Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
"Det er en forventning om at kvinner skal ha langt hår. Det er det jeg mener med at det lange håret er vår kulturs hijab, sier Trine Skei Grande (V) til Aftenposten"
Attehæ?!! Hun sammenligner en valgfri hårsveis preget av mote med et religiøst hodeplagg?? (Hijab betyr forøvrig å gjemme eller å skjule, uten at jeg skal begi meg noe videre utpå akkurat den glattisen).
Og så sier hun at det å ha kort hår er å frigjøre seg fra et skjønnhetsideal.
Altså, jeg er enig i at man kan se på press på kvinner og forskjell på kvinner og menn og hvordan illusjoner om skjønnhetsideal blir en tvangstrøye for kvinner og sånt. Men da hadde jeg ikke gjort kort hår til min kampsak altså; det er jo noe de fleste tross alt kan gjøre noe med om de ønsker, det er andre ting det hadde vært langt viktigere å ta tak i - kroppspress og slankehysteri f.eks, kosmetiske operasjoner og forherligelse av dem, osv
Nei denne saken tok meg mothårs altså uten at jeg helt klarer å sette fingeren på det.
Jeg fikk motsatte vibber av artikkelen. Jeg er enig i at forventningen om at jenter og kvinner skal ha langt hår er så sterk at mange mener kort hår er en markør for mannlige, eller kanskje mer presist fravær av kvinnelige, egenskaper. Jeg opplever det i mitt nærmiljø. uten langt hår er du ikke kvinne nok, liksom.
Jepp. Jeg har hatt kort hår hele voksenlivet. Har blitt spurt flere ganger om jeg er lesbisk, og når jeg har spurt hvorfor de spør, er det pga. håret mitt.
Hm :gruble: Jeg har alltid jobbet i et skrekkelig mannsdominert miljø og jeg har aldri noensinne hverken fått kommentarer på hår eller opplevd at frisyre har noen som helst betydning hverken mot meg eller andre kvinner :gruble:
Nå har jeg riktignok langt hår da, men det er jo fordi jeg ser ut som en dust med kort hår (jeg har "terylenhår" som står rett ut hvis det blir klipt opp) og ikke fordi jeg prøver å oppnå noe ideal. Pluss det er billig. (case in point - jeg har hatt grått hår siden før det ble populært også)
Men ja, jeg ser jo at det er mye vanligere med langt hår blant yngre jenter, men jeg har liksom tenkt på det som mote jeg da :sparke:
Oi. Nå ble jeg overrasket. Spør folk virkelig om det? Det hadde virkelig aldri slått meg at kunne være årsaken til at noen velger kort hår.
Jeg hadde Tjorvenfrisyre som barn (se bildet til siden), og kort hår da jeg var tenåring. Etter at jeg fikk barn så har jeg latt håret gro langt, for da må jeg mye sjeldnere til frisøren og det rakk jeg jo aldri uansett. Og det har jeg bare fortsatt med, for det er så enkelt å sette det i hestehale når jeg ikke gidder å fikse det fint.
Jeg har hatt halvlangt hår, da slipper jeg å gå til frisør, det er praktisk å ha det i hestehale.
Så fikk jeg skikkelig hodepine, og klarte ikke å finne noen årsak, eller eliminiere hodepinen, så jeg klippet håret, jeg har tidligere fått hodepine av for mye hår.
De jeg omgås, så er de som har kort hår de som er mest bevisste på håret.
En jente i klassa til tvillingene mine kom faktisk i avisa da hun klippet håret sitt helt kort en gang i løpet av barneskolen. :sjokk: Da jeg var barn, på 70- og 80-tallet hadde jeg nesten alltid helt kort hår, det som i dag ville vært guttesveis (som Stina, hvis vi holder oss på Saltkråkan :knegg: ). Ser på barnheagebildet til min mor, fra 50-tallet, og der har nesten alle jentene kort hår (med DIGER sløyfe midt på hodet, eller spenne på siden). Og på nittitallet var det jo veldig mye kort hår på ungjenter/damer, gjerne spenne foran og bustete bak. Men husker ikke hvordan det var blant småjenter på den tida, jeg forholdt meg ikke til småbarn da.
Men nå har det vært langt hår som har vært på moten veldig lenge, både hos småjenter, ungjenter og voksne damer. Men føler det er litt på vei til å gå over nå, blant dagens tenåringer har vel snart alle jenter skulderlangt hår. Min 13-åring fikk klippet en helt kort bob med lang lugg i fjor, da frisørene åpnet etter lockdown. Nå har det vokst ut og hun har klippet det igjen, så nå har også hun skulderlangt med gardinlugg.
Å sammenligne det med hijab synes jeg blir litt søkt. Det er en motegreie. Men man kan vel alltids si at vi er slaver av skjønnhets- og motetyranniet generelt, uavehengig av hvilken hårsveis som er moderne til enhver tid. Og at kjønnsrammene er langt trangere for generasjoen som vokser opp nå enn den var da vi vokste opp er det vel ingen tvil om. Det er litt rart, for det må jo være vår generasjon som har gjort det slik, det er jo vi som oppdrar dagens generasjon.
Det var typisk unge gutter i studietida, ikke nå og ikke voksne - de har nok litt mer filter. Heldigvis. Men det at noen filterløse spør, betyr nok at mange med filter tenker det samme.
Jeg kan faktisk ikke huske at jeg har hatt en eneste jenteelev med kort hår. De ser veldig like ut, alle sammen. Unntaket er elevene på musikk; der er det mange som dyrker sin egen annerledeshet, inkludert å noen ganger ha kort hår (jeg har bare ikke hatt disse jentene).
m^2: Det er jo ikke noe rart at du ikke har fått kommentarer hvis du har langt hår.
Jeg har også alltid jobbet i et mannsdominert miljø. Da jeg begynte i ny jobb for ti års tid siden hadde jeg kort hår. Det høstet kommentarer innimellom (mest fra de med mye lavere utdanning enn meg). Etterhvert sparte jeg til langt hår. Det er vel kjent at kort hår er mer forenelig med trakassering med uttrykk som "traktorlesbe" og lignende?
Også i heimen har min (ellers oppegående) mann gjort det rimelig klart at langt hår og kort hår skårer svært forskjellig på skalaen for kvinnelighet. Så forskjellig at han er villig til å ta ulempene med langt hår i sluk etc. Jeg tror ikke han er alene om å ha slike holdninger (og det er pga. ham jeg ikke har klippet meg kort igjen enda).
Min eldste tenåringsjente har nettopp klipt seg helt kort, og hun stikker seg skikkelig ut blant jevnaldringene og får masse (riktignok positive) kommentarer, ser jeg. Den yngste hadde en periode med maskinkort hår, og da ble hun tatt for å være gutt rett som det var, tross pupper og et temmelig feminint ansikt. Så ja, jeg synes hun har et poeng, langt-hår-trenden virker overveldende sterk og oppmuntrer kanskje ikke veldig til romslige kjønnsroller.
Nei, det er ikke kort, men en liten endring fra det som har dominert nå i veldig lang tid, det vil si veldig langt, og rettetang-glatt. Og når håret først er kortere er terskelen lavere for å klippe det enda kortere, så jeg ser ikke bort fra at det blir litt mer vanlig enn det har vært. Fortsatt ikke mange som har helt kort hår, men ser klart flere nå enn for noen år siden. Det var ikke like stor sensasjon da mi jente klippet seg kort i vår, som det var da hennes klassevenninne gjorde det et par år tidligere. Så selv om det ikke er vanlig, så er det i det minste litt mindre uvanlig. Muligens sparket litt i gang av Emma i SKAM.
Men at tenåringer er like er jo ikke noe nytt. Da jeg gikk på ungdomsskolen hadde alle jentene halvlangt med rufsepermanent og tupert lugg.
Jeg leste i hvert fall deler av artikkelen, og det slo meg at den har litt rett. Jeg jobber i offentlig sektor, og hos oss er det ganske mange av de eldre damene som har kort år, mens vi som er under 50 som regel har langt. Det hadde jeg faktisk ikke reflektert over før.
Jeg husker sketsjen, men ikke hvem som hadde den. Den er vel noen år gammel? Passer ikke i min omgangskrets, i hvert fall. De få over 50 som ikke har langt hår, har hatt kortere hår "alltid"; de fleste med langt hår holder på det.
Når jeg startet som leder i en håndverksbedrift, hadde jeg langt hår og hadde nettopp gått masse ned i vekt, så jeg synes det var gøy å kle meg i litt tøffe hverdagskjoler og skjørt for første gang i livet. Jeg var mye på møter med både håndverkere og andre i byggebransjen (iOslo) og det gikk jo tålelig greit. Det var vel dialekten min som var mest i fokus i starten (enkelte var ganske stygge i møte med min dialekt på den tida, men det er en annen sak). Etter et halvt års tid gikk jeg lei det lange håret fordi vektnedgangen gjorde håret tørt og stygt, så jeg klippet meg pinnekort. Samtidig besluttet bedriften at vi skulle koste på oss arbeidsklær med logo. Jeg tasset derfor rundt i håndverkerbukse med bedriftslogo og tilsvarende genser og med kort piggsveis. Det var komisk å oppleve at de jeg møtte faktisk trodde jeg var håndverker. Jeg ble tatt nye mer seriøst faglig sett, iallfall helt til jeg fortalte at jeg slett ikke kan dette faget, min rolle er administrativ. Jeg vet ikke om håret eller klærne var det avgjørende, men forskjellen var stor. Nå har jeg langt hår igjen, men nå er jeg så sjelden ute blant folk at jeg ikke har fått testet effekten.
Bare det at vi kaller en kort frisyre for tøff, forteller vel sitt. Jeg har aldri hørt noen omtale langt hår som tøft.
Det kamufleres som spøk men har nok en viss substans i vår omgangskrets (og hvorfor føler jeg et behov for å understreke at det er en velutdannet omgangskrets?) om at å klippe håret kort er noe kvinner gjør når de er gift, for da trenger de ikke lenger gjøre seg attraktive siden fisken er fanget. Underforstått at det lange håret er attraktivt, det korte ikke.
Jeg forstår veldig godt hva Trine Skei Grense mener, og forstår også hijabsammenlikningen, som jeg leste som litt humoristisk, med en en alvorlig undertone.
Og hva skaper og forsterker en trend, tror du?
Jeg har en lillesøster i begynnelsen av 20-årene, som for et par år tilbake snakket om å klippe seg kort. Men det hun anså som kort hår var hår til skuldrene. Når jeg påpekte at det ikke var kort, men sa at f.eks. pixiecut var kort så var det så utenkelig at hun både grøsset og lo. Det gikk rett og slett ikke an i hennes miljø.
Kommentarer trenger jo ikke være direkte til deg, men man skal ha levd under en stein om man ikke har fått med seg avisartikler og kommentarer om sveisen til Trine Skei Grande, Erna Solberg, Siv Jensen og Kristin Halvorsen, og hvordan moteblader så godt som alltid snakker om myke, feminine hårsveiser som de lange. Korte hårfrisyrer blir nesten alltid trukket fram som noe for eldre kvinner eller noe man har som et statement; et symbol på at du ønsker å skille deg ut eller framstå som tøff.
Det at langt hår nærmest er "obligatorisk" på jenter nu til dags, er absolutt grunnlag for diskusjon, men å sammenligne det med hijab blir for meg total skivebom.
Faren min har alltid frontet en holdning om at alle burde ha en sveis som er så kort at man kan vaske håret med en klut. (Det praktiske står sterkt i fokus ja.) Det er noe jeg setter mer og mer pris på at jeg ble utsatt for i ung alder.
De fire søskenbarna mine, som er født fra 1990-1994, de hadde langt hår som barn (og nå som voksne), og det hadde de fleste av ungene på samme alder.
Nå ser jeg at 99% av jentene på skolen har langt hår. Lillesøster skulle så absolutt ha hatt kortere hår, men hun blånekter, for ingen andre har kort hår.
Har innimellom fått klippet det til rett under ørene, og da har hun absolutt kortest hår av alle rundt henne.
Jeg ser flere gutter med langt hår, enn jenter med kort hår, egentlig.
Jeg reagerte på vinklingen til Skei Grande. Men jeg er enig i at langt hår er en uniform blant tenåringer, og har vært det i minst 20 år. Jeg merker det veldig i min bydel i Oslo, der jeg som utlending sliter litt med å skille mellom jentene. Jeg skal ikke nekte for at jeg synes at datteren min ble veldig fin da hun klippet håret til litt over skuldrene.
Jeg synes at langt hår er flott på andre enn meg. Jeg har hatt kort hår siden jeg var 15 år, med kort periode med langt hår som jeg opplevde som rimelig plagsomt. Men håret mitt er for tynt til at det blir kort-kort.
Da jeg leste startinnlegget ditt, m^2, så tenkte jeg 1) men du har jo langt hår, og 2) du jobber ilag med høyt utdannede menn(esker). Så jeg tenker at du har ikke vært borti "problemet" selv. Hårlengde er absolutt en del av kroppspress og skjønnhetstyranni.
Jeg har alltid hatt kort hår, bortsett fra en periode for kanskje femti år siden, så jeg kan si meg enig i dette som banana sier:
Prøv å ha kort hår og være singel, så ja, jeg har ofte blitt tatt for å være lesbisk. Fordi jeg ikke har en mann:
For meg som lærer er jentenes hår faktisk et stort problem når jeg får nye klasser. Det er krevende å lære navn når alle jentene ser like ut: de kler seg likt, og har enten langt, glatt mørkt hår eller langt, glatt lyst hår. Det er alltid navnene til de som skiller seg litt ut på hårfronten som fester seg først, og så må jeg lage meg diverse triks for å lære de andre. (Det verste er hvis de i tillegg har fornavn som starter på samme bokstav. Et år hadde over halvparten av jentene i en klasse M-navn. Har aldri strevet sånn, verken før eller siden ...)
Sammenlikningen er vel i at det å velge det bort kan i noen sammenhenger være vanskelig, fordi det er en kulturell forventning om at man har det. Samtidig som den som har det mener at det er et personlig valg.
Innlegget var nok for provokasjon og diskusjon, det er dagen for det. Men ja, det er merkelig hvor lite variasjon det er i hårfrisyrer og til dels øredobbene. At alle jentene her har langt hår uten lugg, tilflyttere med kort lugg har fort spart den lang. Nå har tenåringen curtain bangs, men det er kun en trend.
Jeg kommer ikke til å lede an med kort kult hår, skulle gjerne ha gjort det. Men har litt traumer etter å ha vokst opp på 70 tallet med hår som Karius og Baktus, verver overalt som ikke lar seg temme med litt vann på kammen. Jeg er lat og foretrekker hårstrikken.
Det er ekstremt lite variasjon i hårstilene der jeg ferdes og ser ungdommer, alt er langt, rettet og uten lugg.
Skei Grande har et poeng, selv om man skal være et snev forsiktig med å undervurdere problematikken hijab er for de som lever i de mest konservative muslimske hjemmene.
Har hatt pixiekort hår, og det får virkelig helt vilt mye oppmerksomhet. "Wow, så tøff du er!" Jeg er glad i det lange håret jeg har nå, men gleder meg skikkelig fortsatt til jeg skal klippe twiggysveis igjen når jeg skal rømme til Argentina og bli cowboy på pampasen.
Men har ikke tenåringsjenter alltid vært slik? Hadde ikke "alle" Levisbukser, BALL-gensere og permanenthår i 1988? Når jeg ser på klassebildet mitt fra ungdomsskolen så ser i allefall alle klin like ut.
Jeg har hatt både langt og kort hår (også helt kort). Det er jo vitterlig utrolig mye enklere med langt hår. Kort hår må fikses masse på, mens det lange bare er der og kan festes i en hestehale hvis det er i veien.
Jeg er forskrekkelig praktisk anlagt og dette er i hvert fall årsaken til at jeg har "langt" hår i dag. Datteren min mener at jeg ikke har langt hår siden det bare når til skuldrene, men jeg velger å være uenig med henne.
Da SKAM var serien alle så på gikk snuppa siste året på barneskolen. Da klippet hun "Nora-hår" og insisterte på å kalle det kort.
Sånn ut fra det jeg leser her, så er det et poeng. Da jeg var barn, var kort hår nokså vanlig. Nå har ingen det. Jeg er lærer, så jeg ser mange barn. Som Stompa sier, så er det ofte vanskelig å skille mange jenter fra hverandre. De er kliss like og jeg blander mye mer navn enn før. Jeg opplever det som en slags uniformering, helt klart. Og en forventning.
Jeg tror ikke vi kan bruke permanentperioden som mal for NOE normalitet. :skeptisk:
Selv er jeg født i '83 og jeg husker pannelugger, kort hår, krøllete hår, mellomlangt hår, langt hår, rett hår, og et snev variasjon. På ungdomsskolene på Nordstrand i Oslo er det ikke sånn i det hele tatt.
(Og så er det ikke sånn at alt var bedre før, men det der synes jeg har blitt ganske trangt.)
Jeg vet ikke helt hva jentene på skolen jeg jobber på har av hårvekst - den er skjult under hijaben for de fleste... Men, jeg ser også trenden med at de aller fleste jenter har langt hår. Og har det selv. Mest fordi det er lettvindt - bare å sette opp i strikk. Vanligvis har jeg en lang bob, som omtrent følger kjevelinjen min, men nå er det lenger.
Jeg har forøvrig en gutt med skikkelig langt hår, en gutt som straks har langt hår og en som foretrekker kort hår.
Mitt hår krever mer jobb enn det hvis det er kort. Ellers ser jeg ut som Karius og Baktus. :nemlig: Jeg er forunt med flere verver som peker i alle retninger når håret er kort, men som legger seg ganske pent ned når det har lengde.
Ok, på tenåringsbilder av min mor på 60-tallet hadde alle jentene høysåter og glattkjemmet foran. :knegg: Mulig det var mange individualister blant de miss-sixty-og-buffalokledde tenåringene på nittitallet, men da vil jeg snarere si at det var det som var unntaksperioden.
Er enig i at kjønnsrammene har blitt trangere, særlig for barn (noe jeg synes er svært bekymringsfullt), men at tenåringer er relativt identiske er virkelig ikke et nytt fenomen.
17-åringen min går rundt med full Karius og Baktus om dagen (hun styler det overhodet ikke). :knegg: Det ser faktisk overraskende kult ut på henne, men temmelig pønkete, så klart.
Jeg leser artikkelen slik at det ligger en forventning i at kvinner/jenter skal ha langt hår - og sånn er det kanskje. Jeg gikk jo gjennom 80-tallet med piggsveis og rottehale, og ser jo på bilder at det kanskje ikke var den mest kledelige sveisen.
Personlig anser jeg langt hår som ikke er særlig oppklipt som den mest økonomiske hårsveisen - både pengemessig og tidsmessig.
Jeg har dog ikke reflektert noe over om dette lange håret er kun et resultat av motebildet og ikke om noe annet eller ikke - hijab-referansen er uansett ganske søkt.
Absolutt enig med de fleste talere her. Jeg smetter bare inn for å si at for et par dager siden (ok, netter, det er da jeg tenker på mye rart) at jenter og voksne kvinner i dag ikke har rødt hår lenger. jeg vet også om rødhårede menn som farger håret brunt. Dere som jobber i vgs, ser dere rødhårede ungdommer? Og da mener jeg ikke de på musikklinjen med henna, eller de som farger det rosa.
Jeg hadde pixiekort på vg3 selv og våknet alltid opp med en side flatt og en i "pissevinkel". Måtte alltid dyppe hodet i vann før skolen. Nå har jeg det som en del folk kaller kort. Det er absolutt ikke kort i mitt hode. Det ser ut som det er ved kjeven, og om jeg strekker ut krøllene er nesten til skuldrene.
Det hender jeg reflekterer over det ja. Men gutta er også ganske like, men ikke på langt nær så unisont som jentene.
Jeg hadde kort hår (med rottehale :love: ) hele barndomen og lot ikke håret gro før jeg kom langt opp i tenåra. De fleste jentene i klassen hadde også kort hår. Det var ikke en greie.
Men tror ikke jeg forholder meg til et eneste jentebarn uten langt hår og jeg møter mange i løpet av en uke.
Og mitt eget lange hår er jeg villig til å kjempe hard for. Det er mye følelser i hår og jeg skjønner (litt) sammenligningen. Mitt lange hår er alltid satt opp i en topp på hodet så det er ikke engang noe som synes :knegg:
Men bortsett fra tenåringene som ble tema her, hvordan er det blant 30-åringene, 40-åringene, 50-åringene, 60-åringene og opp? Hvordan er det blant damene på jobben din, eller der du ferdes mest om dagene?
En viss uniformering var det på 80/90-tallet også, og sikkert før det og etter og i fremtiden osv. Men er det mer nå? En ting er samme håret og jakkene, men i tillegg skal man ha samme øyenbrynene, samme farge i fjeset, helst samme syltynne kroppen (mulig det var slik før også, jeg har aldri hatt den fasongen innen rekkevidde så det har jeg aldri forholdt meg til) og samme, samme, samme. Når jeg ser på gamle klassebilder så var i alle fall ansiktene annerledes. Fregner og roser i kinnene og bryn i alle varianter.
Jeg har hatt så mange naturlig rødhårede elever de siste par-tre årene at jeg faktisk har kommentert det. :elsker: Hadde tre i en klasse på 21 i fjor og i forfjor, blant annet. Alle unntatt én har vært gutter, da. Vet ikke om det er flere som har farget det bort i tillegg.
Det var klin umulig å få den sveisen helt lik alle andre. Der spilte både stylingprodukter og tyngdekraften inn. :knegg:
Samme her. Pluss regulering. Sjikkelig fin. :knegg: Rett etter at jeg hadde klipt meg så eh...kult... spurte storesøsteren til en i klassen om hun hadde fått en ny gutt i klassen. Og pekte på meg. Jeg ser den nå, altså. :knegg:
Jeg har kort hår og har hatt den noen år nå. Jeg har hatt et par mislykkede forsøk på å spare til langt igjen, fordi jeg føler "alle andre" har det. Men ender kun opp som Karius eller Baktus. Selv føler jeg det som om det er langt mer normalt at damer på 30 år og oppover har langt hår nå enn det var for 10-20 år siden. Men en slik "uniformering" har det alltid vært. Forskjellen mener jeg er type sveis; det glatte, lange håret er lettere å få likt enn f.eks. høysåta vi hadde på 80-tallet.
Hm. Ikke lest artikkelen. Det med langt hår tror jeg muligens kan stemme i en del jentemiljøer, men for voksne damer føler jeg det er mye stikk motsatt - når man blir voksen skal håret være kort. De aller fleste vennene mine har kort hår, og jeg føler meg som kjerringa mot strømmen som har langt hår.
Jeg har en jente og en gutt. Begge to har langt hår, type nedenfor skuldrene. Begge har hatt kort hår. Jenta fikk ikke langt hår før hun var nærmere 10 år - det vokste seg ikke langt. Hun syntes alltid det var dumt, og jeg tror hennes lange hår er mer «nå blir håret mitt langt», enn en del av en kulturell greie hvor jenter må ha langt hår.
Jeg har hatt helt kort hår selv i perioder, når jeg tenker meg om. Både på barneskolen, på videregående og i 20-30-årene. Aldri fått kommentarer ut over «så fin du var», uavhengig av lengde. Men nå er det nedenfor skuldrene, og jeg har bestemt meg for å bli hun gamle dama med langt hår. Morsomt nok har jeg tenkt at det var litt kjerringa mot strømmen. Men så går jeg bare med hijab. :knegg:
Nå må jeg tenke, har jo knapt sett folk på et år. :knegg:
Selv har jeg for tiden langt hår (har rundet 50 år). Hadde kort i noen få år for 10 år siden. Kollegaer og venner og bekjente; damene på jobben i økonomi og adm har langt hår og kler seg moderne og stylish. Mine få kvinne-kollegaer i fagavdelingen har variabelt fra kort-kort (den yngste) til kort og lang (meg). Ingen av oss sminker oss nevneverdig eller er spesielt moderne i klesveien. Vi varierer fra ung og single via likekjønnet forhold til (heterofilt) ekteskap. Av venner og bekjente i min aldersgruppe er det også variabelt, men inntrykket mitt er at de som legger mest identitet i hvordan de kler seg og ser ut fortsatt i større grad har langt hår. De som er mindre opptatt av å "ta seg ut" har mer variable sveiser.
Kristian Valen har hatt en om "kånehår". Hvordan kvinner på mystisk vis får kort hår og begynner med pilates når de blir 40.
Jeg har hatt mange ulike frisyrer, både kort, halvlangt og langt. Har aldri følt at jeg burde hatt langt hår, men akkurat nå er det det jeg har mest lyst på.
Men jeg har lagt merke til at spesielt unge jenter som regel har langt hår, og helst uten pannelugg. Det henger kanskje sammen med at mange av forbildene deres har sånn sveis. :vetikke:
Men det er jammen mange voksne damer med langt hår også når jeg tenker meg om. På den ene plassen jeg hadde praksis da jeg studerte jobbet det 19 damer, og alle hadde hår til skuldrene eller lengre. Jeg var den eneste som hadde kort hår.
Håret er jo en viktig del av identiteten for mange, og jeg har inntrykk av at man blir møtt på ulikt vis om man har kort eller langt hår.
Det oppfatter jeg også. Jeg sitter her med et klassebilde fra jeg selv gikk på barneskolen og det er klart mer variasjon i frisyrer. På klassebildene til mine barn har alle jenter langt hår, bortsett fra én jente i eldstes klasse som har skulderlangt.
Min datter, nå 12 år, klippet håret kort da hun var 9 år, og det fikk hun høre på nesten alle arenaer, kanskje spesielt fra voksne kvinner :snill:
Hun var det eneste hunkjønn på sin skole, av alle, både voksne og barn, med kort hår. Hun ble tidvis ganske røft behandlet og særlig av gutter som kunne fortelle henne at jenter ikke har kort hår. Så hun beholdt sveisen på trass. :knegg: Det kan se ut til at hun banet vei, for nå ser jeg at to av jentene i klassen hennes har klippet håret, om enn ikke fullt så kort som hun hadde, men allikevel ganske kort. Den ene veninnen hennes har sagt at hun hadde aldri turt å klippe seg om ikke datteren min hadde gjort det først.
Nå har hun langt hår, men ikke fordi hun føler hun må.
Det er ganske klart en forventning om at jenter og kvinner skal ha langt hår, sånn som jeg oppfatter det her.
Min datter har et par ganger prøvd seg med kort hår. Hun liker det selv og kler det kjempegodt. Men hun har gått tilbake til langt fordi hun synes det er sårt med alle kommentarene om at hun "ser ut som en gutt" (noe hun definitivt ikke gjør selv med kort hår), det er spesielt guttene som kommenterer det.
Jeg vil bare si at jeg har langt hår fordi jeg bruker det til å skjule puppene når jeg (til stadighet!) må kle av meg på overkroppen på sykehuset. En hijab med litt lengde kunne gjort samme nytten. :nemlig:
Ja, og så liker jeg ikke at noen tar i håret mitt. Da er det vanskelig å få det klippet.
Artikkelen som utløste denne var vel en helt dust (såkalt "hunoristisk") artikkel i DN eller D2 om kvinner skulle gå for "offentlig sektor kort" eller "lang hekselook" etter 50. Det var visst alternativene. :gal:
Så minst like interessant som den ekstremt smale sjangeren for unge jenter (og jeg er redd det påvirker dem LITE at damer på 42+ klipper seg kort. :knegg: ), er denne fordømte MANIEN med å fortelle damer generelt, og damer "over 40", "over 50" osv hva de "har lov til". Skjørtelengde, utringning, skotyper og hårsveis. :gaah:
Jeg skjønner hva Trine Skei Grande mener, selv om "hijab" vel er ment for å sette det litt på spissen. Selv har jeg likevel aldri følt noe press på å ha langt hår, og tror jeg startet videregående skole med kort hår, for å avslutte med halvlangt. Klippet meg kort igjen midt i studietiden, og hadde det kort til slutten av 20-årene. Da sparte jeg til langt igjen, og har vel hatt en enten halvlangt eller halv-kort fram til nå. Tror nok ikke jeg noen ganger kommer til å spare ut igjen til langt- langt, men hvis jeg gjør det, er det fordi jeg selv vil. :helt sikker: Jeg omgås svært mange unge jenter hver dag, og kan utvilsomt skrive under på at godt over 95 % har langt eller halvlangt hår.
Av mine ansatte damer (fra 34 og oppover) er det 1 med kort hår og resten har langt eller halvlangt.
I de andre avdelingene i samme enhet som meg har 2 av 11 damer kort hår + 1 mann med langt hår i den ene, og i den andre har de fleste av damene kort hår. De er nok 10-15 år eldre enn i min avdeling.
Da jeg vokste opp var det en religiøs greie å ha langt hår. Og skjørt. Min familie var ikke spesielt religiøs, men besteforeldrene mine var. Heldigvis bodde vi langt unna dem, så jeg slapp det daglige maset om hvorfor jeg hadde kort hår - ja, det var spørsmål om det hver gang vi var der.
Jeg gikk vg.skole der besteforeldrene mine bodde, og de eneste på skolebussen som hadde langt hår (og skjørt) var jentene fra læstadianske hjem.
Så... det med hijab er kanskje ikke så forskjellig fra hvordan det er og har vært enkelte steder her i landet før?
Min mening er at langt hår ikke er det samme som hijab eller tildekkingskultur for kvinner i andre høy kontroll religioner (også kristne). Min mening er at det handler om å gi kvinner et ansvar for menns seksualitet og om kontroll. Langt hår kan helt klart handle om kjønnsforventninger og hva som er sett på som feminint, men det er ikke slik at vi rettferdiggjør voldtekt av kvinner med kort hår.
Apropos hår som hijab. Jeg har (man lærer mye på TikTok) forstått at gifte ortodokse jødiske kvinner skal dekke til håret for andre enn ektemannen - og at det kan man gjøre ved å bruke parykk, og at derfor går veldig mange jødiske ortodokse kvinner med parykk. Da kan man jo virkelig snakke om å bruke hår som hijab. :knegg:
Jeg er forøvrig vilt fascinert av dette, for parykken ser jo ut som ekte hår, så jeg klarer bare ikke for alt i hele verden å forstå hva man egentlig oppnår med det. Det kan i alle fall ikke være å ikke friste andre menn liksom.
Nærmest til alle tider og i alle kulturer har langt, fyldig hår hos kvinner blitt sett på som attraktivt hos menn (mulig noe med sunnhet og fruktbarhet å gjøre, sånn helt opprinnelig?), og at man (begge kjønn) anstrenger seg for å tiltrekke seg motsatt kjønn er jo absolutt ikke noe mysterium. Kvinner har på samme måte blitt tiltrukket av muskuløse menn opp igjennom, noe som får menn til å trene for å bli muskuløse og gjøre det de tenker trengs for å ha draget. Det handler ikke i utgangspunktet om å kontrollere det annet kjønn, men om å tiltrekke seg en partner for reproduksjon, på samme måte som alle andre arter på kloden. Sånn helt nede på et biologisk nivå.
Men det som er påfallende i vår kultur er den store skjevfordelingen i fokuset på dette hos menn og kvinner. Hos menn er det mest relevant når de skal ut og sjekke, finne seg en partner, det er ikke noe som trekkes fram i alle mulige andre sammenhenger, slik det gjøres med kvinner. For kvinner gjøres seksualiteten og utseendet relevant også i situasjoner hvor det absolutt ikke burde være det. Og det er jo nettopp der hijaben kommer inn i bildet, den har til hensikt å fjerne seksualiteten ut fra områder hvor den ikke har noe å gjøre, det vil si utenfor privatlivets fire vegger. På samme måte som det blant annet gjøres med nonner og munker. Rakede eller tildekkede hoder, formløse klær, fravær av makeup o.l. Så jeg synes det blir to vidt forskjellige ting.
Samme her - ungene kaller det oransje. Og det er ganske så utbredt, både blant gutter og jenter. Mulig noen farger det når de blir eldre - jeg er ikke så godt kjent med videregående og oppover.
Min mor har alltid hatt kort hår. Og alltid brukt vanvittig mye tid og penger på håret. Vasking, omhyggelig børsting, føning, spraying og forming hver morgen, klipp og farg hver 6. uke, og i årevis også permanent. Så lenge jeg kan huske. Noe sånt hadde jeg hverken hatt tid, mulighet eller råd til å prioritere. Det spiller også inn. Mitt lange hår er vedlikeholdsfritt. Jeg vasker det to ganger i uken, børster og føner aldri, og det mest avanserte som skjer, er at jeg tar det i hestehale når jeg trener. Sett bort i fra når medisinene har tatt knekken på det.
Jeg skjønner litt hva hun mener, men synes likevel at sammenligningen med hijab er litt søkt. Og respektløst mot de kvinnene som forteller sterke historier om både å ta på og ta av hijab.
Jeg har langt hår og oppfatter det ikke som et veldig motetrekk. Mer, som flere her har sagt, som det enkleste valget. Jeg klipper det to ganger i året og går stort sett med hestehale. Men jeg kan gjøre litt mer ut av det om jeg skal pynte meg og det synes jeg er fint.
Jeg ser at det er veldig mange ungdommer med langt, glatt hår og lurer av og til hvor mye tid de bruker på badet. For sånn ser ikke mitt hår ut, for å si det enkelt.
Rent selvopplevd så virker det som om mine to tenåringsjenter føler på mye mindre press om å være lik andre enn det jeg selv gjorde på samme alder. Den ene har vært korthåret i mange år og har aldri opplevd annet enn positiv tilbakemelding på det.
Ja, det syns jeg også er et helt absurd utløp for religiøse pussige ideer. :gal:
Jeg tror det er i hovedsak hasidiske jøder som driver med det. Det er nærmest en sekt som oppstod i Ukraina, men der en del unnslapp Holocaust og har opprett egne ekstremt konservative og sekteriske samfunn i Israel og USA. De har en voldsomt høy fødselsrate også, og bor tettitett sammen i noen få kvartaler i Brooklyn, der de har overtatt offentlige skoler fullstendig og aktivt frarøvet andre inner city skoler (med flere svarte elever) et anstendig skoletilbud. De har lite tillit til storsamfunnet (et dypt kollektivt traume etter holocaust, vil jeg tro), inkludert helseråd og vaksiner, og jeg tror de var episenter for det massive Covid-utbruddet i NY, blant annet gjennom å aktivt oppfordre foreldre til å lyve om barns sykdom, sånn at de slapp å teste dem.
Og kvinnehår har masse konnotasjoner - makt, seksualitet, kontroll - som nettopp de ekstremistene viser, og det å skjule håret med en hijab er bare ett utløp for det. Å knytte "lesbisk" til kort hår, eller, som mange opplever, å bli belært om at "menn liker langt hår, vet du!", er i samme "røra".
Eg blei sjølv overraska over kor stor einsrettinga var, då ei jente eg kjenner fekk spørsmålet: «Er du søstra til ho i tredje med det korte håret?» Dette er ein skule med 700 elever. Eg synes utsjåandepresset blant barn er ganske sterkt, særlig jenter.
Eg trur det var Acsa (eller ein annan her inne?) som poengterte at vi bør slutte å kritisere muslimske kvinner for hijabbruk fram til kvite kvinner slutter å følgje trender for kroppshår og liknande. Det er jo også ei spissformulering, men eg tenker på at dette med kulturelle normer for akseptabelt utsjåande er nokså sterkt i begge tilfelle. Det er ganske sterke element av sosial kontroll, normer for akseptabelt og uakseptabelt utsjåande i fleire kulturer enn den muslimske.
Jeg har vært i Israel under en av de store jodske høytidene. Det ble nesten underholdende etter hvert å se alle de ortodokse damene med samme sveis og hårfarge :knegg:
Har lest at parykkindustrien i New York er helt enorm pga de ortodokse jødiske damene som skal ha parykker.
Og skal de klare det, så må de ha kontroll på kvinnfolka sine, så de holder seg hjemme og føder. :nemlig:
Anbefaler unorthodox, forresten, på Netflix.
I tillegg til å få sekten enda mer i vrangstrupen enn jeg hadde fra før, spesielt etter at jeg hørte denne podcasten for noen år siden www.thisamericanlife.org/534/a-not-so-simple-majority , og fra enda lengre siden, da jeg løp gjennom de dystre gatene der under NY maraton, så ga den OGSÅ et bilde av det kollektive traumet de lever med, og hvordan det får så horrible utslag.
Unorthodox er vel verdt å se, og så går det en aldeles nydelig serie på Netflix, Shtisel, som følger en hasidisk familie i Jerusalem. Steike for et fascinerende og totalt vanvittig miljø!
Og sånn ellers, jeg fikk se bilde av datteren til ei kollega, da hun skulle på russeball (pre pandemi - sukk). Jenta sto oppstillt med fire venninner, det var klin umulig å se forskjell på dem - de var lange, sylslanke og hadde blankt, lyst hår ned til midjen alle fem av jentene.
En av de voksne damene i barnehagen har fått spørsmål fra barna om hun er mann, for hun har jo kort hår.
Enig. Mulig det var mote i 1982, da jeg begynte å spare til langt hår. :knegg: Da måtte jeg klippe meg kort for å få hull i ørene, og siden har jeg hatt langt hår. Klipper meg ca. hver 18. måned og lager ei stygg flette når jeg skal trene, og ellers henger det rett ned. Det er veldig langt unna å være et motefenomen eller forskjønnende trekk (eller fordummende eller uniformerende trekk, for den saks skyld). :humre:
Det er noko der. Eg høyrde frå ein psykolog som underviser psykologistudenter på universitet at «det er bare jenter der med blankt, lyst hår, og ingen mener noe om noen ting». Så kanskje dagens tvangstrøye her i Norge er at me er så innmari politisk korrekte at nesten ingen tørr å seie noko. At politisk korrekthet er vår tids tvangstrøye, og at håret er...ja... eit eksempel på at alt skal vere likt. Ikkje gå utanfor den smale stien. Ikkje mein noko.
Eg ser det i klassen min og. Fy søren så lite meninger dei har. Om noko som helst, ofte. Eg blir av og til litt skremt. Og eg skal holde ein skikkelig tale til dei om det snart.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
