..og dermed litt nærmere besteforeldrerollen. Hehe :blunke:
Hvordan ser du for deg at denne rollen vil bli for deg/dere?
Hvor mye og hvor ofte vil du ha kontakt med barnebarna?
Hvor mye vil du ønske å passe de på eget initiativ?
Hvor ofte vil du si ja til å passe barnebarna når foreldrene spør?
Jeg håper vi får et godt forhold til voksne barn og svigerbarn, og at vi blir godt kjent med barnebarna. Jeg ser hvor mye vår eldste koser seg med å overnatte hos bestemor, eller bare rett og slett at de har TID til henne. Det trenger ikke være mer enn at de sitter rundt kjøkkenbordet og tegner en halvtimes tid, eller at de leser en bok.
Jeg ønsker ikke reserveforeldre til våre barn, og håper jeg har vett til å ikke stikke nesa mi opp i ting jeg ikke har noe med. Mange konflikter mellom generasjoner bunner i uenigheter om dette. Om barna mine og deres partnere ønsker at barna ikke skal ditt eller skal datt må vi besteforeldre bare respektere dette (hvilket jo er lett å si da dette ligger 30 år inn i framtiden. ;))
En siste ting: som guttemamma og framtidig farmor tror jeg at et nært forhold til sønnen vår nesten automatisk vil føre til at han tar med seg barna sine på besøk til oss og slikt da den dag kommer. Jeg synes ikke det er vår framtidige svigerdatters ansvar at vi skal få god kontakt med barnebarna.
Jeg håper jeg vil få veldig god kontakt med barnebarn. jeg kommer nok til å spørre om å få passe dem på eget initiativ. og hvis jeg blir spurt om barnepass så kommer jeg nok til å si ja så sant jeg har muligheten til det. Gleder meg til å bli bestemor.
Eldste her er 17 1/2 år. så det er jo ikke sikkert det er så mange år til jeg blir det. Hun ønsker seg mange barn sier hun. og vil helst ha før hun er 20. Har nå rådet henne til å vente til hun er ferdig med utdannelsen da og få seg en jobb først. Men skulle hun bli gravid nå snart så er det jo ingen krise. selv om jeg helst ser at hun venter noen år til.
Jeg vil bare bli som mine foreldre. Tilstedeværende, med ønske om å være med ungene for å avlaste oss og for egen del. Jeg håper at jeg blir så heldig at mine barnebarn vokser opp kort vei fra meg slik at jeg kan få del i dagliglivet og ikke bare i korte perioder.