Velkommen, Gjest.

< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?

Gamle katter som blir uoppdragne

#1

Einhyrningur sa for siden:

Vi har en tretten år gammel katt. Alltid vært veloppdratt. Vi fikk kattunge for en tid tilbake, og gamlingen taklet det så der. I ettertid er han blitt skikkelig ufyselig uoppdragen. Stjeler mat, snafser i kasseroller, stjeler koteletter og bare..

Er det alderen eller er det et slags trass over kattungen? Er det noen måte å avvenne han dette?


#2

Pøblis sa for siden:

Huff! Jeg visste ikke at man kunne oppdra katter, de kattene jeg kjenner, er veldig egenrådige og gjør omtrent det de vil.

Jeg vil anta at han reagerer på at det er en konkurrent i hus?

Jeg har bare erfaring med hundeoppdragelse (og er ikke veldig god til det heller, egentlig) og mine hunder lærer seg nye ting hele tiden, så hos oss har det heldigvis aldri vært for sent. Og mine glemmer også fort - særlig slike regler som at man ikke hopper opp på bordet og spiser maten som står der, selv om noen har satt stolene slik at det er mulig.


#3

frukt sa for siden:

Jeg har hatt gamle katter og har aldri opplevd at de har blitt ufordragelige etterhvert som de ble eldre. De ble i grunnen bare mer bedagelige og kosete.
Jeg vil tro det har med kattungen å gjøre. Jeg har lest at skal man ha flere katter bør de være nokså like i alder for at det skal gå bra.


#4

frukt sa for siden:

Man oppdrar jo katter også. Men det er litt mer ubevisst egentlig. Jeg har alltid vært opptatt av at katter skal ikke være på bord eller kjøkkenbenk, og det har de stort sett respektert.
Katten jeg vokste opp med var veldig glad i alt av sjømat, og når vi hadde reker satt han pent på en stol ved bordet og fikk de servert. :fnise:

Har hørt om de som spruter vann på katten for å få den til å slutte med ting, men har aldri prøvd det selv så jeg vet ikke hvor effektivt det er.


#5

Einhyrningur sa for siden:

Ja, det var sønnen som kom med denne. Så det var ikke helt planlagt.


#6

Einhyrningur sa for siden:

Ja, de lærer seg jo hva som er greit og ikke. Som å sitte midt på bordet under middagen og stikke snuten oppi fatet til den som spiser. Det har han aldri gjort før. Nå derimot, like før han stjeler maten ut av munnen vår.

Vi setter han på gulvet. Han hopper opp. Vi jager han ned. Han hopper opp. Han var aldri slik før.


#7

frukt sa for siden:

Han føler kanskje at han har fått konkurranse om maten, og at det er derfor han har begynt å stjele.


#8

Timar sa for siden:

Det høres veldig kjent ut! Katten vår er bare 5 år nå, men det er helt tydelig at han i perioder er skikkelig misfornøyd med oss, for da gjør han som du beskriver. Sitter åpenlyst på bordet, forsyner seg at mat rundt om og er generelt trassig og uoppdragen.

Den siste perioden han var slik, var rett etter at vi fikk valp. Det har heldigvis gått seg til, altså, hver gang. Men det er temmelig irriterende med det pågår!


#9

Einhyrningur sa for siden:

Så det er håp? Takk og lov, jeg blir gal!


#10

sindrome sa for siden:

Ikke direkte relatert, men det var forskning på at katter som får mer kjøttrik mat jakter mindre på mus/fugler. Kanskje kan det påvirke menneskematjakt også? Verdt å prøve?


#11

Einhyrningur sa for siden:

Han er så innmari kresen (og tannlaus), så han får et svindyrt for han elsker. Og han maser om det i ett!

Og for ikke å glemme, han har tydeligvis en litt ømfintlig mage, for han kaster opp av alt! Så når han spiser kjøtt/fisk spyr han det rett opp igjen. Ikke at det hinrer han i å stjele da..


#12

sindrome sa for siden:

Katter :hjerter:


#13

Einhyrningur sa for siden:

Ja! :knegg:

God han er søt! ;)


#14

Høst sa for siden:

Sjekk stoffskiftet! Vår tidligere rolige og svært kosete, snille pus ble plutselig helt "stressa", sulten hele tiden, hostet opp ting hele tiden osv. Etterhvert ble pelsen tynnere og mindre blank. Hun er på alder med din, og det er visstnok ikke uvanlig blandt gamle katter. Nå får hun medisin hver morgen og kveld, og er tilbake til normalen. :)


#15

frukt sa for siden:

Nyresvikt er også ganske vanlig blant katter. Men det har litt andre symptomer tror jeg.


#16

Zulu sa for siden:

Ja. Tissing. Over. Alt. :gal:


#17

Zulu sa for siden:

Men hvis min pus hadde holdt på sånn ved middagsbordet, hadde hun pent blitt utestengt fra rommet mens middagen foregår. Jeg har hatt en pus som var helt loco etter reker, og hun måtte kastes ut hver gang vi hadde det. Det var hopping og rapping og mjauing i eninga.


#18

Einhyrningur sa for siden:

Det er ikke lenge siden han var på sjekk, men kanskje ta en blodprøve å få sjekket ut dette før jeg bare konkluderer med at det er kattungen som er irriterende.


#19

Nenne sa for siden:

Katter kan også bli demente, jeg bare nevner det. Vi hadde katt og på sine gamle dager begynte han å gjøre veldig mye rart og utypisk, som å gjøre fra seg inne i møblene og sånn.

Han hadde for øvrig også bulimi. Så det var i grunnen mye som var rart med ham.


#20

rajraj sa for siden:

Enig. Katter, ass! :elsker:


#21

Pappalille sa for siden:

Gamle katter kan bli demente og forandre seg drastisk. 13 år er en ganske gammel pus, så det spørs om det er så mye å gjøre med det. Har ei på 14 som og forandrer personlighet nå, litt etter litt.


#22

Einhyrningur sa for siden:

Ja, vi har vurdert demens. Nå er han så innmari snål fra før, men likevel, jeg føler at det har bikket helt over.


#23

Høst sa for siden:

Våre katter har vært på sjekk en gang i året all tid vi har hatt dem, men dette ble ikke oppdaget før det ble tatt en utvidet seniorprøve eller noe slikt - jeg hadde aldri hørt om dette før vetrinæren ringte, så verdt å høre med de. :)


#24

Einhyrningur sa for siden:

Smart. Takket faktisk nei til sånn prøve sist. :flau:


#25

frukt sa for siden:

Jeg hadde forøvrig et litt annet problem med den siste gamle katten jeg hadde.
Hadde en voksen hunnkatt, og tok inn en hjemløs katt jeg møtte på. Han var sannsynligvis ganske gammel, og tydeligvis revmatisk. Han ga blaffen i hunkatten for han ville bare spise, sove og kose. :hjerter: Hunkatten tolererte han også, men så da det var gått et år begynte hun angripe han, daske til han med poten og sånt. Og ikke så lenge etter at hun begynte med det fikk gamlekatten plutselig et voldsomt anfall. Slag kanskje? En time senere skjedde det igjen, enda voldsommere, og da bestemte jeg at det var på tide at han fikk dra til de evige jaktmarker. :trist: Får fortsatt tårer i øynene når jeg tenker på det. Han var sånn en vennlig og god katt. :hjerter:

Jeg lurer på om hunkatten kanskje merket at det var noe galt, og at det var derfor hun begynte å oppføre seg sånn. :gruble:

Dette var jo en skikkelig avsporing. Jeg hadde visst behov for å mimre litt. :fnise: Jeg savner virkelig å ha katt!


Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.