Jeg er vel ikke den første som skal hjelpe russen. Det står at bokstavene må strykes fra baksiden. Navnet skal være nedover buksebeinet. Bokstavene er sånne broderte, superharde og flytter på seg hele tiden. Hvordan i h.... får man vrengt buksebeinet og strøket på bokstavene i rett linje uten at man banner hele tiden? Har prøvd å feste dem forsiktig med nåler, men de rører seg når jeg vrenger de smale beina. HJELP!!
Slike bokstaver har min også...:rolleyes:
Du fester dem HARDT med nåler, sikkerhetsnål, slik at de sitter når du vrenger. Det hjalp iallefall for oss, og bokstavene sitter som et skudd.
Hehe. Godt å høre at det ikke bare er meg som har bannet over dette. De bokstavene var jo så utrolig harde at det omtrent var umulig å få festet nåler i dem. I tillegg gjorde jo nålene at man ikke fikk lagt fullt press på strykingen, så vi ga opp det.
Til slutt var det russen selv som fant ut at vi skulle vrenge buksebeina først og så legge bokstavene inni der. Bare kort navn med fire bokstaver som såklart hjalp, for mitt hode ble i alle fall litt crazy av å tenke speilvendt. Men vi fikk det til, og det virker som om de sitter nå.
Superlim var lurt. Det er fortsatt noen andre merker enn bokstavene på lommer og sånt som ikke sitter helt fordi det jo ikke kan strykes fra baksiden på lommer. Ble det ingen skader/merker på dressen av limen? (som om en russedress kommer til å være pen særlig lenge :grineler: ).
Som lærer i vgs er jeg så negativ til russefeiringa generelt at selv om jeg unnet mine å feire litt, klarte jeg ikke å spa opp nok morsomsorg til å hjelpe dem med noe som helst. Nå var de jo russ samtidig, så de hjalp hverandre. Det vil si at Frøkna hjalp Herremannen (og dermed også flaks for han at hun var hjemme pga. koronanedstenginga i fjor). :knegg:
Min hadde heldigvis sånne enkle strykemerkebokstaver :knegg:
Er ikke så positiv til russefeiring jeg heller egentlig, men som fjerdegangs russemamma er jeg stolt og glad likevel når "lillegutt" tusler rundt i rød dress - stolt helt ned i magen, faktisk. Det kommer til å gå bra.
"Hvordan gikk det med psykologifremføringen, da? :hyper: ", spurte jeg i går - "Næsj, det ble en sekser da", svarer ungen min med et skjevt smil - ungen min i alt for stor, rød dress - og jeg er så stolt, så stolt og så grusomt lei meg for at han snart flytter ut.
Det aller verste med å ha russ i huset er å vite at de snart flytter. Gruer meg så fælt.
Jeg er heller ingen stor fan av russefeiringen sånn den er blitt, men min russ er ikke med på noen buss og skulle uansett bare feire med klassen på 17 stk. Etter det skoleåret med karantener og digitalundervisning, unner jeg han en russefeiring mer enn jeg noen gang hadde forestilt meg. Og da snakker jeg om russefeiring hvor de i det hele tatt får til noe som helst av samlinger bare med dem i klassen, noe som er høyst usikkert det, også (Oslo).