Hva legger du merke til ved andre mennesker, om det er noe som får deg til å gjøre det?
Jeg får noia av folk som sier "eeeeh" eller "øøøh" eller hva slags lyd de nå lager etter hver setning. I forelesninger og fremlegg f.eks - hjelp. :gal:
Jeg takler ikke folk som spiser på kniven. :skremt:
Og jeg takler heller dårlig folk som må fylle inn i setninger med "liksom" hele tiden. Det kan du jo si, på en måte liksom.
Jeg gjør lite på liksom.
Jeg har en forferdelig uvane selv, og det er at jeg sier "da" alt for ofte!! :blæh:
Jeg er perfekt og tolerant for andres vaner. :stolt:
:knegg:
Nei, jeg sliter med masse, jeg. Smatting. Absolutt.
Det som jeg virkelig har problemer med å ikke irritere meg over, er dårlig språk. Ikke banning, men masse teite fyllord som kommer støtt og stadig. Jeg gjør det sikkert selv også.
Altfor tydelig demonstrert uintelligens. Det er irriterende.
Jeg blir gal av forelesere som ikke står i ro. De må gjerne bevege seg under forelesninga, men ikke hele tida. Da ender det ofte med at jeg ikke orker å se på dem, og dermed melder jeg meg etter hvert ut.
Noen dager kan jeg henge meg opp i det utroligste, andre dager kan alt passere. Det er ganske slitsomt de gangene man henger seg opp i noe, som for eksempel når man legger merke til at en som presenterer noe sier "basically" i begynnelsen eller slutten av omtrent hver setning.
Ellers er jeg rimelig sikker på at jeg har diverse uvaner selv. Den verste er vel at jeg kan snakke rimelig fort (det er jammen ikke lett å være så rask når alle andre er så trææææææge).
Jeg tror ikke det er så mye jeg legger merke til ved andres vaner. (Og da kan man jo velge mellom å tro at jeg er selvsentrert eller tolerant. :knegg: ) Men jeg takler ikke at folk knekker leddene sine. :grøss:
Sånn er jeg også. Enkelte dager kan jeg legge merke til det utroligste, og etterhvert irritere meg over det. Altså bare filleting, sånt som andre aldri hadde lagt merke til.. Har prøvd å spørre venninna mi i forelesninger - men hun hadde ikke lagt merke til det.. ja, ja. (særlig gubbens uvaner driver meg til tider til vannvidd, men bare når jeg er sur/lei/har mensen).
Jeg tåler mye.. Ekstremt mye.. Det kan plage meg, men jeg legger ikke noe mer i det.
Men mannen feks, får ikke lov til å smatte. For det er en uvane..
Det som er mest irriterende, som jeg føler er dumt for personen det gjelder er :
-knekking av fingrer..
-munnen åpen. Ser unektelig ganske dum ut, med et slik måpende utseende.
-banning.. Total mangel på adjektiver. Ikke kan beskrive en ting som er kjempe postivt uten med jævlig feks. Det høres jo riktig flott.. not
-lissom, ikke sant og andre "fyll" ord. Kan nok gjøre det selv til tider, men jeg er faktisk klar over at det får meg til å virke dum. :knegg:
-avbryter meg når jeg prater.. :riversegihåret: Det skulle vært døds-straff. :sur:
-Forteller sin mening om en ting UTEN at jeg har spurt.. Både uvane, uhøflig og irriterende.. Feks, jeg kjøper en fanta free, og en person sier.. ææææsj.. liker du den der? :dah: Neida, jeg bare vil så gjerne se på den :herregud:
Og dårlig språk, både banning og unødige fyllord støtt.
Dårlig folkeskikk også tenker jeg, som å spise med åpen munn, smatte, ikke si takk, værsågod, værsåsnill, ikke hilse, snike i køer, avbryter den som prater, prakker på andre sine egne meninger/tanker uoppfordret osv.
Sambo sine uvaner kan jeg ikke ramse opp her, for da ville jeg trengt en hel side alene :perfekt:
Neida, men han har en tendens til å si "hæ" når jeg spør om noe, eller sier noe, men han gjør jo det jeg spør om eller svarer på det jeg sier, så han hører det jo :gaah:
Eller han gjentar det jeg sier.
Hvis jeg spør om han kan ta med litt kaffe til meg også, så svarer han "skal jeg ta med litt kaffe til deg også?" JAAAAAAAAAAAAAA!
Husker at vi særlig på ungdomsskolen og videregående hengte oss opp i enhver lærers sære vaner og konsentrerte mest om det og litt mindre om faget. :o En lærer hadde for vane å gå i trekant - høyre side av kateteret, venstre side og så midt bak, rundt og rundt. Vi noterte rundetidene så blekket sprutet!
En annen lærer pleide å tøye ut da han kom og hjalp oss ved pultene. Eller, det så vel bare sånn ut, men han la hendene på bordkanten og tøyde/gynget mens han stod der. Ikke rart tyskkarakteren min gikk ned det året... :sparke:
Ellers er det irriterende å se på folk som blir intervjuet på tv og som ikke holder hodet rolig. Noen ganger må nesten kameraet bevege seg i takt med intervjuobjektet, og det er stressende å se på! :jupp:
Åh! Jeg irriterer meg over folk som blir intervjuet, litt sånn fem på gaten-aktig, og etter at de har sagt det de skal si blir de flaue over at de fortsatt filmes, og så sier de "mhm" med litt sånn lys, innoverpuststemme.
Det er ekle greier, med en interessant lyd. Men av og til så er det bare siste utvei. Da gjør man det i enerom, og spytter ut etterpå! (Alltid deilig når folk drar ned en skikkelig klyse bakveien og glomp svelger ned, mmmm).
Etter hjerneslaget har jeg fått endel "fyllord" for å hente meg inn når jeg mister/ikke finner et ord. Heldigvis er dette noe som ikke merkes så godt, men jo mer usikker og nervøs jeg er - jo verre blir det.
Nå ble jeg litt engstelig for at folk får noia av meg ...:sparke:
Ellers er det få ting ved andre som virkelig irriterer meg.
En ting som folk ikke kan noe for, men som kan være utrolig irriterende, er om de er tette i nesa, og puster og peser som en blåsebelg. :gal:
Jeg blir også gal av gubben da han skal fortelle noe mens han sitter med pc eller ser på TV. Da kan han sitte i evigheter og lete etter ord. "Ja, og på jobb i dag fikk vi en ordre på en slik...eehh...ummm...huff, hva heter det igjen..". :gaah:
Det er ofte en prøvelse å høre på svigermor om hun skal fortelle en historie. Om jeg sier hun har fine sko holder det ikke å si at de er kjøpt på Skoringen. Neida. Det kommer en uendelig historie om at hun kjørte til byen, og så var det kø, og så traff hun en gammel nabo, og så drakk hun kaffe, og så kjøpte hun seg sko.
En kollega av meg sier "lissom, sånn" i nesten hver eneste setning han ytrer. Dette er en mann på over 50 år, så han kommer vel ikke til å vokse det av seg heller. Det er litt vanskelig å ta ham på alvor som seriøs fagperson, når uttrykker seg på den måten.
:grineler:
Åh, muntre, elleville flashbacks til min egen skoletid nå!
Vi hadde også en lærer som gikk og gikk, vi lurte på hvor mange par joggesko han slet ut i løpet av ett skoleår:
Han gikk frem og tilbake, mellom pultene, inn til veggen, opp til kateteret, skrev en setning - og gikk og gikk og gikk...
Og historie/engelsklæreren vår med de fascinerende pekefingrene som gikk hver sin vei når han forklarte noe, og hans tysklærerkone som hadde nøyaktig samme uvanen.
Jeg, som mange andre her i tråden, kan irritere meg over dårlig språk, unødvendige ettersleng på setninger (eeeeh, øøøøh, da, hersånn, dersånn etc) og generelt dårlige manerer. godt oppdratt
Man blir ganske hardhudet som lærer - for ALT blir jo lagt merke til, og når man jobber med de minste barna, så holder de seg jo slett ikke for gode til å kommentere høylytt heller...
"Er du gravid?" (Nei, jeg har bare spist litt mye sjokolade i det siste...:o)
"Hva er de flekkene i ansiktet?" (Kviser :mumle:)
"Ta av det brillene! Åh - nå så du RAR ut!!" ( Takkskaldufaenmegha )
Etc, etc...
Nå skel jeg også legge til at i barneskolen blir man jo gjerne drysset med komplimenter også ("Du er så PEEEN!", "Du er den BESTE lærer'n, altså", "Du er så SNILLLLL!"), så det veier jo opp på en måte.
Men man blir nødt til å forholde seg til alle skavanker man måtte ha - og jeg prøver fra tidlig alder å fortelle dem en ting eller to hva som er høflig, og hva som er uhøflig (og som man følgelig holder for seg selv...).
Mannen knekker i kjeveleddet når han tygger. Skikkelig ben-mot-ben-knekkelyd....Nesten verre enn smatting.
Og at man blir spurt om en ting, forteller og så viser det seg at den som spurte slett ikke hører etter og gjerne spør om det samme igjen opptil flere ganger til.
Ellers irriterer det meg grenseløst at enkelte mennesker må stille seg så klin inntil meg i ulike køer at jeg kjenner pusten deres i nakken. Ubehagelig.
Når mennesker sier etter en setning, holdt jeg på å si!
Nei du holdt ikke på å si det, du sa det svarer jeg da. :knegg:
Folk som ikke eier antenner på den personlige grensen. Altså hvor nærme man kan stå en annen. Jeg får hattifnatten av folk som står helt oppi ansiktet mitt.
Tja. Når det gjelder enkeltmennesker, så finner man jo fort noen standard-fraser, for eksempel. Har en kollega som har en tendens til å lire av seg noen slike gjerne flere ganger i hver setning. Det syns jeg er slitsomt. Men om noen andre en gang skulle komme til å bruke frasen, så legger jeg neppe merke til det. Det er når ting gjentar seg at jeg blir obs på det.
Men sånn generelt så er det jeg irriterer meg mest over folk som tar lange pauser i setningen, og liksom aldri kommer til poenget.
Det, også de som starter med å fortelle og så sporer av: "Ja, vi skulle kjøre dit, da, og så var det.... ja hvem var det nå som skulle kjøre.... var det Bente?......................................... var det ikke hun som hadde den Opelen..... nei det må ha vært............... hvordan var det nå......"
Da blir jeg irritert, avbryter og sier "kom til poenget, hvem som kjørte og med hvilken bil er uinteressant". Da hender det folk blir sure.
Ikke sant?
:nemlig:
Det er ekkelt! Jeg er ikke interessert i å få kjennskap til hva som dras ut fra mellom tennene til andre.
Såkalte close-talkere. :knegg: Emne tatt opp i Seinfeld.
I tillegg til det ovennevnte har jeg fullstendig aversjon mot folk som biter negler eller graver ut møkk fra under dem. Det ekle er at det er altfor mange som holder på med sånt på offentlig transport. :skremt: Og under forelesninger. Vanskelig å flytte seg uten å lage masse rabalder. Og så er det kjempeirriterende med folk som sitter og svinger knærne frem og tilbake eller vipper med foten.
Hosting med åpen munn er også ekkelt. Og lommetørklær.
Jeg får også noia av folk som snakker sakte og trekker ut og fomler etter ord. Og som gjerne tar med mange sidespor i historien som egentlig ikke har noe som helst med saken å gjøre.
Du liker ikke mannen min. Han er addicted to tannpirkere. Har dem til og med i bilen. :gaah:
Da er jeg nesten tilbøyelig til å smekke til dem, men jeg har funnet en løsning: Jeg rygger noen mm, slik at det blir ENNÅ mer behagleig for dem som står bak meg sånn, da rygger de litt, og jeg går lengre frem enn jeg sto. :glup:
Jeg er motbydelig. Jeg får vondt i ørene av å snyte meg, og snufser i ett sett når jeg er forkjølet. :knegg:
