For det første er jeg veldig godt fornøyd med ordet «villis». Jeg håper flere måtte lese det flere ganger for å skjønne noe av overskriften. :nemlig:
Så til saken. Jeg har stor respekt for is, samtidig som jeg har hatt en av mine beste naturopplevelser på skøyter på en diger innsjø i månelys og speilblank is. Jeg tenker hver vinter at jeg skal få meg riktig utstyr og bli med på kurs for å prøve hvordan det er å ramle gjennom isen. Så langt har jeg ikke kommet enda.
Nå er isen i ferd med å legge seg mange steder både ved fjorder og på innsjøer. Det er jevnlig meldinger om at folk ramler igjennom, så i dag lurer jeg på hvordan FPere tenker om å bevege seg på villis og risikoen som ligger i det. Går du på isen? Har du kunnskap nok til å vurdere risikoen, eller ser du på de som har gått foran deg og tenker at de ser litt tyngre ut, så dette går nok bra? Eller noe midt i mellom?
Til folkeopplysning kan jeg tipse om at varsom.no som varsler om både det ene og det andre (særlig skredfare), også har isvarsel: varsom.no/isvarsling/ :værsågod:
Jeg er litt forsiktig. Her jeg bor blir det merket løype på fjorden når det er sikkert. I dag gikk 5 stykker gjennom isen utenfor kalvøya, fordi folk går utenfor oppmerket sone. På vann tør jeg bare dersom det er en merket løype.
I min kommune har alltid vannene blitt målt (hver eneste morgen i kuldeperioder), og skiltene merket med «utrygg is» blir fjernet når minstemålet er 13 cm eller mer. Sånn har det «alltid» vært her, og jeg trodde lenge at det var slik overalt. :knegg: Folk her har stor respekt for dette.
Jeg vet jaggu ikke om jeg hadde turd å gå på is som ikke var målt på flere steder.
Slik er infoen (nederst på siden). Veldig greit å forholde seg til. De oppgir bevisst ikke istykkelsen når den er mindre enn 13 cm:
Jeg er livredd, også når folk sier at isen er 20 cm tykk, og jeg vet at det har vært jevne minusgrader i ukesvis. Når de sier at "jeg vet jo at dette er trygt" svarer jeg alltid "det tenkte sikkert de som gikk gjennom isen og!!"
For noen år siden så jeg noen som gikk på isen, rett ved et skilt hvor det stod advarsel om at isen ikke var trygg. Da spurte jeg om de syntes det var en god ide, og det viste seg at de ikke kunne norsk og ikke hadde klart å lese skiltet. De takket for innblandingen.
Jeg har egentlig aldri koblet dette tidligere, men jeg gikk på en ungdomsskole med en elv i skolegården, og jeg skulle en gang prøve å gå på isen der, og gikk rett ned i vannet. Det var et løst isflak og det vippet seg rundt. Ganske udramatisk egentlig, ble bare våt på beina, men det var kaldt og flaut. Tror ikke egentlig at det er derfor jeg er redd for å gå på is, jeg mener egentlig at jeg bare er fornuftig. :nemlig:
Når det er sagt så blir jeg jo med på skøytedag på isen, men jeg er ikke førstemann som går utpå.
Her bor jeg også.
jeg var på isen i går, jeg ELKSER å gå på skøyter på villis, det er noe av det aller fineste jeg vet om.
Jeg fatter og begriper ikke at folk må gå utenfor merket løype når det er åtte kilometer sjekket og sikret løype å gå.
På vann tør jeg hvis jeg er kjent og vet hvor det er bekkeløp ut og inn - der er det ofte usikker is.
Jeg har gått mye på skøyter på Sognsvann og Østensjøvannet i Oslo - jeg husker ennå en magisk kveld i barndommen da vi var hele storfamilien med tanter og onkler og fettere og kusiner på skøyter i fullmånelys på Østensjøvannet. Med bålkos og kakao. :hjerter:
Men fjordisen her vi bor, er altså helt fantastisk. I går gikk vi helt til solen hadde gått helt ned og himmelen var en masse nyanser fra oransje til rosa til blå og spilte seg i isen. :hjerter:
Har aldri gått på skøyter. Har ytterst sjelden gått på is. Og da har det vært supersikker is. Likevel synes jeg det er skummelt. På linje med svart hav.
Jeg har vokst opp på fjordis, nærsagt. Nå har jeg ikke fjordisen tilgjengelig, men har ikke problemer med å bruke den når jeg vet den er trygg nok.
Barndomshjemmet mitt ligger innerst i en fjordarm. Vi har ikke hatt all verdens mange naboer. Noe av det virkelig fine om vinteren var at da ble vi liksom naboer med de på andre siden av fjorden også. Vi hadde samme treffpunkt plutselig. Et herlig minne.
Jeg er skeptisk til is, og skal være 100 % sikker før jeg går over. I dag var politiet i Oslo ute og advarte folk og ba dem trekke til land igjen, etter at flere har gått gjennom på fjorden.
Jeg er hysterisk redd for is som ikke har fast grunn under seg, det er faktisk en av de tingene jeg har blånektet ungene mine å gjøre også. Jeg ble foret med historier om barn som gikk under og kjempet for å finne hullet, det har satt spor. Jeg er vanligvis ikke et menneske som er redd, så dette respekterer de rundt meg.
(Jeg går panikk av å se folk på is på TV også. :flau: ).
Jeg går bare i merket løype på fjorden, kan driste meg til lokale vann hvis jeg absolutt må (men har et lokalt vann med merket løype så sjelden det trengs).
Jeg har bestilt turskøyter og vil gjerne lære mer. Desverre har jeg skadet kneet og må holde det i ro til mars, så spørs om det blir denne sesongen. :leppe:
Nå kom det melding om at yngste på 12 skal på skøyter i morgen kveld med speideren. De skal på et av vannene i skogen. Jeg er skeptisk! Det er jo mørkt der på kvelden.
Jeg har ikke lyst å sende ham. De er noen voksne menn og ca 20 11-12 åringer.
Det har jeg gjort et par ganger, senest for noen uker siden. Det var på en fjelltur et sted der isen ikke blir målt, men vi kunne se at isen var mer enn 10 cm tykk.
Det hjalp ikke når de på Dagsrevyen i dag kunne melde at 11 personer gikk gjennom isen ved Sandvika i dag. :sjokk: Heldigvis gikk det bra med alle, men kjære vene. :skremt:
Jeg er veldig engstelig for villis. Det viser seg at det er noe jeg har fått innprentet fra barndommen, og moren min har fått det innprentet fra sin barndom, så det er nok arvet engstelighet. Mannen min har pilket mye, og er trygg på når man kan og ikke kan gå (og kjøre) på isen.
Jeg går på ski over isen, da. I alle fall hvis det er kjørt spor. Bærer isen løypemaskinen, så bærer den meg. :knegg:
Jeg går ikke på skøyter, men ser ikke problemet hvis isen er definert som sikker av folk som har skikkelig peiling, og at man holder seg unna elveutløp o.l.
Men jeg har kjørt over isen, over Målselva der det går vei hver vinter.
Vet ikke om det er isbru over Tanaelva enda.
Er det flere steder i Norge der det går isbru?
Etter at jeg som barn tok en seiltur på isflak på elven der jeg er vokst opp, fikk jeg høre familiehistoriene om slekt som var gått gjennom isen på både elv og fjord. Det gikk slettes ikke bra med alle og siden har jeg ikke gått på is ved fjorden. Innsjø med oppmerket løype kunne jeg våget meg på.
Aldri!!
Kan ikke se på at familien går på villis heller.
En frykt jeg mer enn gjerne overfører til barna. Har selv gått gjennom isen som ungdom. Dog i en grunn elv.
En plass oppe i Gudbrandsdalen (ganske nære Hafjell) er det isbane for biler stort sett hver vinter. Jeg kjørte der i helgen, og da var den på plass. Noen vintre har det gått kjørebane for bil over Mjøsa, men det begynner å bli veldig lenge siden. Jeg hadde aldri turt å kjøre, tror jeg.
Jeg kan gå på is som er sjekket av kompetente folk. Villgåing tør jeg ikke.
Nei, men gikk masse på isen i Bunnefjorden da jeg var barn og ungdom. Vasset over med overvann til støvelkanten i stummende mørke. Huff.
En kompis gikk igjennom og jeg fikk skikkelig angst etter det.
Har ikke gått på is med vann under etter at jeg flyttet derifra.
:nemlig: Jeg er pingle og hadde ikke turt å gå på is dersom jeg var i tvil om det var trygt. På samme måte tør jeg ikke gå på ski over islagte vann der det ikke er kjørt opp merket løype.
Ja, det gikk snarvei over isen fra Skreia. Veldig praktisk å slippe å kjøre helt opp til Gjøvik. En jeg kjenner pleide å kjøre med døra lott på gløtt når det var seint i sesongen. :knegg:
De gikk utenfor merket løype, mot råken der politibåten lå. At folk kan være så dumme å gå utenfor merkingen skjønner jeg ikke. Men det er vidunderlige flotte forhold på fjortisen nå.
Jeg har ikke gått på villis fordi jeg mangler sikringsutstyr og kunnskap. Men det ser fantastisk ut. Har en tidligere kollega som legger ut de mest fantastiske videoer av turer hun går, og det ser helt nydelig ut. Men hun har også lagt ut video fra når hun gikk gjennom isen på kurs, og det så alt annet enn behagelig ut. :hehehe:
Jeg var på skøyter på fjordisen for alle første gang i gang. Gikk fra Kadettangen og utover. Jeg hadde ringt Isoppsynet på forhånd, og meldingen der sa at isen var trygg så lenge man fulgte merket løype. De sa at merket løype var avgrenset med bånd, og jeg så ikke bånd noen steder, så vi holdt oss tydeligvis innenfor trygt område. Jeg blir nesten litt sur når media får det til å framstå som at alle på fjorden i dag var gærninger som lekte med livet.
Nå i ettertid blir jeg litt svett og lurer på om jeg har misforstått noe. Isoppsynet snakket om at merket løype var avgrenset med sperrebånd, men var det noen annen spesifikk merking som jeg ikke så?
Det er bare å følge juletrærne. Sperrebåndene er satt opp der det går fra trygt til utrygt. Hele fjorden innover fra Høvikodden forbi Veritas mot Strand og Storøyodden på Fornebu er sikkert område.
Min eldste datter ringte meg og var skikkelig sint fordi jeg hadde vært på isen og påsto at det var trygt.
Løypen er vel merket med grantrær? Det har det vært tidligere hvertfall. Akkurat rundt Sandvika tror jeg det ofte er litt utrygt pga elva. Jeg har alltid gått fra Henle Onstad når jeg har vært på fjordisen i Bærum.
Tror det var juletrær ganske nærme Kadettangen, og ikke et sperrebånd i sikte. Og i dag var det vel på Henie Onstad at ei jente gikk gjennom rett ved strandkanten?
Nei.
Den eneste isen jeg går på er den som er sprøytet på fast underlag.
Som 7-åring opplevde jeg å se og måtte håndtere at min lekekamerat gikk gjennom isen og druknet. Jeg og to andre barn prøvde å få han opp, vi løp til nærmeste hus etter hjelp, så karene i bygda prøvde å lete, og sist, redningshelikopter som kom og redningsmannen som dro min døde venn opp.
Mitt forhold til is har etter det vært helt irrasjonelt , men sånn ble det bare etter den opplevelsen.
Jeg har faktisk vært så preget av det at når barna mine skulle ha skøytedag så fikk de hjemmedag, jeg klarte ikke å sende de avgårde. H
Heldigvis så er de beste skøyteplassene i området mitt nå med fast grunn under, det er godt å vite når barnebarna er ute på skøyter.
Jeg har såååå lite lyst å sende yngste på skøyter i morgen kveld med speideren. Tre-fire voksne og femten barn. Vannet der de skal er dypt og det er mørkt. Hadde vært bedre om de dro til skøytebanen i byen.
«Det finnes ikke sikker is, bare sikre isgåere». Man må bruke hodet. Ved Kalvøya kommer sandvikselva ut, det er klart det ikke er sikker is akkurat der.
Jeg mener at Isoppsynets melding kun nevnte sperrebånd. Men nå ser jeg i Budstikka noe om stolper og pinner. Men hvordan ser disse ut? Vi fikk forbi en stolpelignende ting, husker jeg. Og vi gikk inn mot land et sted og rastet på en benk som sto på isen. Det var mye folk der, men kanskje det var utrygt? Jeg savner en beskrivelse av hva som menes med merket rute, egentlig. Litt kjipt å lese om ditt og datt i ettertid som jeg ikke fant info om på nett i forkant.
Og jeg noterer meg ispigger på handlelista til neste tur. Om det blir noen neste tur. Ble litt usikker nå, kjenner jeg.
Høyre side av Kalvøya og området rundt broen er alltid utrygt, i tillegg til boblehavner. Det var mange folk mellom elveutøp og Kalvøya, helt utrolig- i negativ forstand. Jeg gikk fra Høvikodden til Kjeholmen, sånn ca ved juletrær, så ingen sperrebånd. Et barn datt uti på grunna ved land, i en råk som var åpen.
Jeg går ikke på villis, som jeg tolker som is jeg ikke kjenner derav vill. Men jeg går på vann ja. Målt og sikker. Det er jeg oppvokst med, barneskolen grenset til det vannet vi pleide gå på. Brannvesenet målte og det var strengt forbudt å gå utpå før der var varslet. De hadde over 10 cm som grense før de sa den var trygg, for neste friminutt var hele skolen utpå. Det ble varslet over høytaleren.
. Vi gikk på skøyter der på kveldene når det var is. Og visste at det var et område vi ikke skulle gå.
Nå har vi et lite vann som ganske fort blir trygg is på. Og et større som krever mye lenger tid og har et område hui den ikke blir helt trygg.
Jeg går ikke på isen før den er målt. Men det er flere som er erfaren i måling av isen som gjør der og skriver på den lokale fb gruppa hvor de har målt og hvor tykt det var.
. Jeg elsker å gå på skøyter, og helst da litt større enn det lille vannet her, men det er ikke så ofte det store blir trygt.
Og akkurat nå ligger isen under rundt en halv meter snø, så da er det ikke så fristende å gå på skøyter.
Konklusjon, jeg går ikke på villis, men jeg går på naturlig is når den er trygg.
Vi gikk også til Kjeholmen. :ja: Vi var ikke verken nær broen eller på høyre side av Kalvøya, heldigvis. Men er det sperret der? Jeg tenker at det er litt dumt om det bare antas at folk vet om elveutløp og slikt.
Også måtte jeg google ordet "boblehavn". Hilsen Divine som ikke har vært i en fritidsbåt siden eh ... 2012 eller noe.
Vill og vill fru blom, vi har vært mye på skøyter på et par av vannene i marka, men der er det tilrettelagt av frivillige som har god kompetanse på dette, måler stadig istykkelse og kjører med maskiner for å skrape og lage baner og flater. Mens det ellers er 10 cm tykkelse som regnes som sikker is tilrettelegger ikke disse, eller anbefaler ferdsel før det er 15 cm. Delvis fordi de skal kjøre med tunge maskiner, og delvis fordi det potensielt kan være mange der på en gang. Derfor har jeg aldri følt meg utrygg der. Vi går aldri utenfor de tilrettelagte banene og løypene. Skolene i nærheten bruker også disse vannene til tur- og skøytedager.
Jeg synes det ser veldig fint ut å gå lange turer på naturis på større vann, hvor det ikke er tilrettelagt på samme måte, og jeg ønsker meg egentlig turskøyter, slike du kan bruke med vanlige skisko. Hvis jeg kommer så langt at jeg gjør det noen gang kommer jeg også til å skaffe meg sikkerhetsutstyr som kasteline og ispigger, samtidig med skøytene. Den frivillige gjengen nevnt over her, som tilrettelegger på nærmeste vann, kjører også kurs i redning og ferdsel på naturis, så det vil i tilfelle også være aktuelt å delta der. Vi får se, kanskje jeg våger meg på dette neste vinter.
Jeg går helst ikke på skøyter, men resten av familien gjør. På lørdag krysset datter (14) med venninne Svelle, en liten og meget grunn del av Øyeren, fra Fetsund til Rælingen. I går gikk mann og samme barn fra Fetsund og hjem til Lillestrøm og tilbake - nesten halvannen mil. Med unntak av to dager med et par varmegrader for 10 dager siden har det vært 10-17 minus konstant her i én måned, og vannet er som sagt grunt, så dette mener jeg blir noe helt annet enn å gå på fjorden. Det er nesten så jeg kunne ha våget det selv.
Jeg går på vann i marka når det har vært kaldt lenge. I helgen snakket meg med isfiskere som sa det var minst 20-25 cm tykk is på mitt vann. Det jeg er redd for er elveløp og andre steder der isen ikke er like tykk.
Ja, fjorden her fryser ikke da, så den vil det aldri være aktuelt å gå på.
Men vannene som er aktuelle er også mer enn dype nok til å drukne i, det nærmeste vannet, som er relativt lite, er ca 10 meter dypt, og det har druknet folk der. Men bare om sommeren, så vidt jeg vet.
Hm, jeg har aldri tenkt over at å gå på naturis er noe så mange prinsipielt ikke gjør av frykt. Man skal ha stor respekt for islagt vann og vite hva man gjør, så klart, men å ikke tørre å la andre gå på ski i nyoppkjørte løyper eller på nybrøytede skøytebaner? Eller i områder som er sjekket og tydelig merket av kommunen? Det overrasket meg.
Villis :knegg:
Vi har hytte ved vann - der går jeg utpå om det har vært kaldt lenge. (nå har det vært minusgrader godt under null i en måned - nå kan det være aktuelt, - Det er veldig gøy å gå på isen når den er uten snø og man kan møte på en og annen innfosset fisk på veien - jeg går dog ikke langt ut - så jeg er en pyse.
En kollega av meg er veldig aktiv i turforeninga her i byen - hun holder kurs på turskøyter i marka - det ser innmari fint ut ut fra bildene hun legger ut.
JEG skiller på "villis" som jeg ikke synes er et ord som betyr det samme som "naturlig is" så om Hi mente naturlig is med "villis*" så var det ikek et godt ord synes jeg.
VILLis må være den som er ukjent og vill, den som er målt og kjent er "tam, ikke vill", så det så.
Jeg klapper ikke en ulv. Den er vill. Men en tam hund som noen jeg kjenner har kontroll på, den kan jeg kose med. Jeg går ikke på vill is jeg ikke kjenner, men trygg is noen jeg kjenner har kontroll på (tykkelsen av) går jeg gjerne på.
Jeg synes det er veldig forståelig hvis man har opplevd at folk har gått gjennom isen og/eller druknet. Jeg synes forsåvidt det er forståelig uansett grunn. Jeg har selv merket at jeg har blitt mer forsiktig, og også redd for ting, etter at jeg fikk barn. Å krysse bekker og elver for eksempel. Noen ganger låser jeg meg helt så det er bra jeg har en tålmodig turkamerat.
Jeg så på Facebook i går at på Hartvikvannet i Vassdal kan man gå på skøyter på isen og få krigshistorie på kjøpet. Det ligger en JU-52 på bunnen som nå er synlig gjennom isen.
Gode poenger, Malama, når det gjelder nyordet mitt. For min del er det avledet av villsnø, som er det motsatte av kunstsnø, så jeg tenker det som naturlig oppstått is. :nemlig:
Villsnø? Naturlig snå er det motsatte av kusntsnø, i de traktene av landet jeg bord. Villsnø har jeg aldri hørt. Men natursnø eller naturlig snø, det har vi bøttevis av for tiden.
Ja, jeg tolket "villis" som det som vanligvis kalles naturis, det vil si naturlig is på vann, i motsetning til kunstige, sprøytede skøytebaner. De skøyteisene vi bruker blir en slags mellomting, naturlig is på vann, men det er tilrettelagt med brøytede baner og flater, og en organisasjon/frivililge/ildsjeler som tilrettelegger og oppdaterer en fb-side med istykkelse, forhold, anbefalinger etc.
"Villsnø", i den grad det er et ord, ville jeg tolket som områder uten oppkjørte, merkede skiløyper, der du tråkker dine egne spor. Det motsatte av kunstsnø er natursnø.
Det var stort oppslag i dag om seks stykker som falt gjennom isen i går i Oslo-området, så isen er ikke så trygg over alt åpenbart.
Is på innsjøer er jeg vant med, men havis er jeg atskillig mer skeptisk til. Det må ha vært 15-20 minus i lang tid før jeg i det hele tatt ville vurdere havis-gåing.
Der jeg vokste opp var det alltid skøyting på vinteren. Vannet var stort og grunt, 4 meter på det dypeste ble det påstått, så der var det nesten bånntæle når det var som kaldest.
Nei, det er jo derfor kommunen merker der det er trygt. Rundt utløpet av elver bør man aldri gå på is, og det var der folk datt igjennom i går. De gikk utenfor merkede områder. Dumt å gjøre.
Man kan jo sammenlikne det med å velge å bade i en elv med alt for stri strøm, utenfor badeplasser - ofte lite lurt.
Jeg så villsnø brukt for første gang på nettsidene til Skistar hvor de skriver om forhold i alpinbakkene. De skrev: -Det har kommet en god del villsnø ...
Jeg naturis og natursnø er begrepet som sier meg også mye mer. Men villsnø og villis er jo mye, mye morsommere, da. :knegg:
Eldste skal visst også gå på vannene med speideren! Jeg har sovet elendig i natt mtp dette. Vi får se om de holdes hjemme eller hva. Jeg hadde ikke vært like redd på dagtid, men å gå i mørket synes jeg er tull.
Har de vurdert elveutløp og andre faktorer som kan gjøre deler av isen utrygg? Har de med ispigger eller skistaver, og tau for berging? Hvordan skal de ferdes som gruppe på isen? Har de med tørt tøy i vanntett pose?
Jeg ville avgjort det ut fra om de hadde en god sikkerhetsvurdering. Å lære unger å ferdes trygt på isen er en potensielt livreddende kompetanse som de kan ha nytte av resten av livet.
Aner ikke hva de har tenkt å gjøre? Vannet yngste skal på er svært dypt og stort. Han er sjøspeider. De er 11-12 år.
Eldste er i annen speider. Kun et par voksne som er med dem. Men de er færre ungdom, ti-tolv stk maks, men 15-16 år.
Men, altså, de er nok ikke inne der før i 1815-tiden. Helt mørkt der inne i skogen; de skal bruke hodelykt. Vil ikke tro noe sjekkes på forhånd. I går var det plussgrader midt på dagen og sol, men det har jo vært kaldt lenge. Det er mest elveløp og slike ting jeg er redd for.
Jeg ville ikke sendt dem av gårde hvis jeg ikke følte meg trygg på at de hadde et ordentlig opplæringsopplegg og en god plan for sikkerheten. Det er ikke bare å "gå i vei" på is, men vet man hva man gjør, så er det en fantastisk opplevelse.
Jeg er enig i det meste Poly, men man kan vel ikke si at det ikke finne trygg is? Bunnfrossen innsjø eller 25 cm tjukk is uten utløp vil jeg jo si er trygt? :undrer:
Jeg går på de små vannene i kommunen her, som daglig måles av kommunen, som jeg nevnte. Det føles helt trygt.
Joda, det er vel mer et slagord ("Det finnes ikke trygg is, bare trygge isgåere"). Men det handler om at man alltid skal gjøre en vurdering, og alltid være forberedt. 100% bunnfrossen er vel ganske sjelden, og veldig mange vann har jo utløp og innløp.
Mannen min var på Hjerkinn på isbanekjøring nå i helga. Hadde mine tanker om det så klart, men høyt til fjells og bitende kaldt over lengre tid, det forteller at isen er bunnsolid. Så jeg nøt litt alenetid her hjemme, uten å være redd for han, og han fikk lekt seg litt :D
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
