Jeg blir gal av å høre på det! Folk som må komme med en smattelyd etter hver eneste setning! Skjønner dere hva jeg mener? I går var det ei jente som holdt tale utenfor kirken da vi skulle på julegran-tenning. For det første snakket hun så høyt at jeg trodde jeg skulle blø ut ørene, og for det andre smattet hun etter HVER eneste setning! Sånn; "Nå skal vi tenne julegranen, smatt, og så venter vi på Jesus blablabla".
Er det bare jeg som får spader av det? Min mor mener jeg er psyk, hun legger ikke engang merke til det. Jeg takler det så dårlig at jeg nesten ikke klarer å være på stedet, i går måtte jeg nesten bare snu og gå hjem. :vanskelig:
Det er faktisk MANGE som gjør dette, tror ikke det er bevisst. Mange av venninnene mine gjør det også, men det er ikke så ille som hun dama i går, heldigvis.
Jeg synes du er veldig dramatisk i uttalelsene dine rundt det.
Jeg synes det er ekkelt når folk er veldig tørre i munen, slik at man hører det når de snakker, liksom.
Da får jeg lyst til å gi dem et glass vann.
Innlegget ditt, med at du får kreft av det, etc, reagerer jeg egentlig mer på enn jeg gjør på folk som gjør det du beskriver. :ærlig:
Joda, mange lyder kan være irriterende, men det er "bare" å jobbe med det. Du klarer ikke endre alle andres irriterende vaner og uvaner, men må derimot jobbe med din egen toleranse.
Jeg er veldig dramatisk når det kommer til dette ja, for det vrenger seg i hele meg når jeg hører det, jeg blir kvalm. Men det er nok bare meg det er noe galt med, siden så mange gjør dette. Jeg har jo ikke bare perfekte sider jeg heller.
Dette med kreft var bare en liten "morsomhet" for å sette det på spissen, men av hensyn til ømfintlige kvinnfolk skal jeg heller fjerne det. :godhjertet:
Jeg synes ikke det er ømfintlig å reagere på at du sier du får kreft av noe.
men en tanke ufølsomt. Av deg. ;)
Noen her har et forhold til kreft, og det er liksom ikke noe jeg synes er noe å spøke med.
Min tante ligger i skrivende stund for døden av kreft, flere i vår familie er rammet av det.
Så bare en liten påminnelse til deg om at akkurat det var litt teit, liksom.
Ja jeg skjønner jo at noen reagerer. Selv har jeg en veldig svart form for galgenhumor og kan spøke meg alt, også min egen tidligere helse. Min mor har KOLS og MS og spøker ofte med det, så jeg har vel tatt det fra henne og hennes familie som har spøkt med sine egne og familiens sykdommer. Ikke fordi de vil være stygge, men for å ufarliggjøre det, på en måte. Men siden jeg ikke kjenner folk her inne så burde jeg tenkt på det, tenkte ikke over at en så liten setning kunne skape "oppstyr", jeg er nemlig ikke vant med at det ikke kan spøkes med. Men jeg har lagt det på minnet nå og skal ikke gjøre det mer. :)
Synd med tanten din, Line. Jeg har selv mistet mange nære familiemedlemmer og min mor er som sagt dødssyk, så det er en grusom situasjon å være i. :klemme:
Jeg lot med ikke fornærme av det, altså. Egentlig tenkte jeg bare sånn generelt, og ga et par eksempler.
Men blås i det.
Jeg reagerer som sagt på at folk er tørre i munnen, og synes det er ekkelt å høre dem snakke. Særlig på tv. "Gi den mannen/damen et glass vann!", kan jeg fort vekk finne på å si til tv'n.
:flau:
Leit med moren din! :klemme:
:knegg: Jeg har en i familien som spiser med åpen munn. HELT åpen, du kan omtrent se hva han spiste til frokost mens vi spiser middag (når vi er hos dem). Herlig, hva?
Ja det skulle vel ikke egentlig dreie seg om kreft dette.. så jeg skal si hva jeg mener om smatting da. :nemlig:
Jeg syntes det er ufattelig irriterende. Men ikke mer irrterende enn han nordlendingen jeg datet som hadde tykke L'er. Det hørtes bare HELT kåla ut. :skremt:
Jeg må bare fnise litt. Jeg snakker litt sånn som Iset tror jeg, selv om jeg foreløpig ikke har fått kreft av noe. :knegg: Jeg tør ikke tenke på hvor mange sinnsyke og sinnsykes familier jeg har såret eller fornærmet, for ikke å snakke om alle de med mark, de matte, gale, kvalme, gærne, dårlige, sprøe og alle de sjuke og syke i sin alminnelighet og de som kjenner dem. Dessuten har jeg nok hisset på meg de som eventuelt er i helvetet, himmelen, Moss, sjøs og steder hvor pepper'n gror. Og hvis det stikk i strid med min overbevisning skulle finnes en Gud og en Jeeezus, så er jeg sikker på at de kommer etter meg hvert øyeblikk så ofte som jeg roper på dem.
Selvsagt er det mitt problem, jeg håper ingen tror at jeg er wonderwoman og faktisk KAN forandre alle mennesker jeg møter på? :knegg:
Jeg synes bare det er greit å kanskje gjøre folk litt oppmerksomme på at det der er en litt nasty uvane (for det mener jeg det er), og så kan de velge om de vil fortsette eller tenke seg litt om. Jeg har som sagt uvaner selv og har forandret på mange av dem etter å ha fått beskjed av andre om at det muligens kan være litt irriterende.
Mannen min er en knekker. Han kan knekke omtrent alle ledd i hele kroppen. Siden jeg har truet med skilsmisse gjør han det aldri lenger (med vilje) foran meg. Det er helt grusomt ja. Drømmen hans er å gå fast til kiropraktor og få hele seg knekket jevnlig, bare fordi han elsker det.
Fordi noen er vettskremte og nervøse fordi de skal holde en julegrantennetale og er tørre i munnen og dermed er nødt til å smatte litt, synes jeg ikke at de skal bli gjort oppmerksomme på en uvane.
Er det fordi de er tørre i munnen de gjør det? Det trodde jeg ikke, men da vet jeg det. Da skal jeg heller tilby dem et glass vann neste gang. :nemlig:
Jeg gikk faktisk ikke bort til henne og sa "hey, du smatter, slutt med det tullet". Jeg lager heller en tråd slik at folk selv kan tenke etter om de gjør det. Jeg tror ikke jeg har sagt fra til noen andre enn mamma, og hun sluttet med det, heldigvis. Dessuten trodde jeg ikke jeg kun snakket om julegrantennere.
Det kan være greit å gjøre andre oppmerksom på deres uvaner, eller rettere sagt det jeg mener er deres uvaner. På den andre siden reagerer vi mennesker på så forskjellige ting at om alle skulle fortelle meg akkurat hva de mener er mine uvaner ville det bli sørgelig å være meg.
Du smatter, og bør slutte med det! Du puster og spiser med åpen munn, slutt med det! Du har en irriterende måte å snakke på, det kan være smart å gjøre noe med! Heiko måten du sitter på når du har på deg skjørt er ikke bra, sørg for å sitte mer feminint! Heiko, du kremter når du snakker i store forsamlinger, det er jævlig irriternde. Du bruker ordet rellasjon alt for ofte, det er så utrolig fjernt. Heiko, måten du rynker nesen på når du liksom tenker ser så teit ut! Hallo, du smører pålegg på feil side av knekkebrødet, det er jo håpløst!
Osv
Hehe, Iset, lugna ner. Jeg har vært der du er. Lover. Sett stygt på alle som lagde ekle lyder, satt på radioer, CD-spillere, kjøkkenvifter og holdt meg "diskret" for ørene.
(Når jeg tenker meg om var jeg sikkert way beyond der du er.)
Så gikk det opp for meg at det at jeg irriterte meg så vanvittig over andres lyder, og at jeg lot det gå utover gleden over andre ting, var en mye verre uvane enn et smatt i ny og ne.
Jeg ser ikke så stygt på dem altså, jeg virker jo som et nedlatende monster her. :knegg:
Jeg er faktisk ganske snill i virkeligheten, og verken tenker eller sier stygge ting om folk så ofte. Men enkelte lyder irriterer meg bare sånn at jeg får vondt langt inn i sjela, jeg takler det ikke. Trenger sikkert psykolog.
Jeg har sagt det tusen ganger, og også fått en lege til å si det.
Hun er snart 17 år, og det nytter ikke å si noe angående det.
Egentlig føler jeg at jeg aldri burde ha sagt noe, hun begynte med dette i tidlig tenår. Det virker nesten som at hun gjorde det mer da. :gal:
Åh. :o Jeg gjør det. Hvis nakken min blir stiv og "henger" dvs at det blir vondt og vanskelig å snu hodet, så vipper jeg det i noen spesielle retninger som jeg har erfart at hjelper, og så kommer det noen knekk og jeg er bra. :highfive: Kan da ikke være negativt det vel?
Hun tar tak under haken, og på siden av hodet, så vrir hun det ganske hardt begge veier, og det knekker skikkelig. Sånn at man nesten tror hun faktisk knekker nakken.
Jeg har det samme med ryggen, og da er det ganske digg og knekke. Mannen min hater det. Jeg husker at det var et tema da jeg holdt på med dans, for vi var mange som måtte "knekke" litt, både her og der, om morran. :knegg: Jeg mener at så lenge det kjennes bra ut, er det OK. (For min egen del, i alle fall).
Iset; den smattingen har jeg aldri tenkt over. Kanskje jeg er en av de som plager deg? Men har du alltid irritert deg over det, eller er det bare nå? Jeg er nemlig mye mer sensitiv for sånne ting når jeg er gravid, så det var det første jeg tenkte når jeg leste ditt innlegg!;)
Så dramatisk er ikke jeg. :humre: Jeg vipper litt fra ene til andre siden også kommer det noen små søte knekk som noen ganger høres og andre ganger ikke (ref. HP).
Smattelyder er grusomt å høre på ja! I jakten på kjærligheten på tv 2 her om dagen så smatta hun ene så veldig når hun snakket, og hun sto ved kjøkkenbenken.
Mannen og jeg i kor her i stua. "ta deg ett glass vann for svarte"! :knegg:
Jeg fikser ikke smatting ved matbordet heller, sier fra når vi ahr besøk også jeg.. hehe.
Barna sier også fra forresten, de liker ikke smatting heller, så det hender de sliter litt i mattimen på skolen faktisk.
Jeg tror noen ikke helt skjønner hva jeg mener med smattingen, hehe. Fanken, skulle hatt et lydklipp eller noe! Altså, de smatter ikke MENS de snakker, men i "pausene", mellom setningene. Rett før de begynner på en ny setning kommer det et smatt, de klikker tungen mot ganen og SÅ snakker de videre. Utrolig mange gjør dette, og jeg blir virkelig sinnssyk (mer enn det jeg allerede er fra før av).
Jeg tror overhodet ikke det har noe med at man er tørr i munnen å gjøre.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
