Det er vår og like sikkert som at trekkfuglene kommer, dukker sinte bønder opp i media. Og norske, sinte bønder tømmer et lass tørr møkk foran kommunehuset. På en pressening slik at det blir lett å rydde opp og ikke blir søl. :dåne: Sannsynligvis de snilleste, sinte bøndene i verden.
Det er en stund siden bøndene flokket seg og drepte folk med høygafler.
Landbrukoppgjøret er landbrukets "lønnsforhandinger" og skaper varierende mengde støy hver eneste år.
Men i år har det vokst opp et grasrotopprør, løsrevet fra faglagene ( Norges Bondelag og Norges Bonde og småbrukarag) #Bondeopprør som krever endring.
Jeg føler at dette opprøret treffer en nerve i landbruket. Stadige nye (og nødvendige) krav og strengere regler. Det i seg selv er veldig bra, men det finnes ikke økonomi i næringa til å følge det opp. Landbruket i Norge er et glansbilde med pill råttent reisverk. Økonomien er så trang og har vært det så lenge at vi står ved et vendepunkt der Norge må bestemme seg for hvor og hvordan maten vår skal produseres. En kan ikke forvente at dagens unge skal jobbe 1,5-2 årsverk på en gård for å produsere mat og i TILEGG jobbe 100% ved siden av som snekker/elektriker/rådgiver/dyrlege/lærer etc. Dette er realiteten i dag. kun 12% lever av gården alene og de forsørger seg og sine på et innkomme godt under hva som regnes som fattigdomsgrensa i Norge.
Jeg tror vært få andre grupper ville akseptert at str på huset eller lønn i annen jobb var relevant når man forhandlet lønn med arbeidsgiver.
Nei, du jobber 5 timer i uka på kveldstid som leksehjelper, derfor får du ikke lønnsøkning i år. Huset ditt ligger i et område med stor verdiøkning så egenkapitalen din er såpass høy og det regner vi nå inn i lønnsgrunnlaget ditt og derfor får du ikke lønnspålegg i år.
Dette er realiteten i landbruket, selv om bonden er selvstedig næringsdrivende er næringa gjennomgående politsk styrt og inntektsgrunnlaget settes av regjering og/eller stortingen hvert år, gjennom landbruksoppgjøret.
Utarmingen av landbuket har pågått i mange, mange år og er ikke så påvirket av hvem som styrer som man skulle tro. Listhaug gjorde noen svært ødeleggende strukturelle grep, men økonomien har vært dårlig lenge før hun og Frp kom i regjering.
Jeg tror FP trenger en skikkelig landbruksdebatt. Og jeg har noe annet jeg skulle gjort, så jeg trenger å prokastinere :jepp:
Så hva tenker du?
Er bøndene sutrekopper i dyre traktorer?
Trenger vi innenlands matproduksjon?
Og, om vi skal holde oss med innenlands matproduskjon, er det greit at den produseres for knapper og glansbilder?
Og til slutt:
Uten bonden ville du vært sulten, naken og edru :knegg:
Akkurat nå er jeg både sulten og edru uansett. *venterpålunsj
Men helt alvorlig - jeg tror det trengs en ny måte å tenke på i landbrukspolitikken. Jeg ønsker meg en politikk som har fokus på bærekraft, dyrehelse og selvforsyning, og mindre mas om at alt skal være så billig og effektivt.
Jeg husker ikke tallene, men i Norge bruker vi en relativt liten del av inntekten på mat. I det store og hele kan vi fint betale litt mer for maten for at bøndene skal ha en ok inntekt.
Jeg mener det er superviktig at vi har tilgang på god, etisk og kortreist mat. Jeg er av de som er villig til å betale mer, da - det er det dessverre ikke alle som er. Jeg handler på Reko og er bevisst hva jeg handler i butikken også. Selv om jeg unner meg fransk ost og grønnsaker som er importert hvis jeg ikke kan spise norsk.
Men det er vanskelig å forstå landbruksoppgjør for oss som ikke kjenner bransjen. Jeg skjønner at landbruk er mange ulike ting. EN god venn av oss er kornbonde og han har noen intensive perioder vår og høst. Men han kan jo dra på sommerferie og har fri mesteparten av vinteren. Noen andre jeg kjenner, driver med geiter og produksjon av ulike geiteprodukter på gården. De har jo en helt annen hverdag - mye husdyrpass, mye produksjonsarbeid og de blir ikke akkurat rike - selv om de har fått mye kred for produktene sine.
Mitt svar på spørsmålene dine er vel:
Nei, tror ikke det - mange har dyre traktorer, men hvorvidt de sutrer eller ikke, har jeg ingen formening om.
JA! - vi trenger innenlands matproduksjon.
Og så tenker jeg betalingen for produktene er en viktig sak. Dagligvarekjedene i Norge drar inn MYE penger. Er det fordelingen av inntektene vi må gjøre noe med? Hvis jeg betaler 600,-/kg for bra storfekjøtt - hvem er det som får de pengene?
EN liten anekdote om Reko til slutt: Det er stort reke.marked i min kommune. VI har tilgang på en hel masse fantastiske varer der. KJøtt, fisk, honning, frukt, korn, mel, grønnsaker (Reko i slutten av juli er en DRØM!) saft, syltetøy, honning. ferdigprodukter som ferdige matretter, ost, iskrem og skinn og ull etc.
EN jeg kjenner, selger honning på Reko, og hun sier at folk elsker REKO og hun elsker å stå der og distribuere honningen sin, fordi folk er blid og glade.
Jeg digger også REKO. Det er god stemning, hyggelig, jeg føler jeg får tak i unike, bra råvarer og at jeg støtter et landbruk og en matproduksjon som er sunn og bra for både miljøet, bonden, dyrene og meg. Tror jeg. Men REKO er jo bare en dråpe i havet.
Jeg syns ikke bøndene er sutrekopper, og at Ola Lie B. Husby gjorde en fantastisk god figur i debatten 4. mai. Alle som så på ham må ha skjønt at bøndene trenger mer av kaka enn de får i dag. :jupp:
Vi trenger innlands matproduksjon, vi trenger småskalaprodusenter, og vi trenger at det er lønnsomt nok til at det er mulig for en familie å livnære seg på landbruk. :jupp:
Egentlig hadde vi trengt REKO-butikker, eller bedre nettsider for bestilling, som kan brukes av de som er litt mindre strukturerte i matvarehandlingen sin enn de som handler på REKO. Jeg elsker konseptet, men er elendig til å bruke det, fordi hodet mitt ikke klarer å bestemme seg for om jeg faktisk trenger 30 egg om en ukes tid (når innlegget dukker opp i feeden min).
Men jeg lurer på en ting: hva er med og ikke med i et regnskap fra en gård? Jeg tenker på andel av bolig, transportmidler som brukes både i drift og privat, og evt. andre ting som er spesielt for et gårdsregnskap i forhold til andre typer foretak.
Det er vanskelig for menigmann å vite, og jeg møtes ofte med utsagn som: "bøndene syter, de får billig diesel, boligen er gratis, og de får tilskudd til alt de gjør som kjøp av traktor og utvidelse av fjøs."
Dette er litt på siden av saken, men har du sett dyrket.no? Vi kjøper alt av kjøtt, fisk og egg derfra, og det fungerer bedre enn Fritt&Villt som vi brukte før, nettopp fordi vi ikke må planlegge så himla langt frem i tid.
Helt ærlig, så tror jeg at bøndenes sak gjøres usexy av at det er så hinsides komplisert å følge med på oppgjørene. Vi skjønner ikke hva det betyr, men gjetter at bøndene får forferdelig mye penger, når det er snakk om statlige overføringer, og vi skjønner ikke hva målpriser betyr. Vi klarer ikke å regne ut en normal årslønn for en bonde, når man skal ha med traktoren og eiendommen og hvilken måte det drives bruk på.
Jeg er for lokalt landbruk og selvforsyning (#pessimist), og mener at matproduksjon burde være et yrke man kan leve av. Det ville også gjort underverker for dyrevelferden, tenker jeg, om ikke bønder måtte halse fra fjøset til lærerjobben.
(Samtidig har vi en del bønder her jeg bor som er så utrolig usmakelige i storbonde-SP-dieselbilretorikken sin, at de støter fra seg mange av de som idealistisk sett kunne talt deres sak og lagt igjen mye penger i ekstra gode lokalproduserte matvarer.)
Jeg er gift med en bonde, men kjenner at jeg kan altfor lite om jordbruksoppgjøret.
Det jeg vet er at vi blir ikke rike av å drive denne gården. Mannen jobber fullt ved siden av gårdsbruket. Vi er heldige som har svigerfar (som blir 82 år i år) som bidrar mye, og det hjelper veldig på. Hadde det ikke vært for han, så hadde jeg knapt sett mannen min.
Gårdsdrift stjeler vanvittig mye familietid. Hver helg, hver ettermiddag går med til gårdsdrift. Vi reiser aldri bort i påsken, vinterferien eller høstferien. Vi har ikke hytte på fjellet eller ved sjøen, fordi vi har ikke tid til å bruke den.
Samtidig ser jeg at ungene er heldige som får vokse opp på gården, får være med i fjøset fra de er bittesmå babyer. Får dele lekegrind med lam som trenger litt ekstra omsorg, oppleve å se nytt liv komme til verden, og får delta og hjelpe til med dette.
Men det er lite å bli rik på. Leverer man en vær til slakt kan man risikere å gå i minus på oppgjøret. En sau på et par år får man kanskje betalt noen ører pr kg.
Prisen for et lam er omtrent den samme i kroner, som den var på 80-tallet i følge min mann.
Jeg har vokst opp på landet, med en lærerfar som hadde korn på si. Som han sa, hvis ikke traktoren eller skurtreskeren trengte reparasjoner det året, så gikk utgifter og inntekter fra korn akkurat i null. Og da er ikke arbeidet regnet inn. :dåne:
Jeg mener at man selvfølgelig skal kunne leve av å være bonde! Men moderne landbruk fordrer nok at folk har forretningsforståelse og evner å produsere det folk ønsker å betale for, på en effektiv måte. Det funker nok i liten grad å arve et gårdsbruk og videreføre det på samme måte som foreldre har gjort i en generasjon. Uten at jeg vet om det i det hele tatt er noen som gjør det lenger. De aller fleste av disse småbrukene blir vel lagt ned og jorda leid ut til storbonden i bygda.
Jeg lurer på hvordan forholdet mellom overføringer til landbruket og fortjeneste til matprodusenter og dagligvarebaroner er. Det er jo ikke bøndene som sitter igjen med pengene, men jeg mistenker at de som eier de store dagligvarekjedene tjener greit på at staten sponser landbruket så de kan selge produktene sine til en lav pris.
Man regner årsverk også i landbruket. Tallene har jeg ikke i hodet, men min gård er ca 4 årsverk.
Det betyr at kornbonden "din" også her en årsverksbrøk. Om han jobber 12 timer i døgnet i 100 dager (12-16 timers dag er helt vanlig i travle perioder altså) jobber han 1200 timer. Et landbruksårsverk er 1800ish timer.
Mens geitebonden som regelr har noe flatere arbeidsbelastnig, 6-8 timer pr dag hele året og med arbeidstopper i kjeinga og i slåtten. Når man da snakker om inntet i landbruket er det årsverket som "teller". Har man to årsverk med geit har man høyere inntekt enn 0,8 årsverk med korn feks.
(Har man flere årsverk med korn har man mye jobb vintertid også, med reperasjoner, vedlikehold osv.)Eller ikke da, for geit er virkelig dårlig betalt.
Om du betaler 600kr kg for godt storfekjøtt fra Gilde på Rema er det Reitan som får en god del av fortjenesten, men bonden får også noe, betaler du 600kr for utenlands kjøtt sitter Reitan igjen med stort sett hele potten, samme om du handler EMV kjøtt. Betaler du 600kr kg på Reko går det meste til bonden.
Mitt evige mantra er kjøp norskt, kjøp samvirke ( TINE; Gilde, Prior etc) og styr langt unna EMV. Nå som Reko er i ferd med å etablere seg som kanal så vil jeg si
Kjøp Norskt
Bruke Reko ringer
Kjøpt Samvirkevarer
Styr unna EMV. Alltid.
Når inntekt regnes er privat "trukket fra". Vi skatter for bolig (gratis du liksom :rofl: ) og alt som brukes fra gården (melk, kjøtt, egg, ved etc).
Andelen av strøm, telefon, bil etc som regnes som privat er skilt fra. Lån og utgifter til det er det også trukket fra en del til bolig og evt bil. Så selv om det er sauset sammen i det daglige er det svært tette skott regnskapsmessig. Vi får ikke igjen momsen på dopapiret liksom.
Her bruker vi strøm for ca 20.000kr i mnd i vinterhalvåret.
Da bruker de en mal for å regne ut hvor mye som går til privat bruk og hvor mye som utgiftsføres og går inn i gårdens regnskap.
Men det er ganske klart at uten slike "fordeler" ville det vært umulig å drive. Ulempen er at huset er ikke verd en dritt ved salg.
Vi kjøpte nabogården. To bolighus. Fjøs og jord. 2 mill.
Så ja, man bor jo billig. Men du får ikke solgt bare huset.
Å bruke avgftsfri diesel på privat kjøretøy er straffbart og etter at de tilsatte sporstoffer i avgiftsfri diesel som vises også lenge etter at man har fylt slik er bruk av avgiftsfri diesel på privatbilen lik null. Så nei, vi har ikke billig drivstoff.
Man får ikke tilskudd eller støtte til kjøp av traktor, men Innovasjon Norge gir støtte til bygging av fjøs, innenfor svært snevre rammer.
Sist vi bygde bygde vi for å øke produksjonen. Da krevde innovasjon Norge at en av oss skulle ut i jobb ved siden av, da gårdsdrifta ikke ville gi nok inntekt. Vi bygde da for 4 årsverk :dåne: og kravet var at en av oss i tillegg skulle jobbe utenom. Det er realiteten i slik støtte.
Jeg så en påstand om at Reitangruppen kunne møte bøndenes krav i årets forhandlinger (2,4 milliarder mener jeg) og FORTSATT gå flere milliarder i overskudd. Skal se om jeg finner kilden til det. Men jeg tror du er inne på noe der altså.
Det er kjempeviktig med matproduksjon her til lands og jeg fatter og begriper ikke hvordan butikk-kjedene har fått et sånt grep rundt markedet at matprisene har mangedoblet seg mens bondens andel nærmest står stille.
At bolighus og uthus er mer verdt på papiret gir jo ingen inntekt, så at det beregnes sånn er det kjempeviktig å få frem. Dyr eller billig traktor gir heller ikke inntekter, selv om kanskje den dyre er mer driftssikker og gjør jobben mer effektiv.
Avkortning mot inntekt fra bi-jobber hører heller ingen sted hjemme.
Sånt tror jeg ikke folk flest kan noe om, dere trenger faktainfo ut til folket med kulepunkter sånn at det blir stor aksept for sakene.
Jeg er også gift med en bonde, og bor på gård. Vi driver med korn og skog. Begge jobber 100% ved siden av gården.
Ja, det er ekstremt hektisk i perioder. Det kveler alt av familieliv i perioder. Virkelig. Og det er ekstremt væravhengig. Og når onna er ferdig, så må alt av utsyr vedlikeholdes. Ikke en krone av eventuelt overskudd går over i private ting. Det går til å utbedre bygninger, utstyr og maskiner.
Jeg sammenligner det litt med en ekstremt dyr og tidkrevende hobby. Det er en kulturarv da. Og gleden ved å se det vokser og gror er nok det som driver mannen min aller mest. Men det finnes ikke penger å tjene på det. Ikke ei krone. Han skal passe den vanlige jobben sin i onna også, så det er noen drøye arbeidsuker i perioder ja.
Nå kan foreløpig svigerfar fortsatt hjelpe til litt, og poden fyller snart 16 så han er under opplæring. Jeg har tatt traktorkurs for damer, så jeg kan også bidra med enkle ting.
Det er en voldsom jobb som skal gjøres på kort tid.
Og hva det koster å vedlikeholde! :dåne: Vi har et hus på 350 kvm i grunnflate, hvor eldste delen av det er bygget på slutten av 1600 tallet. Det koster litt med vedlikehold altså. Vi har de siste to årene restaurert verandaen som går over 2 etasjer. Vi kunne ikke akkurat reise på Maxbo for å kjøpe materialer, og vi kunne ikke ha en hvilken som helst snekker til å gjøre jobben. Materialer måtte spesialbestilles, og noen deler måtte vi sende til vestlandet for å få rekonstruert og sendt nytt tilbake. Det kostet oss 1 million over 2 år. For at verandaen skulle være trygg å gå på. Vi kunne det siste året ikke ha folk på den, for vi var redd de skulle tråkke gjennom råtne planker.
Det er ikke bare-bare med sånne gamle gårdshus. Selv enkle ting kan koste ekstremt mye å fikse på.
Og nei, vi kjører ikke avgiftsfri diesel på annen traktorer og treskere. Noe annet er straffbart faktisk. Folk aner ikke hva de snakker om når de mener bønder syter og får tilskudd opp etter øra. Kommer jeg utfor folk som begynner sånn, så bare sier jeg "ja vel", også går jeg. For de vil heller aldri forstå hvilken kamp det er.
Jeg har vokst opp med en far som var fylkesleder i bondelaget og min søster og mannen driver melkeproduksjon. Så jeg handler gilde, tine osv. Ligger i ryggmargen. Reko og småskala er fint det,men det er virkelig en dråpe i havet og er mer som et utstillingsvindu for norsk landbruk. Folk må kunne leve av yrket sitt og jeg synes at det er viktig at vi klarer å ta vare på egen matproduksjon og kulturlandskap.
