye annet. Liker veldig lite av dagens listepop, mye intetsigende i mine ører. Liker sanger med mye rytme og melodi. Vil si jeg er ganske allsidig. :humre:
Og Grease er min yndlingsfilmusikk.
Bruce Springsteen er ikkje vondt å høyre på. Berre veldig kjedelig, og eg bytter kanal.
Admiral P sine hits er nesten vondt å høyre på.
Katie Meluas 5 million bicycles in Beijing er irriterande dårleg, særleg teksten irriterer!
Jazz skrur jeg opp. :knegg: Stort sett i allefall. Generelt ganske allsidig når det gjelder musikk, og kan finne noe jeg liker i de fleste sjangre. Men akkurat det Mave lister opp der sliter jeg også med.
Veldig mange artister her jeg synes er veldig flinke og noen kanskje litt undervurderte til og med. Og noen her som jeg hører mye på! Og legger merke til at jazz er det få som liker i denne tråden.
Jeg tar sjelden på musikk jeg må skru ned volumet på, og jeg hører ikke på radio eller andre kanaler som gjør at jeg ikke velger musikken selv. Det er musikk jeg velger bort, da, bl.a. hardcore og techno.
Mens jeg tenker «kjør på»! La oss ha en tråd der vi kan komme med karakteristikker som vi kan le av. Det tåler vi. Ingen bør være hårsåre for egen musikksmak. Dette er ufarlig.
Veldig mye av det jeg misliker strekt spilles på P4, så derfor hører jeg aldri på P4. Hjerte-smerte og P4-musikk blir skrudd ned. Atonal musikk blir skrudd av. Det gjør vondt i ørene.
Jeg har vært P3 lytter siden 1995 nettopp fordi det er DDE fritt. Danseband, Vassendgutan, Staysman, fyll og drikkeviser skjønner jeg ikke moroa med. Er allergisk mot MGP låter også, eneste gangene jeg seriøst har vurdert å gått fra en treningstime. ABBA har vært grusomt, men jeg tåler litt mer av de nå.
Viser bare at folk har flere sider. :humre: Endel av den musikken jeg slår av i bilen, bygger mer på negative assosiasjoner og minner fra perioder i livet, enn selve musikken. Om jeg hadde hørt den for første gang der og da, kan det godt tenkes at jeg hadde opplevd den helt annerledes.
Vet dere hva jeg skrur av i bilen, dersom det skulle komme på? Sånne tulleinnringinger der de skal lure noen! Og noen reklamer baserer seg på samme lesten. Lurer på om det har noe med telefonskrekken min å gjøre, i tillegg til at det er kleint.
Jeg også Karamell! Hater det! Men jeg har heller aldri vært fan av humor som går på practical jokes generelt, eller på andre måter å lure folk, gjerne på en måte som gjør folk rasende, livredde eller dypt fortvilte før spøken avsløres. Har aldri skjønt hva som er gøy med det. Eller med å drite ut folk generelt.
Liker heller ikke radioprogram med voksne i studio som snakker som barn, med påtatt barnslig humor.
Slike ting får meg til å skifte kanal raskere enn noe musikk. Selv Freddy Kalas.
Nesten.
Frijazz, tung og mørk hardrock hvor jeg føler de bare roper og danseband. I tillegg har jeg lite til over til musikk hvor jeg føler at det er damer som synger selvskrevne ballader utgitt på lite selskap. (Både Lite selskap og egetskrevet er bra, gitt at det er bra. Den kategorien jeg tenker på er ikke det.)
Det som aller mest får meg til å skifte kanal er «radioprat» med folk som driver med meningsløst jabb og ler av sine egne morsomheter. Det er det virkelig MYE av.
Det eneste jeg aktivt velger vekk er de religiøse kanalene på FM-båndet i bilen (har ikke DAB). Noe av de sangene med dirrende kvinnestemme som såvidt holder tonen og skal være så høyverdig og minner meg om de omreisende som kom på bedehuset i bygda da jeg var lita.
Jah. Jeg liker sjelden "lettvekterutgaven" av noen sjangre. I helt motsatt enda så misliker jeg også flinkismusikk, typ Dire Straits, Toto, softrock og yachtrock, og der musikalske og vokalprestasjoner ligger høyere på prioriteringslista enn selve musikken. Musikk som er til for at noen kan vise fram det dyre bang&olufsen-anlegget sitt.
Jeg skrur OPP når Dire Straits kommer på radioen, jeg. Tar meg rett tilbake til uskyldig femtenåring med livet foran seg.
Juliet, when we made love you used to cry
You said "I love you like the stars above, I'll love you till I die"
There's a place for us, you know the movie song...
Kari Bremnes.
Er nesten som å banne i kirka når man er fra nord i Norge å si det. Og dama er jo verdens søteste og fremstår klok og reflektert, men jeg får vondt i ørehårene når musikken hennes spilles.
Helt sant.
Og alt i meg sier at jeg bør like Kari, hun er bare nydelig på alle måter, men jeg orker ikke musikken.
Ekstra gøy er det at hun er mannens favorittartist.
(Overdose Kari til fredagsmiddagen i dag). :knegg:
Jeg liker radio, men de bør helst prate om noe vettugt, evt morsomt. Spesielt HC og Andrea på P1 på ettermiddagene synes jeg er kleint, litt stivt etter manus og kleine poeng. Men Utakt liker jeg godt, de er morsomme på en mer finurlig måte.
Jeg klarer ikke Bruce Springsteen og Madrugada. Jeg vet ikke hvorfor, for de er jo egentlig flinke folk. Tror det er noe med sutrete stemmer.
Samme med Maria Mena, Kurt Nilsen og julepopmusikk.
Er ikke overvettes glad i danseband og russelåter heller.
Ganske mye, men damer som synger høyt slår jeg av, får vondt i ørene. Ellers Postgirobygget og sånn type musikk, sant at jeg hater reklamekanaler. Hører derfor aldri på P4, plutselig kommer det jo en fæl reklame!
Jeg gjør rett i å sky unna nærmest alt av radiokanaler skjønner jeg :knegg: Og veldig godt å høre at jeg ikke er alene i å hate radioskravlings og reklame. Jeg hører kun på NRK Klassisk i bilen, og det skåner meg for særdeles mye radioskit :nemlig:
Jeg har aldri klart Blur, Oasis og musikk i den sjangeren. Kommer Wonderwall på så kjenner jeg at jeg dør litt inni meg.
Jazz er en sjanger jeg aldri har fikset.
Danseband hadde jeg ikke tenkt på hvis ikke så mange hadde nevnt det, da jeg verken blir eksponert for det eller tenker på det som en stor greie. Men jeg vet jo at det er det :knegg: Fælt er det uansett.
Intetsigende dance- og technomusikk. Har man sånt i en butikk så går jeg ut eller plugger inn egen musikk. Og så sender jeg en varm tanke til de stakkarene som må jobbe i sånn musikk...
Det er egentlig litt for mye musikk jeg ikke liker, men jeg eksponeres ikke for det heller da jeg ikke hører radio. Jeg har mine spillelister og oppdager ny musikk gjennom det. Ro i sjelen :nemlig:
Mary's Boy Child med Sissel Kyrkjebø. Synes bare den er utrolig anstrengende å høre på. Sikkert flott på live konsert, men på radioen blir det bare slitsomt.
Mange, egentlig fine, sanger er ihjelspilt på radioen, så man får jo helt neller av dem til slutt.
D’Sound med romjulstid :grøsser:
Wham sin Last Christmas :grøsser: :grøsser:
Mens jeg elsker Driving Home for Christmas. :hjerter:
Jeg kan dog ikke fordra Feliz Navidad, det der Lord's Prayer/Auld Lang Syne-pisset til Cliff Richard eller den grusomme Christmas Shoes. Sistnevnte må være den verste julsangen noensinne. :skremt:
Enig, den har jeg hatet helt siden den var ny. :knegg: Jeg har allergi mot hele sjangeren. Irritasjonen når nok ikke Mariah Carey eller "Where did the snowman go" til knærne, men lell.