Gjennom dette året har FP vært et viktig sted for meg.
Her kan jeg sosialisere om jeg vil, og trekke meg tilbake om jeg vil.
Diskusjonene har gått så busta fyker, og dører har blitt slamret.
Når man ikke orker å søke kunnskap og harde fakta selv vet vi at vi kan stole på FP (Takk Polyanna og Malama).
Diskusjon og refleksjon på et nivå som gjør det orkbart å delta.
Klemmene og trøsten sitter løst, og det samme gjør fjasing og humor.
Takk for at dere har vært her dette året.:hjerter:
Dere realitetsorienterer meg og gir meg andre synspunkt enn jeg får i SoMe og i media, det er godt å ha en så kunnskapsrik og oppegående gjeng å henge med i disse tider. :hjerter:
Uten dere hadde jeg vært mer redd og usikker, men fordi det er så mange smarte og opplyste folk her inne, har jeg opplevd og bli beroliget mang en gang. :hjerter:
Og oppi dette året har FP vært en GRØNN sone med lun humor, trygghet og varme!
Samt flere diskusjoner hvor jeg ble smartere!
Dette forumet har kanskje mest av alt gitt meg innsikt i hvor ulikt pandemien oppleves, og hvordan den rammer ulike mennesker på ulike måter. Både ut fra bosted, yrke, personlighet og livssituasjon for øvrig. Det har vært hjerteskjærende å lese hvordan pandemien har tatt kvelertak på mange, både voksne og barn, som har fått livene snudd på hodet og tilværelsen og psyken ødelagt. Samtidig har jeg blitt veldig imponert over hvordan mange har taklet situasjonen, bitt tennene sammen og gått på utfordringene med både galgenhumor, raseri, optimisme, oppgitthet og sorg, og bare holdt ut runde etter runde, oppmuntret og støttet hverandre, kommet med informasjon, råd og konstruktiv kritikk.
Hvis jeg bare hadde forholdt meg til min egen situasjon, og situasjonen til dem jeg omgir meg med i RL, i tillegg til det som står i media, så hadde jeg aldri hatt denne innsikten og forståelsen. Det er så utrolig mye jeg ikke hadde tenkt over. Jeg tror ikke jeg hadde greid å på alvor ta innover meg hva dette innebærer av utfordringer for de som jobber i skoleverket, kulturnæringen, helsesektoren, de som har familie i utlandet, demente foreldre på sykehjem, de som lever i daglig frykt for smitte som de vet at kroppen ikke vil tåle, de som må hjelpe ungdommer gjennom kriser mens de er i krise selv, håndtere dødsfall og arrangere begravelser, barnefødsel og isolert barseltid, og alt annet som har blitt delt her inne.
Dette året har lært meg utrolig mye. Ikke minst om meg selv.
Ja, takk for alle fine, opplysende og reflekterte innlegg i en vanskelig tid. Takk for de litt mindre fine innleggene også, helt sikkert inkludert flere av mine egne, jeg lærer masse av uenigheter og tidvis opphetede diskusjoner. :jupp:
Det er unektelig godt å ha et sted å nerde litt over tall, så slipper jeg å gnage hull i hodet på min mann. Å ha et sted hvor jeg kan få saklig input utover det avisen (vg) forteller. Et sted å lufte tanker. Et sted å sosialisere.
Gratulerer med denne dagen også, nå er det åpent igjen dere. :hyper:
Som vi har delt, kjeftet og smelt og slamret med døren, vært lei og forbanna, trist, redd og bekymret. Ledd og himlet.
Men, vi har vi har vært i lag, og hatt hverandre, både på godt og ikke så godt her på FP :hjerter:
Jeg har spretterten flaske musserende i anledning dagen, det er foreløpig min markering. Jeg er ikke klar for ut å danse, fjerne meterenog dele ut klemmer. Ennå. :knegg:
Jeg dro på shopping uten munnbind i dag da, det var jo før 16, men har vært lov her noen uker likevel siden jeg klarte unngå under en meter. De fleste gikk uten, noen få med.
I kveld blir det pizza og film med ungene. Som en annen lørdag mao.
Men i morgen har jeg invitert oss på besøk til min bror som en forsiktig start på å bære sosiale igjen!
Jeg har installert meg på jobb med middag, yougurt frukt, eplekake, gummigodis og "Markensgamp". Håper det holder til i morgen tidlig kl 0745, og at folk har plass til litt vett innabords sammen med alkoholen. Så kanskje jeg slipper en mareritt-dobbelvakt.
Vi feiret allerede i går på jobben, med bobler på slutten av dagen. Jeg har to middagsavtaler ute neste uke, så det passer perfekt med åpning, samtidig som det er litt skummelt.
Takk for selskapet gjennom pandemien! Jeg har jo fått lov å være sosial nesten hele tiden og er enormt takknemlig for det, men FP har vært ekstremt viktig likevel. Takk for alle innspill, oppdateringer og faktainformasjon. Takk for klemmer og oppmuntringer. Takk for innsikt i hvordan andre tenker og har det.
Nå har jeg feiret med 5 timers tur i skogen. Det føltes passende siden jeg aldri har gått så mye tur i en periode noen gang… Men ellers blir det total normalitet fremover - jeg er superklar! Masse sosialt er planlagt, har alle helgene frem til jul opptatt!
Det har vært fint å ha dere å sosialisere med! Jeg synes tiden har gått fint; vi har kost oss som familie og hatt det mindre travelt enn normalt. Usikker på om jeg er klar for gjenåpning; det kom brått på.
Ikke mye feiring her i huset. Jeg har sittet nedlasset med oversettelser om gjenåpningen siden i går tidlig - men det er jo lystbetont arbeid. Når jeg endelig er ferdig med bunken og får pustet ut, skal jeg se om ikke Colosseum kino har frigjort flere billetter til premieren av "No Time to Die".
Takk for all sosial omgang og info siden mars 2020! Jeg har ikke kommet med så mange lykkeønskninger til de som har vært syke eller ventet prøvesvar, men jeg har lest og tenkt på dere.
Og så smiler jeg litt når jeg tenker på diskusjonen tidligere denne uken om å reise med barn i høstferien. Plutselig ble det uproblematisk i forhold til karantene, selv om det er ikke like uproblematisk fra miljøsiden.:blunke:
Polyanna og Malama takkes for formidling av gode oppsummeringer! Jeg selv har fulgt med, men ikke deltatt så mye i koronatrådene. Har hatt mer enn nok korona ellers i hverdagen.
Men det har vært fint å følge dere alle og fått en god forståelse for hvordan restriksjonstiden og hele pakka har påvirket alle forskjellig.
Feiringen her kommer til å forgå med nattevakt på noe jeg antar kommer til å bli Oslos største nachspiel :fest:
Jeg tror feiringen er helt på sin plass, man omdefinerer pandemien vi har levd med under helt vanvittige tiltak til noe som er greit å leve med i hverdagen, på lik linje med influensa og Noro.
De som virkelig har kjent på disse tiltakene har all verdens grunn til å feire normaliteten etter mitt syn.
Dette er mye større enn 17. mai og nyttårsaften for meg. For meg er det markeringen av at ungene mine skal få ha en normal ungdomstid fra nå av. Uten redsel for rødt nivå eller hjemmeskole og uten å få dårlig samvittighet om de gir noen en klem.
Jeg er selvfølgelig preget av at vi ikke har fått livet totalt forandret av dette. Eller det blir jo feil det og, men vi har fungert ganske bra som familie under dette, vi har ikke mistet jobben vår, og vi har ikke hatt spesielt mye karantene. Gutta har klart seg fint selv med hjemmeskolen og alt det der.
Vi har jo heller ikke fått livet snudd oppned. Begge vi voksne har beholdt jobbene og til og med fått lov til å være sosiale som bare det gjennom dem. Familielivet har fungert utmerket. Men mine barn har altså ikke hatt godt av sosial nedstengning og hjemmeskole, verken faglig eller sosialt. Verst har usikkerheten hver dag for om skolen skal bli stengt igjen vært. Det har virkelig tatt gnisten fra dem. Dessuten har kohortdelingen vært katastrofal for en av Storesøsters beste venninner, og hun har bekymret seg veldig, veldig for henne. Ganske nådeløst å nekte en av åtte venninner (og den absolutt mest sårbare av dem) å være sammen med de andre syv på skolen i månedsvis av gangen.
Håper det aldri, aldri skjer igjen. «Velg deg en venn eller to» håper jeg heller aldri skal uttales av en helseminister noen gang mer.
Jeg er selvsagt glad for en mer normal (og fantastisk for noen) hverdag for mange, men er veldig spent på utviklingen de neste 2-3 ukene når jeg ser bilder. I tillegg lurer jeg på om det er stille før stormen på jobb nå (ekstremt stille). Venter bare på om det sier pang i løpet av natta (de kunne godt ventet til mandag, så hadde nok feiringen vært litt roligere og spredt over noen dager..)
Jeg er glad på vegne av dem som virkelig har lidd under pandemien, det være seg økonomisk, sosialt eller på andre måter. Selv har jeg levd stort sett som jeg pleier i sommer, med unntak av nærkontakt med andre enn barnebarna. Har ennå ikke klemt ungene mine. Kommer nok til å holde på meteren framover og unngå håndhilsing og klemming, sistnevnte noe jeg kun har behov for med nær familie. Så foreløpig strammer jeg litt inn i stedet for å slippe opp. I hvert fall til jeg har fått tredje dose.
Det er fint med gjenåpning, men ser jo at ganske mange har gått bananas i natt, og det var også bekymringen i går. Var ute og spiste da klokka ble fire, så fikk med meg atferdsendringen, skjønt den ble ikke tatt helt ut før senere, ser jeg i avisene. Gjenåpning betyr ikke å slutte å bruke hue, for meg. Gleder oss over litt færre regler ved konfirmasjonen snart, håper på stort juleselskap hvor vi kan treffe de nye barna i slekta, gleder meg til jobbreiser og avventer litt med fritidsreiser.
Gleder meg veldig at familiebedrifter osv. som har strevd nå kommer over kneika.
Vi var på en jubileumsfest i en forening i går. Den startet kl. 16.00 og har vært planlagt i månedsvis. Kudos til arrangørene for fremsynthet. ;) Det var veldig hyggelig og det ble både klemming og håndhilsing og det føltes så velsigna normalt og deilig! :)
Vel hjemme igjen gikk alle og vaska hender fort vi kom inn døra og den vanen tror jeg jammen meg vi beholder. Særlig når meteren nå offisielt er vekk.
Det må å vaske hender etter at vi har vært ute, og før måltider har vi alltid gjort. Jeg har og alltid vasket hender da jeg kom på jobb etter å ha tatt offentlig transport til jobb, og før lunch blant annet.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
