Det spørs kanskje litt på hvordan man definerer bilulykke, men jeg vil si at jeg bare har vært involvert i en. Da regner jeg ikke med å ha blitt rygget på på parkeringsplass, eller at en annen bil sklei inn i min på glatt føre.
Jeg klarte å altså det kunststykket å kollidere på parkeringsplassen utenfor et kjøpesenter. Hadde kjøpt min første varebil for en måned siden. Var litt uoppmerksom og fikk en Lada inn i siden på fronten. Min skyld siden den kom fra høyre.
Skadene på varebilen kom på nesten det samme som jeg hadde betalt for den så den ble kondemnert gitt. :flau:
Men på en måte var det litt hell i uhell. Jeg fikk benyttet forsikringen før jeg i det hele tatt hadde betalt noe på den, og fikk kjøpt en enda større varebil som det gikk an å stå oppreist i. :humre:
Ikke ulykke med skade, men jeg har kjørt utfor veien og måtte stå skamfull og skjelven mens jeg ventet på kranbil. Ingen skader på meg eller bilen (en Toyota fra 80-tallet, de bygde biler for å vare den tiden) og heldigvis minimalt med økonomisk konsekvens.
Jeg kolliderte med en lyktestolpe for 20 år siden. Hele familien var passasjerer da det løp en kvinne foran bilen. Vi kjørte landcruiser i 90 km/t. Det gikk ikle bra med kvinnen.
Jeg klarte å kjøre uti en diger vanndam som var så stor og dyp at det kom vann i motoren og bilen stoppet. Måtte ringe Falck for å få dratt den ut. I tillegg ble jeg våt på føttene. Og dette skjedde utenfor Linjegods i Stavanger så tilskuere var det nok av. :flau:
Stoltheten fikk seg en trøkk, men noen ulykke kan det kanskje ikke kalles. :humre:
Burde kanskje starte en tråd om pinlige opplevelser i trafikken.
Nei, heldigvis ikke. Jeg bumpet bort i en stein på en parkeringsplass en gang og i en annen bil en annen gang, men har aldri vært involvert i en ulykke (takk og pris!).
Ja, det kan du si. Jeg vet sannelig ikke hvorfor jeg er så opptatt av alt som har med bilkjøring å gjøre for tiden. :gruble:
Tror jeg må starte en tråd om bruk av bindestrek som motvekt til bilkjøring. :nemlig:
Jeg ble påkjørt bakfra en gang. Gikk bra. En gang i ungdommen kræsjet sjåføren inn i et stabbur (!) på vei hjem fra fest. Gikk bra det og. Foreldrene mine og lillebroren min var i en stygg ulykke den første helgen jeg var alene hjemme som tenåring (en helg). En dame tok selvmord foran bilen de kjørte. Det gikk bra med dem altså, men det var en fryktelig opplevelse.
Jepp. Har frontkollidert i en sving (min feil, det var glatt og jeg fikk skrens) begge bilene ble kondemnert.
Har også gått rundt med bil etter å ha fått sleng på hengeren. Viste seg at ene hjulet på hengeren låste seg.
Som ung ble jeg påkjørt i et fotgjengerfelt faktisk. Av en pastor :lol:
Nei, bare blitt rygget på, på en parkeringsplass. Hele familien i bilen. Og jeg så det kom til å skje og jeg bare, jammen han..... Ja, han stoppet ikke. Mannen var sjåfør men hadde ikke mulighet til å komme unna. Ikke så stor fart, skademelding ble skrevet på ferga vi begge skulle være med etter å ha parkert, og bilen fikk en del ny lakk.
Jeg har blitt påkjørt bakfra. Full stopp på motorveien, han som kom bak meg fulgte ikke med i det hele tatt så han dundret rett i meg. Heldigvis så jeg han komme i bakspeilet, så jeg stod på bremsen og slapp å bli skviset inn i bilen forran.
Fått en taxi i ræva også faktisk, inn i en rundkjøring ved Ullevål sykehus, jeg stoppet for ambulansen som kom inn i rundkjøringen med fulle blålys, taxisjåføren syntes ikke det var nødvendig.
Fått en bil i siden, fordi vedkommende klarte ikke å stoppe for vikeplikt. Veldig glatt, så det var ikke mye fart, men skadene ble store nok.
Det verste med ulykkene er lyden av metall som treffes.
Ja, var passasjer da, og vi kjørte utenfor en skrent, laget av en støttemur.
Dette var ei knapp uke etter at jeg hadde falt så innmari i slalombakke, og hadde gips på høyre ben, helt opp til øverst på låret pga flere brudd. Mirakuløst nok kom jeg fra bilulykken med bare knust gips og et enkelt kragebeinsbrudd og litt forslått.
Da begge disse hendelsene inntraff var jeg gravid, 6-7 uker på vei, og babyen kom seg fint gjennom begge.
Ja, for ikke så lenge siden ble bilen jeg satt i truffet i siden av en annen bil. Sjåføren i den andre bilen hadde sovnet, og også klart å øke farten til langt over fartsgrensen i det han sovnet. Heldigvis traff han vår bil, en stor og solid bil, og ikke noen mykere trafikanter.
Det skjedde så utrolig fort at jeg ikke fikk med meg hva som holdt på å skje før bilen dundret inn i bilen på den sida jeg satt. Selv om jeg kom tilnærmet uskadet fra det så har hendelsen gitt meg en støkk, og jeg har blitt veldig oppmerksom på at det kan komme biler fra helt andre retninger enn det jeg forventer.
Jeg var også passasjer da en forelder kræsjet. Da var jeg veldig liten og husker ikke annet av det enn at bananen jeg hadde fått på butikken og gledet meg til spise da vi kom hjem, lå most på gulvet. Heldigvis var det veldig lav fartsgrense der, og det var denne kollisjonen som fikk foreldrene mine til å innse at de trengte bilseler på barna sine..
Jeg misunner ikke dere som har vært i alvorlige ulykker. Jeg har ikke vært førstemann på et ulykkessted engang, og kan ikke tenke meg til hvordan det må være å oppleve noe sånt.
Jeg kjørte forbi et ulykkessted på motorveien i Stavanger for mange år siden. En bil lå på skakke oppå tunellåpningen. :sjokk: Det var visstnok et selvmordsforsøk...
I ungdomstiden kom vi som bil nr 5-6 til en stygg dødsulykke der lokale ungdommer mistet livet. Heldigvis var han som kjørte bilen jeg satt i en sindig og god kar som ga oss ungjentene klar instruks om å holde oss i bilen og så dro han og kompisen avgårde og hjalp til. Å kjenne den stemningen som var holdt lenge for meg, og heldigvis har jeg ikke vært i lignende situasjon siden.
Jeg har bare havnet i grøfta et par ganger. Som oftest på den samme strekningen. (Jeg lærer jo aldri...) Ingenting som ikke kompis med traktor kunne fikse. :knegg:
Jeg har kommet først til ulykke noen ganger da. En gang var det trailer som veltet foran oss, på vei ned østerdalen rett før jul. Ut hoppet en fortumlet danske i tresko, og ble stående med snø til midja. :knegg:
For endel år siden hadde jeg levert i bhg, og vært innom butikken, og skulle kjøre hjem igjen. Da jeg kom bortover flata, så jeg noe som bare så helt feil ut, men greide ikke helt skjønne hva det var, før jeg kom nærmere.
Der sto bilen til naboen vår på tvers, feil vei, med innkjørt sidedør. Stoppet noen rett bak meg, så jeg fikk de til å ringe inn, mens jeg løp bort. Hun i bilen hadde det bra, men var hysterisk, for hun var gravid. Så torde ikke ta henne ut. Flaks gjorde at storesøsteren hennes kom rett etterpå, så hun kunne roe henne ned. Jeg kjente ikke henne mer enn som mor til kompis til Lillesøster den gangen. (nå er hun en av mine beste venninner).
Når jeg fikk klarhet i at det ikke sto om liv, begynte jeg å spørre om hvordan hun hadde greid dette, for jeg så ingen annen bil. Men vi fant da den også, etter en stund. Sørpe full guttunge lå på siden av og hylte om at han ikke hadde kjørt. Så vi brukte noen minutter på å lete etter noe vi var redd var en hardt skadet sjåfør. Men etter å ha sett litt i bilen innså vi at han hadde nok kjørt alene.
Han ble dømt for promillekjøring. Og sa opp jobben sin. For han jobbet hos mannen til hun han kjørte inn i. Så han kræsjet med den gravide kona til sjefen sin, en tirsdag morgen, i fylla, og vraket den nye bilen deres... Når han egentlig skulle vært på jobb...
Det gikk heldigvis bra med alle. Men jeg fikk skikkelig reaksjon etterpå, og enda kan det knyte seg i magen når jeg kjører forbi der, som jeg gjør minst 2 ganger om dag. Og det var litt styr for å få ut hun som satt fast inne i bilen. Men hun kom fra det uten en skramme nesten, og gikk bra med babyen også. (Han er 2 klassing nå).
Husker jeg var rasende på sjåføren, og da han sutret over at han var tørst, var det ikke mye medfølelse å få. :knegg:
Jeg var helt rolig til jeg kom hjem, da jeg kom inn døra hjemme, bare ramlet jeg sammen. Mye fordi jeg tenkte på hva som kunne ha skjedd, for heldigvis var vi på vei HJEM fra levering i barnehagen, og ikke hadde bilene fulle av unger. Og heldigvis stoppet han der han gjorde, 200 meter lenger fremme er det overgang der alle skoleungene går, og klokka var 0820 på 2 skoledag i august eller noe, så mye unger.
Jeg klarte å svare nei, men så kom jeg på at jeg ble påkjørt av en lastebil som ikke klarte å stoppe fordi det var glatt. Var ikke spesielt dramatisk, men jeg kjipte meg fordi jeg sto stille foran et overgangsfelt og var fokusert på fotgjengeren som skulle krysse veien.
Satt på skolebussen som ikke overholdt vikepkikten og kjørte på en bil som trolig ble kondemnert. Alle på bussen så bilen unntatt sjaføren.
Ble rygga på og måtte bytte barnesetene.
Ikke som sjåfør, men som passasjer på litt dårlige veier i Guatemala. Vi var heldige og kjørte utfor veien på den siden det ikke var bratt fjellside... Heldigvis gikk det forholdsvis greit med alle, men jeg fikk en del trøbbel med nakken i etterkant. Lokalsykehus på landet i Guatemala var... en opplevelse. Skremmende opplevelse, men det gikk trodd alt bra.
En gang jeg kjørte snurret bilen 360° rundt i planen på glattisen. Farten var så lav at verken passasjeren eller jeg skjønte hvordan jeg klarte å snurre såpass i den slake svingen. Ingen andre var involvert og det ble heller ikke skade på folk eller bil.
En annen gang var jeg passasjer da en sjåfør overså stoppskiltet og kjørte rett ut på en hovedfartsåre med 80-grense. Helten så hva som kom til å skje og reduserte farten og kjørte så langt ut i grøfta som mulig, dermed ble vi truffet side mot side. Ingen folk skadd, men begge bilene ble bulkeskadd på sidene. Ungutten med to uker gammelt førerkort var så skjelven at jeg nekta ham å kjøre videre, jeg kjørte bilen og ham hjem like ved.
15 år gammel rygga jeg to meter og smadra dørene på bilen ved siden av.
Noen uker etter at jeg tok lappen fikk jeg skrens i en sving på grusvei og kræsja tilslutt i en rekke med grantrær. Smadra radiatoren, ene bakdøra og diger bulk i taket.
For noen år siden ble jeg påkjørt bakfra. Stoppa for en fotgjenger i gangfeltet og det fikk ikke sjåføren i bilen bak med seg. Hun var opptatt med å fikse håret.
Jeg vil vel egentlig ikke si ulykker, men jeg har kjørt inn i en bil bakfra, hvor den bilen jeg traff ble kondemnert. Og så har jeg selv blitt påkjørt bakfra to ganger. Lav hastighet alle gangene, og kun materielle skader.
Ut over dette så har jeg vært i grøfta en gang, etter et par elegante piruetter på veien, jeg har rygget inn i ei svær blomsterkrukke ved et samfunnshus (må nevnes at denne krukka var i stein, og prikk lik grusen på bakken...), møtebulket med en bil på vei med mye snø og bare tre spor. Kort sagt endel småuhell.
Jeg har vært først til en bilulykke med personskade en gang. Midt på natten på en øde landevei før mobiltelefonens tid. Heldigvis kom det biler fra en ferge ikke lenge etterpå, og takk og lov for at alle personene i bilen som lå på taket kom fra det med forholdsvis lette skader.
Ja, litt hist og pist. Ikke noe alvorlig og det har stort sett ikke vært min skyld. Var litt uggent da MC-en ble spidda av et spadeblad på ringveien, men utenom det har det ikke vært noen særlig fare for noe særlig personskade heller.
Har vært første bil i en kjedekollisjon, min bil med en venninne bak rattet. Påkjørt bakfra i snøvær og slapseføre. Bak der igjen kom en lastebil som ikke greide å stanse for oss som da sto stille på veien.
Politibiler, ambulanser, så mye blålys at jeg ble nesten svimmel. Ble sjekket i ambulansen. Baksetepassasjerene mine + han i bilen imellom oss og traileren ble sendt i hver sin gul bil, to til sykehus og én til legevakta.
Kjørte bilen hjem, men dagen etter sa verkstedet at den burde ikke kjøres mer slik den var. Den ble reparert for et sekssifret beløp.
Hvordan det skjedde? Aner ikke, jeg satt i passasjersetet og surfa på fonen.
16 år gammel satt jeg i første bil som kom til en alvorlig ulykke der flere ungdommer omkom. Det gjorde inntrykk, og har nok medvirket til at jeg er veldig sikkerhetsfokusert når det gjelder ferdsel i trafikken, og ikke minst mener det er viktig å holde fartsgrensene sånn noenlunde. Jeg fikk bearbeidet opplevelsen tilstrekkelig, men jeg husker veldig godt den spesielle stemningen på stedet. Den spesielle stillheten, selv om det også var lyder der, som musikk fra en bilradio. Og lukten av svidd gummi. Selv flere tiår etter ulykken kobler jeg lukten av svidd gummi til denne ulykken.
Jeg satt i baksetet på en bil som smalt inn i en annen bil bakfra i relativt stor fart, da jeg var 15. Ingen ble alvorlig skadet, men jeg var stiv i nakken etterpå, og fikk masse aske fra bilens askebeger (!) i øynene. Det smalt veldig.
Jeg kan kjenne meg igjen i det med minner fra en ulykke. Jeg får flashback nå jeg opplever fotgjengere i sidesynet som jeg ikke har registrert. Det minner meg om ulykken vi hadde. Det skjedde i et afrikansk land og det var også et element av frykt for at mobben skulle komme og ta oss. Og lyden av et menneske som treffer panseret sitter igjen (vi kjørte landcruiser med «kufanger» og kraften fra sammenstøtet med den bittelille kvinnen sprakk radiatoren på bilen).
Skolebussen kjørte utfor på glatten en gang i min ungdom. Meide ned støypekanten, heldigvis var det ikke stort mer enn en meter ned. Bussen ble stående på halv åtte med bakenden fortsatt på veien. Noen få fikk lette kuttskader av knust glass, det var alt.
Ellers har jeg kjørt utfor en bratt skrent en gang. Var sjeleglad at jeg var alene i bilen og at bilen stoppet i et tre før jeg havnet i sjøen. Bilen ble kondemnert.
Opptil flere som passasjer, nå siste gang på Brevik broen, der 3-4 biler foran oss kjedekolliderte. Sjåføren i vår bil bremset heldigvis i tide, vi stoppet 20 cm fra bilen foran. Bilen foran oss, der blødde sjåføren fra hodet og ble tatt med i ambulansen. Datteren (evt ung kjæreste) var meget forvirret og veldig oppskaket.
Ellers kjørte onkelen min ut av veien en gang på sørpeføre, ingen skade på bil eller passasjerer.
En gang kuttet han som skulle til venstre i krysset svingen så mye, at vi som skulle ta av til høyre ble truffet hardt. Vi kjørte nok ikke i mere en Max 50 km/t, smellen var Overraskende hard. Jeg satt i baksetet, og fikk en skikkelig blåveis og et par småkutt.
Og så snurret vi på holkeføre en gang, og desverre kom det en bil i motsatt retning. Pga holkeføre hadde begge bilene lav fart, og det ble kun materielle skader.
Vi var forresten første bil etter en fromt mot front da jeg var barn (vi så ulykka). Den uka passet mormor og bestefar oss og det var bestefar som kjørte. Han gikk ut mens mormor passet oss. Hadde det vært passasjer i den ene bilen kunne det fort blitt en dødsulykke. Det gikk heldigvis bra etter forholdene. Leste om det i avisa etterpå. Var 12 tror jeg.
Ja. Mange. Som barn var jeg en stund med på alt som skjedde av biluhell i familien. :blinke: Jeg nevner: pårygget av en lastebil sammen med bestemor, utforkjøring med tante (ikke bare at vi havna i grøfta, men humpa nedover en lang skråning før vi endte på veien nedenfor - kutta svingen greit), snurra på glatta og traff autovernet med mamma, påkjørsel bakfra pga bråbrems også med mamma, brann i dashen på en bil med tante og onkel - jeg satt baki og hadde for sikkerhets skyld låst dørene, satt på da søskenbarnet mitt sneia en lastebil og skrapte opp hele siden på bilen.
Selv har jeg rygget på en rånebil, snurret på glatta og truffet autovernet, jeg og - også har jeg sittet på da eksen min brekket bilen til faren ned i grøfta.
Jeg er i dag en trygg og god sjåfør. :knegg:
(også kaller jeg det biluhell - det er jo ikke skikkelige ulykker med personskade og totalvrakede biler heldigvis)
Ja, ble påkjørt bakfra som relativt fersk sjåfør. Gikk bra med alle involverte men begge bilene ble kondemnerte.
I sommer kjørte vi inn i siden på en bil som plutselig, helt ut av det blå, kjørte tvers over veien rett framfor oss. Forklaringen til den andre sjåføren var at hun skulle snu bilen. Hun prøvde lenge å få feilen over på oss, ved å først hevde for stor fart, for så å hevde at vi stakk av (!) fra ulykken, blandt annet. Vi kunne heldigvis dokumentere at vi ilkke hadde stukket av, og vi kjørte heller ikke for fort. Det var ingenting ved ulykken som skulle tilsi det heller, det var f.eks ingen bremsespor i asfalten. Det endte med at motpartens forsikringsselskap påtok seg skylden. Det gikk heldigvis bra med alle involverte. Vi var hele familien i bilen, da vi var på vei på ferie. Bilen var heldigvis kjørbar etterpå, men det ble store skader likevel.
Opptil flere. Sist gang var halvannet år siden, da frontkolliderte jeg med en bil som kom i min fil i en sving, i 60 kmt. Heldigvis gikk det bra med alle.
Jeg valgte "Annet". Det var bare griseflaks at det ikke ble en voldsom krasj; jeg dultet borti en annen bil på motorveien - i 100 km/t. Begge vi bilene reagerte så lynraskt at det bare ble en liten bulk på min bil.
Men jeg har vært nr. 2 til en dødsulykke da jeg var 18 år. Det var en veldig trist opplevelse. Spesielt når den ene som omkom var en av bestekompisene mine.
Jeg har fronta i 80 kmt. Motgående bil kom over i mitt kjørefelt, og der hadde han ingen ting å gjøre.
Storebror var den gang 3 år og satt i bilsete bak meg, og vi kom begge fra det uten skader. Bilen vår ble kondemnert selv om da jeg ringte min kjære sa jeg hadde bulka bilen litt.
Jeg husker lyden av metall som krølla seg, og lukten av krutt etter airbagen. Jeg kan også huske at jeg tenkte; nå lager jeg masse kø. (det var fredag og begynnelse på vinterferieuken).
Jeg syns heller ikke bilen så veldig skada ut, så ble forbauset da jeg hørte at verkstedregninga kom på hundretusen. Tenker det betyr at man har solid bil, som tar av for støtet under kollisjonen. Jeg ble faktisk positivt overrasket over hvor mye den tålte.
Jeg har kjørt av veien på glatt føre, uten skader på bilen. Det kunne ha gått veldig ille, for jeg var over i motsatt kjørefelt før jeg fikk styrt bilen ut i grøfta på min side av veien. Blei henta og fikk på vinterhjul.
Ellers har jeg rygga inn i en henger og fått skade på egen bil en gang jeg kjørte bil med migrene - det gjør jeg ikke igjen. Har også forårsaka lakkskade på en annen bil, da vinden tok tak i døra på min bil. (Jeg la igjen lapp og gjorde opp for meg - så da var jeg i alle fall forbi «ung og dum»-stadiet.)
Bilulykker har jeg heldigvis ikke vært involvert i. Mamma var med i en som ung, der bilen gikk rundt på taket, så jeg har vokst opp med en veldig respekt for fart og glatt føre. (Bare virker ikke sånn på historien over. :knegg: ) Jeg har også kjørt forbi en ulykke kort tid etterpå, mens nødetatene var på stedet. Hele fronten på bilen var borte, så det gjorde inntrykk. Særlig da det viste seg å være noen jeg kjente. Jeg tenker på ham hver gang jeg kjører forbi ulykkesstedet.
Ja. En alvorlig da jeg var passasjer og bilen traff en stor lastebil midt på en isdekket Puddefjordsbro i Bergen. Bilen skled mot lastebilen og sjåføren klarte å få vridd bilen slik at den traff med baken og ikke med passasjersiden der jeg satt. Bilen ble totalvraket og så ut som et "trekkspill" der den hadde truffet lastebilen og jeg turde ikke gå over den broen på lang tid etterpå.
I tillegg har jeg selv som sjåfør vært involvert i to bittesmå påkjørsler bakfra, en gang som skyldig og en gang som påkjørt.
Nei heldigvis ikke. Men samme bane og nesten samme sted. Toget kjørte på en liten lastebil og sporet av. Deler fra lastebilen ble slengt gjennom vinduene der vi satt og bare flaks gjorde at disse delene ikke tok liv. Sjåføren av lastebilen ble drept momentant.
Jeg krysser for ja, men kaller det nesten-ulykke da ingen mirakuløst nok ikke ble skadet. Jeg kjørte leiebil mellom vest og øst, og etter en av tunnellene på en ny og fin vei var det glatt vinterføre. Jeg mistet veigrep og styring og vi snurret en gang eller to rundt, og baklengs i grøfta på motsatt side. Det kom biler både før og etter, og vi stoppet i en snøhaug som hindret oss i å havne helt ut i uføret. Jeg overlot rattet til mannen, og etter det tok det flere år før jeg kjørte på vinterføre. Er fortsatt ikke glad i å kjøre på vinteren, det gav meg en skikkelig støkk.
Var i en alvorlig ulykke på motorveien da jeg var tre måneder gravid med eldste.
Vi sto nesten helt stille for vi hadde stoppet for rådyr som skulle over veien. Vi hadde en bil ganske mange meter foran oss som også sto stille. Så kom en fullastet trailer bak oss, som ikke kan ha fått med seg noe som helst. Han dundret inn i oss, dyttet oss inn i bilen foran, og over i motgående kjørefelt. Jeg husker jeg tenkte at hvis det kommer noen fra den siden nå, da dør jeg. Da lastebilsjåføren skulle ut av sin bil, så måtte han tråkke på taket på vår bil.
Heldigvis hadde de også stoppet for rådyrene. Så da var sirkuset i gang! Med sykebiler, brannbiler, politibiler og redningsbiler. Veien var stengt i over to timer begge retninger for å rydde opp. Det var dobbeltside i Romerikes blad fra ulykken, og det sto at det var et under at alle kom fra det med livet i behold. Jeg var fryktelig støl, og exen hadde et bittelite kutt i hodet. Det var det liksom. Det var ikke vår tur. Vi hadde ikke engang bilseler på! I en gammal ascona B. Den bilen ble kondemnert.
Svarte nei, men kom på at eg har køyrt av vegen ein gong. Det var underkjølt regn. Eg rulla berre nedover, farten viste ikkje på speedometeret. Likevel gjekk eg rett ut i grøfta i svingen. Ingen mobildekning, og ingen trafikk. Så eg måtte byrje å gå for å få ringt nokon. Men det er like umulig å gå på underkjølt regn som det er å køyre, viste det seg. Sette meg i grøfta og grein. Kom til slutt ein drosjesjåfør. Saman løfta og drog me bilen tilbake på vegen, og eg kom meg heim. Måtte bytte døra på bilen. Kosta 7000 kr. Bilen var knapt verdt 6000, men sidan den var lånt, måtte det ordnast. Ganske kjipt at det var jobben som sendte meg ut på oppdrag den dagen. Fekk køyregodtgjersle, men skaden ville dei ikkje høyre om. :sur:
Har kjørt av veien en vinterdag på nordmøre, kom fra fjellet og femten minus til nullføre, og dårlig sving. "Kjøle glatt i dag ja". "Vi kjører ikke her uten piggdekk".
Kom som andre bil til utforkjøring på motorveien i Østfold, bilen hadde passert to felter i motsatt kjørefelt. Og bilføreren lette etter medisinene sine i knust bil og ville ikke ha nødetatene dit. Jeg ringte alarmsentralen og sa det var mistanke om ruskjøring.
I studietida frontkolliderte mannen med en som forsøkte seg på forbikjøring av tre biler etter hverandre - over en bakketopp (!) på Flyplassvegen i Bergen. Vi kom intetanende over bakketoppen mot og traff ham på toppen av bakken mens han fortsatt lå i vårt kjørefelt. Vi hadde nettopp kommet ut av en rundkjøring og hadde lav fart, ca 40km/t, mens forbikjøreren holdt høy fart. Han døde i sammenstøtet og begge bilene ble kondemnert fordi de var totalvrak. Mannen min og hunden til svigermor kom fra det med sjokket mens jeg måtte på legevakten og bli lappet sammen i hodet. I tillegg til flere kutt i hodet (fra frontruta som knuste) fikk jeg hjernerystelse og en trøkk i kneet som gjorde vondt et års tid før det ordna seg.
Som 1-åring var jeg passasjer i bilen da foreldrene mine snurret på glatta og landa i grøfta da vi skulle flytte til Bergen. Vet ikke om bilen ble skadet, gikk bra med alle i bilen.
Ellers har jeg vært borte i flere mindre sammenstøt uten personsskade og bare mindre materielle skader - dulta borti en steinmur en gang, rygga inn i en jernstang som stakk ut av et gjerde utenfor gamlejobben min og kom borti bilen bak meg da jeg måtte ta bakkestart på ei ferge mens jeg sto parkert på en veldig bratt lem med 5 cm klaring til bilen bak (ferga var stappa full pga cupfinale). Har også blitt påkjørt av en bil som rygga ut og dro av speil og dør på bilen min mens jeg sto parkert og var på vei ut av bilen.
Jeg har vært førstemann til ulykkessted der en motorsyklist hadde frontkollidert med en diger bil i høy fart på Dovre. Vi var en hel gjeng med damer som kom kjørende fordelt i to biler på vei hjem etter å ha løpt Birken. Vi hadde med oss såpass bra med helsepersonell at tannlege Synnemor ble satt til å dirigere trafikken :knegg: Ulykken skjedde midt i en krapp sving i 80-sone midt på sommeren, så det var mye trafikk husker jeg. Motorsyklisten overlevde, men hadde alvorlige bruddskader.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
