Myrsnipa sa for 3år siden:

Hvordan fungerer du, helt ærlig?
Når folk rundt deg er superflinke til et eller annet som DU også har lyst til å være dyktig i? Motiveres du av det eller trykker det deg litt ned?
Avhenger det av om de er flinkere enn deg eller om du føler at dette er en person som du burde være flinkere enn?

Er det forskjell på private settinger/personlige områder og det profesjonelle?

Legger med poll, men svar gjerne i tråden. Syns det er et superinteressant tema

Tjorven sa for 3år siden:

De to siste årene har jeg jobbet et sted hvor jeg omgis av mange veldig flinke fagfolk. Mer enn jeg har opplevd i tidligere jobber. Dette er helt klart til inspirasjon.

Særlig når vi fikk være på kontoret (for inntil et år siden), så lærte jeg utrolig mye av alle folka rundt meg. Jeg fikk tilbakemeldinger på at jeg bidro på samme måte, så jeg følte meg aldri som en som bare dro nytte av andre. Så det var en svært positiv synergi.

På jobben min er det mange som kan mye om forskjellige ting, så vi "konkurrerer" på en måte ikke. Vi utfyller hverandre. Det bidrar nok til det gode arbeidsmiljøet.

(For all del - det er en dose latsabber og døgenikter på jobben også, men de forsøker jeg etter beste evne å ignorere.)

frukt sa for 3år siden:

Jeg blir ikke motivert, nei. Men jeg har generelt liten tro på egne evner.

Teofelia sa for 3år siden:

Det beror på kontekst: Jeg elsker å jobbe sammen med folk som er flinkere enn meg. Det er kjempemotiverende. Jeg blir verken motivert eller demotivert av at naboen er flinkere til å stelle sin hage enn jeg er til å stelle min.

Ellers er jeg med Tjorven: jeg opplever vanligvis «flinkhet» i jobben som ganske balansert, slik at vi lærer av hverandre. Det er sjelden jeg opplever å ikke ha noe å bidra med. Fordelen med å være middelaldrende og erfaren. ;)

Maverick sa for 3år siden:

Jeg blir alltid motivert av flinke folk. Enten er det flinke folk i de samme tingene som jeg er flink i og da blir jeg glad for å kunne nerde, eller det er flinke folk i ting jeg ikke har snøring på og da blir jeg glad av å kunne lære ting

Og innimellom er det flinke folk som jeg ikke kan fordra, og da blir jeg ekstra kompetativ og skal fandenmeg være flinkere.

Motivasjon er motivasjon. :nemlig: Man skal ikke se inn i munnen på en hest man har fått, og sånt.

Toffskij sa for 3år siden:

Det Mavs sa hørtes ganske kjent ut. :knegg:

Drømmedama sa for 3år siden:

Jeg blir alltid motivert. Det betyr ikke engang så mye hva andre er flinke til, jeg finner inspirasjon i det nesten uansett. Elsker å omgås flinke mennesker. Jeg bare bruker det til det jeg vil gjøre selv, jeg er mest opptatt av meg selv så jeg blir ikke demotivert/misunnelig eller noe sånn, jeg gir jo egentlig beng. Jeg kan av og til kjenne på ønsket om å konkurrere direkte også, men da må det være veldig konkret og noen som står meg veldig nær, da kan det bli en morsom lek, men jeg er ikke så konkurransedrevet, jeg er jo mest opptatt av megmegmeg.

Blå sa for 3år siden:

Jeg blir stort sett motivert av folk som er flinke og får lyst til å bli flinkere jeg også.

Jeg kan bli demotivert av at noen skryter veldig av andre som er på samme felt som meg. Fordi jeg har såpass lav selvfølelse at jeg ser det som en kommentar om at jeg er mindre flink. Og jeg er klar over at det er mest mitt eget problem.

Strutsen sa for 3år siden:

Jeg må si meg helt enig i det Mave sa. Det er også utrolig motiverende når jeg ser folk jeg leder bli flinkere enn meg. Da slipper jeg å gjøre så mye. Neida. Joda. :knegg:

Snippa sa for 3år siden:

Motiveres profesjonelt, demotiveres familiært :humre:

Blondie sa for 3år siden:

Profesjonelt motiveres jeg av flinke folk. Det er en av grunnene til at jeg trives så godt i kollegiet mitt nå, det er en herlig gjeng med flinke og supersmarte folk. Det får jeg masse energi og pågangsmot av.

På områder hvor jeg har liten eller null selvtillit (=trening) demotiveres jeg voldsomt av andres fremgang, det gir meg bare lyst til å gi opp. :sukk: Det er et dårlig karaktertrekk jeg jobber intenst med å tøyle. Jeg skulle ønske jeg var mer konkurransepreget, det ville nok økt prestasjonene betraktelig. (Jeg gir blaffen i om jeg er først/raskest/sterkest i enhver fysisk sammenheng).

Fløyel sa for 3år siden:

Jeg blir motivert og inspirert av andre, både jobb og privat! Men det er en gruppe mennesker jeg ikke blir motivert av og det er: #liveterbestute.

My sa for 3år siden:

Motiveres i de aller fleste tilfeller, men det kommer litt an på personligheten til den som er flink. Noen få kan jeg bli demotivert av. Alternativ 2 passer best.

Appelsin sa for 3år siden:

Jeg motiveres stort sett, og spesielt dersom det er innenfor felt jeg kan fra før og kan vokse i.

Anne C sa for 3år siden:

Nei de folka der blir jeg definitivt IKKE motivert av. Jeg blir ikke demotivert av de heller, men eller i sånn "gi fingeren" humør.

Blondie sa for 3år siden:

De folka der? :gruble: De som legger ut turbilder eller bruker emneknaggen?
(Jeg lurer oppriktig, for jeg blir ofte overveldet av natur ig legger ut bilder hvis jeg opplever noe fint).

Kom på en emneknagg som irriterer meg også, forresten. :knegg: #densomgirsegerendritt på bryllupsdagsbilder.

Anne C sa for 3år siden:

Det er vel mest de folka jeg kjenner til som krampeskriver det hele tiden uansett hva de driver med ute.

Maverick sa for 3år siden:

Jeg kommer aldri til å skjønne hvorfor man blir demotivert av at andre har det fint på tur, og deler den gleden med omgivelsene. ALDRI!

Che sa for 3år siden:

I arbeidslivet tror jeg at jeg har størst grad av indre motivasjon - og den som dermed motiverer meg er meg selv og egne prestasjoner, rett og slett.

Jeg har dog vitset med å ha emneknaggen #liveterbestinne - uten at jeg kan si at de som elsker utelivet demotiverer meg.

Retz sa for 3år siden:

Motiveres ikke særlig av andre, og tenker ikke så mye på om folk er flinke eller ikke. Hos meg er det mer snakk om inspirasjon, at jeg får idéer eller lyst til å gjøre noe lignende som andre har gjort. Oftest noe konkret og avgrenset. Jeg trenger f.eks ingen ytre motivasjon for å ta en løpetur eller strikke en genser, men jeg kan bli inspirert til å løpe fortere ved en bestemt låt på øret, eller jeg har oppdaget en ny strikketeknikk på YT. Altså mer avgrensede saker.

Magica sa for 3år siden:

Jeg motiveres av at folk er flinke! Det er inspirerende! Jeg er litt preget av at jeg har en del folk rundt meg på jobb som jeg syns er ...trege. Det er sykt demotiverende! Så jeg blir ekstra glad når andre tar i et tak og får ting til å skje/produserer noe bra. :)

Toffskij sa for 3år siden:

Det finnes ikke noe i verden som er morsommere enn å samarbeide med skikkelig flinke folk. Elsker det!

Tjorven sa for 3år siden:

De aller, aller fleste som bruker denne emneknaggen koser jeg med innleggene til. Og så er det én som alltid klarer å formulere seg slik at det føles som "mine prioriteringer er bedre enn dine". Da har det jo ingenting med bruk av selve emneknaggen, men heller det andre som blir skrevet i innlegget.

Egentlig burde jeg bare slutte å følge henne på instagram, for jeg blir jo bare sur av det.

C3PO sa for 3år siden:

Jeg ville heller si at jeg blir inspirert av flinke folk. I jobbsammenheng blir jeg absolutt motivert av flinke folk. Yrket mitt er blant dem der man ikke kan hvile på puter, man må stadig søke å bli bedre.

I løpeverdenen blir jeg mer inspirert av mine flinke venner. Det er umulig å sammenligne meg med de fleste av dem, men jeg slipper nært nok til å smake på eventyr iblant.

Nenne sa for 3år siden:

Jeg kan av og til ble inspirert til å prøve nye ting eller glede meg over flinke folk, men jeg vil ikke si at det at andre er gode hverken motiverer eller de-motiverer. De gjør sitt og jeg gjør mitt.

Er det i et gruppearbeid motiveres jeg av at folk er flinke, for gruppearbeid har ofte vært drepen for all glede fordi så mange prøver å sluntre unna, så i sånne settinger blir jeg så glad for at andre er flinke og gidder at da blir jeg motivert.

Maverick sa for 3år siden:

Jah! :hjerter:

(Kan for eksempel nevne at jeg aldri har vært mer begeistra for litteraturhistorie enn da jeg fikk privattimer av Skilp og Toffskij!)

annemede sa for 3år siden:

Det hjelper uansett ikke hvor dyktige kollegaene er når negativiteten gjennomsyrer det meste. :sukk:

frukt sa for 3år siden:

Jeg kan bli inspirert av hva andre gjør, og av hvordan de er som mennesker. Så det er jo ikke bare negativt.

mkj sa for 3år siden:

Stort sett blir jeg motivert av flinke folk. Og blir også ganske ofte demotivert av folk som jeg ikke synes er flinke. Særlig hvis jeg må ha med de å gjøre mer enn jeg har lyst til. Jeg tror jeg hadde vært en helt utrolig dårlig lærer.

Dansma sa for 3år siden:

Stort sett veldig motivert av flinke folk!
Jeg elsker det når folk kommer med mange ulike forslag når jeg ber om det, at de hiver seg på - både gjennomførbare og ikke gjennomførbare forslag :)

Che sa for 3år siden:

Jeg blir også demotivert av folk som jeg mener at ikke gjør jobben sin.

Tjorven sa for 3år siden:

Dette har du rett i. Jeg skrev i innlegget mitt at jeg jobber med spesielt mye flinke folk nå. Det er forsåvidt sant, men det helt unike hos min nåværende arbeidsgiver er hvor rause folk er med hverandre. Terskelen for å gi skryt er lav, og den gis på tvers av alle nivåer. Det skaper en positivitet i arbeidet som er utrolig givende.

(og litt utmattende :p ... for hver gang noen har holdt et innlegg på et frokostmøte så må man lese gjennom 75-100 "tusen takk for veldig godt innlegg" på teams etterpå. Men jeg tenker at det skal jeg holde ut, for på generell basis er dette utelukkende positivt.)

annemede sa for 3år siden:

:Sorry:
Svaret mitt var sterkt preget av et to timer langt møte.

frukt sa for 3år siden:

Jeg har jobbet i en bedrift der det var sånn. Jeg var motivert for å lære, og gjøre en god jobb da jeg startet i jobben, men all negativiteten trakk meg fort ned.
Det var en medvirkende årsak til at jeg søkte, og fikk jobb, i en annen bedrift.

Madicken sa for 3år siden:

Stort sett ja, særlig når jeg treffer noen som er superflinke i faget sitt/mitt og/eller viser stor kreativitet, men det hender jeg blir sur og demotivert av enkelte flinkiser. Ikke så mye fordi de er flinkere enn meg, men på grunn av måten de demonstrerer sin egen flinkhet på.

Anne C sa for 3år siden:

Noen er på en måte nedlatende når de gjør det. Og for min del er det enkelte av de jeg kjenner jeg blir mer demotivert av.

Anne C sa for 3år siden:

Men for å svare på spørsmålet, ja jeg blir motivert av flinke folk.

frukt sa for 3år siden:

Og noen blir aldri fornøyde med seg selv, og føler at de burde gå mer tur.
Jeg kjenner ikke på akkurat det selv, men jeg har mange "burder", og vet ikke alltid helt om det er noe jeg virkelig har lyst til eller bare føler jeg burde gjøre.

Hønni sa for 3år siden:

:nemlig:

Kirsebær sa for 3år siden:

Hvis jeg ikke får til å henge med eller ikke skjønner eller ser at jeg ikke kan bli like flink/flinkere blir jeg ikke så motivert.
Da blir jeg litt sånn barnefurten. :flau:

Ellers, veldig motivert av dyktige folk. :jupp:

Strå sa for 3år siden:

Jeg svarte at jeg ikke har tenkt på det og det VAR riktig for fem minutter siden. Nå har jeg både lest tråden og tenkt (jepp, det går an). I all hovedsak blir jeg glad når jeg jobber med flinke folk, ting går stort sett greiere da og det er større sjanse for at jeg klarer å gjøre meg selv forstått. På privaten blir jeg sur hvis Helten skryter av å være flink i noe jeg har pleid å være best i.

Trulte sa for 3år siden:

Jeg motiveres faglig, hvis jeg kan lære sv det og selv gå bedre kontroll. Om det gjelder fysiske prestasjoner demotiveres jeg. Da må jeg ha noen som er litt lik meg og vi kan henge sammen.

Fersken sa for 3år siden:

Slik er jeg også

Lite konkurranseinstinkt på egne vegne, men er jeg en del av en gruppe blir jeg motivert til å løfte gruppen.

Robyn sa for 3år siden:

Jeg blir stort sett motivert av flinke folk. :jupp:

Unntaket er flinke folk som er lite pedagogiske og kan finne på å bruke sinn kunnskap til å "ta" eller "arrestere" folk. Den type måte å dele sin kunnskap på har jeg lite til overs for.

Luftslottet sa for 3år siden:

Jeg blir motivert at flinke folk som er blide og ikke nedlatende, på helt generelt grunnlag, men da helst av folk som er i min sjanger på en måte. Supersporty folk som bare eeelsker å løpe ultramaraton gjør ingenting for min løpelyst, for å si det sånn. Mens Monty Don på hagetv inspirerer virkelig, selv om hans hage er noe helt annet enn min.

Også hender det at jeg blir motivert av å bli undervurdert av noen flinke, men jeg liker det ikke så godt, det er mer at jeg blir trass-sur. :knegg: Bill.mrk. Tjukk på treningssenter.

him sa for 3år siden:

Jeg blir supermotivert av flinke folk, det er gøy å jobbe med dem, MEN det er klart flinke folk kan ha andre kvaliteter som gjør de uspiselige ... ref, det annemede sier:

Myrsnipa sa for 3år siden:

Fordi man blir misunnelig, får dårlig samvittighet, føles seg dårlig fordi man selv ikke får det til, ikke har noen å dra på tur med eller lignende.

Ikke sant. Man kan kjenne seg nedtrykket av at andre hele tiden klarer å gjøre de rette prioriteringene, planlegge og komme seg ut, når man selv ikke får det til.

Nedlatende tror jeg ikke jeg har sett noen som er, men jeg kan kjenne at noen er VELDIG -Se, hva JEG får til HELE føkkings året, uansett vær og vind. :knegg: