Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Ho har følt seg dårlig behandla sidan hausten 2019. Andre har hatt problem med oppførselen hennas sidan 2013. Kva kom då først?
Sidan du er så opptatt av mobbing på arbeidsplassen forundrer det meg at du ikkje klarar å sjå for deg at andre kan ha hatt det vondt på jobb pga ho.
Jeg går ut i fra at ElinM forsøker å forklare, på generelt grunnlag, at vi bør være forsiktige med personkarakteristikker og fordømming når vi ikke vet alt i en sak.
Det gjelder vel alle saker og i alle kommentarfelt.
Man vet sjelden alt hvis man ikke er en del av saken selv, så man kan være litt bevisst hvilke konklusjoner man trekker og uttrykker, og svært sjelden er det innafor å «sladre» og gi personkarakteristikker.
Nå gir hun eksempler på ting som kan være skjult for oss i akkurat denne saken, men den er jo bare brukt som eksempel.
Vi vet aldri alt i noen saker, men vi diskuterer jo og mener noe likevel. Det har vært gjort med det fleste rettssakens som har havnet i offentlighetens lys - som denne har.
Sånn prinsipielt er jeg enig i det du sier kirsebær, men samtidig har LA lang top vei prosedert saken sin i pressen selv. Og mye av synsingen er jo basert på direkte sitater fra LA selv - altså ting hun selv sier hun har sagt og gjort. Og det er er faktum at LA selv ikke mener hun er mobbet, det var ikke en sak om at LA var mobbet. Saken handler om hvor vidt nrk hadde rett til å omplassere henne, og om denne omplasseringen var rimelig eller ei. Da kan vi ikke gjøre det til en sak om LA ble mobbet eller ei. Så det vi diskuterer er om det må være lov til å omplassere mennesker om det er sånn at deres måte å være på er problematisk for andre.
LA sier jo selv at hun er slik mange i tråden sier de ikke synes er greit. Hun har aldri sagt at hun er sånn som forsvar mot noen som mobber henne, hun har vel mer eller mindre sagt rett ut at det er sånn hun er som person, røff og tøff og høylytt. Hun føler deg urettferdig behandlet fordi hun, som er faglig dyktig i jobben sin, blir omplassert til en annen jobb enn den hun ønsker å ha. Det hadde vært noe helt annet om dette faktisk var en mobbesak, der LA gikk til sak mot nrk fordi hun ble mobbet på arbeidsplassen. Da hadde jeg vært enig i at det hadde vært ufint å diskutere om hun ble mobbet eller ei. Men at man, basert på hennes egne uttalelser synser om at hun kanskje ble omplassert fordi andre har følt seg mobbet, blir noe annet.
Hjelpes, dama forteller jo selv om en konkret episode hvor hun ble sint etter en sending og omtalte en tredjeperson i kraftig negative ordlag «og dessverre overhørte denne personen det». Det må virkelig være ok å mene at det ikke er ok på en arbeidsplass.
Sånn sett handler denne saken også om hvorvidt det å oppføre seg på den måten LA gjør er nok til at en arbeidsgiver kan gjøre om på oppgaver til vedkommende for å skjerme andre arbeidstakere. Sånn jeg leser denne saken mener hun at det er hennes rett til å være sånn, for det er sånn hun er, og det må andre tåle.
Kommentar til Milfrid: (kom annet innlegg imellom)
Selvsagt er det greit å mene at det ikke er ok. Og det er bra å diskutere saker. Og det er bra å utveksle meninger og synspunkter.
Jeg mener ikke at saker ikke skal prates om eller at folk ikke skal engasjere seg. Og det er naturlig å ta side i saker også.
Jeg bare tror jeg skjønner hva ElinM vil fram til. Det er mye man ikke vet i alle saker. Man kan mene og synse og diskutere folk respektfullt.
Uavhengig av sak og person så kan man omtale saker og personer som om det er sin egen søster/bror/mor, egentlig.
Det mener jeg bør gjelde her, i kommentarfelt og alle skriftlige, offentlige fora.
:knegg: Vi har ganske stor takhøyde i vår familie, men når min søster eller mor er ufin så gis det beskjed, så får de bli så fornærma som de bare orker. Min mor er av typen som ofte må si alt hun tenker, så vi har hatt en del runder med «sånn kan du faktisk ikke si!».
Jeg sliter med å forstå helt hva ElinM vil fram til i denne saken. Jeg mener det hun sier er relevant og riktig på generell basis, men jeg forstår ikke hvordan det er relevant for LA-rettssaken. Fordi det ikke er en mobbesak. Hadde det vært en mobbesak, og vi satt her og diskuterte om det kunne stemme at hun ble mobbet eller ei, hadde jeg applaudert ElinM.
I utgangspunktet er jeg enige med deg (og ElinM), Kirsebær. Spesielt hvis den saken gjelder ikke har bedt om spekulasjon. Men jeg tror det samtidig er viktig å huske på at det i denne saken var LA selv som startet mediesirkuset.
Partene kunne ha valgt å be om at saken skulle gå for lukkede dører, av hensyn til personvernet til de involverte (iom at dette er en personalsak, med kjente personer, er det ikke utenkelig at det hadde blitt akseptert). Men det er mulig at NRK på prinsipielt grunnlag ikke ville aksepter det. :vetikke:
De kunne ha jobbet enda hardere for å finne en god løsning før saken startet i retten.
Og LA kunne ha valgt å ikke starte prosedyren sin før saken startet i retten.
Jeg er ikke interessert i sport og legger sjelden merke til hvem som er programledere, så jeg visst faktisk ikke hvem hun var før denne saken seilte opp. Jeg er interessert i den fra et faglig ståsted, siden den havner midt i det jeg jobber med til daglig. Så om hun er dyktig eller ikke, det aner jeg ikke. Det jeg har merket meg er at kollegaene og lederne hennes, igjen og igjen, har trukket frem at hun er utrolig dyktig på det hun gjør. Og veldig lite hyggelig, når hun ikke er fornøyd. Jeg har også merket meg at mange av de som ikke har jobbet sammen med henne, omtaler henne i varme ordlag.
Dette fremstår ikke som en mobbesak, eller en varslersak, men som en ren konfliktsak. Ved faktisk varsling eller mobbing, er min erfaring at saken har en annen "feeling" (i mangel på et bedre ord).
Jeg synes (merk at det er min mening ut fra det jeg har lest om saken) ikke LA fremstår som et mobbeoffer, men en utrolig faglig og verbalt sterk kvinne, som ikke nødvendigvis ser sin egen rolle i jobbrelasjonene.
Arbeidsgiver har jo et klart ansvar for arbeidsmiljøet, og på meg virker det som hennes adferd har fått påvirke dette og utviklet seg negativ uten at det er blitt tatt tilstrekkelig tak i tidlig nok.
Det som er litt rart, og som jeg kanskje tror vil endre seg med tiden, er at dyktighet har noe å si for saken. I mitt hode er det fullstendig irrelevant. Ingen er så dyktige at de kan oppføre seg som de vil. Det et garantert masse dyktige folk som også kan oppføre seg og som kanskje kan få mer plass om man rydder de ufine av veien.
Etter Metoo ser vi også tilsvarende endring. Man kan faktisk kvitte seg med dyktige og mektige folk. Det får helt fint for bransjen. Det kommer nye folk til. Og klarer man å vise at dårlig oppførsel ikke tolereres, at du ikke kan gjemme deg bak at du et uerstattelig, så kan man kanskje også hindre den type utvikling. At det blir mer legitimt å stanse dem på et tidlig tidspunkt.
Ingen er uerstattelige. Ikke Ellen DeGeneres engang. (Selv om hun slutter «frivillig»).
Ingen er uerstattelige. Og det er viktig at korreks kommer tidlig, før situasjonen har låst seg.
Det er ekstremt ubehagelig å både gi og få korreks på egen oppførsel eller på hvordan man utfører jobben sin. Men det betyr ikke at det ikke bør gis.
Jeg har lært utrolig mye om gode og dårlige tilbakemeldinger, og - ikke minst - om hvordan man bør ta slike tilbakemeldinger, av å blant annet jobbe med denne typen saker. Noe som høres helt tilforlatelig ut når det sies muntlig, kan oppleves som et knyttneveslag i magen hvis det presenteres skriftlig. Og en muntlig tilbakemelding, som egentlig er saklig i innhold, kan mottas helt feil, fordi formen er ubehagelig og "utskjellende".
Dessuten tror jeg ikke man skal undervurdere hvordan krevende livssituasjoner kan prege hvordan man møter andre mennesker, også i jobbsammenheng. Og det er viktig med slike tilbakemeldinger.
Jeg tror den aller viktigste tilbakemeldingen jeg har fått fra en kollega var da hun gjorde meg oppmerksom på at jeg, som hovedtillitsvalgt på jobben, ble opplevd som en "maktperson", og at jeg måtte tenke over det i måten jeg møtte andre på. Hun hadde opplevd en kommentar fra meg, som jeg mente som en fleip, som veldig "herskete" og nedlatende. (Jeg ertet henne fordi hun ikke fikk til den nye kaffemaskinen vår, som er alt annet enn intuitiv.) Realiteten var at jeg pakket inn en ganske laber indre stemning i noe jeg tenkte på som spøk, men som absolutt ikke ble oppfattet som det. Og jeg syns hun var ekstremt tøff som tok det opp med meg, selv om det også gjorde vondt å høre, fordi det ikke stemte med egen virkelighetsoppfatning.
Det å være modig nok til å si i fra til en kollega, om en liten ting, som kan vokse seg stor hvis den ikke tas med roten, er forsåvidt ikke noe man kan kreve av folk. Men ledere bør kurses i å gi gode, saklige tilbakemeldinger, på et tidlig tidspunkt. LA skulle fått vite at de hadde vurdert å ta henne av oppgaven, fordi hun skapte skikkelig dårlig stemning i teamet, men at det valgte å holde på henne fordi hun var så god. Det ville gitt henne en mulighet til å reflektere over egen adferd, uten å tape ansikt ovenfor kollegene.
Jeg er enig i at dersom man er seriøs, bør ikke rådet i en sak som dette være å gå til rettssak. Helt enig. Spørsmålet er hva som har skjedd i samtalene med LA. Hvis klienten står fast på at de vet alt advokaten sier, men det er viktig for dem å få avklart prinsippene i retten, er det også et prinsipp at alle har rett til å ha en advokat. For noen mennesker er det veldig viktig å få avklart ting og få en dom og en... «fasit». Jeg har opplevd at det er sånn denne saken er. At prinsippet har vært viktigst for LA. Derfor er jeg egentlig litt overrasket over at det ble et forlik i tolvte time. Fordi det resultatet burde man klart å oppnå uten rettssak, hvis det var det oppgjøret som var målet.
Da tenker jeg at det var det som måtte til for å overtale LA. «Nå har du fått fram det du ønsket. Nå kan vi skrive under».
Det er ekstremt ubehagelig å bli utsatt for brølefolk. jeg husker jeg leste intervjuet med LA for flere år siden, og reagerte på at hun virket å være litt stolt av at hun ble så sint. Jeg levde med en mann som mente selv at han var eksplosiv, men at det renset luften og at han var ferdig med ting etter å ha eksplodert. Han hadde overhodet ingen innsikt i hva de uforutsigbare eksplosjonene gjorde med folk rundt ham, verken hjemme eller på jobb. Han mente at det bare var slik han var og det måtte folk forholde seg til. Men for oss rundt var det uholdbart med plutselige eksplosjoner og utskjellinger, og selv om han mente seg ferdig etter å ha eksplodert, så satt vi andre ganske traumatisert igjen. Både vi som levde med ham, og de han jobbet sammen med.
Alle har rett til et godt arbeidsmiljø. Jeg har en kollega som er nesten geni på sitt spesialområde, men hen har masse nykker og merkverdige greier, såre tær og fullstendig overbevisning om sin egen fortreffelighet, og det er nok ganske utfordrende å være lederen til vedkommende. Det kan være ganske vanskelig å være kollega med vedkommende også. At folk har sine særegenheter og personlghetsrtrekk, er jo en del av å leve i samfunnet. Men noen spilleregler må vi ha, og det hjelper ikke være rasende dyktig hvis du også er slem, oppfarende, utskjellende og vanskelig. å tillate seg å kalle kollegaer idioter og brøle til folk litt sånn når man synes det er på sin plass. Det er ALDRI på sin plass å brøle til folk, det er respektløst og slemt.
Jeg synes også det er litt rart å vinkle dette som om det skulle være en mobbesak mot LA, når hun ikke selv har det som argumentasjon.
Veldig gode poeng, Pøbelsara. Jeg er så lei av den stoltheten noen av disse menneskene har. De forveksler eksplosjoner og sinne med tydelighet. De mener selv de er tydelige, og at dette må settes pris på på et vis fordi de jo renser luften. Men de gjør jo ikke det for andre enn seg selv. Man kan faktisk være tydelig og likevel rolig og sympatisk.
Dette er veldig sant. Det har altfor ofte blitt gitt for store innrømmelser til folk som er dyktige på sitt felt. Mange har fått oppføre seg som drittunger fordi de betyr noe for laget eller bedriften. Dette håper og tror jeg er på vei til å endres. Sakte men sikkert.
Jeg skjønner også hva ElinM prøver å belyse; uakseptabel oppførsel og ordbruk arbeidsplassen kan komme av at vedkommende har blitt mobbet. Det premisset kan sikkert stemme i mange tilfeller, og det er velkjent at press over tid kan gi utslag som andre rundt ikke forstår eller forventer. Som feiltolkes. Sånn sett burde det være en helt gjeng i sporten på NRK som utagerer etter langvarig trykk fra LA, og det er vel også noe av det som kom til uttrykk i vitnemålene. Voksne menn og kvinner som gråt og ble sykmeldt. Redsel og ønske om å søke seg bort, mens NRK holdt hånden over henne fordi hun tross alt var proff på sending og svært dyktig faglig sett.
Forøvrig synes jeg ikke denne tråden har veldig mange eksempler på slemme karakteristikker eller antakelser som ikke allerede er beskrevet i løpet av rettsaken. Jeg mener oppriktig at LA fremstår som så smart og gjennomtenkt, at jeg ikke kan tro at hun ikke godt visste (og ønsket) at informasjon og beskrivelser ville bli delt videre i media.