Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Leste en artikkel for en tid tilbake (i forbindelse med presidentvalget i USA) at Norge har alt for få eldre politikere, det vil si at stortinget ikke gjenspeiler alderen i samfunnet.
Personlig har jeg aldri reflektert over at det er et demokratisk problem. Det er klart at man bør ha en kjønnsbalanse, etnisk balanse og aldersbalanse som er i tråd med samfunnet hvis de som er på stortinget skal ha en forståelse av virkeligheten. For min egen del: Hva med noen inne som har arbeidet, vært arbeidsledige, kronisk syke etc
Men jeg tenkte ikke på det som et demokratisk problem før jeg leste artikkelen, hva tenker du?
Jeg leste en tilsvarende artikkel for noen måneder siden.
Min tanke er at det er en grunn til at folk går av med pensjon og at det derfor er greit at vi ikke har for mange politikere i de aller øverste aldersgruppene.
For en mest mulig representativ politikk og beslutning tenker jeg at folkevalgte organer bør være forholdsmessig representativ på alle områder og egenskaper, også alder.
Jo mindre forholdsmessig sammensetninger er, jo mer objektbasert vil jo politikken og beslutningene bli, og det er etter mitt syn uheldig.
Ut fra en tanke om at folkestyre betyr at hele folket skal styre, så burde vi jo få inn noen som er under 18 også. De har kanskje ikke så mye å bidra med ("Mer godteri og spre det ut over hele uka!"), men ellers blir det jo for snevert? :p
Jeg må innrømme at jeg syns det er mer problematisk at det er få under 25. Det er de yngre som skal ta over landet etter oss. De hadde muligens hatt noen andre prioriteringer enn de som i dag sitter på Stortinget.
Og ikke minst de poengene som him er innom: Folk med kroniske sykdommer, som har vært arbeidsledige, psykisk sykdom, folk med handicap. Eller for å summere det opp: Folk som har vært i kontakt med NAV! Det kan meget vel være at ting ville vært annerledes om folk som har måttet jobbe og slite mot NAV av ulike årsaker (som mottaker av stønad eller som arbeidsgiver) hadde vært representert. Per nå er vel Stortinget nesten blendahvitt og med folk fra øvre middelklasse eller høyere. Er de virkelig en representativ del av folket?
Det kjenner jeg at jeg er veldig uenig i. Unge mennesker har sterke meninger, men er som oftest ute av stand til å se en eneste grå nyanse. Det er svart-hvitt alt ting. Det er helt fint at de i de minste er blitt 25 år eller noe deromkring og forhåpentligvis har bodd hjemmefra lenge nok til å styre egen økonomi. Til å ha kjent på at fellen ikke strekker lenger, at for å ha råd til noe må man prioritere vekk noe annet. Hvis de strever med å få ukelønna til å strekke til, bør de ikke gå direkte inn i en posisjon der de skal være med på å vedta statsbudsjett, foråsiresånn.
Men jeg er helt med på hims poeng om større mangfold. Jeg er bare ikke sikker på at aldersspenn er det største problemet.
Det var litt av en generalisering av unge mennesker.
Det finnes mange ansvarlige og kompetente unge mennesker som har flyttet hjemmefra for lenge siden, som har god kontroll på økonomien sin og som lager egen mat og vasker sine egne klær. På samme måte som det finnes folk som er dobbelt eller tre ganger så gamle som slett ikke er like ansvarlige og kompetente.
Jeg tror det er lurt med en spredning, både aldersmessig og kunnskaps- og kompetansemessig. Og jeg syns det er litt ekstra viktig å ha med unge mennesker fordi de i større grad enn oss må leve med de valgene som tas.
Jeg vil mye heller ha spredning på kompetanse enn alder. Og jeg vil ha politikere som har deltatt i arbeidslivet en viss del. Jeg vet om unge politikere som er kjempeflinke til å støtte eldresaker, og jeg vet om eldre politikere som snakker varmt om ungdomsgreier.
Jeg har større problemer med et storting som stadig vekk fjerner seg fra gjengs befolkning, det være seg permisjonsretigheter, pensjonsrettigheter, kantinepriser og smittevern.
Nå har vi jo en statsminister som ikke forstår dette, så det er jo interessant å forvente det av andre politikere. Sånn ellers synes jeg du kom med en helt utrolig kjip nedvurdering av unge mennesker.
Det er ikke en nedvurdering. Jeg synes det er fantastisk med unge menneskers engasjement og iver og ønske om å få til ting og tro på at de kan, men de er ikke gode på å se den andre sida av saken. Det er svart-hvit-tenking og veldig lite "på den ene siden og på den andre siden". Jeg har oppegående, engasjerte, politiske interesserte ungdommer i huset og det er skikkelig gøy å diskutere med dem, men jeg tror ikke at de er i stand til å styre landet riktig ennå, selv om to av dem i grunnen kunne velges inn på Stortinget.
Det er ikke et enten-eller, Pelle. Det er rett og slett snevert å si. Vi trenger både politikere med ulik kompetanse og unge politikere og politikere med ulike erfaringer hva gjelder kjønn osv. Erfaring er ikke til hinder for å stå på talerstolen å si til 19-årige kvinner at de burde komme seg hjem og føde unger. Slik en 45-åring gjorde da jeg var 19 år i kommunestyret.
Jeg sa ikke at det var enten eller?
Jeg er bare ikke så opptatt av alder (det er egentlig litt litt feil, jeg mener flere UNGE bør inn i kommunalpolitikken), mer opptatt av erfaring. Og med erfaring, så mener jeg all slags erfaring - ikke nødvendigvis erfaring fra å ha levd lenge. De på 19 har også masse erfaring, som de på 70 mangler. Innvandrere har erfaring som jeg ikke har osv. Politikere som kun har vært dette (og jeg har møtt noen) - synes jeg ikke er bra hvis det blir for mange samlet på et sted.
Jeg oppfatter "jeg vil mye heller ha..." som enten/eller.
Selv har jeg vært inn og ut av aktiv politikk siden 1982. Som ung var det vanskelig å bli tatt seriøst pga av utsagn som ditt "jeg vil heller ha ..". Som ung kvinne var det ekstra vanskelig bli tatt seriøst fordi jeg ikke ønsket barn.
