Altså, jeg lurer på i hvilken grad det er vanlig å gi noen oppmerksomhet tilbake hvis de gir noe til deg. Jeg føler ofte for å gi folk en oppmerksomhet som takk for hjelp/tjeneste. Men er det forventet, og når er det riktig å gi noe tilbake?
Eksempel 1: Strikkeglad venninne har strikket for meg, jeg har betalt for garnet. Hun vil ikke ha noe for jobben.
Eksempel 2: Mannen spør om noen selger ungdomsykkel. Får da mld fra bekjente at de har sykkel som aldri blir brukt som vi bare kan få.
I mitt hode er det helt naturlig å gi min venninne en liten oppmerksomhet fordi hun gjorde meg en tjeneste (type en håndkrem eller en god te). Men blir mer usikker på alternativ 2. Jeg forventer aldri å få noe tilbake når jeg gir bort ting og synes det er hyggelig at det kommer til nytte. Men så tenker jeg at vi kanskje burde gi noe, som takk.
Hva tenker Fp? Når gir dere noe og hva forventer dere tilbake?
Jeg hadde nok kjent at jeg ønsket å gi en liten oppmerksomhet i begge tilfellene, bare for å vise at jeg ble glad og takknemlig. :)
Det sagt, det er ikke gitt at jeg HADDE gitt noen oppmerksomhet, innimellom klarer jeg ikke å finne på noe som egner seg, eller så har plutselig tiden bare rast så langt av gårde at det ikke lenger kjennes naturlig å gi noe.
Jeg tror ikke personene bak de to eksemplene forventer å få noe, altså, så å gi noe vil være opp til mottaker.
Jeg er jo skremmende bokstavelig av meg, så hvis de sier at de ikke skal ha noe, så får de ikke noe heller.
Jeg har en venninne som har en sønn som knerten får arve veldig fine klær fra. Burde jeg ha gitt henne noe for dette? Hun sier at hun bare er lykkelig over at klær som har masse bruk igjen faktisk blir brukt. Og det samme tenker jeg når jeg gir bort arvetøy til en av nabogutta som ligger størrelsen bak knerten (og det gleder meg å se knertens gamle tøy leke rundt i bakgården). Det hører med at verken jeg eller nabodama spør etter arvetøy. Det er den som har noe de vi kvitte seg med som kommer med tilbudet.
Ikke nødvendigvis, nei. Jeg tror at folk faktisk mener at det er hyggelig å gi bort, og når jeg selv skal bli kvitt ting og er lykkelig for at noen vil ha, så forventer jeg overhodet ikke å få tilbake noe, og jeg regner med at de fleste tenker som meg på det. Men jeg har jo lest nok på forum til å vite at det finnes folk som sier det motsatte av hva de tenker, og at mange tenker annerledes enn meg, så det kan nok hende i noen tilfeller at jeg gir noe tilbake som takk. Kommer ikke på noen eksempler i farta. :vetikke: Sikkert en vinflaske. Som jeg nå nylig, på forum, lærte at overhodet ikke er den universalgaven som jeg har tenkt at det er. :knegg:
Jeg ville alltid gitt noe tilbake. Ikke fordi man må, men det føles naturlig for meg å takke med en liten oppmerksomhet. Dog aldri penger til noen som sier det er gratis, heller en ting eller en invitasjon til ett eller annet.
Nei, ikke alltid. Det kommer nok an på. Hender yngste arver klær etter sønnen til en venninne. Noen ganger vippser jeg henne litt. Hun er delvis permittert og trenger pengene.
Har selv gitt bort en grill, skrivebord mm. i det siste. Fint at andre kan bruke det videre i stedet for å kjøpe nytt. Forventer ikke noe i retur.
Jeg gir bort klær etter poden til en annen pode vi kjenner litt. Kjenner de gjennom en aktivitet podene går på. Jeg fikk en flaske med hvitvinsgløgg og sjokolade etter å gitt bort fem store poser. Jeg forventet ingenting, og meningen var absolutt at det bare skulle gis bort. Men det var en veldig hyggelig gest da. Så en flaske vin for eksempel, hvis du vet at de drikker det? Eller en god te, litt godis eller noe?
Da er vi flere. Jeg blir oppriktig glad når arvetøy eller andre ting får ny eier og har aldri tenkt på at jeg bør få noe for det. Så nei, i mine øyne holder det i massevis å si pent takk.
Jeg blir glad for å arve eller få små ogstore oppmerksomheter, men jeg tenker at giveren har ment å gjøre meg glad og ikke nødvendigvis venter å få noe tilbake. Andre ganger er det jeg som gir noe, noen ganger er det av typen «pay-it-forward»-gave, andre ganger bare fordi jeg tenkte på noen eller fordi det var en anledning. Uansett; det er ikke et byttesystem, det er gaver.
Men det er kanskje sånne man bare kjenner litt det blir vanskelig med? Fremmede får ting mot henting på Finn, venner får ting noen ganger bare fordi, men bekjente? Er det da en begynner å lure litt?
For meg har jeg ingen fasit, gjør nok litt av begge deler. Men ofte ender jeg med å gi en liten ting tilbake.
Når vi har arvet, så har jeg gjerne kjøpt et plagg i riktig størrelse tilbake. Eller en hobbyting til det barnet som har vokst ut av klærne. Har jeg fått sportsutstyr av venner, så har de gjerne fått en flaske vin tilbake.
Jeg arver bort mye til et par på jobben. Forventer absolutt ingenting tilbake, synes det er kjekkere å gi til folk jeg kjenner, enn til Fretex. Men jeg synes jo også det er koselig når det står en boks lakris eller en god sjokolade på pulten min av og til.
Jeg tenker at man absolutt ikke må, men at det ofte er hyggelig for både giver og mottaker med en liten uventet overraskelse i retur.
Hvis jeg gir bort en ting og sier at jeg ikke skal ha noe for den, er det for å få tingen ut av huset. Jeg ville nok blitt litt fortvilet hvis det utløste at jeg fikk en ny ting inn i huset som takk. :nemlig:
Jeg måtte tenke litt på de to eksemplene. Jeg tror at forskjellen for meg ligger
i tjeneste/tid versus ting. Hvis jeg har strikket noe for noen vil jeg ikke ha betaling, men blir veldig glad hvis mottaker viser at hen setter pris på tjenesten med en gjentjeneste eller med en liten oppmerksomhet (blomst, sjokolade, gavekort i garnbutikken). Hvis jeg gir bort arvetøy eller sykkel eller ski derimot har jeg ingen forventning overhodet om å få noe igjen. Det er Pay It Forwars i mitt hode.
Jeg tenker at det kommer litt an på hvor god denne vennen er. Dersom det er veldig god venn, gjør vi hverandre tjenester hele tiden uten å føre regnskap. Dersom det er en litt mer perifer venn, hadde jeg nok tenkt litt som i eksempelet jeg har sitert.
Jeg tenker som Heilo. Ingen av de to trenger nødvendigvis å få noe. Men å strikke en genser er en stor jobb og selv om jeg kunne gjort det for en god venninne og jeg ikke hadde forventet å få noe for det, så hadde jeg vært glad for en oppmerksomhet. Mest fordi den som fikk viste at de var oppmerksom på at det var en stor jobb.
Dersom jeg arver noe eller gir videre så gir jeg ikke noe tilbake eller forventer å få noe. Det går inn i det store kretsløpet av arving tenker jeg.
Jeg dytter gladelig ting vi ikke trenger over på andre, uten å forvente noe i retur. Vi har en husgjest som arver det meste av klær etter frøkna i huset, og det er bare godt å vite at det blir brukt av noen. Nå er ungene så voksne at de har sluttet å vokse ut av klær, men i den perioden eldstemann vokste ut av klær hver andre måneden var det greit å vite at vi hadde noen som kunne overta.
For meg er det mye lettere å dytte ting over på andre enn å legge ut på finn.no. :knegg:
Jeg har aldri forventet noe i retur når jeg gir bort til seminære relasjoner, men legger jeg ut på byttegrupper på FB er det greit å få en sjokolade eller tilsvarende i retur.
Ja, jeg har flere venner der ting går litt begge veier. Noen får arvetøy av oss, jeg får låne en sovepose av dem, jeg har bakt noe og tar med, de spanderer en kaffe osv. Jeg anser "venneregnskapet" for å gå opp i opp, der vi hjelper hverandre med det vi kan bidra med fordi vi har lyst. Er det litt mer perifert, eller fra noen jeg ikke har fått noe fra før kan det hende jeg gir noe tilbake. Men ellers er jeg bare glad for at man kan bidra med slike ting til hverandre, uten å tenke at alt må gjengjeldes.
Jeg forventer aldri å få noe tilbake hvis jeg har hjulpet noen i sammenhenger som HI skisserer, men jeg hadde nok gitt en liten ting i retur selv.
For å si det med andre ord: Hvis jeg hadde gitt noen den gamle sykkelen min som jeg ikke bruker, ville jeg verken forventet eller blitt fornærmet over å ikke få en gave i retur. Jeg ville blitt overrasket og glad hvis jeg likevel hadde fått en oppmerksomhet fra mottaker, men det ville utelukkende ha vært en bonus, ikke et krav fra min side.
De eneste gangene jeg forventer å få en gave er vel i forbindelse med jul og bursdag, og da fra nærmeste familie.
For meg er det veldig viktig at vi kan gi uten å forvente noe tilbake. Å skulle få en liten ting jeg ikke trenger bare fordi jeg har gitt bort noe annet jeg ikke trenger blir egentlig mest irriterende.
Hadde jeg ( :lol: ) gitt bort noe jeg hadde laget selv, hadde jeg nok i større grad satt pris på å få noe i tak, meg jeg foretrekker å ikke få det.
Hvis jeg gir noe tilbake, er det som oftest ting folk kan spise/drikke opp, eller som råtner etter en uke. Jeg går ikke og kjøper en superfancy vase, liksom. :knegg:
Selv er jeg bare glad for å bli kvitt ting, jeg gir jo bort ting vi ikke trenger mer, og da er det er egentlig en gave til meg at noen vil ha det. Helt ærlig. For det første så slipper jeg å få så dårlig samvittighet for at jeg har noe jeg ikke får brukt, og jeg slipper å levere til gjenbruksstasjon/fretex, styre med lokal Facebook-side med ting som gies bort e.l. Gir likevel gjerne en liten ting hvis jeg har fått noe fint fra andre, men bare blomster eller noe annet uformelt.
Når jeg gir bort arveklær eller annet forventer jeg absolutt ikke få noe i retur. Må man det altså? Jeg mottar ganske mye også arveklær, tenker ikke tanken på å gi noe tilbake for de som gir det synes bare det er fint klærne kan brukes videre.
Har egentlig ikke falt meg inn å gi noe tilbake, om jeg må gjøre det blir det vin, te eller kaffe, sjokolade eller noe sånt.
Men da noterer jeg meg det kanskje ubevisst bak øret og stiller gjerne opp når den/de trenger noe som jeg kan gi.
Giver får da gleden av å gi noe, helt uten baktanke og det er også verdt noe. I tillegg har vi da en binding i form av en type "gjeld" som ligger der, og for min del, styrker forholdet vårt - altså jeg kan motta noe og trenger ikke kvittere det ut med en gang fordi vi har et så stabilt forhold at jeg vet at det kommer noe en gang som jeg kan bidra med.
Jeg tenker også at det er bra med pay it forward, så hvis noen gjør noe for meg/gir meg noe, og vi ikke har et "forhold", type få noe gratis på finn eller facebook av en fremmed, så tenker jeg også at da skal jeg gi ting videre når jeg ikke trenger det, til noen som trenger det.
Arvetøy og -utstyr venter jeg ingenting igjen for, er bare glad for å få det bort.
Av hjelp og tjenester så syns jeg det er ok om det går begge veier, så om jeg får hjelp passer jeg på å hjelpe tilbake. Og blir litt sur om jeg stadig blir spurt om å bidra til flytting, oppussing, barnepass, lån av hytte, bil og utstyr, mens den andre parten ikke viser vilje til å gjengjelde tjenester.
Det kommer an på. Gir i utgangspunktet ikke noe tilbake ved arv, men det har hendt at jeg har gitt en liten oppmerksomhet i retur (etter å ha arvet masse). Ellers tenker jeg at det går inn i kretsløpet og arves videre. For tjenester kommer det an på hvilket omfang det er snakk om. Gir også ofte gjentjenester ved en annen anledning selvom det ikke er snakk om et regnskap. Ved feks større ting som at noen strikker for meg eller lign ville jeg gitt en liten oppmerksomhet, feks sjokolade, blomster el.lign.
Forventer ikke og gir ikke noe tilbake for arvetøy, verken kjente eller ukjente. Det hender jeg sier Pay it forward, og oppfordrer dem til å gi andre en tjeneste i framtida, typisk om det er noen utenfor min krets og de spør selv.
Mellom venner tenker jeg det er gjensidighet over tid. Jeg synes at man skal hjelpe hverandre når noen trenger det og man kan. Trenger ikke være der og da. Kan gå år imellom. Venner som alltid får tjenester og ikke gjør gjengjeld - ja, det noterer jeg meg når det er fordi de ikke synes det er viktig, selv om de kunne.
Jeg liker å gjengjelde, særlig når det kanskje ikke er så sannsynlig at jeg kan gjøre en tjeneste tilbake. Feks fikk jeg låne en bil da min var på verksted av noen som neppe trenger en tjeneste fra meg, da fikk de en oppmerksomhet for å vise at jeg satte pris på det. Foruten full tank og refusjon av passering på bombrikka i bilen.
Jeg synes heller ikke det er naturlig å gi noe til noen man arver eller overtar noe fra. Jeg har heller ingen baktanker eller forventninger om å få noe når jeg gir bort ting. Vi gir bort masse greier, og har aldri tenkt at vi skulle fått noe for det.
Men noen som gjør noe for meg gir jeg noe til. Hadde nok gitt noe til strikkeren, som vi også gjør hvis noen gjør noe annet for oss eller noen ganger når vi får låne noe av noen.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
