Hadde en gammel, grønn Opel Ascona (tror jeg det var) på 90-tallet. Den het Emma. Venninna mi sin familie hadde en tilsvarende, sennepsgul. Den het Konrad.
Nå heter bilene våre Outlanderen/storebilen og elbilen, så ikke verken festlig eller spektakulært.
Her har vi navn på det meste av ting, tidligere biler har hatt navn som Pat (rød bil som lignet på Postmann Pat sin) og Moby Dick (svær hvit Volvo). Har selvsagt også robotstøvsugere som heter Sonny og Dwayne.. :D:o
Vi hadde en knallrød MGB cabrio veteranbil som vi kalte Bilert. Den var sååå kul. Bråkete motor og vind i håret på turer for turens skyld og bare plass til to personer. Vi byttet den inn i en barnevogn da vi ble foreldre.
Her har bilene bare gått under merkenavnet eller type.
Audien, kadetten, Saaben, commodoren etc.
Vi hadde en gammel BMW som jeg mener hadde navn, men husker det ikke.
Min bil er blå og heter Blå. Blå II, strengt tatt, han er den andre blå i rekka. Mannens bil heter Gruff - den har en ubestemmelig, gruffete farge - men går stort sett under navnet Pus. Som i «katta i sekken». Den står på verksted og vi har snart brukt mer på den enn den er verdt. Når endelig dom kommer skal den enten selges eller vrakes. Vi har arvtakeren i bestilling, den refereres foreløpig til som Løvet/Leif. No prize for guessing the car make.
Alltid! Stort sett er det raffe navn, som Pierre (Peugeot) og Valentina (Skoda). Ungdommene mine synes jeg er blodteit, det er selvsagt en bonus. :knegg:
Bilene mine har ikke navn. Men GPS'en har navn. Liv heter hun vi bruker i leiebilene, hun er alltid med på reise. Han som er i min nye bil heter Knut. Det hender at jeg blir sinna på Liv eller Knut, når de er upresise eller snakker i utide. "Slutt å mas Liv!! Jeg har fått med meg at jeg skal make a u-turn!!"
:knegg: Folk som er med oss på tur hever gjerne øyenbrynet når mannen spør meg "Har du husket å ta Liv ut av kofferten?" når vi setter oss i leiebilen. "Jeg har hun i sekken."
Jeg vurderer å bytte ut Knut med en dame, men jeg må høre stemmen først før de får navn, navnet må passe.
Hihi, Fløyel, det minner meg om Tomtom-appen jeg hadde i flere år. Satte på en svensk herrestemme mest på tull, men ble så vant til å høre han mase om "til höger i rondellen" at ungen ville ha han tilbake hvis jeg byttet stemme og språk.
Forøvrig kjører jeg rundt i "Menneskets beste venn".
Samme her. Eller det er minsten som begynte å kalle dem det da vi fikk barnesete i "lillebilen". Før det hadde vi bare bilsete i den ene bilen, så hun trengte ikke navn på dem. "Lillebilen" var superstas i begynnelsen.
Ha ha, vi og har navn på ferie-GPS, vi har alltid med oss Gunilla og hun er svensk og blir aldri stressa, selv i Spania der folk kjører som tullinger så er Gunilla stødig og fin. :knegg:
Ikke siden studentbilen "Grønskå" på nittitallet (en skranglete, mosegrønn VW Derby). De bilene vi har hatt siden har ikke hatt nok sjarm til å fortjene et særnavn.
Svigerforeldrene mine omtaler bare bilene sine med farge. Kvitebilen. Raudebilen. Svartebilen. Den første kvitebilen var nesten en institusjon. En udødelig kassebil av merke Mitsubishi L300. Den fungerte som flyttebil for hvert eneste studentboligskifte for meg og mannen i studietiden (Grønskå kom til kort der :knegg: ) og det samme for mannens søsken, den har fraktet lassevis med ved og avlagte møbler fra svigers til oss, har vært brukt som festivalvan for svoger som har arrangert lokal ekstremsportfestival (derav dekorert med klistremerker fra denne), fraktet kasser med jordbær og poteter, verktøy og materialer for gården, og alt kunne repareres. Da den til slutt måtte sendes til de evige jaktmarker var det nesten en sørgedag i hele slekta. :knegg: Siden har de hatt en annen kvitebil på gården, som har vært skiftet ut med en raudebil. Og svartebilen er en liten personbil.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.