Skal du lese den norske Harry Potter-utgåva som kom på laurdag, da?
Det har eg tenkt. Eg har både den norske og den russiske ("Garri Potter i dary smerti") liggjande ulesne. Problemet er berre å få tid... :gruble:
(Så det er bra eg ikkje reker rundt på kveldane!)
Nei, jeg har lest alle på engelsk og blir kjempeforvirret av å lese dem på norsk. Jeg har bare lest den første, for den har jeg lest høyt for Storesøster.
Det er ikkje forvirrande, ein kjenner jo handlinga og skjønar kven/kva det er snakk om for det meste. Meir problem at eg aldri veit kva for uttrykk eg skal nytte sjølv for å nemne noko frå bøkene, Snape eller Slur, Hogwarts eller Galtvort, der går eg gjerne i surr, og blandar. Reine kodevekslinga ;)
Jeg fikk den i bursdagsgave av mannen min, men den som kastet seg over boka først var selvfølgelig mannen. Vi leste den på engelsk i sommer, men må jo få med oss den norske også.
Sikkert bra funnet på, men nei, det går ikke hjem hos meg. For meg vil HP alltid ha en tilknytning til England og Skottland, og da blir det helt galt med de norske navnene.
Det samme gjelder LOTR.
Digresjon: Star Wars, derimot, er FANTASTISK dubbet til spansk, replikkene blir enda mer svulstige og dramatiske.
Selvsagt må den leses på norsk også. :nikker: Jeg må nok vente til 24 med å få lest den på norsk. Jeg tror nemlig at den boken lå i postkassen her om dagen og en sprekkeferdig storebror røper seg nesten. :D Jeg har kun lest den siste på engelsk og ønsker meg derfor 1-6 på engelsk og siste på norsk.
Jeg blir sprø av de norske oversettelsene, og man mister selvsagt noe i oversettelsen, originalspråket er best. Det gjelder egentlig alt, skulle ønske jeg kunne lese Anna Karenina på russisk og.
Jeg holder på å lese Harry Potterbøkene på norsk for ungene, og føler at de er så utrolig mye mer barnslig på norsk. Hadde det ikke vært for ungene, hadde jeg kun lest de på engelsk.
Noe blir selvsagt annerledes og borte med en oversettelse, men jeg synes man får litt også av å lese på norsk. For min del er det i hvert fall lettere å la tankene flyte fritt rundt teksten når jeg leser på mitt eget språk, noe som gjør leseropplevelsen rikere enn da jeg leste boka første gang på originalspråket. -Og jeg har ikke store problemer med å lese engelsk, altså. Men det blir bare at jeg fokuserer på teksten på en annen måte.
Noe som irriterer meg med de norske oversettelsene er at oversetteren bruker "sa han/hun innett" utallige ganger i hver bok. Greit med språklig variasjon, men når et såpass uvanlig ordvalg brukes så ofte som i HP-oversettelsene blir det bare dumt. -Og ja, jeg er av typen som kan henge meg opp i småting.
Men det blir jo veldig individuelt, jeg er tospråklig, så engelsk for meg er akkurat like greit som norsk, kanskje greiere.
Jeg kan oftere uttrykke meg, og si det jeg vil på engelsk enn norsk foreks. Jeg står oftere fast på norske ord.
Så nei, for meg er det heller omvendt. Avkommet (også tospråkelig) skal også få lese de på engelsk (ikke norsk).
Klart det er individuelt.
HE er foreløpig veldig glad bøkene er kommet på norsk. For tiden tror jeg han lever mer i Harry Potters verden enn i virkeligheten.
Jeg har lest den på engelsk og har ikke tenkt til å lese den på norsk for min egen del egentlig, men jeg har tenkt til å kjøpe den og alle de andre på norsk etterhvert (regner med at alle gis ut sammen i en eller annen samlepakke en gang) for å kunne lese dem for barna mine når de blir store nok (det er en stund til, foreløpig er det avansert nok med Bø og Bæ ... )
Det tek lang tid. Eg har nemleg gjort det ;)
Den boka er forresten oppskrytt (og eg er så lei av russiske fuglejaktgloser, som sit som spikra, medan alle dei nyttige russiske orda forsvinn som dogg for sola). Og den norske omsetjinga er dessutan bra.
Akkurat det har jeg hengt meg opp i òg! Jeg hadde knapt nok hørt ordet før jeg ga meg i kast med Harry Potter-bøkene. :o Det virker som Høverstad har hang ups på enkelte ord og vendinger, og språkbruken forekommer meg noe arkaisk til en sånn sjanger å være - og ikke minst med en slik målgruppe i tankene.
Meiner du "innett"? Det er da heilt vanleg? (Bokmålsordboka: innett a2 (av *inn og *ete, eg 'som en har ett i seg') som en har vanskelig for å beherske et i- raseri, hat / en i- uvilje / adv: sammenbitt, inderlig banne i-)
Også passar det utruleg bra på ca. 80% av ytringane frå Hermione, særleg i bok 3 og 4 :humre:. Eg synest Høverstad er flink eg.
Og sidan vi ikkje har engelsk som morsmål så merkjer vi ikkje det som evt. er i overflod på konstruksjonsfronten der ;) – ikkje at det er så mykje, Rowling er flink ho òg).
Det er akkurat som med problemet med at "alle" skal skrive t.d. masteroppgåve på engelsk sjølv om dei har norsk som morsmål. "Fordi det høyrest mykje proffare ut", ein trur ein når lenger ut etc. Berre synd at engelsken ofte er relativt hjelpelaus, men utan at oppgåveskrivaren leggjer merke til det. Dei færraste nordmenn skriv engelsk så bra at ikkje oppgåva hadde stått seg på å vere på morsmålet. :avsporar:
Innett, ja. Skrev jeg ikke det?
Søren, får skylde på trege taster og dårlige tastefingre for tiden. Det blir mye feil her.
Innett er da ikke et ord som man bruker ofte, er det? Jeg kjenner selvfølgelig ordet fra flere steder enn HP, men det er helt unaturlig for meg å bruke det. Jeg synes det brukes påfallende ofte i HP-bøkene. Og selv om det passer til å understreke for eksempel Hermines tilbakeholdte sinne, synes jeg det hadde blitt mer spennede å lese hvis oversetteren hadde variert ordvalget der.