Jobb, skole og alt!
Jeg trodde jeg var ansatt i den sorten stilling jeg hadde søkt på, men det er jeg altså ikke. Jeg er ansatt i en 'lavere' stilling, og når jeg nå er ferdig utdannet ser det ikke ut til at jeg får lønn i henhold til det jeg vel egentlig skal ha.
Og jeg klarer ikke motivere meg/fokusere på å jobbe med en oppgave jeg må levere innen fredag dersom jeg skal ta eksamen i et ekstra fag.
I tillegg trives jeg ikke på jobb og egentlig heller ikke her jeg bor tenker jeg, så jeg har lyst til å flytte, men så har jeg gamle foreldre som det vil være vanskelig å hjelpe dersom jeg flytter.
Det har jeg også opplevd, Bobbelur. Det stod pedagogisk assistent i stillingsannonsen, men de mente de bare skulle ansette en assistent. Så jeg gikk ned masse i lønn og ble lønna som ufaglært etter mange år i bransjen. Skikkelig kjipt, og det ødela hele forholdet mitt til arbeidsplassen. Slutta der for jeg orka ikke mer.
Når legen og jeg endelig finner medisin som ser ut til å få ned blodtrykket – og så ser det ut til at jeg får bivirkninger som jeg ikke kan leve med (svimmelhet). :mumle:
:gaah: Når du har en 100 % jobb hvor arbeidsmengden er under 50 %, da bør utførelsen være god, ikke direkte dårlig. :gaah: Hvor vanskelig kan det være? Dobbelt-:gaah:
Ja, men jeg er sikker på at du får unna arbeidsoppgaver du blir pålagt. Om du får beskjed om at innen 30. april skal du har ryddet kontoret ditt, kastet søppel og laget et system så har du gjort det. Om ikke det beste systemet, så er system. Og så kan du se på YouTube innimellom, ikke hele tiden.
Skulle til å si at jeg er som Tjorven, men jeg har heldigvis aldri vært så ille at sjefen min har gitt meg beskjed om å rydde pulten min og kaste søppel. Da hadde jeg dødd av skam.
Men du har rett, altså. Jeg leverer det jeg skal til rett tid. Det er bare at når jeg har lite å gjøre at jeg blir så innmari mye mindre effektiv. Jeg liksom "sparer" arbeidet mitt.
Søppel kan være litt forskjellig. Det er heldigvis ikke matsøppel og sånt vi snakker om.
Hovedutfordringen er stillingsprosenten og at man ikke lett kan gi vedkommende andre oppgaver. Rett og slett. Så jeg må lage tydelige instrukser, sjekklister osv. og følge opp.
Jeg er organisert, og jeg har tatt kontakt med htv her om det; vi snakket på telefon i dag og han syntes det var en interessant vri på det hele.
I kontrakten står det fagarbeider, men det var en vernepleierstilling jeg søkte på. Og jeg tenkte ikke over det der og da, for jeg visste at jeg kom til å ha fagarbeiderlønn frem til jeg har gjort unna alle eksamener og fått autorisasjonen. Men i og med at personal har gjort den om til fagarbeider... så følger det visst ikke automatisk at jeg blir vernepleier når jeg er ferdig. Sier dem pr epost. Når jeg spurte om lønnsnivå når utdanningen er ferdig, for jeg trengte det i forhold til finansieringsbevis. Som jeg heller ikke får.
I oppsummeringen til hovedtillitsvalgt sa jeg at dersom kommunen gjør dette problematisk så gidder jeg ikke. Da er de ikke interesserte i å beholde kompetansen de har og jeg flytter.
Som jeg har lyst til uansett altså... :sparke: Jaja. Grine litt ferdig og så bite tenna sammen og stå i det.
Jeg skjønner ikke hvorfor. Kjenner flere som har vært helt avhengige av det for å greie å gjennomføre. Noen har da fått dormicum uten diskusjon, mens andre har måttet krangle og styre lenge, etter mange forsøk der de bare har måttet gi opp, etter panikkanfall, klaustrofobi og alt mulig. Jeg lurer på hva som koster mest og er mest krevende, mange timeavtaler med mange mislykkede forsøk, eller å gi beroligende til den som trenger det, første gangen, og bli ferdig med det.
Dette er skrekken for meg. Jeg brekker meg utrolig lett, og mistenker at jeg også vil være helt uegnet til en slik undersøkelse. Men det er vel bare et tidsspørsmål før det skjer?
Full medfølelse fra meg altså. :klemme: Og jeg kan godt forstå den følelsen av å "ikke klare" og hvor kjipt det er.
Hva var bakgrunnen for at de ikke ville gi deg beroligende, Chablis? Det må jo være mye bedre enn at undersøkelsen ikke blir gjennomført?
Jeg har tatt mange gastroskopier med svært aktiv brekningsrefleks, det går det også. Det er forstyrrende for gastrologen og ubehagelig for meg, men jeg blir stadig tilbudt beroligende. Det er ikke aktuelt for meg, men det er alltid et tilbud. Jeg er jo vant til å brekke meg heftig og ofte, det er jo en fordel i denne sammenhengen. :knegg:
Jeg har inntrykk av at det er stor forskjell fra sted til sted. Min mor prøvde en gang, taklet det ikke, og fikk nytt forsøk med dormicum. Da hun lurte på om de snart skulle sette i gang kunne min søster, som fulgte henne, fortelle at undersøkelsen var ferdig. :knegg:
En venninne med sterk angst og klaustrofobi klarte ikke at de puttet noe i munnen hennes engang, hun fikk panikkangst bare de nærmet seg ansiktet hennes, etter at de hadde satt inn den greia som holder munnen åpen. Hun tryglet om å få beroligende, men det var ikke aktuelt, i tillegg opplevde hun at gastrologen himlet og sukket og stønnet over at hun var så "hysterisk". Hun har fortsatt ikke gjennomført undersøkelsen.
Gurimalla. Et virkelig sjarmtroll der, altså. All sympati! :klemme:
Da er det vel på sin plass å nevne den legen som i fullt alvor sa til meg at han var sjokkert over nyheten om at jeg hadde cøliaki? "Jøss, jeg har aldri hørt om overvektige som har fått den diagnosen før".
Hvorfor kan ikke bedrifter opplyse om mailadressen de vil ha fakturaer til? :gaah:
Mange andre flotte adresser, men de vil jeg jo ikke ha. Og de fleste har en spesifikk en til fakturaer. Og nei, vi har ikke EHF. :mumle:
Da har jeg bedt vedkommende om å skrive ned alle arbeidsoppgaver og lage et årshjul før neste møte. Vi holder uansett på å se på diverse stillingsinstrukser her på jobben og jeg finner ikke noen for denne stillingen, så det er på tide. Da blir det også enklere å følge opp og veilede.
Så får vi se om det er plass til å sitte på vedkommendes kontor neste gang, eller om jeg må rydde meg en plass (er ikke kravstor - vil ha en stol og et bord eller noe til å sette iPad/tastatur så jeg kan ta notater under veis i møtet).
Når jeg har komplett oversikt over oppgaver kan deler av stillingen gjøres overtallig og vedkommende velge å søke 100 % jobb et annet sted, jobbe på to steder eller ha andre oppgaver på denne arbeidsplassen.
Jeg gruffer over folk på elsparkesykkel som ser ned på styret (mobilen?) i stedet for å følge med det som skjer foran dem. :mumle: Særlig når de plasserer seg midt på gangveien sånn at jeg på sykkel må hoppe av i tilfelle jeg blir truffet. :mumle: :mumle:
Jeg skulle inn og gruffe over at jeg ikke har noe familie å feire med på 17. mai. :sukk: Det er egentlig ikke fryktelig viktig, men det er en kjedelig påminner om hvor ensom og alene jeg har blitt.
Jeg ble påkjørt på vei hjem i fjor. Så og hørte ungjentene kom i full fart nedover bakken, to på en sparkesykkel. Fikk klikket ut en sko og holdt meg godt fast i sykkelen. Den lyden av metall er grusom. Men jeg var mest glad for at jentene var uskadd, pasasjerens hode var svært nær en fortauskant.
Til neste gang, ta bilde av sykkelens QR kode, ihvertfall på lånesyklene.
Han oppdaget meg i siste liten og svingte unna, så det ble ikke krasj. Jeg hadde jo sett han (flere hundre meter fri sikt), så jeg var uansett klar til å hoppe unna. Ingen lånesykler her i byen enda, så var nok en privat sykkel uten noe å identifisere den på. :nemlig:
Jeg er også litt der. Jeg er jo introvert, men til og med jeg synes at livet begynner å bli vel ensformig nå. Jeg er hjemme på kjøkkenet og jobber, gjør husarbeid eller går tur. Det skjer ikke noe annet.
Gah, vekstlyspæren jeg kjøpte på Plantasjen 14/4 sluttet å virke i dag, og jeg som alltid tar vare på kvitteringer, selv på Rema, finner fader ikke noen kvittering. Og selv om jeg er kundeklubbmedlem er den ikke på mine sider heller. Bare en annen fra samme dag.
Så typisk at den kvitteringen jeg faktisk trenger er borte.
Det er så kjipt. Favorittkollegaen min sluttet i fjor høst. Det er fortsatt kjipt. Har litt kontakt, men vedkommende var også en som kunne svare på så mye.
Min avdelingsleder går av med pensjon til høsten. Det er nesten litt vanskelig å forholde seg til. Det ser dessuten ut til å bli vanskelig å få på plass en ny innen den tid.
Det er så fælt når gode kolleger blir borte. :sukk: Min klippe er langtidssyk og kommer mest trolig ikke tilbake igjen. Jeg har sørget i flere måneder.
Min også. Hun har bare vært lederen min siden november, men jeg gruer meg virkelig. Synes jeg burde fått ha denne gleden av å ha henne som leder litt lenger.
Nettbutikken var tom for det vi egentlig kjøpte. Syns de kunne vært en smule raskere med å svare. Ventet pakken i posten i dag (bestilte torsdag). :mumle: :gaah:
Men vi får tilbud om noe bedre til samme pris.
Fikk jeg to digre sponplater over meg? Ja det gjorde jeg. Vi snakker type 3m*2m. Først felte den meg ved å treffe meg i bakhodet slik at jeg falt. Tok meg for med henda og slo dem, også fikk jeg platene over meg til slutt. Takk skal du faen meg ha!! Kjennes ut som jeg er kjørt over av en bil.
:gal:
Oi, Floksa. Håper det går bra med deg. God bedring.
Jeg gruffer over frisørbesøk idag, første gang siden Norge stengte ned i fjor. Også ble jeg ikke dullet nok med. Dvs. Ingen hodemassasje ved vasking, ikke noe styling osv. Hun skulle tom sende meg ut med vått hår. Hun var billig da, men jeg går ikke tilbake dit nei.
Over et år siden sist jeg var der. Det er åpent, men jeg føler det er såpass ofte at treningssenter står på lista over steder man må være obs hvis man har vært, fordi en eller annen smittet person har vært der. Har funnet andre måter å trene på som jeg er greit fornøyd med, så jeg savner det ikke voldsomt. Jeg savner definitvt ikke hyledamene, og heller ikke den høye musikken fra gruppetimene som gjør det umulig å høre å egen musikk. Senteret jeg går på - eh, gikk på - er utformet som et amfi, der de har gruppetimer i kjelleren og styrkerom over, og det er åpent opp - en helt idiotisk løsning. Men det er et gammelt fabrikklokale så det er vel begrensede muligheter.
Jeg hadde kanskje lengtet mer intenst hvis jeg ikke hadde hatt muligheten.
Jeg hadde akkurat roet meg med at sykehuset nok ikke hadde funnet noe skummelt på pappa, så tikker det inn en melding fra mamma om at sykehuset hadde ringt om at de hadde funnet en kul i halsen.:gaah:
Her har det, i løpet av det siste året, kun skjedd en gang at en smittet person har vært på samme senter som meg, så aldeles ikke nok til at det får meg til å holde meg borte. Det har stort sett vært åpent etter at de åpnet igjen i fjor sommer, men akkurat nå har de ikke lov til å ha gruppetimer.
Men det er overraskende få tilfeller med faktiske utbrudd på treningssentre, selv om det har vært noen.
Jeg tror det handler om ventilasjon, de har vel ganske kraftige anlegg.
Men jeg har heller ikke turd. Men jeg er heldig som kan løpe ut og har plass til å trene hjemme. Vi har til og med mølle. Skulle bare brukt den mer.... (Og har et par familiemedlemmer som dundrer noe helt utrolig på den når de løper...)
Akkurat det kan henge sammen med at treningssentrene generelt har svært god kontroll på hvem som er hvor til hvilken tid, så de faktisk kan gi informasjon om det hvis de har hatt en smittet innom.
Ja, det har ikke blitt noe utbrudd som jeg vet om, på grunn av disse besøkene. For min del tenker jeg mest på stresset, med beskjed om å være obs, bestille test, karantene e.l. Jeg gidder ikke, når jeg har andre muligheter. Og når jeg løper/går tur i skogen eller trener styrke hjemme så slipper jeg i det minste hylende gruppetimeledere. :knegg: Men kan hende jeg tar en tur litt etter hvert, for å få mer effektiv styrketrening.
Her i byen har det såvidt jeg vet ikke vært noe smitte knyttet til treningssenter. Jeg vet om én spinningtime der alle måtte i karantene pga en smittet deltaker, men ingen ble smittet. Så enn så lenge trener jeg med ro i sjelen. Særlig siden jeg er så heldig at jeg kan trene på dagtid når det er veldig lite folk – og siden det forhåpentligvis bidrar til kortere sykemelding.
Bare ikke oppsøk «mykere yogastudio» i Revetal, de vil kun ha uvaksinerte kunder fordi vaksinerte kan smitte andre med neseblod, migrene, menstruasjonsforstyrrelser og dødfødsler. I kid you not. Jeg må slutte å henge på Facebook og holde meg til FP. :gaah:
Tannverk av en annen verden, og ikke time før neste fredag.
Regner med at jeg kommer glatt inn i sommerkjolene mine etter denne runden, for her blir det ikke tygd noe som helst annet enn smertestillende før tanna er fikset.
Jeg får ikke logga meg på terminalserveren. Jeg var jo søren meg på logga forrige dagen, men må er alt feil. :gal: Og hvis noe er feil så vet jeg ikke for mailen min får jeg jo heller ikke lest siden jeg må på serveren.
At vi drøyer de endringene vi skal gjøre på skatten, slik at når vi blir forvirret, så er det hur lang tid som helst med venting på å komme gjennom for å finne ut av det.
Jeg skjønner ikke hvorfor, når jeg og mannen har helt lik formue etter at vi har fordelt alt riktig, så skal jeg betale masse formueskatt, men ikke han?
At jeg ikke har makka meg til å levere inn den selvangivelsen som søren meg var RETT da den kom for over en mnd siden? Jeg kunne jo fått igjen pengene allerede! (Mannen skal betale mer i restskatt enn jeg skal få igjen, grunnet mye mindre rentefradrag enn forventet bl.a), ingen av oss betaler formuesskatt. vi har felles økonomi så vi gidder ikke flytte halvparten av rentene, skatteetaten flytter alltid nok av lånet til at jeg ikke får formuesskatt, fine greier
Men LEVERE? Nei det gjør jeg visst ikke. Ikke mannen heller, men han skal jo ikke få igjen noe da.
Ikke klipper jeg den stakkars fuchiaen så jeg 1)får en finere plante som ikke henger tynn og skranten nedover bokhylla og 2) får masse fine stiklinger, heller. Jeg SÅR ikke noe heller. Jeg eier ukke gjennomføringsevne rett og slett.
Også må jeg bruke hele helga på å snu huset på hode og lete gjennom en gang til etter en forsvunnet nøkkel. Som ikke bare kan erstattes, nei. Den må finnes.
Printe ut returlapp fra XXL, faens dritt. enten tar den hele a4 arket eller så kommer den med navn og diverse uttafor arket. og alt for liten plass til å tape den fast. Handler ikke derifra flere ganger.
Hvis andre skulle gå i stå på skattemeldingen: Lever inn, vent, sjekk igjen. Det var bare systemet som hikket litt. Tok litt tid før det fikk tikket seg riktig, men jeg fikk nå redusert "penger tilbake" fra 24' til 14', så, det ble i hvert fall riktig, om ikke så lønnsomt. :knegg:
(Formueskatt fordi vi kom i skade for å kjøpe ei rønne av et hus i Oslo i 2004. :knegg: )
Vi eier bare dette huset på Sula som vi kom til å kjøpe i 2011, og bor i enda (og definitivt snart burde gjøre de utbedringene vi tenkte på dengang...) så det gir nok ikke formuesskatt nei... Ikke enda. Hor lang nedbetaling har vi på det lånet tro, ferdig med 1/3? Eller? Kanskje vi burde gjøre noe der, ja
Det er jo ikke sikkert du hadde fått pengene enda selv om du hadde levert. Jeg leverte med en gang og har ikke fått pengene enda. I fjor gjorde jeg det samme og jeg mener at det var i juni pengene kom.
Men med 24,92% inkl "det som hittil er reg på torsdag" så må vi jo bikke over 25% når vi får med resten av torsdag samt fredag? Altså på mandag når det oppdateres for fredagen
Jobbmailen min er deaktivert. Har snakket med brukerstøtte som fikk åpnet den, men det er kun mulig med utgående e-poster. (Forsåvidt fint med tom innboks, men det er noe med å kunne ha litt føling med hva som skjer og være litt oppdatert når jeg en dag kommer tilbake.)
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
-Trevor-R.jpg)
