Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Jeg følte for å lage en tråd om noe som overhodet ikke var koronarelatert.
Jeg har lest følgende artikkel i Aftenposten. Jeg er ikke sikker på hva jeg ønsker å kritisere, men er i hvert fall interessert i å høre deres erfaringer.
Artikkelen beskriver at flere ungdommer på østkanten i Oslo får rådgiving på skolen om å velge yrkesfag enn de som går på vestkanten. Tror dere virkelig at dette stemmer?
det er helt klart at flere på østkanten VELGER yrkesfag, men er dette nødvendigvis et resultat av rådgivningen?
er det for mange på vestkanten som velger studiespes på tross av rådgivning om noe annet?
eller er jeg bare naiv og at det faktisk er forskjell i rådgivningen etter hvor i byen man bor?
Ble også litt i stuss av samme grunn over den artikkelen. Opplever at rådgiverne her, ihvertfall, er veldig opptatt av de signaler ungdommen gir, og gjerne irettesetter foreldre ifht ungdommens eget valg. Det som hadde vært interessant er om rådgiverne gitt samme input fra eleven rådgir forskjellig. Det synes jeg ikke de svarer på.
Det står jo i artikkelen at dette utsagnet er basert på forskning, så da skjønner jeg ikke helt hvorfor du lurer på om det virkelig er slik? Det dumme er jo at det blir henvist til forskning på en så overfladisk måte. Det står heller ikke at valgene er et resultat av rådgivningen, det er mye som påvirker dette valget, men avhandlingen hennes hevder å dokumentere at rådgivningen som tilbys er "klassetilpasset". Det vil vel innebære at den forsterker klassetilhørighet som en faktor i barnas valg.
Du kan lese abstractet her og laste ned hele masteravhandlingen nederst på siden.
Skolen til snuppa har sendt veldig blandede signaler. Da de gikk på barneskolen fikk vi foreldrene beskjed om at alle elever burde velge språkfag på ungdomsskolen fordi 80 % av elevene uansett kommer til å velge studiespes/-forberedende. Jeg tenkte at det sikkert stemmer at 80 % velger den retningen, men at antallet elever som velger den retningen er for høyt i forhold til hva som er lurest for dem.
Men da hun begynte i 10. klasse har vi opplevd at de har fått veldig god og personlig rettet veiledning i studievalg. Og yrkesfag har i stor grad blitt omtalt som et godt valg, også for skoleflinke elever. Det betyr jo ikke at rådgivningen har vært dårlig.
Vi har ikke testet det ut i praksis siden min datter gjør det såpass greit på skolen at de studieforberedende programmene hun velger fremstår som et naturlig valg. Jeg vet jo ikke hvordan reaksjon hun hadde fått om hun hadde tatt de samme valgene med rundt 3,5 i snitt.
Knerten går på skole i en annen bydel med en ganske annen sosiodemografisk sammensetning. Der møtte vi IKKE de samme oppfordringene om å velge språkfag. Men siden han foreløpig bare går i 8. klasse, så kan vi ikke mene noe om rådgivningen heller.
Rådgivning i skolen er under enhver kritikk. Punktum. Det finnes sikkert enkelte lyspunkter, men generelt er det så dårlig at det er til å grine av. Det er også alle fagforeningene i sektoren helt enige i og det etterlyses endringer av hele sektoren. Senest i denne NOU-en fra 2019.
Som en av dem sa til meg: "Vi er lærere, jobber sammen med lærere, er ofte gift med lærere og har venner som er lærere, og vi skal lære ungene om alle de yrkene som finnes der ute.". Hun satte det på spissen, men det er ingen tvil om at rådgivning ofte dumpes i fanget på en litt eldre lærer, som nærmer seg pensjonsalder for å ha en litt lettere jobbhverdag og vedkommende er fullstendig uten kvalifikasjoner ut over lærerutdanning.
Det er ikke den enkeltes skyld, misforstå meg rett, det er systemfeil. Rådgivere må jo skoleres for oppgaven!
Jeg har vært på informasjonsmøte på ungdomsskolen på østkanten i Oslo der de sa rett ut at elevene trengte ikke gå studspes for de skulle jo ikke bli leger. Det var bare de som skulle bli leger (og kanskje et par yrkesgrupper til) som ikke burde velge yrkesfag. Jeg tror absolutt ikke de hadde sagt det samme på en ungdomsskole på vestkanten, da hadde de nok fått protester. Dette var ikke skolens rådgidere, jeg lurer på om de kom fra bydelen eller trolig utdanningsetaten.
I Oslo er det vel ikke veldig mange år siden det ble et overordnet mål å øke søkningen til yrkesfag. Tre, fire år siden? :gruble:
Mulig østkantelevene er raskere i oppfatningen, bare.
NEIDA!
Jeg tipper det faller seg mer naturlig å rådgi barna til taxisjåfører og renholdere å søke yrkesfag, enn barna til jurister og leger. For å sette det på spissen.
Jeg synes det er like proviserende at de forteller elevene at de ikke skal studere videre etter videregående. Det er ikke noe galt i å fremheve yrkesfag til de som bør gå den veien og vise hvilke muligheter man har. Man har ikke låst seg til et yrke heller, men kan studere. Men å si at man ikke trenger studspes fordi man ikke skal studere videre senere er å snakke med mange flinke elever. Det er den vinklingen som provoserer meg. Og det vi møtte på vår skole.
Jeg reagerer vel egentlig en del på at det å velge yrkesfag blir sett på som litt mindreverdig. Som det eneste saliggjørende er å ta studiespesialisering og gå veien videre til universitetet. Eller som om studiespesialisering er den eneste veien til universitetet.
Ungene mine har gått på en «hvit» skole, og på alle infomøter om videregående har det vært pratet varmt om yrkesfag og viktigheten av å vurdere dette på like linje med studiespesialisering.
Selv har jeg både en master og en bachelor, men har to barn som har valgt yrkesfag - og der er veldig rett for begge to (yngste velger dog en linje som har løp til ingeniør-utdannelse, og planlegger det).
Synes det er viktigere å kjempe for status og bedre lønn for såkalte lavstatusyrker, enn å problematisere at man velger yrkesfag.
Men ja. Man skal selvfølgelig sørge for at alle får samme i formasjon om alle muligheter, uavhengig av hvor de bor og hvilken bakgrunn de har. Så sånn sett er det jo viktig å sette lys på dette.
Her var det kun spm om hvilket språk, ikke å velge bort språk. Men jeg så at det var mulig å velge fordypning matematikk istedenfor.
Har ikke 10. klassing før neste år. Men jentene snakker kun om hvilke skoler de kan velge for å gå sammen. Stor baluba i hjemmene og på Facebook da vi fikk tildelt nærskole og vi fikk versting skolen for russ.
Det ble etter press endret til tre mulige skoler, inkludert nerdeskolen. Nærskole gjelder kun studiespesialisering.
Det har du nok helt sikkert rett i at er en stor del av årsaken.
Jeg har virkelig forsøkt å fremsnakke yrkesfag for min eldste, men det har vært helt dødfødt. Hun har ikke vært spesielt opptatt av å søke seg til samme skole som vennene, men å søke yrkesfag fremstod som et nederlag (slik jeg har tolket henne). Og for henne virker studieforberedende som et greit alternativ gitt hvor hun står faglig og motivasjonsmessig.
Da eldste gikk i 10. (våren 2016) var vi på foreldremøte og fikk info om hvilke valg som fantes på vg.skole og de brukte ikke mange minuttene på å gå igjennom yrkesfagene ift studiespes altså.
Vi snakket med mattelæreren hans i etterkant og det var han som rådet gutten til å ta elektolinje og fremsnakket det veldig.
Husker da gutta i gjengen skulle søke og de vinglet veldig kvelden 1.mars og de ringte til hverandre og lurte på hva de satt på 1.pri osv.
Og det ble til at de ble svært mange som søkte elektro og de gikk på samme skole og flere av de jobber nå som lærling i samme firma. Ingen har angret.
I år har det kommet flere valgmuligheter ift elektrolinje. 2 av de har 3årig linje og gir full studiekompetansje.
Vi snuser litt på mulighetene ift minsten som ikke er like mottakelig for råd og hjelp.
At det fortsatt er nedlatende holdninger til yrkesfag og hvem som går der/bør gå der er utrolig irriterende. Jeg tipper det er noe av bakgrunnen for at det er forskjell på vestkant og østkant og flere her er jo inne på ulike årsaker også. Men slik som Venla beskriver, at de sier studiespes er for de som kun skal bli leger er jo hårreisende. Og så mange med BI bachelor og master som sitter rundt på kundeservice etc nå, så er veien til god lønn og jobb vel så spikret med yrkesfag.
Jeg har to barn som er studiespes velgere, en som går ut av videregående nå fra idrett og en som skal begynne. Han eldste er lei skolen og skal heldigvis i militæret, tipper han må ta opp fag for å kunne studere videre. Hun yngste jobber mer med skole, men har også gode kreative evner som kunne tilsi at hun kunne velge en mer "spennende" linje enn vanlig studiespes. Jeg merker også på holdningene deres at de mener at de som går på yrkesfag enten er teorisvake eller er "spesielle". Hva nå enn det siste betyr. Jeg merker på rådgivningen på vår skole, ikke i Oslo, at de er lite alternative i rådgivningen. De bare plasserer eleven i "teoristerk og studiespes" gruppen uten å diskutere, framsnakke og vise andre alternativer.
Det er selvfølgelig mange som ikke passer på yrkesfag, men man har fortsatt en vei å gå når det gjelder åpen tankegang for å velge dette framfor "trygge" studiespes.
Jeg har ikke lest artikkelen, men på fellesmøter på Herremannens vestkantungdomsskole var det mye rådgivning om å også legge inn yrkesfag som gode alternativer. Det ble snakket om mye.
Det de sa hos oss (østkanten), var at hadde man under 3 i snitt var det nærmest bortkastet å søke studiespes. Så hadde de gode presentasjoner om hva man kunne gjøre med yrkesfag og videre utdanning senere.
Her på nordvestlandet har skulane vore flinke til ein balanse i dette og på infomøte har ein brukt mykje meir tid på Y-veien enn studiespes.veien. Omdømmet til dei "maskuline" yrkesfaga som TIP, elektro, Fiske og sjøfart (eller heiter det noko anna?) er godt her medan spesielt helsefag blir snakka ned. Eg trur det handler om det behovet regionen har for flinke fagfolk innen industri og håper det ikkje handler om kjønn.
SELVFØLGELIG er yrkesfag et godt valg, også for skoleflinke elever. Man har utrolig mange valgmuligheter innen yrkesfag, alt fra at en kan ta fagbrev innenfor mange spesialiteter, til å ta allmenn påbygg tredje året og studere videre. Eller ta både fagbrev og påbygg, altså i pose og sekk.
Skolen er pliktig til å gi yrkesrådgivning, men det er ingen krav at rådgiver har videreutdanning innenfor veiledning/rådgiving. Videreutdanningen som er 60 stp i Karriereveiledning, og der lærer en IKKE "om alle de yrkene som finnes der ute".
I de fleste andre deler av landet er også fordelingen mellom studiespes og yrkesfag langt jevnere.
I den statistikken ser jeg at ditt gamle fylke ligger på omtrentlig landsgjennomsnittet med 60/40, mens Oslo er på 80/20. Sånn sett er skolen til snuppa midt på treet i Oslosammenheng, så jeg kan gladelig forestille meg at fordelingen er langt nærmere 100 en del steder på vestkanten.
Jeg skjønte at den første linken var feil, men fikk meg en god latter.
Jeg ser ikke så ofte på videoklippene og leser bare artikkelen under. (Etter mange, mange år i landskap så har jeg fremdeles ikke vendt meg til at jeg ikke forstyrrer noen på hjemmekontoret ved å se filmen.)
I artikkelen kom det ikke like tydelig frem at hun faktisk hadde forsket på dette. Sånn sett var videoen langt mer oppklarende.
Her vi bor var det stikk motsatt. Yrkesfag ble fremhevet som valget for de fleste, mens studiespes var for de få. Jeg kjenner flere som har opplevd det samme, på ulike skoler i Sandnes/Stavanger området. Rådgiveren pushet temmelig hardt på arvingen for å få henne til å velge hestelinjen istedetfor studiespes....
Jeg tenker at målet må være å prøve å finne den linjen som passer best for den enkelte elev, ikke å pushe det ene fremfor det andre.
Hvis det er én mastergrad som er forskningen påstanden baserer seg på, så inngår det vel neppe i kategorien ubestridt faktum. Men at rådgivere på ungdomsskolen lar seg påvirke av foreldrene til elevene de rådgir, framstår ikke veldig overraskende for meg heller.
Som at vi foreldre ikke skulle være fastlåst i et tankemønster på at studiespes er veien å gå uten at mange ungdommer fikk det veldig veldig bra på yrkesfag også. Det var mye info om at det er veldig mange veier å gå på yrkesfag og at man kunne ta opp studiespes etterpå om man angret seg. Og ikke minst at vi skulle lytte på hva barna ville og la dem velge. Jeg syns at informasjonen vi fikk om yrkesfag var veldig bra og forklarende.
Ja, hun pakket ikke budskapet sitt inn i bomull, for å si det sånn :knegg:
Men det var veldige gode presentasjoner om yrkesfag, med utallige muligheter for høyere studier videre.
At YF og studiespesialiserende legges fram ulikt på ulike skoler er et problem i seg selv, men at det blir sagt ting som «Ingen her skal bli advokater» eller «DERE skal jo ikke bli lege», er sjokkerende og vanvittig uprofesjonelt.
Det er ganske likt som her, i Kristiansand. Yrkesfag ble veldig fremsnakket og særlig dersom man ikke vet om man vil studere etterpå. Opplever vår rådgiver som særdeles flink; men vi er nok heldige? Hun har god oversikt over de ulike programmene og vet hva man må ta videre for å komme inn på x eller y studie.
10.klassingen søker seg til studiespes; yngste går nok for yrkesfag. Begge velger selv.
Her tror jeg det er ca 50/50 som går studiespes/yrkesfag. I fjor kom alle søkere inn på studiespes ønsket sitt her i byen på de tre skolene som har det. Da tenker jeg på ren studiespes linje.
På vår ungdomsskole var fokuset helt annet. De la bare vekt på at på studiespes. ble man ingenting! :humre: Jeg skjønner hva de mener, at man må gå videre for å ha en tittel/et yrke, men de snakket ned alt som het allmennfag absolutt hele tiden. Det ble nesten vittig til slutt.
Storesøster angrer i ettertid på at hun ikke valgte et løp med yrkesfag, og så studiespes i etterkant. Så hadde hun et yrke i bunn, og kunne bruke tid på å bestemme seg for hva hun eventuelt ønsket videre. Nå har hun ikke annet enn et papir som gir henne mulighet for videre studier, men hun MÅ uansett studere mer få ha formelle kvalifikasjoner i en eller annen retning.
Jeg synes rådgivningen er god for tiden, både på skolene jeg har jobbet og der barna mine går. Da jeg gikk på ungdomsskolen var holdningen mer at man måtte gå allmenn hvis man skulle "bli noe", og at det var sløsing med evner hvis man var skoleflink og valgte yrkesfag.
Min eldste datter velger nå yrkesfag, en retning som er typisk mannsdominert. Jeg har heiet hele veien, men også informert om alternativer.
En universell sannhet er det vel ikke, men vi merker det likevel godt når vi skal rekruttere yrkesfaglærere til skolen jeg jobber på. Helsefag-lærere, null problem, de tjener ikke så godt at det er en økonomisk nedtur å bli lærere. Elektrikere, rørleggere, ikt osv., det er ikke lett å få tak i gode folk.
Men helsefag er også yrkesfag. Det samme er frisør, prosessoperatør, blomsterdekoratør, kokk, anleggsgartner og mange, mange flere.
Ja, de typiske byggebransjefagene kan være skikkelig god butikk, men resten kan sjelden matche lønna etter høyere utdanning.
Så å skjære yrkesfagene over én kam,som rådgiveren Røverdatter nevner, er i beste fall useriøst og i verste fall noe som gir veldig feil råd til ungdom som skal ta viktige valg.
Ja, så klart hvis man sammenligner med samme yrke faglært mot ufaglært, men det kunne jo kommet bedre fram at en del av yrkene man utdanner seg til er så lavtlønte at man knapt kan leve av det. Man kan ikke nevne det ene uten å nevne det andre.
Det er ikke nødvendigvis slik at de som tar yrkesutdanning står statisk i en og samme jobb resten av livet. Man tar del i utvikling, kurs og videreutdanning også der, og kan "avansere" innen bransjen sin. Man kan til og med bygge på med bachelor og master senere, hvis man ønsker.
Selvsagt kan man det. Jeg tenker bare at det er noe det er viktig å være klar over og ta med i betraktningen når man velger retning. Ikke typisk noe man selv tenker på som ung og uovervinnelig.
Okei. :knegg: Jeg MENTE at det er fullstendig hårreisende å gi en idé om at alle yrkesfaglinjene gir bedre lønn enn studiespes-mulighetene. Å sørge for å tydeliggjøre at man kan tjene ganske greit med yrkesfaglig utdannelse, og antageligvis bedre enn mange i akademiske fag, er jo noe annet.
Først: hvorfor snakker man bare om enten yrkesfag eller studiespesialisering? Det finnes flere flotte studieforberedende linjer (idrett, medier og kommunikasjon, kunst, design, arkitektur og musikk, kunst, drama). De åpner nesten alle dører til høyere utdanning, og gir mulighet for et stort innslag av fag som treffer egne interesser, samtidig. Det er viktig å vite hvilke dører som ikke åpnes, selvsagt, men da er det fortsatt mange det passer godt for.
Vi som foreldre på en vestkantskole fikk veldig god rådgiving, syns jeg, og jeg fikk inntrykk av at elevene også fikk det. Det kom noen fra Oslo sentralt og gikk veldig grundig gjennom alle de ulike løpene som finnes. Det var veldig greit, for det er virkelig mye som har forandret seg siden vår tid, der det var enten yrkesfag (og dermed ingen høyere utdanning) eller allmennfag (der du måtte ta høyere utdanning for å bli til noe).
Yrkesfag har veldig mange retninger og gir enormt mange muligheter og jeg syns vi fikk god informasjon om det.
Og det var nødvendig, for det er MANGE foreldre her i området som har «gymnas» som eneste alternativ i hodet sitt og som virkelig trengte en realitetsorientering. Mange yrkesfaglige retninger gir en gullegod fagutdanning som det fint går an å bygge høyere utdanning oppå. Sånn at man kan ha i pose og sekk.
Jeg tror likevel ikke all verdens rådgivning kan påvirke så mye når alt rundt en er 100% innstilt på at «alle» skal gå studiespes og «alle» skal havne på kontor.
Så han på Lindmo, hva heter han, han som var reality-kjendis og er sammen med Vendela Kirsebom? Oppvokst i Bærum og har alltid elsket, elsket, elsket gravemaskiner og anleggsmaskiner. Men det hadde ikke en gang ramlet ham inn at han skulle bli gravemaskinsfører, for det var rett og slett utenkelig i hans miljø. Men nå har han endelig blitt det, og elsker hver dag på jobben. Det var både trist og nydelig på en gang.
Jeg skal på fire ungdomsskoler neste uke og fronte yrkesfag. :o
Norge trenger fagarbeidere og vi må få en statusheving for yrkesfag. Vi må også fortelle de om de ulike veien man kan heve kompetansen etter fagbrev,som vg4 påbygg for fagbrev,fagskoler og y-veien.
På våre nærskoler er heldigvis trenden snudd, de er vanskeligere å komme inn på elektro og tip enn studiespes, og vanskeligst på taf. Vi har nå fått en ekstra vg1 tip og redusert en vg1 studiespes, og har nå tre av hver.
Men utenfor de store byene er det kamp på skolen mellom yrkesfag og studiespes. Man er avhengig av studiespesialisering for å holde på almennfaglærerene.
Her i byen er det nærskoleprinsipp som gjelder. Her ser jeg at velg av skole betyr mer for 15-åringen enn valg av linje. Han vet ikke hva han vil bli - og velger nok linje ut fra hva ønsket skole tilbyr og ikke linjen. Tror flere av kompisene hans tenker likedan. (Nå skal det sies av nærskolen med yrkesfag er en skole med ganske frynsete rykte og som i tillegg neste år er lokalisert i et gammelt skolebygg fra tidlig 80-tall.
Ja, ikke sant? Og det er trist både at Preben fra Ullern ikke kommer på å bli gravemaskinfører, om det er noe han hadde elsket, og at Ali fra Stovner tror at å bli advokat ikke er «noe for ham».
Hvis man skal se på lønn mellom de ulike gruppene så må man også ta med livsløpeffekten.
Dersom man tar yrkesfag så har man lønn i læretiden, ikke mye, men likevel, og går ut i jobb som 20 åring, uten studielån. Den jevnaldrende, som studerer, er kanskje ferdig ca 25 (dersom man ikke har noen forsinkelser) og har da opparbeidet seg et studielån på veien. Selv om den som har studert kanskje får en høyere inntekt etterhvert så tar det ganske lang tid å ta igjen etterslepet på de fem årene den andre var i betalt arbeid. Og, det er på ingen måte alle som får en godt betalt jobb med en gang de er ferdig med studiene.
Min erfaring fra ungdomsskolen er at de var veldig opptatt av at de skulle besøke vgs med yrkesfagligelinjer, men at det var fordi de var blitt fortalt at det var viktig at mange dro dit. Ingen av mine døtre opplevde at rådgiverne oppmuntret til noe annet enn studiespesialiserende til jenter med gode karakterer.
I en del innvandrermiljøet tror jeg presset på å gjøre det godt på skolen er helt enormt. Er det ikke slik at 25 % av jenter med indiske aner går på legestudiet? Det er jo egentlig helt vanvittig.
Nå står det østkanten i HI, ikke innvandrerungdom. ;) Også handler det jo om forventninger til en middels god på østkanten vs. en middels god på vestkanten, tenker jeg. Det handler ikke om forventningene til dem som gjør det superbra, men til gjennomsnittet. En middels god elev på vestkanten vil i mindre grad forventes/oppfordres å søke seg til yrkesfag enn en middels god elev på østkanten. Det kan bli brukt større krefter til å forklare til bussjåførpappa at sønnen ikke kan bli advokat, men kanskje bør bli tømrer, enn å forklare investorpappa det samme.
Ja, det var mer til meg selv, egentlig. Siden jeg skrev "Ali". Og så ER det jo flere innvandrere i øst, så jeg tenker at det vil påvirke tallene uansett?
Og veldig enig med deg at dette antagelig handler mest om de som er "på snittet". De møter nok veldig ulike forventninger og hva som er forventet vei videre.
Hvis man skal dømme fra Tante Ulrikkes vei og Gul bok, så vil nok de virkelig veldig skoleflinke i klasser med mange som ikke er det, nok få mye oppmuntring for å velge høyere utdanning, grunnet i ren begeistring fra lærerne.
Det er også sånn at hvis man får en godt betalt jobb etter lange studier, så får man lov til å betale skatt av alt man tjener, men man får ikke spare opp pensjonsrettigheter av alle pengene. Det å ikke kunne "fylle opp" magre år som student med penger man tjener "for mye" seinere er en av de mest urettferdige omleggingene som kom med pensjonsreformen. Før var det 40 år i arbeid og de 20 beste skulle være tellende. Nå som alle år teller like mye, blir det årene med veldig lav inntekt, som ikke kan kompenseres av høy inntekt seinere, veldig merkbare.
Før: 40 års lønnet arbeid som opptjeningstid for full opptjening i Folketrygden. Inkludert i dette var ulønnet permisjon med barn under sju år. De 20 beste årene var grunnlaget for pensjon.
Det var også her noen tak på opptjening. De som hadde fem millioner i inntekt fikk ikke 3 millioner i pensjon, lizzom.
Det ble gjort livslønnsanalyser i dette systemet. Jeg har sett en fra Tekna som viste at for en industriarbeider og en ingeniør gikk kryssningspunktet etter fylte 60 år. Det å jobbe i læretid og være i fullt, lønnet arbeid ca. fem år tidligere enn ingeniøren, samt det å ikke ha studielån, gjorde at ingeniøren med høyere lønn, ikke nådde igjen fagarbeideren før etter mer enn 35 år i arbeidslivet.
Nå: Alle år fra 13 til 75 teller med på grunnlaget til pensjon. Ingen år er viktigere enn noen andre.
Taket for opptjening er på 7,1 G. Alt over dette betaler man svært mye skatt av, men de pengene får man ingen rettigheter av i det offentlige. (Igjen for at ikke pensjon skal bli veldig høy som i fem millioners eksemplet ovenfor.) Det er forståelig. Det som IKKE er forståelig er hvorfor ikke det skal være mulig å fylle opp pensjonskontoen i de årene man har hatt lav inntekt.
Eksempel: Som 40-åringen tjener hen 9G. 7,1G tjenes det pensjon av. Det å kunne fylt 1,9G over på ett av årene fra studietida, der inntekten kanskje var under 1G og det ikke ble tjent opp pensjon i det hele tatt, hadde gitt mening.
Da fagarbeideren var i læretid var ingeniøren-in-spe VGS-elev, med en sommerjobb om hen var heldig og kanskje en liten jobb ved siden av også. Uansett mye lavere inntekt enn lærlingen. Da fagarbeideren var ferdig og fikk full lønn var VGS-eleven blitt student og var igjen heldig om hen hadde en liten sidejobb og sommerjobber og satte seg mer og mer i gjeld.
Det å fått fylle opp de årene der med det man tjente over 7,1 G som 40-, 50- , 60-åring hadde vært rett og rimelig. Å kunne trekke fra både renter og avdrag på studielånet, slik det var før hadde vært rett og rimelig.
Og ikke bare det, men i det gamle systemet kunne man ha ulønnet permisjon med eget barn og det året fikk man litt pensjonspoeng, nok til at det telte som ett av de 40 årene for full opptjening. Nå blir dette utslagsgivende på en helt annen måte. Å fått fylt opp til full opptjening i disse periodene av pengene som er "for mye" ville vært rett og rimelig.
Ifht å fylle opp pensjon - synes ikke det blir så urimelig. De som har bra høy inntekt (som meg) har mulighet til å spare fett mye. Jeg har like mye på konto som årslønna til en fagarbeider. Eller mer. Jeg har ikke superlønn, en gang. Bare bra i staten. Hadde jeg hatt toppjobb i privat.... :vilha: Det er vel flere her som har feriebudsjett på 60-100 000, om jeg ikke husker feil. Det er jo helt illusorisk for en fagarbeider.
De som har høy inntekt har som regel et studielån å betale på, de kommer minst fem år seinere inn i boligmarkedet etter studier og de betaler vesentlig mer skatt enn dem med lavere inntekt. Så å kunne fylle opp sparingen i "tomme" år og i år der inntekten har vært lav (ulønnet permisjon med små barn for eksempel) ville være rett og rimelig. Det siste særlig. Jeg har to ganger hatt ulønnet permisjon. Da jeg tok permisjonen fikk det ingenting å si for pensjonen min, men etter omleggingen med tilbakevirkende kraft har dette plutselig fått noe å si for størrelsen på pensjon. Den gode inntekten må man skatte av, hver eneste krone, men bare deler teller som opptjeningsgrunnlag. Det er ikke rimelig.
For å spore tilbake til fagsnakk; denne nasjonale sjømatlinja i Vardø dukket opp i feeden min idag: www.xn--sjmatlinja-1cb.no/
Sjømatbransjen har uhorvelig mange ansatte, og de tjener godt.
Er det ikke vanlig at arbeidsgiver kompenserer for at man ikke får pensjon fra folketrygden over 7,1 G? Tror vi sparer 7 % opp til 7,1 G, og i tillegg spares det 18,1 % av lønn mellom 7,1 og 12 G.
Jeg syns det er vel så urettferdig at det ikke har vært sparing fra første krone, for dette rammer jo de lavtlønte mest. Her er det vel endringer på gang, og det er bra.
Det er ikke alle arbeidsgivere som gjør det. De aller dårligste pensjonsordningene fra arbeidsgiver sparer 2 % av lønna per år. Det er krav til AT arbeidsgiver må ha pensjonsordning, men ikke at den må være god.
Men dette er et sidespor, som kanskje bør gafles ut.
Korleis fungere ekstrapoeng for kompetanse på idrettslinje? Eg har ei i hus som er stressa på at eit bra karaktersnitt ikkje er godt nok fordi det er fleire i landslagsskulen som seier det får MANGE ekstrapoeng. Mi datter er ikkje god nok til å få vurdering i sin sport då ho ikkje er på kretslag. Nokon som veit?
Dette varierer fra fylke til fylke. I Oslo så fungerer inntaket på toppidrett fotball slik at halvparten av elevene tas inn på karakter og den andre halvdelen på ferdigheter. På laget mitt kom ikke hun med 5,1 inn, men det gjorde hun med 5,6.
Alle som søker må få flere enn én trener til å skrive attest som beskriver atferd på trening, motivasjon, ferdigheter og lagånd. Det gjennomføres også en prøvetrening. Men jeg er ikke kjent med at det gis noen poeng som kommuniseres utad på dette området. De jeg kjenner som har kommet inn på denne kvoten er landslagsspillere eller av de beste på kretslaget. (Jeg kjenner bare jentespillere.)
Hos dere høres det ut til å være et annet system, men det må det da ligge informasjon om på nettsidene til fylkeskommunen? Hos oss ble dette utførlig informert om på "digital åpen dag" til den skolen det gjaldt.
Takk for info Tjorven! Nei, det står veldig lite om det så det er uoversiktlig å finne ut av. Kan sjå ut som en både kan få ekstrapoeng for deltakelse i landslagsskolen men OGSÅ at en kan vurderast på ferdigheter.
Her er det også slik som Tjorven beskriver. "Til Vg1 Idrettsfag kan inntil halvparten av elevplassene tildeles på grunnlag av dokumentasjon av idrettslige ferdigheter i tillegg til poeng beregnet på grunnlag av karakterer." Jeg vet ikke hva snittet ligger på her, siden det ikke har vært aktuelt for min 10.klassing. Antar den andre halvdelen konkurrerer kun på karakterer.
På den ene skolen er "vanlig" idrettsfag treårig, mens "spisset toppidrett" (som man kvalifiseres til i løpet av Vg1) har Vg2 og Vg3 over 3 år. Den andre skolen har fireårig løp for alle, enten de går videre på "spisset" eller på vanlig toppidrett. Der kan man også få realfagspoeng.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
