"Mamma, hvilken prinsesse liker du best". Det spørsmålet fikk jeg av min datter som stolt kom opp med sin nye nattkjole med Disneymotiv. Vel, jeg bet i meg kommentaren om at ikke alle er ordentlige prinsesser, og bestemte meg for å vurdere hver enkelt figur og finne ut hvem jeg faktisk liker best.
Lengst til venstre står Tornerose. Vakker, litt uoppnåelig skjønnhet, men uten personlighet. Det eneste vi strengt tatt vet om henne er at hun sov skrekkelig lenge, og da hun våknet tok hun den første og beste prinsen hun så til make. Prinsen på sin side valgte henne fordi hun var pen, og gadd ikke engang å bli kjent med henne før han kysset henne. Er det sånne mannfolk vi vil ha?
Så kommer Ariel. Rødt hår er jo originalt, å bo under havet er også et pluss. Men, her er det også avstandsforelskelsen som legger grunnlaget for hennes avgjørelse om å bli landkrabbe, og det var ikke særlig snilt gjort mot pappa'n hennes.
Jasmin? Eksotisk, men bortskjemt. Pluss for å velge en fattiggutt, men et stort minus for å holde utrydningstruede dyrearter som kjæledyr. En tiger skal være fri.
Belle er absolutt en vinnerkandidat. Hun går definitivt ikke etter utseendet. Men igjen, å trosse sin pappa på den måten da...
Snøhvit har en tragisk fortid og fortjener sympati, men hvem velger å bo alene med SJU mannfolk ute i skogen? Er det egentlig noen som vet hva som har foregått i det huset?
Askepott har heller ikke hatt det greit, med den slemme stemora og de grusomme stesøstrene. Hun er venner med dyr, har en snill gudmor og er beskjeden og vakker. Ikke rart at prinsen falt for henne. Det hadde vært lett for henne å skryte av sin tiltrekningskraft, blogge om det eller ringe Se og Hør, men hun holdt det hemmelig til kongens lakeier sto på døra.
"Lille venn, mamma liker Askepott best." Har kanskje noe med tegnefilmene på julaften å gjøre?
Her i huset "plages" jeg med samme spørsmål, men jeg har ikke gått like grundig til verks med analyser som deg. Lillemor på 3 1/2 er Belle-fan for tiden, så jeg svarer Belle (hun gjør jo alt for å være snill mot sin far) med Askepott som en meget god nr. 2.:nikker:
Jeg tror jeg må gå for Ariel. Hun gjør det mest dramatiske valget, og det må tyde på bein i nesa. Dessuten enig i at rødt hår + bo under vann (enn så lenge) hjelper. Og å trosse pappaen sin må da være en del av alle dannelsesfortellinger, hvis ikke blir det ingen utvikling.
Albertine; beskrivelsene dine er så deilige, objektive og upartiske!
Etter å ha lest må jeg selvsagt stemme på Askepott, og grue meg litt til Knøtto finner det for godt å introdusere prinsesser i Andaheimen. Makan til en gjeng med "forbilder". Jaja, så lenge de ikke trosser mødrene sine, såh.
:knegg: må lære meg å lese hovedinnlegg før jeg svarer på poller .. tok det hele raskt og greit på magefølelsen jeg! Og i det øyeblikket følte jeg sterkest for yasmin
...:rolleyes:vet ikke helt om jeg liker det med utryddningstruede dyrearter som husdyr da men..NEI:mad: de er da vitterlig vennene hennes!
Det er jo flere sterke skikkelser i Disneys filmer, som Pocahontas, Mulan og Esmeralda, men de var jo ikke på nattkjolen til prinsessa og fikk dermed ikke være med her. De fikk fyken, som Märtha. :nemlig:
Jeg er guttemamma, og har heldigvis sluppet unna de store alvorlige sørsmålene om hvilken prinsesse jeg liker best.
Regner med at det ikke er på sin plass å skrive hva jeg mener om de heller.
Men...er ikke Askepott veldig lite FP-vennlig?
Greit nok at hun er søt og snill, men hun virker da noget forsagt? Hun står jo aldri opp for seg selv, men lar seg tråkke på av både stesøsken og stemor. Hun kan umulig ha mye selvtillit eller bein i nesa?
Jeg blir imponert over at folk vet så mye om Disney-prinsesser. Bortsett fra kanskje Snehvit og Askepott, så "kjenner" jeg ingen av de andre godt nok til å si hvem jeg liker best. :fnise:
"Hela dan får, hon arbeta,
hon får jobba,
hon får streta,
putsa, diska, tvätta, damma,
varje dag är det detsamma
här hon putsar,
där hon sopar,
så snart dom inte ropar,
det är ju hon som knogar
tills hon blir alldeles virrig,
darrig, stirrig." :love:
Pocahontas var cirka tretten, og John Smith (eller Jon Smiths som de kaller ham på Meteorologisk Institutt) var nærmere 30, da han "reddet" henne fra regnskogens svøpe. Så hun fikk tidsnok pult. :grøsser:
Nå engasjerer doruller meg mer enn superhelter, så jeg er litt usikker. :knegg:
Eller altså. Jeg har selvfølgelig allerede lekt med tanken, men så blir det jo som å hoppe etter Wirkola, for jeg har ikke sånne fine karakteristikker på superheltene som du jo har på prinsessene. Supermann har underbuksa utenpå, og that's it. :flau:
Det var vanskelig å finne riktig kostyme. Prøvde først å finne noe ferdigsydd. Dette syns jeg funket veldig bra, men avslørte dessverre identiteten min altfor lett:
Dette ble vurdert som veldig meg, men ble dessverre levert med feil i logoen (Cod staves jo med C!):
Lillemor her i heimen er også opptatt av prinsesser. Hennes favortitt er Ariel & Askepott. Min favortitt er Askepott:ja:. Og jeg må hver eneste julaften se 3 nøtter til Askepott på nrk.
Supermann og Spiderman er superhelter ja. Jeg tror jeg mener at Hulken og Hellboy er det også.
Digresjon:
Var det bare meg som syntes innspillet fra Bill i Kill Bill om at Superman er den eneste superhelten som er superhelt men som kler seg ut som en vanlig mann, mens de andre er vanlige menn som kler seg ut som superhelter, var veldig interessant og gikk og tenkte på det et hemmelig antall timer senere?
Askepott - i Tre nøtter til Askepott-versjonen er litt tøff. Ellers liker jeg stort sett ikke prinsesser. Disney-prinsesser liker i jeg i hvert fall ikke.
Men prinsesse Lurvehette fra Asbjørnsen og Moe-eventyret er et aldri så lite ideal å strekke seg etter. -Skikkelig superhelt som tar knekken på troll og utysker på egen hånd. Sånn prinsesse vil jeg være.:digger:
