Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
AP stemte ned rusreformen, et skikkelig skudd i baugen for Venstre, som har jobbet for dette i årevis, men litt ut fra dialogen i AP så høres det ut som om de tenker å snu dette til sin egen sak etter valget, og lage sin egen reform, med SP og SV på laget? (hoho, det blir minst like gøy som å få med KrF, tror jeg. :knegg: )
Hva tenker dere om reformen? Går den for langt, for kort, i feil retning?
Skal man høre mest på politiet, eller mest på de som jobber med rusavhengige?
Kjør debatt, jeg blir lei av den jeg har gående i mitt eget hode. :p
Jeg må innrømme at jeg ikke har satt meg veldig inn i dette og sikkert er påvirket av hvem jeg følger på Twitter.
Jeg synes det virker som om forslaget er en god ide. Vi har ganske lang erfaring nå på at kriminalisering ikke virker og dersom avkriminalisering kan gjøre det lettere å gå inn med hjelp, også fordi venner og andre i større grad tør å si fra om noen som begynner å bruke rusmidler, så tror jeg at det er en god ide.
Nå er jeg også blant dem som mener at man burde vurdere å legalisere flere rusmidler enn alkohol uansett. Jeg vil gjerne ta pengene og insentivene vekk fra kriminelle og ha en åpenhet som gjør at folk kan få hjelp.
Jeg er veldig, veldig skuffet over Arbeiderpartiet i denne saken. Det etterlatte inntrykket er absolutt at den eneste grunnen til at de ikke vil gå inn for dette er at det ikke var de som kom med forslaget. Selv om jeg er fornøyd med at representantene fra Bergen var på "rett side" i denne saken, så ser jeg at dette kan være spikeren i kisten for en arbeiderpartivelger som allerede var litt på vei bort.
Jeg har likt Jonas Gahr Støre, men nå har han snart skuffet meg litt for mange ganger. Og de som har blitt sendt frem for å forsvare dette i Dagsnytt 18 har ikke representert partiet på en god måte.
Jeg er redd for at avkriminalisering gjør at det blir lettere for unge å prøve rusmidler som feks hasj, og synes det er spennende og vil prøve mer og mer farlige stoffer. Så nei, jeg er absolutt ikke for noen form for avkriminalisering og mener at man bør lytte til politiet.
Samtidig så syns jeg rusdebatten ofte er så polarisert, det er så svart hvitt og enten eller.
Istedenfor å fokusere på om det skal være straffbart eller ikke, så skulle jeg ønske at de heller kunne hatt et større fokus på psykisk helse her i landet. Hvordan forebygge, hvordan fange opp, hvordan hjelpe og hvordan følge opp unge som blir rusavhengige. Nå blir folk fort en kasteball i systemet, man faller mellom to stoler, eller man er ikke syk nok og får ikke plass. Det finnes ikke gode nok behandlingsalternativer og det finnes ikke god nok oppfølging. De tilbudene som finnes er det stor knapphet på, og kun de mest vanskeligstilte får hjelp (virker det som).
Denne gang er jeg enig med ap, forslaget til regjeringen er for enkelt.
Psykratrien er ikke rustet for å tilby alle som prøver narkotika og blir tatt, behandling og oppfølging. Jeg tror (ikke empirisk støttet) etter å ha snakket med ganske mange unge at de mener det nå ikke er så farlig å ta en joint på fest, de kan jo ikke straffest.
Poenget er vel at tunge brukere skal slippe å få straff og bot hver gang de møter politiet, uten noen mulighet til å gjøre opp for seg.
Og jeg vil ha ruskjørerer bort fra veien, hvordan skal man vite når man er nyktern nok til å kjøre?
Men når det gjelder avkriminalisering så tror jeg at det at det er forbudt gjør det mer spennende i seg selv.
Etter at sjokket ga seg etter at en av klassekameratene til lillesøster (17) ble tatt av politiet for narkotikasalg så har jeg innsett at det er ikke akkurat vanskelig å få tak i uansett. Hun var selvsagt klar over at han solgte.
Jeg tenker litt som amo, tanken er god, men det er for tidlig. Vi må først av alt bygge opp systemet slik at vi klarer å hjelpe alle som trenger hjelp. Grunntanken er jo hjelp i stedet for straff, men er det ikke mulig å få hjelp så faller hele poenget bort. En massiv opprusting av forebyggende arbeid først, innen psykisk helse, inkludering og barnevern, i tillegg til en massiv oppbygging av gode behandlingstilbud innen rusomsorgen. Inntil det er på plass er det helt nødvendig at politiet får jobbe med å ta dem som innfører og selger narkotika blant folk, både små og store doser.
Hvis vi greier å unngå at like mange havner i rusmiljø som det gjør nå, og i tillegg har gode hjelpetilbud til ALLE rusavhengige som trenger det, så kan vi begynne å se på om man skal frita de tyngste brukerne for straff, siden det kan hindre disse i å oppsøke eller ta imot hjelp. Men slik jeg ser det er vi ikke der nå. I det hele tatt.
Jeg har tidligere vært veldig negativ, selv om det er åpenbart at det vi gjør nå, ikke virker på en flekk. Det kan vanskelig bli verre, liksom.
Samtidig er jeg redd for den holdningen som spres blant unge, mye fra USA, om at hasj er hu og hei og gøyalt og nærmest organisk og sunt, for for unge mennesker med hjerne i utvikling så ER det farlig.
Men, vi har prøvd straff i flere tiår og det har gått åt skogen. Vi må tenke nytt.
Men blir det bygget opp før man vedtar en politisk endring? Det blir fort en catch 22 hvis man ikke vedtar å endre noe før hjelpeapparatet er på plass, og ikke bygger opp hjelpeapparatet før en endring er vedtatt.
Jeg synes det er vanskelig (og det synes tydeligvis politikerne også).
Jeg er ekstremt bekymret for at terskelen for førstegangs forsøk hos ungdommer reduseres enda mer. Når ikke en gang politiet og politikere klarer å holde tunga rett i munnen når det gjelder forskjellen på legalisering og avkriminalisering, vil ikke en vanlig ungdom det heller.
Det er i hvert fall en oppfatning blant noen ungdommer om at "det er ikke så farlig, det blir snart lovlig likevel".
Det å bli sendt til én samtale hos en kommunal tjeneste kommer ikke til å ha en dritt å si for en som kanskje har begynt å bruke litt for mye.
Etter å ha jobbet med rusmiddelmisbrukere i 22 år har jeg ganske mange meninger om dette.
Personlig er jeg mot avkriminalisering. Tror ikke det vil løse så mange problemer, og vi jeg er redd det blir enda enklere for unge å teste ut. De som i utgangspunktet er i faresonen vil sannsynligvis teste uansett, men vi vil åpne for en større «brukermasse».
Når det er sagt, så tror jeg ikke vi kommer utenom avkriminalisering på sikt.
Ellers jobber vi fra feil ende i Norge (og verden?). Vi må jobbe for økte ressurser, mer åpenhet og andre arbeidsmetoder i helsestasjon, barnehage, skoler og barnevern.
Når ungdommer er gamle nok til å bli narkomane, er det dessverre for sent for de aller fleste.
Behandling i dag er helt feilslått. Innleggelsestiden er for kort, og det er alt for få hjelpere som tør/kan å grave seg ned i årsakene til misbruket. Det er først de senere årene at traumebasert kunnskap er kommet inn i behandling. Mer av det! Inntil vi får systemene opp å gå for å komme mye tidligere inn i risikofamilier.
Legemiddelassistert rehabilitering (statsdop i miljøet) er en katastrofe for ekstremt mange. Det stilles alt for få krav, og for de fleste er dette kun en måte å finansiere et stort sidemisbruk på. Heller ikke her er det nok fokus på årsaker og virkning.
Kort oppsummering av mine umiddelbare tanker. Det er veldig uhensiktsmessig å skrive på telefon når jeg har så mye på hjertet.
Kort sagt: MYE tidligere inn, og hjelperne må få mer kunnskap til å gå langt under overflaten av problemet.
I helse nord har vi for eksempel ingen avdelinger som håndterer traumer. Her blir bare traumene sett på som problematiske og bråkete pasienter. De få som kommer gjennom nåløyet på for eksempel Nidaros, får god hjelp men innleggelsestiden er alt for kort og det er ingen (få) med kompetanse til å følge opp etterpå.
Når det gjelder høna eller egget er det ingen tvil om at i stort sett alle tilfeller kom krisene før rusen.
Jeg tenker det jo er oppbyggingen av hjelpeapparatet og det forebyggende arbeidet som må være selve reformen, det er jo den endringen som må vedtas. Det er der det må tenkes nytt, der det trengs en reform. Og det må lages en handlingsplan, som må vedtas politisk.
Jeg har inntrykk av at det er lettere å få tak i hasj og sterkere enn alkohol for de under 18 år.
Ut fra miljøet jeg var i da jeg var ung (for en evighet siden) så var det ikke mange som automatisk prøvde sterkere stoffer enn en joint av og til. De få som gikk videre til sterkere stoffer hadde et større alkoholforbruk og tendenser til misbruk allerede.
Tyngre stoffmisbrukere trenger hjelp og ikke straff med bøter og fengsel. Noen kan jo se på tvungen hjelp som straff, men det er litt på siden.
Ofte ligger det jo ting bak et rusmisbruk, men ikke alltid. Traumer, selvmedisinering og en spiral man ikke kommer ut av.
Jeg tenker det ikke er noen som er uenige i at tunge brukere ikke endrer atferd av en bot og at de trenger hjelp. Alle er enige i det, tror jeg. Men trodde ikke de satt i fengsel pga brukerdoser. Ville trodd at evt. soning kom av vold, overgrep, innbrudd, tyveri, ordensforstyrrelser med mer. (?)
Forslaget til reform mener jeg er altfor dårlig på to punkter, sånn i hovedsak.
De peker på noen ting som skal gjøres, men de lar det ikke følge ressurser/ penger med. Det er jo oppskriften på ting som ikke kommer til å fungere. F.eks. legger de oppfølgingsansvar til kommunene, men kommunene får ikke mer ressurser til faktisk å gjøre det.
De har ikke (nok) fokus på å forebygge bruk av rusmidler overfor ungdom. Jeg mener det er helt håpløst å jobbe for hjelp til tunge brukere og ikke samtidig jobbe for å hindre rekruttering. Eller enda verre- øke rekruttering og få seg en uendelig jobb med å få et økende antall tunge brukere på rett kjøl.
Nå mener jeg at vi ikke har bruk for flere legale rusmidler, jeg ser ikke at det er et samfunnsgode, og all annen politikk og atferd tilsier at økt tilgang gir økt bruk. Jeg tenker vel også at det er ett fett for kriminelle om det er lovlig eller ikke, de skal nok utfordre grenser og tjene penger, uansett. Får de ikke solgt hasj til noen grupper, vil de bare selge hasjen til grupper som ikke får kjøpt den over disk (f.eks. pga alder), de vil selge til dem som ikke får kjøpt nok, og/ eller selge andre stoffer eller underby på pris. Jeg har ingen illusjoner om at en legalisering vil gjøre det "vanskelig" for kriminelle dop-miljøer ut over i en overgang.
Økt bruk har vært konsekvensen f.eks. for cannabis blant ungdom i de landene som har "avkriminalisert", også Portugal, som ofte framheves som "suksess". Men det spørs jo helt hva man måler den suksessen etter.
I min bok er det ikke suksess med økt bruk av narkotika blant ungdom, og blant endel andre er det helt flott og fint om (flere) folk bruker cannabis - så debatten er til tider litt preget av at man har ulike oppfatninger av inngangen til endel rusmidler, har ulik inngang til hva en "suksess" er, osv. Akkurat Portugal kan man også diskutere om det egentlig er avkriminalisering som er årsak til den "suksessen" man har målt ifht tunge brukere, fordi Portugal har vel rent faktisk også spyttet i penger, tiltak og ressurser, noe forslaget til reform her hos oss har manglet. Mener FHI i sin høringsuttalelse også viste til forskning som sa at det det sto på, var koordinasjon mellom aktører. Da er det jo koordinasjon (evt ressurser) man burde se på i så fall - ikke avkriminalisering. Tenker jeg. :vetikke:
For min del tenker jeg forskjellen mellom "avkriminalisere" og "legalisere" er ganske uinteressant for en tenåring. Det en tenåring måler etter, er om du kan bli straffet for det, eller ikke. Kan du ikke bli straffet for det, er det ganske mange som vil oppfatte det som at det er helt greit og innafor. Jeg mener forskjellen mellom de to begrepene er en teoretisk størrelse for en ungdom som står overfor valget om de skal bruke hasj eller ei (og jeg er ikke i tvil om at en avkriminalisering vil være et godt markedsføringsverktøy for de som tjener noen kroner på å selge til skolekamerater i frikvarteret. Det er narkotika på alle vgs, det kan man bare regne med, først som sist).
Jeg synes det er helt reelle politiske skillelinjer i denne saken, så at Ap tok et annet standpunkt, synes jeg er helt legitimt og på grunnlag av reelle meningsforskjeller. Det jeg synes er rart, er at FrP, som vel var enig i at det ikke skulle avkriminaliseres (??) ikke støttet Ap, sist jeg så en overskrift ( :knegg: ), det skjønte jeg ikke (men har ikke hatt tid til å sette meg inn i det, heller :vilha: ) Opplys meg gjerne. :ja:
Enig med alt dette. Og folk må slippe å bli kasteballer mellom rus og psykiatri. Helhetlig oppfølgingstilbud over lenger tid!! Bedre ettervern. Er også redd for at avkriminalisering senker terskelen for å prøve for mange unge.
Jeg jobber på en boinstitusjon for mennesker i aktiv rus. Her på huset er det lov å ruse seg, om enn ikke i fellesarealer.
Og joda, på sett og vis ender det ofte i soning å bli tatt med brukerdoser, siden det blir bøter av å tas med det. De bøtene må betales, og når de ikke betales ender det i soning. Det er vel aller oftest det "våre" soner for.
I tillegg er det ganske fjollete opplegg. En vi har her opplevde å bli tatt med 0,2 gram heroin, 30 meter fra sprøyterommet og ble ilagt bot samt at de tok fra hen stoffet. Hvorfor? Det er jo søren meg bare smålig. Ingen av dem som bor her ruser seg for å ta en fest, de ruser seg for å føle seg friske og "normale". For å orke å leve med traumene de aller, aller fleste av dem har i sekken.
Det er nokså bred støtte til denne reformen i fagmiljøet her på huset, og å si at politiet ikke støtter den er ikke helt rett. Politihøyskolen, for eksempel, støtter den.
Det dreier seg om å få til holdningsendringer her, og de unge som vil teste hasj gjør det uansett om det er lov eller ei, og de færreste av dem vil havne i et tungt rusbruk av den grunn.
Norge troner på toppen av overdosedødsfall i Europa. Det er søren ikke noe å være fornøyd med.
Jeg vet ikke hvor du jobber, Pasta, men her opplever vi at LAR er svært så strenge med inntakskriteriene sine, til det tidvis idiotiske faktisk, og med regelmessig testing for å komme sidemisbruk til livs så blir dem med tilleggsbruk kastet så fort ut at de får knapt nok sukk for seg.
I vårt politidistrikt er det overhodet ikke fokus på brukerne av rusmidler. Klart, blir de tatt i en razzia, så blir det bøter. Men det er mange bøter, vinning og vold oppsamlet før det blir soning ut av det.
Politiet her prioriterer barn/ungdom/nettkriminalitet/overgrep. Dette er de åpen på i samarbeidet med oss, men går selvsagt ikke ut med dette offentlig.
LAR fungerte ganske greit her hos oss mens vi var under helse midt, men da nord overtok ble det en parodi. Alt og alle skal forståes ihjel, noe som forsåvidt er et generelt samfunnsproblem i mine øyne.
Jeg kan ikke huske sist en pasient ble utskrevet pga sidemisbruk. De få som har blitt utskrevet, har gjort det etter eget ønske fordi de ikke orket å gå på apoteket to ganger i uken og fordi de ikke ønsket overgang til Buvidal (fordi de selvsagt ikke kan selge det videre).
Vi har til og med pasienter som åpent selger sitt statsdop til andre uten at det får konsekvenser.
I min kommune er det langt flere som dør av andres metadon, enn av øvrige overdoser.
Jeg syns det er alt for lite fokus på årsak og forebygging, og alt for mye fokus på om rusbruk burde være straffbart eller ikke.
De to jeg kjenner IRL som jobber med rus(mis)brukere er begge to motstandere av rusreformen, slik den fremstår i dag, men med helt andre argumenter enn de politiet har. Den ene (psykiater, som jobber med ungdom) har sett alt for mange tilfeller av hvor galt det kan gå ved førstegangsbruk. Heldigvis er det en barna mine også kjenner, så de har fått noen historier fra virkeligheten som er egnet til å tenke to ganger før de tester selv.
Den andre jobber på rusinstitusjon, og er frustrert over hvor lite fokus det er på at også de mildeste rusmidlene (hasj og marijuana) kan føre til ganske store skader, spesielt hvis de brukes over tid.
Jeg tror at før vi kan avkriminalisere, må vi har på plass bedre systemer for å fange opp unge på vei ut i misbruk. Og det må være mer god kunnskap blant ungdom om hva de enkelte rusmidlene kan gjøre med deg. Jeg er for øvrig lite lite tilhenger av skremselspropaganda, som av skjønnmaling. Og jeg tror ikke nødvendigvis at kjip oppførsel fra politiet er egnet til å få ungdommen fra å teste. Da må vi heller ha systemer som fanger opp de som blir tatt med rusmidler, uten at det nødvendigvis innebærer straff og rulleblad de første gangene. Det er dessuten viktig å skille på rekreasjonsbruk og salg.
Jeg vet ikke om det er en farbar vei å sammenligne rusmisbruk og prostitusjon, dvs. at de vi skal ta er de som fasiliteter bruken (horekundene), ikke de som bruker (de prostituerte).
For øvrig tenker jeg at en rusreform uten store midler til forebygging er helt ubrukelig.
Helge Waal har etter min mening hatt de mest oppegående meningene i rusreformedebatten, for diskusjonen har i beste fall vært noget unyansert, og preget av mye synsing i begge leire. Det er jo åpenbart at f.eks ungdom vil likestille avkriminalisering legalisering, og at økningen i den aldersgruppen vil være markant. Jeg er usigelig glad for at AP turte å være den voksne i rommet, og sa nei til rusreformen slik den framstår nå. Det må være noen annet som erstatter straffereaksjon enn en litt ullen "kommunal samtale", mener jeg. Argumentasjonen om at "straff ikke hjelper" er også litt merkelig. Er norske fengsler fulle av syttenåringer som har blitt tatt i å røyke cannabis? Ikke så vidt jeg vet. De får heller ikke bot om de blir tatt med litt hasj på seg, men tilbud om oppfølging og "pissings" i retur for påtaleunnlatelse. Waal filosoferer litt rundt straffebegrepet her:
"Uklare begreper og mistenkeliggjøring preger i for stor grad debatten. Først dette: Hva er kjernen i straffebegrepet? I en juridisk vinkling beskrives ofte straff som «påføring av lidelse». Denne bør være proporsjonal med den straffutløsende handlingen. Det vi bør spørre oss om, er om alle negative konsekvenser som atferdspålegg, restriksjoner og tilbaketrekking av goder beskrives godt nok som «påføring av lidelse». Så vel foreldrerollen som behandlerrollen inneholder mange slike konsekvenser. Det kan for eksempel godt oppleves som vanskelig å bli fratatt en hasjklump om man har veldig lyst på en hasjrus. I atferdsterapi er både positive og negative forsterkninger sentrale virkemidler, selv om de positive oftest er viktigere. Skoleverdenen, idrettslivet, bilkjøring, naboskapsatferd, skatteregimet og nesten alt annet har slike elementer. I stedet for ukvalifisert synsing om straffens elendighet bør vi analysere hvilke typer reaksjoner det dreier seg om. En slik analyse fører etter mitt syn til at man kan være skeptisk til full avkriminalisering uten at man med det fremmer en «uproporsjonal påføring av lidelse».
Jeg har liten respekt for de argeste tilhengerne av rusreformen, må jeg innrømme. Mange av dem er jo egentlig for legalisering, hvorfor ikke bare si at det er det man ønsker, heller enn å bruke sårbare grupper som ungdom og narkomane som alibi?
Det er disse rekreasjonsbrukere som har alt å vinne på forslaget til rusreform, og de kan for min del seile sin egen sjø- eller kanskje man heller kan si- fordufte i sin egen røyksky.
Jeg synes debatten blir for polarisert og at man ikke ser politiets rolle. Selvsagt er det helt fånyttes å straffe de tunge rusmisbrukerne. Men om man tror at helsevesenet på frivillig eller nær-frivillig grunnlag greier å håndtere ungdom som tester ut så tar man feil. Politiet er veldig gode på det. Og de kjører liksom ikke straff som strategi primært. Jeg tenker at det man IKKE ser er hvordan dette hadde vært uten den innsatsen som politiet gjør. Jeg er for en gjennomgang av ruslovgivningen, men den polariseringen mellom helse og straff er ingen tjent med. Man kan bli dømt til tvungent psykisk helsevern for eksempel. Kanskje er farbar vei at man kan få en eller annen tvungen oppfølgning?
Dette er ikke åpenbart for meg. Hvorfor er det åpenbart for deg? Har du noen kilder eller forskningsresultater som viser at en avkriminalisering vil føre til at økningen i narkotikabruk blant ungdom vil være "markant"?
Det er i dag ikke ulovlig for ungdom under 18 å drikke alkohol. Mener du det burde vært kriminalisert? Vil ikke mye av det du sier om narkotika også gjelde for alkohol?
Det var litt av en påstand. Det kan være mange grunner til at man er for legalisering. Det finnes nok eksempler på at hasj kan ha god terapeutisk virkning på alt fra kvalme etter kreftbehandling til Parkinson. Jeg syns det blir ganske fordomsfullt å si at mennesker som ivrer for slik behandling bruker sårbare ungdommer og narkomane som alibi.
Og er det virkelig slik at disse sårbare ungdommene vil begynne med narkotika i større grad enn nå, om det skulle bli straffefritak? Ligger det ikke rett og slett i sårbare ungdommers natur å prøve ut ting, uavhengig av straffenivå?
Selv føler jeg at motstandere av rusreformen skyver sårbar ungdom foran seg heller enn å ta tak i den helt klart enormt store rosa elefanten i rommet:
Vi har en ruspolitikk som absolutt ikke fungerer. Når vi vet at de aller fleste tunge rusmisbrukere har store traumer bak seg, så blir det ganske idiotisk å skulle trykke dem ytterligere ned ved å straffe dem for å medisinere noe vi som samfunn helt opplagt ikke klarer å håndtere.
Det er i alle fall èin ting som mø oppgraderes og snakkes om: tungpsykiatrien. Ingen snakker om det, ingen gjer noko med det, lokala f eks på Dikemark er ein katastrofe og utskrivelsane blir gjort for kjapt for å få plass til andre. Så eg tenkjer at det er mykje som må gjerast på veldig mange nivå før det kan bli ei endring.
Uff, dette føles litt som å sette av tid på en solrik søndag for å forklare Kari Jaquesson at korona eksiterer (uten sammenligning for øvrig) .. men- OK: Hvis det ikke er åpenbart for deg at når noe som før var kriminelt/ulovlig brått blir avkriminalisert, vil føre til flere prøver det, vil jeg be deg tenke gjennom dette: Ville du ikke ha kjørt fortere hvis det ikke ventet bøter i den andre enden? Ville du ikke ha plagiert bittelitt på eksamen hvis konsekvensen var samtale med kommunen, ikke annullering av eksamen? Her kunne jeg nevnt utallige flere eksempler på at straff eller trussel om straff virker skjerpende på atferden vår, men jeg tror det holder med disse.
Tilhengere av rusreformen har jo som sitt hovedargument at "forskning viser at straff ikke virker", og altfor mange svelger agnet rått, helt uten å spørre om hvilke grupper straff vil fungere på og ikke, og uten å spørre seg selv om fengsel og bøter er det rusmisbrukerne på Plata eller under Puddefjordsbruen virkelig møter mest av. De sammenligner også Norge med stater i USA der man har legalisert cannabis og Canada, selv om trendene der også tydelig viser at bruken økter. Sannheten er at forskningen spriker, og at det er vanskelig å overføre resultater i ett land direkte til et annet uten å ta forbehold om eksisterende bruk, kulturelle og samfunnsmessige forhold etc, men flere studier peker likevel på økt bruk enn det motsatte.
Når man i tillegg vet at ungdom er den aldersgruppen som er mest tilbøyelig til å teste ut rusmidler, vil det være belegg for å si at økningen vil være markant akkurat i denne gruppen.
Du har derimot helt rett i at sårbar ungdom i større grad enn mer robust ungdom tester ut illegale rusmidler, og at straff ikke ser ut til å bety veldig mye fra eller til for denne gruppen. Spørsmålet er om man vil at også langt flere vanlige ungdommer skal røyke cannabis eller prøve bittelitt kokain på fest, for det er nemlig det som ville skjedd hvis bruk ble avkriminalisert.
Gir avkriminalisering økt bruk?
Rusreformutvalget legger til grunn at avkriminaliseringen ikke vil føre til endret bruk av rusmidler. Om forskningen støtter et slikt premiss, er det vanskelig å svare et klart ja eller nei på. Vi har ingen lignende norske politikkendringer å dra veksler på, og reformen som foreslås er forskjellig fra reformer evaluert i andre land.
Erfaringer fra andre land ville uansett bare kunne hjelpe oss et stykke på vei, da kulturelle forskjeller reduserer hvor overførbar slik kunnskap er. Eksempelvis er det relativt få som bruker ulovlige rusmidler i Norge. Det betyr at antallet potensielle brukere kan være større her enn i land som allerede har innført lovendringer.
Sammenheng mellom politikk og bruk
Dessuten er den internasjonale forskningslitteraturen på området relativt svak. Dataene er svake. Metodene som har vært brukt, gir ikke klare svar.
Studier peker da også i ulike retninger. Mange studier finner ingen klar økning i bruk, mens andre tyder på en viss endring, spesielt etter mer omfattende reformer.
En viktig begrensning er at man ofte prøver å knytte bruksendringer til en bestemt lovendring på et bestemt tidspunkt, mens adferdsendringer nok kommer over lengre tid og kan være relatert både til debatten i forkant og til selve endringen. Det er også mange faktorer som samtidig påvirker rusmiddelbruk, og det er vanskelig, rent vitenskapelig, å vise eller motbevise at det er en sammenheng mellom politikk og bruk.
Det er også mange faktorer som samtidig påvirker rusmiddelbruk, og det er vanskelig, rent vitenskapelig, å vise eller motbevise at det er en sammenheng mellom politikk og bruk.
Men det finnes trender som peker på at en restriktiv politikk gir fall i bruken. Nyere amerikanske tall tyder på at både liberal medisinsk bruk og legalisering av cannabis i USA har gitt en relativt stor økning i bruken over tid. Selv om forskning på effekter av lovendringer er mangelfull, kan man ikke utelukke en sammenheng med nivået i narkotikabruk. Et forbud kan påvirke bruken ved at folk unngår å gjøre det de vet er ulovlig. (...) Vi har spurt unge mennesker (18-30 år) om de ville brukt cannabis dersom de ikke risikerte å bli arrestert, og blant dem som oppgir at de ikke tidligere har brukt, svarer 22 prosent at de da ville det (...)
Fra Forskning.no:
Helsemyndighetene i Colorado har i oppsummert i en rapport at det verken er flere som bruker stoffet eller økt bruk blant de som bruker det.
Jørgen Bramness maner igjen til forsiktighet.
– Vi må være forsiktig med å trekke for tidlige konklusjoner fra de undersøkelsene som har kommet så langt. Dessuten viser den nyeste forskningen som jeg har kommet over tegn på at bruken nå er i ferd med å øke også i disse to statene.
Ser vi på cannabisbruken over lengre tid i USA er det ikke noen tvil om at den har gått opp og at problemene med bruken også har økt, mener Bramness.
– Det er problematisk å sammenlikne Norge med USA. Bruken i USA er så mye høyere enn i Norge. Derfor er vi ved et punkt hvor det ikke er mulig å forvente en ytterligere økning. I Norge er blant de landene i verden der færrest bruker cannabis. Slik sett er potensialet for økt bruk i befolkningen mye større.
Jeg mener vi trenger en reform, og at avkriminalisering av bruk er helt vesentlig for å få til en endring.
Jeg kjenner ikke feltet i detalj, men jeg kjenner litt til feltet. jeg tenker at dette er en gruppe som er så marginalisert og stigmatisert at noe må gjøres. OG både tunge misbrukere og pasienter i tungpsykiatrien har alt for lenge gått for lut og kaldt vann på det somatiske feltet. De lever 20 år kortere i gjennomsnitt enn resten av oss - det betyr at de ikke får helsehjelpen de trenger på noen områder.
Må narkotika bli avkriminalisert for at rusmisbrukere skal få hjelp? Vil en reform som på sikt vil føre til at langt flere vil få et rusproblem ( i større eller mindre grad) føre til at helsevesenet får mer ressurser å bruke på rusmisbrukere?
De fleste som vet noe om det, er enige, eller gir uttrykk for at det er komplisert og at man ikke kan sammenligne Norge med hvilketsomhelst annet land.
Jeg har f.eks ikke sett noen som jobber med ungdom som er enige i rusreformen slik regjeringen la den fram. (Les det lange innlegget mitt.)
Egentlig trenger du ikke å lese det engang for å forstå at når noe ikke lenger er kriminelt vil flere begynne å gjøre det. Iallfall hvis man tenker på handlinger som også kan ha positive elementer ved seg, noe rusbruk utvilsomt kan ha.
Jeg er helt enig i at rusmisbrukere trenger bedre hjelp, men jeg er dønn uenig i at en rusreform med så mange åpenbare feil og mangler, og som framstår som å lite gjennomtenkt er veien å gå.
Det sier forresten sitt om hva Venstre egentlig ønsker når de få dager etter at AP sa nei til rusreformen gikk ut og ytret ønske om å selge cannabis på Vinmonopolet. :gal: Man skulle kanskje tro at partiet med den rørende omtanken for tunge rusmisbrukere ville gått i tenkeboksen og lagt fram et forslag som ville vært mer konkret til hjelp for denne gruppen? Jeg kan ikke helt se hvordan cannabissalg på polet vil hjelpe en heroinist.
Jeg trenger ikke trussel om bøter for å overholde fartsgrenser og heller ikke trussel om annullering av eksamen for å la være å plagiere. Det er ikke redsel for straff som har gjort at jeg ikke har prøvd narkotika. Og som Pøblis også påpekte: Det er ikke slik at alle er enige i at rusreformen vil føre til at flere får rusproblemer.
Så forstår jeg selvsagt at en avkriminalisering kan ha negative bivirkninger for enkelte ungdommer, men det har i sannhet kriminaliseringen også. Dette her er virkelig ikke entydig, noe som de forskningsresultatene du selv siterte fra, vitterlig også påpeker.
Jeg noterer meg ellers at du heller er nedlatende mot meg, enn å kommentere en de absolutt viktigste problemstillingene: De aller fleste tunge rusmisbrukere er rusmisbrukere fordi de sliter med store traumer. Disse menneskene får en tyngre og mer krenkende hverdag av at deres fysiske og psykiske behov for rus kriminaliseres.
Hvor mange tidligere tunge rusmisbrukere vil si at det hjalp dem at selv små doser med narkotika var kriminalisert?
Jeg skjønner ikke hvorfor man må avkriminalisere narkotikabruk for å kunne hjelpe de som er tunge misbrukere.
Hva med en reform som setter fokus på å styrke psykisk helsevesen i Norge? Hva med å øke ressurser som kan drive forebyggende? Øke ressurser som kan hjelpe ungdom som sliter?
Det er dette jeg mener. Debatten blir så polarisert at det som virkelig teller, blir glemt.
Forebygging, oppfølging, krav, støtte. Det som finnes i dag er ungdommer som blir kastet mellom ulike tilbud. Problemer starter gjerne før de er 18, og da er det BUP som følger opp, og så blir de 18, og får ikke lenger benytte seg av dem. Må starte på nytt. Hva med et helhetlig tilbud?
Jeg må innrømme at rusreformen er for komplisert til at jeg greier å sette meg inn i alt rundt den nå. Men det er vel gjerne sånn, at de som virkelig trenger avkriminaliseringen, de tunge brukerne, ikke når opp og frem med sine stemmer.
Uansett, her er en slik stemme. Viktig å høre på, uansett om man er for eller mot.
Nettopp, Mex. Premissene for debatten samsvarer ikke med virkeligheten, og forslaget tar ikke høyde for om om det, slik det framsto, virkelig vil være egnet for å hjelpe de som trenger det mest. Når det heller ikke har noen konkrete forslag for hvordan man skal løse alle problemene en rusreform ikke løser, i tillegg til de nyoppståtte som unektelig vil komme i kjølvannet av den, har den ikke livets rett. Dette var en reform for rekreasjonsbrukerne (som selvsagt helst skulle hatt legalisering, men vil ta det ett skritt av gangen) den tilførte lite av det de sårbare gruppene trenger.
Lillemeg: Det er flott at du ikke trenger lover og regler for å ikke kjøre i 70 i 50-sonen, og at du sikkert ville sagt at barnet ditt måtte vente med alkohol til det ble 18 helt uavhengig av lovverket. De fleste av oss trenger derimot noen lover og regler å forholde oss til, og forskning viser jo også at dette virker styrende på atferden til gjennomsnittsmennesket, så...
Men å si at stadig høyere straffer for narkotikabruk virker, det virker rett og slett ikke som om det er SANT. Vi har hatt en straffelinje i flere tiår, og det har jo gått helt til helvete - det er vanskelig å se for seg at vi kan gjøre det dårligere på rusområdet enn det vi gjør nå? :vetikke:
"Galskap er å gjøre det samme om og om igjen og forvente et annet resultat"
Hva med et tettere samarbeid mellom politi og helsevesen?
Hva med tvungen behandling istedenfor straff? Hva med flere ressurser og tettere oppfølging? Hva med å ta tak i de egentlig problemene? Som ligger bak rusen. Og ta tak i det FØR det hår for langt? Men da er man ikke syk nok, ikke dårlig nok, så da får man ikke plass.
Jeg er helt enig i at det trengs endringer. Man må tenke nytt og annerledes. Det betyr ikke nødvendigvis frislipp.
Jeg sier ikke at jeg ikke trenger lover og regler. Jeg sier at jeg ikke trenger trussel om straff for å følge disse reglene. Det blir noe annet. Trussel om straff for bruk av narkotika tror jeg betyr ganske så null og niks for tunge narkomane. Det er kun en ekstra belastning. Og som sagt tror jeg heller ikke at det er trussel om straff som eventuelt vil gjøre at sårbare ungdommer holder seg unna narkotika.
Selvsagt kan det være at trussel om bøter gjør at enkelte ungdommer holder seg unna narkotika, men at det "er jo åpenbart at (...) økningen i den aldersgruppen [altså hos ungdom] vil være markant" om narkotika til eget bruk ikke er straffbar, det er jeg oppriktig uenig i. At noen flere vil prøve det ut: Ja, helt sikkert. At det for noen av disse vil kunne føre til skader eller framtidig misbruk: Sannsynligvis. Men jeg tror det er mange flere som vil tjene på at holdninger rundt narkotika kan flyttes fra at dette er kriminelt til at dette er mennesker som trenger hjelp.
Vi må snart ha sett at straff og trussel om straff når det gjelder narkotika til eget bruk virkelig ikke ser ut til å hjelpe noe som helst.
Tenker jeg ikke er alene om å regulere atferd etter konsekvenser. Det er trusselen om straff som medvirker til bruk av bilbelte og mobiltelefon, det hadde fristet mer å plagiere på eksamen hvis det var uten konsekvens, og om jeg passerer fartsgrensen, vet jeg veldig godt hvor grensen går for å miste lappen. Jeg tenker at sanksjoner virker. Jeg tenker at uten konsekvenser vil flere prøve narkotika, og straffrihet vil brukes aktivt i markedsføringen blant de som selger. «Kom igjen, a’! Hva er du redd for, lism? Du kan ikke bli straffa for det? Bare prøv!»
Det er jo både kjent, og implementert i kriminalsystemet, at straff virker bedre mot noen forbrytelser, enn andre. Det er er ikke trusselen om fengselsstraff som gjør at folk ikke dreper andre, for eksempel. Men det har stor effekt når det gjelder "kaldt avmålte" forbrytelser, som økonomisk kriminalitet. Og det ser ikke ut til å ha noen særlig betyding for de som allerede er rusavhengige. Så ser jeg poenget overfor ungdom, og syns det er det vanskeligste med reform.
Ja, jeg ser også poenget med at de tunge rusmisbrukerne heller skulle hatt mer hjelp enn straff. Det er derfor jeg mener at det må mer ressurser til inn i psykisk helsevesen. Det må til et tettere samarbeid mellom helsevesen og politi. Det blir i mitt hode feil å starte med en avkriminalisering, som i mitt hode fort kan føre til flere misbrukere, og ikke noe mer ressurser til forebyggende arbeid, oppfølging, alternativer for tunge rusmisbrukere ol.
Det der klinger så lite gjenkjennelig for meg, ass. Jeg er vokst opp i et miljø hvor rus var høyst til stede, og frykten for straff (for brukerdoser) kan jeg ikke huske var relevant i det hele tatt. Jeg tror det i hovedsak var andre mekanismer som regulerte om man var en som prøvde/brukte eller ikke. Og når jeg snakker med min eldste og hennes venner, så er det ikke straff som er gjennomgangstema der heller. Det er skadevirkninger, identiteten som følger med, fordømmelse fra familie og andre, hva man kan finne på å gjøre i rusa tilstand osv., som diskuteres.
Det er bare en veldig fremmed tanke for meg at frykten for et forelegg skal være det utslagsgivende for disse ungdommene. I reformen er det fortsatt foreslått konsekvenser, bare ikke innenfor straffelovgivning. Politiet vil fortsatt ha en rolle med avdekking av bruk, det blir obligatorisk rådgivning og mye «mas», så det er tydelig noe annet enn å bruke lovlige rusmidler.
Samme her. Jeg møter med jevne mellomrom noen av de jeg delte ungdomstid (på institusjon for ungdom med rus, for å være helt ærlig om det) som tunge narkomane i dag. Straff var ikke noe vi var opptatt av, det er nok flaks og min ekstremt pysete personlighet som gjør at det ikke er jeg som sitter der. Jeg fryktet ikke straff, jeg fryktet å ikke kunne ha barn og familie, utdanning, jobb osv.
Og de som selger trenger ikke pushe eller markedsgøre. Tvert om.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
