Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Jeg kom over denne i dag og tenkte at det hadde vært interessant å få fp's nyanserte reaksjon på denne.
Selv hadde jeg ikke tatt ut gutta fra en slik teaterforestilling. De har ei jente som er født som gutt i klassen, og vi alle ble informert om det da de begynte i 2 klasse.
Men hva syns dere? Er 6 år for tidlig å snakke om slikt? Må de være eldre for å kunne forstå?
Kjør debatt!
De trenger absolutt ikke være eldre for å forstå. Egentlig er det jo en fordel at barn presenteres for dette mens de fortsatt er så små at de er ganske så fordomsfrie. Jeg tenker vel at dette handler vel så mye om at foreldrene til disse barna syns det er et vanskelig tema og ikke er klare for å svare på spørsmålene som eventuelt kommer i etterkant. Ikke minst fordi det kan være vanskelig å ha en god prat med barn både om seksualitet og kjønnsidentitet hvis det er temaer du ikke har et helt avklart forhold til i ditt eget hode.
Hjemme hos oss har dette alltid vært et tema fordi vi har et familiemedlem som er trans. Eldste måtte bruke litt tid på å skjønner hvorfor han måtte bruke andre pronomen og et annet navn på familiemedlemmet, mens yngste var så liten at hun ikke har kjent til noe annet. Fordelen med det er at de begge er blitt veldig åpne og aksepterende for at både seksualitet og kjønnsidentitet ikke er noe som man verken kan bestemme seg for, eller som noen andre kan bestemme for deg.
Jeg tror også det er lettere å like seg selv, selv om man ikke nødvendigvis ikke er helt A4, hvis man vokser opp i et miljø hvor det oppleves som helt greit å være seg selv, og ikke nødvendigvis måtte tvinge seg selv til å være noen man ikke er, av frykt for å ikke bli akseptert.
Jeg tror vår yngste var rundt den alderen når tante ble onkel, så det å ikke snakke om det var ikke et alternativ. Min erfaring er at unger ikke har noe problemer med å motta alderstilpasset informasjon om dette temaet.
Jeg mener det er å undervurdere barn hvis man mener at de ikke kan forholde seg til dette temaet. Barn er åpne og mer forståelsesfulle og kloke enn vi tror.
Nemlig! De fleste som opplever dette kjenner vel på disse følelsen i svært tidlig alder, da må det jo være en fordel at de selv får se at de ikke er alene og at nettverket rundt får en forståelse og et begrepsapparat.
Dere skriver det jeg selv tenker. At barn forstår mye bare de får det med en aldersadekvat forklaring. Jeg syns faktisk det er verre at disse foreldrene bevisst utelater barna fra noe så viktig, og begrunnelsen deres holder ikke vann. Men hva FÅR foreldre til å reagere slik? Er det redsel? Er de redd for at ungene deres skal få ideer? Jeg forstår dem bare ikke!
Det barnet i guttas klasse som er født i feil kropp, har blitt mottatt på en flott måte av alle. Både barn og foreldre (noe som både er overraskende og veldig gledelig, da vi har en del foreldre på trinnet som ikke er ...... helt oppdaterte, for å si det pent).
Jeg syns ikke seks år er for tidlig. Jeg har forresten sett stykket, og det er nydelig, og tar opp temaet på en fin måte som verken er påtrengende eller misjonerende. Det er rett og slett et godt stykke teater. Stykket vant også Heddaprisen (som er som en norsk Tony) for beste barneteater.
