Selgere. Som dukker opp på døren din og skal selge deg alarm.
Som ringer deg, fordi du har hatt et kundeforhold der tidligere. Eller stopper deg på gata, på vei inn i butikken for å få deg til å bytte strømleverandør.
Hvordan håndterer du slike? Er du høflig og grei? Eller avvisende og irritert?
I går fikk jeg nok en telefon fra Egmont. Sa opp et Donald abonnement for en månedstid siden, og jeg tror det var fjerde gangen de ringte i går. For å komme med ett eller annet tilbud. De første gangene var jeg hyggelig, men i går så avbrøt jeg selgeren med en gang og sa at jeg ikke var interessert i noe. Mannen min syns jeg var unødvendig morsk, og at jeg kunne være litt mer høflig. Den som ringer har tross alt bare fått en liste.
Jeg er ikke høflig. Jeg avviser dem umiddelbart på telefonen og sier at jeg ikke er interessert. På døra sender jeg dem rett bort, sier at jeg oppsøker tilbud jeg ønsker og at jeg ikke er så glad i dørsalg. Akkurat nå synes jeg det er direkte ufint å selge på døra.
Samme her - og ikke på verdens mest elskverdige måte heller, selv om det er et "beklager" inni der et sted. Erfaringen er ellers at de slett ikke tar nei for et nei, men fortsetter å pushe.
Strømselgere på gata sykler jeg i store buer unna, og på døra kommer det heldigvis få. Jeg har veldig lite til overs for slik oppsøkende virksomhet.
Vi har tidligere hatt Jehovas vitner en del på døra, fordi mannen var dum nok til å ta imot blader og ta en prat med dem et par ganger. Her om dagen RINGTE de meg! Det har jeg aldri vært borti før. Den samtalen ble kort, for å si det sånn. :humre:
Altså, jeg er ikke direkte uhøflig altså, jeg bare sier veldig raskt fra. Men avbryter dem gjerne da, jeg gidder ikke høre innledningen. Om de da ikke gir seg, blir jeg litt surere for å si de sånn :humre: .
Jeg avviser umiddelbart, antagelig ikke på en høflig måte. Jeg er ekstremt lett å få rundt fingeren og har flere ganger, uten å skjønne det selv f.eks. byttet strømleverandør og fått et ekstra fadderbarn.
Jeg liker ikke oppsøkende salgsvirksomhet og er ganske tydelig på det. Ringer noen på døren ( lenge siden nå heldigvis) sier jeg at jeg ringer politiet om de ikke fjerner seg fra min eiendom og at de ikke er velkomne tilbake senere heller. (Jeg gjør ikke dette med frivillige barn og undommer som selger på døren - jeg skiller på professjonelle og frivillige med lokalt tilsnitt). På telefon sier jeg ifra at jeg aldri har samtykket til tlf salg og ber de slette meg på sine lister, deretter legger jeg på.
Jeg avviser på en høflig, men tydelig måte - og hvis de insisterer på å fortsette samtalen så sier jeg alltid "du er bedre tjent med å bruke tiden din på noen andre, jeg handler ikke tjenester og produkter på denne måten"
Jeg er høflig, og har endelig lært å si nei takk tidlig i samtalen. Det har vært vanskelig i alle år.
Men får nesten aldri noen på døren, og svarer sjelden når det ringer noen. 180-appen er genial sånn.
Godt å høre at det ikke bare er meg. :knegg:
Vi hadde noen på døren for et par uker siden og skulle selge Verisure alarm - når vi har Sector. Mannen sto å pratet med han i 10-15 min!
Jeg hadde nok nærmest bare lukket døren.
Dørselgere her har en egen evne til å komme midt i middagen, eller midt i legging.
Jeg tror bunnpunktet av hyggelig skjedde når de ringte på mens Lillesøster hadde raserianfall, hun var 2-3 år, og Storebror hadde oppkast-episoder, så i det han kastet opp utover alle barnehagesekkene og Lillesøster raste fordi hun skulle legge seg, da ringte dørselger på. Jeg prøvde å avvise hyggelig, og han svarte med "men BRYR DU DEG IKKE OM SIKKERHETEN TIL BARNA DINE?!" med utestemme.
Da var hyggelig ferdig for min del.
Jeg sier som oftest bare nei takk, og lukker døra. Og hvis de pusher, så gjentar jeg bare "nei takk, jeg er ikke interessert"
På gata saktner jeg ikke på farten, bare sier i forbifarten.
Dette er jo mennesker, dette også, som neppe har oppsøkende salg som sin drømmejobb her i livet. Det er ikke greit å være ekkel med dem bare av den grunn.
Jeg er alltid hyggelig avvisende til å begynne med, men blir muggen dersom de ikke tar nei for et nei. Hadde nylig en fra Aftenposten som ringte for å selge noe magasiner, og som ikke ville lytte, noe som resulterte i at jeg la på og fluksens sa opp det ene abonnementet jeg hadde hos dem. Makan!
Jeg er nok for høflig. Lar de gjerne snakke ut om hva de skal selge/få penger til før jeg stort sett takker nei. Har likevel endt opp med fadderbarn og ny forsikring. Han fra Røde Kors var det vanskelig å takke nei til :sparke: og han med forsikringa hadde et godt tilbud som var bedre enn det jeg hadde fra før.
Synes det er lettere å avvise på telefon enn de som kommer på døra.
Likevel, jeg har kjøpt yale doorman, og de ringer meg i tide og utide om ikke jeg vil ha alarm. Jeg har bedt dem legge inn at jeg ikke er interessert, sette et stort rødt merke på at ikke de skal ringe meg, de skal heller ikke dukke opp på døra mi. Jeg er IKKE interessert. Sist ble jeg ganske ufin, da det får være grenser for hvor ofte de bør mase.
Jeg mener selv at jeg er høflig, men definitivt klart avvisende.
Eh ... ja ... med unntak av nabounger som selger lodd og lignende for fritidsaktiviteten sin. De kjøper jeg alltid av. Foreldrene deres kjøper av mine unger også. Vi er noen få naboer som har barn i samme alder, og det ser ut til å være en stilletiende avtale.
Jeg vil bare nevne at det har vist seg at endel kriminelle nettverk har brukt oppsøkende salg som unnskyldning for å rekognisere på eiendommer, etterfulgt av innbruddsbølge i samme område, så slipp dem iallefall ikke innenfor døren.
Jeg avviser alltid, raskt og antagelig uhøflig. Ble litt overrasket da Jehovas vitner ringte, men det var lettere å avvise på telefon enn om de kommer på døra!
Jeg er i utgangspuktet hyggelig avvisende. På en god dag kan jeg til og md finne på å ha det litt morsomt med svindlere som ringer meg for å fortelle at jeg har pc-problemer :snill:
Dersom de ikke tar nei for et nei, blir jeg ganske fort mindre hyggelig.
Kjøper alltid lodd og sånn da, og oftest dopapir og andre greier naboungene selger da (men så selger mine mye av det samme så det er blitt mindre og mindre av det, da ender det jo med at vi bare kjøper av egne heller enn å bytte over veien)
Jeg har pleid å være høflig avvisende, men må innrømme at jeg nok har vært litt kortere i tonen i det siste. Heldigvis er det veldig sjelden jeg får sånne telefoner. Jeg er hyggelig mot de som ringer fra frivillige organisasjoner jeg støtter i utgangspunktet altså, og loddselgende barn. Og så fiskebilen, da. :elsker:
Uhøflig og avvisende, jeg er resververt mot salg og de skal ikke ringe. 99% av de som ringer bruker ulovlige kilder, og vil ikke oppgi de engang. Ringte feil sa han som skulle selge radon måling.
Og så er det noen kvinner som jobber i salg hos forsikringsselskap som er litt trege, tenker på et par selskap og en spesiell regionstilhørighet, kommer ikke til saken, og det passer ekstra dårlig i arbeidstiden.
Jeg avviser ganske raskt og forhåpentligvis høflig. Sier at de kommer ikke til å få solgt noe likevel, så det er bedre at de ringer en annen enn å kaste bort tiden sin.
Med mindre samme firma ringer om igjen kort etterpå. Da er jeg ikke spesielt høflig.
Jeg kjøper lodd av unger, men voksne kan ta seg en bolle. Jeg skjønner at det er en jobb, men jeg blir sur bare av tanken. Liker ikke mas. Takker dog alltid ja til å svare på spørreundersøkelser.
Selgere på gata er luft, ev. noen jeg smyger meg forbi uten å bry meg om.
På telefonen er jeg kontant og tydelig: "Dette er jeg ikke interessert i. Ha det bra!" hvis jeg har vært abonnent/handlet før. Jeg er reservert mot telefonsalg, så blir jeg oppringt av noen som jeg ikke har handlet med før, er jeg ekstremt tydelig på at de IKKE har lov til å ringe meg.
Lodd og aviser kjøper jeg alltid på døra. Unger som er på dugnad og/eller prøver å tjene noen kroner? Bare kom!
Dørselgere opplever vi veldig sjelden. De som har kommet blir tatt i mot alt ut fra hva de selger. Han som dukket opp og ville selge alarm da vi hadde snakket om at vi allerede var blitt enige om oss i mellom at vi ville vurdere det ble ønsket velkommen inn, men han var så utrivelig med ungene at han måtte gå med uforrettet sak. Vi ringte i stedet sjefen hans og ba om å bli kontaktet av en annen fra samme firma. Jeg gjetter på at disse folka har prosenter av hvert salg, så det var kanskje en lærepenge for ham.
Han som nektet å snakke med meg om bredbånd og bare insisterte på å få snakke med mannen min fikk heller ikke noe salg, foråsiresånn. Han var virkelig stappteit. Jeg siterte nemlig ei venninne av meg direkte og sa som sånn: "Hvis vi tar utgangspunkt i at jeg er sivilingeniør, skal vi da begynne denne samtalen på nytt?". Men selv ikke det var nok til at han ville gi meg noen tekniske detaljer. (Venninna mi brukte for øvrig samme replikk da hun ble avbefalt en telefonsvarer som hadde "for mange knapper". :humre: )
Jeg synes selv jeg er høflig når jeg avviser, men antar at de synes jeg er ei gammal, sur kjerring når jeg smilende sier noe som: "nei, jeg er ikke interessert - men lykke til videre!"
Jeg er helt der. Siden jeg er selvstendig næringsdrivende får jeg heller ikke reservert meg.
På telefon er jeg veldig kort. Jeg bekrefter ikke at jeg er meg engang, og sier rask "nei" eller "ikke interessert" før de får begynt på monologen sin. Det viktigste jeg har forstått på kolleger som har gått i fellen er å aldri uttale ordet "ja", selv om det er for å bekrefte at det er jeg som svarer. Jeg er ikke interessert i at noen skal manipulere lydopptak for å få det til å høres ut som om jeg har samtykket til noe som helst.
Samme her. Men tenker også at det er mange av disse som jobber på provisjon, og siden jeg vet at jeg ikke skal kjøpe er det også en fordel for dem at de ikke kaster bort tid på snikksnakk med meg, som uansett ikke vil gi noe resultat. Jo raskere de kan gå videre til en annen kunde, som de kanskje kan få napp hos, jo bedre er det for selgeren også. Så jeg synes det er greit å være tydelig i utgangspunktet, selv om jeg nok kan virke litt uhøflig. Når det gjelder de som skal selge bedre avtaler for strøm, mobilabonnement etc, hender det imidlertid at jeg ber dem om å sende meg info og tilbud på e-post, slik at jeg kan se på det i ro og mak. De kan de som regel ikke, jeg må signere på stående fot hvis jeg skal få tilbudet, fordi det er en kortvarig kampanje e.l. :nemlig: Det er helt uaktuelt. Jeg inngår aldri avtaler uten å sette meg inn i det først.
Det samme gjelder folk som henvender seg til meg på gata, eller tar kontakt på telefon. De blir høflig, men kontant avvist. Ikke bare selgere, men også folk fra veldedige organisasjoner som skal verve medlemmer, misjonerende fra ulike trossamfunn m.m. Jeg orker rett og slett ikke stoppe å snakke med dem. Dem jeg oppfører meg mest irritert og uhøflig mot er nok de som oppfører seg, og snakker som om vi var gamle venner som ikke har hørt fra hverandre på lang tid.
Selger: "Næmmen HEI My! :lykkelig: SÅ hyggelig å snakke med deg! Kan jeg få spørre hva slags mobilabonnement du har?"
My: "Nei"
Skal du ringe må du i det minste henvende deg på en høflig måte, presentere deg først, fortelle hvem du er, hvor du ringer fra, og hva du vil. Dvs hva du egentlig vil. Du får neppe solgt noe da heller, men du har i det minste større sjans til å få et vennlig og høflig svar tilbake.
Jeg er høflig mot disse også, men jeg får jo helt neller. Det er ikke gateselgere som er verst på dette, de aller verste jobber faktisk på Joe & the Juice, som jeg ikke lenger handler hos. :skremt:
Hei! Hva heter du? Ja, Luftslottet, hva liker du i dag? Vil du ha melk i kaffen din, Luftslottet? Alle liker vel litt jus også, Luftslottet, hva kan jeg gi deg? :runforhills:
Jeg er reservert mot det meste så det er sjeldent jeg har selgere på døra eller telefonen. Overfor veldedige organisasjoner er jeg alltid hyggelig, og avviser eller kjøper etter mine egne forhåndsbestemte kriterier. Andre selgere får en vennlig, men kanskje mer bestemt avvisning. Noen ganger dukker det opp noen som selger noe jeg faktisk skal ha og da kan jeg sjokkere med å si "Deg har jeg venta på". JV-folk o.l. synes jeg mest synd på, men avviser uten å nøle. Folk som ikke gir seg er det ingen grunn til å være vennlig mot, da kan jeg bli veldig skarp i tonen.
Jeg må presisere at jeg synes selv at jeg er høflig avvisende (mot alle andre enn disse ukjente bestevennene mine). Min datter på snart 16 er ikke enig, hun synes jeg er forferdelig uhøflig. Hun på sin side er veldig høflig, men lyver så det renner av henne mens hun smiler søtt. Hun er allerede medlem. Har allerede kjøpt. Har Bibelen fra før, og leser ofte i den. Skulle så gjerne, men får ikke lov av mamma. Er dessverre allergisk mot Omega-3. :lol: Vet ikke om det er så mye bedre. Hun er for øvrig et trekkplaster på religiøse. Vet ikke hvorfor, mulig fordi hun har en sånn snill, pen, blond, uskyldig Sara Svensson-aktig framtoning, som gjør at hun gir inntrykk av å være mulig å manipulere og påvirke. Jeg kjenner ingen som er mindre mottakelig for manipulering enn akkurat henne.
På en veldig god dag så kan jeg ta i mot tilbudet, og det har vært veldig gode dealer faktisk.
Vanligvis takker jeg nei på greit høflig vis.
Har jeg litt overskudd så er jeg tilgjort supermegahappy for at de ringte meg. Tenk at de valgte akkurat meg blant alle de kan ringe for, det var veldig hyggelig. Nesten fantastisk faktisk. Blablabla på inn og utpust og før de rekker å melde sitt budskap har jeg takket så mye for praten og med kvitrende stemme gitt beskjed om at jeg på ingen måte er interessert, verken i går, i dag eller i morgen.
Jeg mistenker at de finner de samtalene irriterende, men jeg blir i litt godt humør av det så jeg lar det skje likevel.
Treffer de meg på et tidspunkt som virkelig ikke passer eller på en dårlig dag, da er jeg verken høflig eller grei. Dessverre.
Etter at jeg overdro telefonnummer til arbeidsgiver tror jeg ikke jeg har fått en eneste salgstelefon eller markedsundersøkelse. Mulig det er fordi arbeidsgiver er såpass avskrekkende. :knegg:
Husker en av de siste ukene vi bodde i utlandet. Mannen hadde flyttet i forveien, jeg var igjen siden jeg hadde litt igjen av oppsigelsestiden. Det var mannen som stod som abonnent på (fast)telefonen.
Selger: Ringer fra og skulle gjerne ha snakket med
Jeg: Han er ikke her lenger.
Selger: :språkforvirret: Unnskyld at jeg ringte, det var ikke meningen å forstyrre, unnskyld.
Jeg: ?!?
Selger: ?
Jeg: Åh, nei han er ikke død altså, han har bare flyttet til Norge.
Selger: :lettet: Ha en fin dag videre.
En av grunnene til at jeg er så brysk mot selgere, er at jeg også har en magnetisk tiltrekningskraft på mange av dem, aller mest på alt av hjelpeorganisasjoner o.l. Jeg ser nok snill og godtroende ut, men det er jeg altså ikke. :slem:
Ha, ha. Det er vel å dra den litt langt.
Jeg husker godt sektor alarm som kjørte inn handa når jeg åpnet døren for å håndhilse. Jeg sa som sant var i forfjamselsen at jeg ikke ønsket å håndhilse, og han sa at det var uhøflig...
Ellers hsr jeg vært helt grusom. Kjøper fisk, når jeg ikke spiser fisk, høflig mot JV, kjøper lodd srlv om vi selger de samme, og en gang kjøpte jeg en isoporkylling på døra av en sigøyner, som falt fra hverandre når jeg åpnet posen. Den var skikkelig stygg og kostet 150 kroner. Nå bor jeg i blokk og sparer penger på det.
Når jeg ikke står med unger i raserianfall, oppkast eller fullstendig kaos, så drar jeg ofte samme.
Ofte spør de "er det du som er huseier?" og jeg bare nei, og huseier er dessverre ikke her lenger, så jeg beklager så veldig, men nei du kan ikke ringe huseier, og jeg kan IKKE inngå noen avtaler, det sier seg selv..."
Eller "åh, men dere støtter jeg allerede" osv.
Det er mye lettere å svare høflig til de jeg møter ute, enn når de kommer og ringer på. Det føles så veldig som innvadering av mitt trygge sted, at det plutselig står noen på trappa.
Jeg får ikke så mange selgere på døra mi. Men de som kommer får stort sett et "nei takk" og et smil. Samme på gata. Men sist selger som kom på døra kom med noe jeg skulle ha! Nemlig fiber som bygges ut her. Åh, som jeg angret på å være treig. Jeg hadde nemlig fått akkurat samme tilbud på mail for et par uker tilbake. Det hadde vært såååå enkelt å bare fylle ut det skjemaet. Nå måtte det småprates leeenge - jeg har til og med telefonnummeret hans lagret på telefonen min! :hylgrine:
Men de som ringer fra Egmont - hva er det de skal selge? De har sikkert ringt meg 20 ganger de siste to ukene, og jeg gidder ikke ta telefonen.
Ja, snakker om fiberselgere. Her hadde Altibox hatt en periode med mildt sagt pågående selgere, kjenner jeg er villig til å bruke ordet aggressiv salgsvirksomhet. Vi takket nei gang på gang. Siste gang selgeren Preben var på døra her så var han direkte ufin og dro frem simple hersketeknikker fra hatten sin. Da ga jeg han tydelig beskjed om at den type oppførsel får han heller dra et annet sted med, hos oss er verken han eller Altibox ønsket.
Jeg har ingen problem med å si nei (jeg sier alltid nei). Det jeg synes er morsomt er at mange tror det hjelper hvis de bare snakker mye og fort. Det gjør det ikke, for da avbryter jeg, de må høre når jeg sier at jeg ikke vil. Men jeg synes jeg er høflig likevel, det er jo ikke uhøflig å være tydelig. :nemlig:
Jeg syns (voksne) selgere er skrekkelig invaderende, og er stramt avvisende, på grensen til det uhøflige hvis noen ringer meg, eller kommer på døren. Jeg er litt blidere mot de jeg møter på gaten, men fortsatt ganske avvisende.
Barn kjøper jeg (nesten) alltid fra. Uansett om det er boller, lodd, sokker eller dopapir.
På telefonen er jeg alltid høflig. Mener jeg selv. :knegg: Jeg har jo reservert meg mot telefonsalg, så de som ringer er vanligvis noen jeg har vært eller er kunde hos. Hvis de ringer, så forteller jeg dem ganske raskt at jeg ikke ønsker å motta telefon fra dem mer, og ber dem slette mitt nummer. Det bruker å gå ganske greit.
På gata er jeg IKKE høflig. Jeg ser jo slike på lang avstand, og passer på å justere kroppsspråket mitt til maks uinteressert. Men det hjelper jo ikke. En gang kommer en litt for pågående gateselger til å påtreffe meg når jeg er i dårlig humør, og da kommer det til å bli stygt. :nemlig:
Kjøper dog alltid lodd av unger om de dukker opp på døra eller står og selger på gata. Det blir noe helt annet.
Jeg syns også selgere fra organisasjoner kan være litt pågående noen ganger. Det er ikke det, jeg syns virkelig de aller fleste har en god sak, men det er begrenset hvor mange av disse organisasjonene jeg kan støtte.
Så ikke som en default reaksjon , altså - DET hadde jo i såfall vært litt overkill og rart :knegg: Her stapper tyvene inn lapper i postkasser og dører for å se om folk er hjemme, men å ringe på er gir selvsagt er kjappere svar på akkurat DET spørsmålet.
Samme her, da er jeg heller uhøflig (uavhengig av hva 16-åringen min måtte mene). Og jeg kjøper ikke engang om det er noe jeg trenger. Hvis Adams matkasse ringer på døra i det samme øyeblikk som jeg bestemmer meg for å abonnere på en eller annen matkasse, så blir avgjørelsen enkel, jeg bestiller Godt Levert. Jeg vil ikke bidra til at dørsalg virker. Det samme gjelder boligalarm (det er først og fremst disse to som kommer på døra her, matkasser og boligalarm). For meg er det rett og slett en totalt feilslått markedsføringsmetode, den virker direkte mot sin hensikt. Jeg kan også finne på å være ærlig på akkurat det, si at jeg har vurdert å bruke dem, og har bruk for produktet deres, men siden de driver med dørsalg så velger jeg noen andre. De gangene jeg gidder å si mer enn mitt vanlige "Nei takk, det er ikke aktuelt for oss, ha en fortsatt fin dag".
Lurer forresten på om jeg skal erstatte denne med det litt mer moderne "Det går fint". :gruble: Da blir sikkert 16-åringen fornøyd også. :knegg:
Det som irriterer meg mest med selgere fra den type organisasjoner er at pga. lønn, taper organisasjonene penger på salgene de gjør. Det er sikkert en grunn til at de velger å ha dem likevel, men...
At det koster mer å lønne dem og arbeidsgiverrelaterte utgifter enn de tjener på de som blir vervet. Om de som blir vervet er med og betaler lenge, utjevner det seg selvfølgelig, men det tar mange, mange år, og det er sjelden at folk betaler så lenge..
Jeg er høflig og bestemt. Lista ligger veldig lavt for at det bikker over til uhøflig, nærmest ufin, dersom de ikke vil gi seg og maser. Dersom selgeren blir ufin før meg, blir jeg rasende.
Har jeg veldig dårlig tid sier jeg bare nei takk og legger på. Har jeg bedre tid sier nei, beklager det er jeg ikke instressert i før jeg legger på.
Dørselgere har vi (heldigvis) ikke og andre selgere (slike som står ute p venter) er heller ikke noe vi driver på med landet.
Det skal sies at om jeg har god tid og er i humør hender det jeg tar meg tid til en tulleprat. Særlig riks-tv har jeg snakket så mye med at de nå har fjernet meg fra listene sine. Helt uten at jeg har bedt dem om det :knegg:
Mine stakkars, forsømte barn er oppvokst uten betal tv og med nrk som eneste leverandør av TV i heimen. Dette er et svært bevisst valg som faller en del selgere i RiksTV tungt for brystet. Særlig når jeg takker nei til gratis introduksjonstilbud og ny gratis RiksTV boks. Han kunne ikke forstå at jeg ikke ville ha ny boks. Men jeg hadde jo en som virket og trengte ikke ny boks.
Jeg synes det er forholdsvis ukomplisert å avvise selgere uten så mye styr. På jobb blir jeg oppringt jevnt og trutt, og de gangene det er en Ekte Idjått i andre enden får han gjerne med seg et par råd på veien om hvordan man kan bli en god selger, bedre lykke neste gang.
"Du har ikke faktisk sjekket hva firmaet du ringer for å presentere løsninger for faktisk jobber med? Du tror ikke du kunne hatt en litt bedre salgspitch om du hadde gjort fem minutter research, altså? Et litta google-søk, i det minste?"
Jeg smiler alltid og sier nei takk før de får presentert seg. Forsøker på denne måten å være høflig men også vise tydelig at jeg ikke er interessert uansett hva de måtte ha å tilby.
Har fått noen sure kommentarer fra selgere opp gjennom som går på at jeg ikke aner hva de ville si. Men jeg stopper ikke opp og diskuterer, jeg fortsetter bare å smile og går inn i butikken eller hvor det nå enn er jeg var på vei. (Syns ofte de sto utenfor matbutikken.)
Jeg syns oppsøkende salgsvirksomhet er en uting. Spesielt utenfor eks. matbutikken hvor man ikke har noen vei utenom.
Problemet med oppsøkende salg er jo at hele taktikken er å utnytte folks normale høflighet. Og derfor er jeg ikke så veldig villig til å tilby dem den.
Jeg blir ikke så ofte utsatt for sånn oppsøkende salgsvirksomhet, om så er det i så fall gjerne gatesalg. Da funker det gjerne fint å kvitre «takk, jeg har!» og så løpe videre. Telefonnummeret mitt er reservert mot telefonsalg, men det ringer jo av og til folk dom representerer noen jeg har hatt et kundeforhold til tidligere. Da er det veldig dagsavhengig hvordan jeg takler det, men jeg prøver å avvise raskt og noenlunde hyggelig. Det jeg sliter mest med, er når ideelle organisasjoner ringer. Om Leger uten grenser ringer en måned og ber meg støtte mer enn jeg alt gjør, for eksempel. Nå trur jeg jeg snart har fått øvd inn «det har jeg dessverre ikke mulighet til nå», det gjelder bare å komme på det når de ringer …
Her ringte foreningen for hjertesyke barn ei uke etter at jeg hadde gitt kondolansegave i forbindelse med begravelsen til min venninnes barn, som døde rett før ettårsdagen sin. Damen i telefonen kvitret entusiastisk at de hadde fått et nytt system som gjorde det sååå mye lettere å betale, mens jeg avbrøt, og sa at jeg ikke var fast giver, jeg hadde bare gitt et engangsbeløp i forbindelse med et lite barns nylige bortgang. Hun kvitret videre, like entusiastisk, at også det kom til å bli sååå mye lettere heretter, med det nye systemet. :hyper: Jeg tror jeg mer eller mindre brølte til henne, med gråten i halsen, at jeg ikke hadde noen planer om at dette skulle skje igjen SÅ JÆVLGI OFTE i framtida, forhåpentligvis ALDRI MER! og slengte på røret.
Husker da foreningen for krybbedød, eller hva de nå heter, ringte. "Jeg ser du har et spedbarn", og jeg svarte "han er over et år nå", og mennesket i andre enden sa: "Han kan fortsatt dø!"
De fikk ikke penger.
Sector Alarm har også prøvd seg på guilttrippingfaenskap, og da gir jeg klar tilbakemelding. Det får være grenser.
Mannens jobb har kjøpt og implementert en CRM-løsning (altså en løsning som hjelper deg til å holde orden på kundene dine og aktivitetene mot disse kundene - hvem har blitt kontaktet av hvem, hvordan, når, for eksempel. Og en del annet).
Over en kort periode ble han oppringt av intet mindre enn TRE ulike selgere fra dette selskapet, som gjerne ville selge inn løsningen deres. Altså den de allerede hadde. :humre:
Siste gangen så anbefalte ham dem å anskaffe seg et sånt system som holder orden på kunder og aktiviteter mot kunder. :nemlig:
Skulle nok vært ett alternativ mellom høflig ja og nei. For det har hendt på en dårlig dag at jeg treffer på en selger som jeg ikke klarer å avvise. :o
Telefonselgere svarer jeg kjapt, før jeg legger på, "Nei takk, jeg er ikke interessert. Ha det bra! “ Helst før de starter den lange tiraden sin, eventuelt midt i den. Så jeg blir sikkert oppfattet som uhøflig.
Selgere utenfor butikker forsøker jeg å unngå, eventuelt er jeg (merkelig nok) alltid kunde hos dem fra før. Det funker.
Dørselgere hender det vi handler av, hvis det er noe vi uansett har tenkt vi skal ha. Typ boligalarm, brannstige o.l. Barn kjøper vi alltid lodd fra.
Jeg er høflig og vennlig avvisende. Enten det er på telefonen, butikken eller på døra. Jeg synes sånne situasjoner er helt uproblematiske, jeg tenker ikke særlig over det, det koster meg ingenting og jeg har ingen sterke følelser knyttet til det. Noen selgere er mer pågående enn andre, men det gjør ikke noe. Jeg har aldri opplevd det som særlig ubehagelig. Jeg kjøper uansett aldri noe.
Kjøper dog alltid lodd av barn på døra og gir til innsamlingsaksjoner. Jeg gir ofte til tiggere også.
Jeg er selger! :knegg: Men ikke oppsøkende salg som beskrives her. Jeg driver i B2B og folk ringer som regel meg, så det er litt annerledes. Men ja, jeg har genet.
Så hva gjør jeg, som har vært selger i 25 år...
Telefonselgere blokkeres, svartelistes for evig og alltid. Jeg svarer aldri ukjente numre, jeg har en app som viser hvem som ringer. De som kommer på døren får beskjed om at dersom jeg ønsker noe tar jeg kontakt, og lukker døren. De som henvender seg på mail får svar "Takk for tilbudet, men nei takk". Kort og tydelig.
De som ikke gir seg får beskjed om at de tråkker over grensen, "Hvilken del av Nei takk er det du ikke forstår?" "Jo mer du snakker desto sikrere blir jeg på at jeg ikke skal kjøpe noe av deg".
Hvis jeg er i rette humøret har jeg det veldig morsomt med oppsøkende selgere. Da er det veldig gøy å utfordre salgsmetodikken og sjekke ut hvilket nivå de har på innsalgsverktøyene sine. Noen er skikkelig flinke og sparrer virkelig godt. Jeg har et prinsipp at jeg aldri inngår avtaler med oppsøkende selgere, så de som går inn på en timeslang sparring erfarer sikkert noe de også. Hvis jeg ikke er i rette humøret avviser jeg høflig, ønsker en god tur videre og lukker døren.
Eg er rask med å avvise. Tenker at slike selgere er ei gruppe som jobber på provisjon, og at eg kaster bort tida deira ved å trekke det ut og seier gjerne noko slikt som: "Ringer du for å selge meg ..., i så fall treng du ikkje bruke tid på meg for eg er ikkje interessert. Ha ein fin dag!"
Viss eg lar meg lure inn i meir høflighetsgreier, ender eg opp med ein pakke VitaPro i postkassa ...
Jeg tror det er et problem at mange ikke klarer å avvise selgere og ender opp med å betale for produkter og tjenester de virkelig ikke trenger eller forstår.
Jeg klarer ikke å komme på konkrete eksempler på at jeg var endt med å kjøpe ting fordi jeg ikke greide å si nei, men jeg er sikker på at det har skjedd.
I denne tråden virker jo alle å være supergode på å avvise og takke nei, men vi er kanskje ikke helt representative?
Eventuelt er vi så modne at vi med noen års erfaring på banen faktisk klarer å si nei. :humre:
Jeg har endt opp med å si ja bare for å få slutt på maset. Jeg har kjøpt alarm, jeg har blitt både plan fadder og sos barnebyer, jeg har byttet strømselskap og blitt medlem av wwf..
Noe av dette er sagt opp i etterkant, men jeg sitter fortsatt igjen med alarm og noen medlemskap. Og jeg kjenner at jeg er oppgitt og irritert for at jeg føler at ting er presset på meg og ikke reelle valg jeg selv har gjort.
Der er jeg også, og fellesnevneren er at jeg føler at jeg ikke blir spurt. Bare plutselig får jeg beskjed om å signere, og da blir jeg så perpleks at jeg ikke får meg til å si stopp. Det er jo nesten litt patetisk egentlig. Har heldigvis ikke endt opp med alarm eller andre ting som ikke lett kan sies opp, men det irriterer meg at f.eks. organisasjoner som jo egentlig er gode organisasjoner (som Leger uten grenser) får kunder på denne måten. Selvfølgelig har de lært opp sine selgere til å snakke på en sånn måte at jeg sier ja uten å skjønne det, og det irriterer meg, for jeg synes det er uredelig. Og gjør at jeg mister lysten til å støtte dem.
Helt enig, Input. Og oppsøkende virksomhet fra ideelle organisasjoner, der de stort sett bare får napp hos dem som ikke klarer å si nei, det blir jo nesten dobbeltmoralsk!
Takk for ærligheten, Mex! Jeg har kjøpt alarm på døra, byttet strømleverandør og begynt å støtte Framtiden i våre hender. Men av disse var det nok bare strømmen jeg angret på. Ikke fordi jeg ble presset til å bytte, for jeg hadde allerede tenkt tanken på at jeg skulle det, men fordi jeg i ettertid følte meg lurt.
Jeg hadde leger uten grenser på døren her i fjor (?) og han pushet og pushet og virkelig kjørte den dårlige samvittigheten min ned i gjørma og hoppet på den.
Jeg syns de er en fantastisk organisasjon, men jeg kan ikke støtte alle! Det hår bare ikke. Til slutt så knakk jeg bare nesten sammen og sa som så var at det knapt var et år siden jeg mistet min far til kreft og akkurat nå, så er kreftsaken som får min støtte. (Og norsk luftambulanse og plan fadder og blindeforbundet og foreningen for hjertesyke barn., )
Og jeg syns det var helt grusomt. Ta nei for et nei da. Jeg er ikke interessert i å blottlegge meg fullstendig for en fremmed som dukket opp p døren. Uansett hvor fantastisk jobb organisasjonen hans/hennes drivet med. :sukk:
Dette er grunnen til at jeg konsekvent sier nei, helt i starten, og aldri engang lar dem få komme med hva de har å tilby, selv om de selger noe jeg faktisk har tenkt til å skaffe meg. Jeg vil rett og slett ikke bidra til at den formen for markedsføring fører fram. Selv om jeg trenger varen velger jeg heller en konkurrent enn å si ja til den som kommer på døra.
Mex, dette burde vært rapportert til organisasjonen. Det er ikke sikkert de er kjent med at selgerne er SÅ aggressive. Det er de jo ikke tjent med i lengden.
Jeg kan "la meg" bli lokket med når det er selgere som klarer å gjøre en skikkelig vri. Det er jo utrolig sjelden noen ringer og skal "gi et godt tilbud" for tiden, det er ofte en skikkelig intrikat inngang. Gjerne at "jeg ser du har litt til gode på abbonementet ditt, og lurte på om du kanskje ville bytte fra Aftenposten Innsikt til Aftenposten Historie, for da kan jeg legge den rabatten inn på det?" når realiteten er at Innsikt-abb holder på å gå ut og de skal selge meg et nytt abb.
Og så hender det jeg blir sjarmert helt flat av skikkelig gode selgere som rett og slett er kjempeflinke til det de gjør.
Burde sikkert ha gjort det ja. Men det er jo vanskelig. Jeg kan jo skjønne at når man jobber for en organisasjon som leger uten grenser eller lignende så brenner man for saken din. Og det er ikke det at de ikke gjør en god jobb, og de fortjener absolutt masse støtte, men det er det også mange andre organisasjoner som gjør.
Telefonselgere er jeg mye flinkere til å avvise. Det er vanskeligere på gata eller når de kommer på døra.
Jeg kjøper gjerne lodd og gateaviser og synes de selgerne er både høfligere og mye lettere å forholde seg til enn dørselgere og telefonselgere. Sist takket jeg ja til å få informasjon om et tilbud på ny internettleverandør (pga mas) og det viste seg i ettertid at jeg hadde gjort en avtale med dem, og endte opp med å måtte sende epost, sende angreskjema i et VANLIG BREV (hallo - til en internettleverandør!), avbestille innstallatører, returnere gadgets sendt til oss og fandens oldemor før affæren gikk over. Framover blir det nei til alle som kommer på døra og i telefonen.
Gateselgere har jeg blitt flink til, også fordi jeg som oftest har lyd på øret, men "usynlig" (spiller radio i øreapparatene, så ingen ser at jeg er "borte", men det er jeg), og dermed ikke hører hva de sier til meg, uansett hvor god pitchen er. :knegg:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
