Spent på svarene. Min første innskytelse var gave på kr 1.000, men så kom jeg på at det var den summen jeg hadde brukt sist jeg var i bryllup og det er maaaange år siden. Vi ga 1.000 fra hvert par til 50-års dag. Bryllup er jo både større dag og dyrere å arrangere. Dessuten er dere tre personer. Kanskje 2.000? Litt avhengig av hvor mange kusiner og fettere det er snakk om i familien og såklart økonomien til dere som skal gi.
Min første tanke var ca 2000 kr. (Også gitt at jeg vet at dere ikke lider noen økonomisk nød.)
Det takknemlige med bryllup er at det lages skikkelige ønskelister, og jeg kjøper noe derfra. Gjerne noe som blir "komplett" for den summen jeg har disponibelt. Så hvis det ønsker seg 8 tallerkener av en gitt størrelse eller 12 glass, så forsøker jeg å velge noe som fyller opp. Altså ikke kjøpe 7 tallerkener.
Må alltid smile litt når jeg leser det siste du skriver. Husker nemlig godt hvordan det var med ønskelisten da vi gitt oss. Vi fikk et brev (snail mail, ja, det er mange år siden) med hva hver enkelt hadde gitt, også stod vi fritt til å velge ut gaven etterpå avh. av beløpet. Det var altså absolutt null problem om noen ga 7 tallerkner. Ville vi ha flere, kunne vi bare "ta suppeterrinen" fra "tante Lise" og bytte den inn i flere tallerkner om vi ville. Det var også sånn at vi ønsket oss to ulike sett med glass. Vi fikk "for lite" av begge, og endte opp mer å velge et helt annet sett. Vi hadde dog likevel brevet fra butikken om hva folk egentlig hadde gitt slik at vi fikk takket for riktig ting. Men dette var i Nederland, altså. I Norge er det jo vanlig at man faktisk har med seg gaven i bryllupet - der var det ikke sånn, noe som jo egentlig er veldig praktisk på flere måter. Vi fikk den totale gaven levert hjem etter bryllupet (inkludert evt. bytter vi hadde gjort under veis).
Vi var i bryllup i helgen og vi gav en gave som kostet 1375 fordi det stod på ønskelisten. Kunne godt gitt mindre om jeg hadde villet gitt service deler feks. Vi er fanget av at vi ikke ønsket å gi ulik type gave til søsken i samme søskenflokk, så det kan være lurt å tenke igjennom.
Siden dere er så nær familie OG gaven er fra alle fem hvorav 3 deltar i bryllupet så ville jeg tenkt 2000. Hvis det ikke er snakk om niese, men fjernere familie eller venner så tror jeg tommerfingerregelen min ligger på ca 500 pr deltagende person.
Er man tre i så nær familie og er invitert i bryllupet tenker jeg 2000+.
Tommelfingerregel er kuvertprisen. I leid lokale koster en kuvert her 1500 kr pr pers. med 3 retter, drikke og kaffe avec. Enklere gave ved et enklere selskap eller om man har dårlig økonomi eller er fjern slektning (skjønt det er man vel ikke om man er invitert, i våre dager) og mer om man er nærstående eller det ellers er naturlig at man gir en dyrere gave.
I min familie er taksten 500-1000 kr i konfirmasjon fra en hel familie og 800-1500 i bryllup fea en hel familie. Vi er ikke en storfamilie med mye penger.
Vi gav 2000,- sist vi var i bryllup. (2019) Jeg tror vi hadde lagt oss på det samme nå, i alle fall om det var gavekort/pengegave. Ved «vanlig gave» hadde jeg kjøpt noe sånn ca rundt den prisen, fra 1700-2500, tenker jeg.
Men hvorfor skal man måtte betale for seg som gjest? Jeg er invitert, men må gi en gave som koster like mye som brudeparet har brukt på meg? Jeg skjønner ikke helt logikken.
Ikke jeg heller. Det der med kuvertpris er noe jeg kun har hørt om her inne i årenes løp. Jeg synes det er en uting å måtte «betale» for invitasjonen ved å gi en tilsvarende gave. Bare tanken gjør meg faktisk muggen. Hvis man først inviterer noen, samme hvor, så betaler man for gjesten. En gave er ikke noe man kan regne med som en selvfølge, og slett ikke verdien på den. En gave gir man fordi man har lyst til det. Det er ikke noe man kan forvente sånn uten videre.
At noen skal fortelle meg hva som er minimumsverdi på en gave jeg skal gi gjør meg så irritert at det nesten frister å ikke gi noe som helst. Og det er vel ikke meningen at man skal ringe og spørre hva jeg koster som gjest, og skal man gi mer til Kari, som skal ha flott middag på hotell, enn til broren hennes, Rune, som skal ha hageselskap med pølsegrilling?
Og angående det der med at «folk med dårligere økonomi kan gi mindre». :dåne: Hvis tante Olga gir 300 kr og alle andre gir 1000, skal man da gå ut fra at hun har dårlig økonomi? Privatøkonomi er en privatsak og ikke noe noen andre har noe med!
Enig.
Dette har jeg aldri hørt om før og synes det er en kokko tanke. Jeg serverer jo det jeg ønsker meg i mitt bryllup og det skal jo ikke påvirke gjestene på noe vis. Hadde jeg trodd at folk tenkte slik hadde jeg servert pølse med brød i hagen…
Hadde ikke falt meg inn å bruke mer enn ca tusen kroner i gave i bryllup. Til noen. Med unntak for når egne barn gifter seg en gang kanskje. Ingen av mine venner og familie gir i nærheten av slike gaver jeg hører om her inne. Ikke til bursdag, bryllup, jul eller konfirmasjon. Så jeg tenker dette kommer helt an på hvor man bor og hva som er vanlig i omgangskretsen. Min beste venninne tjener jo over en og en halv mill i året, men vi gir jo gaver til hverandre på typ 300 kroner for det om. Litt mer til bryllupet til hverandre, men tror ingen av oss bikket tusenlappen selv om vi var hverandres forlovere. Så dette varierer tydeligvis så mye at det ikke kan bli feil uansett hva du gjør. :humre:
Dette med å gi det kuverten koster er gammel skikk og bruk, og står nok nevnt i Skikk og bruk-bøker fra 50isj-tallet. Nettopp for å ha en pekepinn på gavestørrelse. Både min bestemor, min mor, min svigermor og gamle tanter har brukt dette som en reglel (med modifikasjoner) i alle år.
Ja, det er gammel skikk og bruk. Utgangspunktet for bryllupsgaver var at gjestene bidro med penger eller mat til bryllupsfesten, og det var også vanlig at det ble levert før selve festen. Å bidra med det en selv og sine da spiser for, er utgangspunktet. Gaveutveksling er nullsumspill, som regel. Mellom likeverdige skal det ikke være noen som blir «rikere» av gave. Viser seg godt til jul, hvor det fort kan bli stress med uventede gaver eller å forutse hva slags gave man bør gi tilbake. Det er en kulturell ting, tenker jeg, ikke nødvendigvis sånn at man «tenker» så mye bevisst. Så kan man selvfølgelig selv gjøre noe annet, men det er nyttig å vite om. Siden det ble spurt i TS om hvor nivået ligger. Jeg legger meg på kuvertprisen-ish som nivå for typ slektninger og nære venner, som det vil være når jeg blir invitert i bryllup.
Jeg har vært både i bryllup som var kurvfest og som var grilling ute hjemme. Har jo gitt "vanlig" gave for det. Jeg har jo også vært i seriøst påkostet bryllup der de holdt festen i Italia. Gavene har jo vært ganske lik.
Har blitt invitert til destinasjonsbryllup, da ville det kostet oss 10 000 kr pr pers i merutgifter i fly og hotell, framfor norsk bryllup. De sa også at det ville være «gaven» om vi kom, men tror jo de fleste ga gave i tillegg. Slik sett ble utgiftene til gjestene vesentlig høyere. Vi droppet å dra, ønsket ikke å blåse feriebudsjettet på en helg. Vi ville ikke gitt såpass for en bryllupsgave, men det spørs hvordan man regner.
Mellom 1500 og 2000 tenker jeg er veldig grei sum å bruke på gave til bryllupet til en niese. Ellers tenker jeg at gaven skal tilpasses økonomien til giveren, og at det i bunn og grunn alltid er tanken som teller!
Vi er for tiden på "konfirmasjonskjøret", og har løst det veldig greit ved at vi som er faddere for hverandres barn er enige om summen konfirmanten skal få av fadderne. Innad i en familie tenker jeg at man fint kan bli enig med søsken om hva som er en grei sum å bruke på konfirmasjonsgaver og bryllupsgave til nieser og nevøer (selvfølgelig med noe indeksjustering). Så sørger man for å ligge omtrent på samme nivå. Det forutsetter selvfølgelig at man har noenlunde lik økonomi, og at det er en familie som syns det er greit å snakke om slike ting.