Okey, jeg må bare høre.
Jeg kan nesten ikke bruke hvite/lyse klesplagg, fordi det tar meg seriøst kun en liten stund før jeg får flekker på klesplagget. Søler kaffe/brus/mat, you name it. :knegg:
Jeg ser at folk bruker nydelige hvite skjorter/kjoler/bukser og jeg tenker, det kunne jeg aldri ha gjort. :knegg:
Et eksempel er, i forrige uke, varmt og fint vær, jeg tok på meg min fine hvite Levis t-skjorte, men jeg visste at jeg kom til å søle. Det skulle bare en frappe til og så var det en flekk. :knegg: Jeg visste at det kom til å skje, så jeg hadde med meg en ekstra t-skjorte, en svart en.
Jeg har kjøpt noen lyse plagg noen ganger og lurt meg selv til å tro at jeg klarer å holde meg flekkfri. :knegg:
Det går aldri. Enten søler jeg en dråpe med noe, eller så kommer jeg borti noe skitten.
Og selv om jeg vasker hvitt tøy med annet hvitt tøy og bruker vaskemiddel for hvitt tøy, så blir uansett lyse plagg litt sånn gustne etter få vask. :sukk:
Nok en søler melder seg.
Bruker kun lyst tøy om jeg vet ikke skap spises, drikkes, hilses, beveges eller noe annet som kan gi flekker.
Men jeg får flekker på mørkt tøy også. Som synes godt etter vask. Mulig jeg skulle hatt smekke?
Jeg kan spise hva som helst i helt hvite klær uten at det blir flekker, mann og sønn kan ikke engang kle på seg før klærne ser flekkete ut nesten. :knegg:
Hvite klær går ikke. Jeg søler heller ikke noe særlig og ikke er jeg klønete (synes jeg selv), men flekker kommer uansett i varierende form og farge. Det er mulig omgivelsene min er møkkete. :knegg:
Jeg vet egentlig ikke. Jeg kjøper stort sett ikke annet en t-skjorter i hvitt fordi jeg tenker at hvit kjole eller bukse ikke vil være hvite særlig lenge. Ikke bruker jeg hvite plagg særlig ofte heller.
Jeg søler egentlig ikke så mye, men nok til at jeg stort sett har sluttet å bruke lyst tøy. I tillegg er jeg uforsiktig og dulter borti alt mulig rart uten å tenke. Mye av det jeg dulter borti setter flekker.
Jeg sølet. Konstant. Eller kommer borti ting. Eller noen søler på meg. Eller det blir flekker på andre magiske vis. Jeg suger på å gå med hvite, lyse klær.
Eller klær generelt - det kommer flekker på andre farger også. :gaah:
Hehe. Ikke meningen å gni det inn. :knegg: Jeg vet ikke hvorfor jeg sjelden søler (det skjer jo, selvsagt), mulig jeg er veldig påpasselig? :vetikke:
Mannen min er som det du beskriver. Jeg forstår ikke helt hvordan han får det til. Han søler på ALT. På lyse klær viser det jo bedre. Ikke bare mat, men han kommer borti alt mulig. Jeg har sett at når vi begge passerer en vegg, for eksempel, så går jeg ved siden av veggen, mens han av en eller annen grunn kommer borti veggen med jakkeermet slik at det får en flekk. Det er helt typisk.
Jeg har hatt morgenkaffe med mannen nå, og da koste vi oss med dette temaet. :knegg:
Han har flere teorier:
-Han er større enn meg og har derfor mindre åpninger å gå gjennom. Feks bildører.
-Han har alltid hatt litt dårlig øyemål i forhold til avstand, måling etc. Ergo feilberegner han ofte.
-Han glemmer ofte å sjekke underlaget før han setter seg på feks en offentlig benk etc.
-Han går ofte i sine egne tanker og snubler gjerne i fortauskanter etc (merker på sko)
-Han er høyere enn meg og har større avstand fra tallerken til munn, tar kanskje også mer mat på gaffelen? (Og det detter av.)
-Han gjør mer fysisk arbeid (feks i hagen) enn meg
-Han er generelt mer klumsete enn mange andre
I en annen tråd skrev jeg om noe sønnen min hadde lest. Veldig generaliserende, men det var slik: Menn tar mat på gaffelen og fører den til munnen. Kvinner tar mat på gaffelen og fører munnen til gaffelen…
Jeg er som mannen din Hyacinth, foruten om at jeg ikke er så høy eller veldig stor, men kommer ofte borti ting som setter flekker eller lager blåmerker. :knegg:
Jeg tror også at det handler for min del om at jeg ikke har så god kontroll på kroppen i forhold til rommet/objektet, om dere skjønner.
Det er ikke det at jeg er stor som gjør at jeg dulter borti ting altså (155/59). Men distre kan jeg være fortsatt. Jeg har egentlig god kontroll på kroppen, balansen funker, og jeg har god peiling på hvor andre ting er i forhold til meg, men jeg bryr meg på en måte ikke. Folk derimot, de jobber jeg for at jeg ikke skal plage, det skjer ganske ubevisst. Og da blir det av og til flekker på meg i steden for blåmerker på andre.
Jeg ser også beundrende på alle som svever avgårde i kritthvite bukser og kjoler og bluser, og lurer på hvordan i alle dager de får det til. Har de helt nye klær, eller klarer de å unngå flekker og svette slik at de slipper å vaske dem? Eller klarer de å holde dem så kritthvite gjennom vask?
Jeg får fort flekker. Ikke nødvendigvis av mat, men av at jeg plutselig får en unge eller en hund opp i fanget eller jeg setter rumpa nedpå et sted jeg ikke burde. Eller jeg må bære ting eller hva som helst, egentlig.
Så hva er trikset? Bortsett fra å være En som ikke søler og ha godt øyemål. :humre:
Jeg har min teori på det, og det er at jeg tenker fortere enn jeg handler, så hjernen min er et sted foran kroppen. Typisk alltid går i dørkarmer, har problemer med å lese tydelig høyt, og dulter borti alt som kommer i min vei.
Ja, men klart, vi er jo ulike, vi mennesker. Det ser jeg jo daglig på mannen min og meg. Jeg forstår for eksempel heller ikke hvordan han klarer å ha smør eller syltetøy på fingrene sine uten å merke det! :tullerdu: Man kjenner det jo?
Nemlig! Jeg må stadig si til mannen at han har sølt saus eller smør på hendene eller ved siden av munnen. Han er helt håpløs med det der. Søl på hendene gir søl på klærne osv. Uhelbredelig.
Jeg kjenner det hvis jeg søler på meg, jeg hater å være klissete.
Egentlig tenker jeg det hadde vært interessant å teste dette. Oppfordrer herved alle til å ta litt smør på hånda og gå rundt med det en stund. Jeg (og de av mine venninner jeg har diskutert dette med) merker det iallfall godt.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.