Pelen sa for siden:
Jeg lytter på en podcast der dette ble diskutert.
< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?
Forum for generell diskusjon av temaer som ikke passer inn under andre kategorier.
Pelen sa for siden:
Jeg lytter på en podcast der dette ble diskutert.
Appelsin sa for siden:
Vi gjorde aldri det.
Albertine sa for siden:
Jeg ser aldri på hennes meldinger, med mindre det er noe hun vil vise meg.
Matilda sa for siden:
Nei, bare om en av oss faktisk viser fram en melding eller meldingstråd. Det skjer ikke så ofte. Hvis det er noe viktig videresender vi som oftest. Personlige meldinger er stort sett ikke så interessant - meldinger som er til oss begge sendes jo gjerne til begge.
Pelen sa for siden:
Vi gjør ikke det, vi har aldri diskutert det, men vi ønsker nok begge to å ha det slik. Ikke noe farlig om han skulle sjekke en sms for å finne en adresse som jeg har fått som melding eller lignende om jeg var opptatt med annet det skulle ikke gjøre meg noe, men ellers så gjør vi det aldri. Det har jo skjedd at det har kommet opp en "pop up" på mobilen og at man har sagt i fra til den andre at jeg ser at du har fått svar fra NN om vi f.eks. ventet på svar på noe osv. Med felles venner har vi som regel "tråder" på Messenger der alle er med.
Jeg har aldri hatt noe behov av å sjekke hans sms etc uten at han visste det.
Blå sa for siden:
Nei. Vi kan videresende ting til den andre dersom det er aktuelt.
Det har vel hendt at vi har vist hverandre noe, når jeg tenker meg om.
Pasta sa for siden:
Vi viser hverandre eller videresender dersom det er aktuelt.
Ingen av oss har tilgang til den andre sin telefon.
Eller ... jeg har passord til hans private mail, men åpner den kun når han er i nærheten og ber om det.
Polyanna sa for siden:
Nei, ikke hvis det ikke er noe helt spesielt. Mannen min hadde sikkert gladelig lagt inn sine meldingsapper på min telefon og gitt meg full access, han er veldig transparent. Jeg derimot, er veldig «MITT!! MITT!!!!!»
Syrinx sa for siden:
Aldri vært verken behov eller ønske.
Blå sa for siden:
Jeg må rette opp. Når jeg kjører bil og det kommer en melding så ber jeg mannen om å sjekke den for meg. Så han kan koden til min mobil. Jeg ville aldri vurdert muligheten av at han ville ha åpnet den med mindre jeg var der og ba ham om det fordi det gjorde mitt liv enklere.
him sa for siden:
Generelt sett nei. Har ett unntak - jeg har vært en del plaget med migrene og hatt (frivillige) verv hvor jeg har måttet svart ut mail, sms etc på ettermiddag/kveld. I de periodene hvor jeg har vært veldig dårlig har da mannen min "overtatt" telefonen min, lest og vekket meg hvis det var viktig nok og "svart ut etter diktat". Det er dog mange år siden (kanskje 7-10?)
Maverick sa for siden:
"Den andre har gjort det uten at jeg visste" og "jeg har ikke partner", og de to tingene henger ganske greit sammen.
Jeg synes det er ugreit mot de man kommuniserer med om partner har tilgang til ens kommunikasjon. I tillegg til alt annet jeg synes er ugreit med det, så klart, men folk får gjøre hva de vil selv, så lenge det er hva de vil selv og ikke noe partner mener at de skal ville.
Input sa for siden:
Det hender jo feks at jeg ser på klokka mi at jeg får en melding som bør svares på mens det er upraktisk, og da kan jeg godt be mannen gjøre det. Men ikke privat kommunikasjon, mer type skolen spør om noe, foreldrene til en av eldstes venner osv. Jeg har virkelig ingenting han ikke kunne sett (annet enn jobbmail osv da), men det er jo heller ingenting som er interessant for ham. Eposten min er kun ordrebekreftelser, sendingsinfo, nyhetsbrev og den type ting, ingenting personlig. Det samme gjelder sms. Messenger er litt annerledes, men det er ikke noe spennende der heller.
Nenne sa for siden:
Vi pleier ikke å lese hverandres e-kommunikasjon for å kalle det det, men hvis det plinger inn en melding og han er utenfor kan det hende jeg sjekker for å se om det er viktig og vice versa. Vi har tilgang på hverandres e-post (felles stasjonær PC), men vi går ikke inn og leser uten grunn. Jeg videresender heller det jeg tenker han bør se og det samme gjør han til meg.
him sa for siden:
De kommunikasjonsformene som nevnes her er jo ofte en sammenblanding av private, personlige, frivillige, offisielle og arbeidsrelaterte ting. Jeg synes selvsagt at det hadde vært problematisk om jeg sendte en personlig betroelse til en venn og partneren leste den, men hvis jeg sende et spørsmål om jeg kunne byttet tilsynsvakt i håndballhallen hadde ikke brydd meg hvem som leste.(Nå er det vel mer eller mindre slutt på de eksemplene jeg nevner - mer og mer av den type kommunikasjon går vel på kommunikasjon mellom flere heller enn en-til-en. Poenget var bare at det som skjer på mobilen ofte er en blanding mellom flere sfærer)
Bluen sa for siden:
Nei, da skal det være noe ganske spesielt. Ville ikke ha likt å ha det sånn. Vi er to separate personer.
frukt sa for siden:
I tidligere forhold har jeg bare gjort om han har vært opptatt med å kjøre bil eller noe, og har bedt meg om det. Foretrekker å ha det på den måten.
Tjorven sa for siden:
Vi leser ikke hverandres sms, e-poster eller annen kommunikasjon.
Det har jo skjedd at telefonen hans ligger ved siden av meg og jeg ser at det kommer noe inn og dermed hvem det er fra. Men jeg leser det ikke bevisst.
Fersken sa for siden:
Ingen av oss går inn på den andre sin e-kommunikasjon uten å bli bedt om det.
Hender ofte at vi videresender eller viser hverandre.
E-poster så er et skarpt skille mellom privat/personlig, friviilig og jobb.
Andre kommunikasjonskanaler er et sammensurium av alt de nevnte over.
Strå sa for siden:
Helten og jeg har det ganske åpent oss i mellom, men ingen av oss ville drømt om å sjekke den andres meldinger, e-post eller noe annet, uten at det var avtalt først. Generell tilgang er helt uaktuelt, dvs. i teorien har vi begge generell tilgang til hverandres private kommunikasjon på alle platformer via en form for passordbackup. Ingen av oss har tilgang til den andres jobbrelaterte kommunikasjon. Jeg kan altså i teorien sjekke hans private telefon, chatter og epost, men ikke det som er jobbtilknyttede av e-post, chat eller telefon.
Myria sa for siden:
Nei, da må det i så fall være fordi den ene bevisst viser noe til den andre. Jeg ville ikke likt å være i et forhold hvor det var et ønske eller forventning om å ha tilgang til hverandres kommunikasjon med andre mennesker.
Strå sa for siden:
Jeg har innstilt varslene på telefonen til å vise bare at noe kommer og ikke hvem det er fra. Det har lite med Helten å gjøre og mer å gjøre med at jeg legger fra meg ting over alt. PC-skjermer viser ingen varsler i låst tilstand. Av og til lurer jeg på om jeg er litt vel sær.
Miromurr sa for siden:
Nei, vi gjør ikke det. Det hender jeg får ungene til å lese tekstmeldinger som kommer inn mens jeg er opptatt (kjører bil f. eks), de kan koden til mobilen min, typisk om det er meldinger fra min mor som kommer mens vi er på vei for å møte henne. Ellers ikke.
Che sa for siden:
Om vi kjører bil og får melding fra noen som vi bør vite hva skriver, så leser vi meldinger/svarer på meldinger. Det er på ingen måte normen.
Jeg vet vel passordet på mobilen til mannen (men husker det aldri)
Har ingen interesse av å lese hans meldinger heller da.
star sa for siden:
Vi gjorde ikke det.
Drømmedama sa for siden:
Ingen av oss er interessert i å lese hverandres greier, men det hender at vi hjelper hverandre med å besvare mailer osv hvis det er nyttig. Vi har full tilgang til hverandres telefoner og macer, men ingen av oss fester oss ved noe vi tilfeldigvis kunne kommet til å se som ikke er ment for oss. Vi har begge vokst opp med og jobbet med taushetspliktig informasjon så alt som ikke er tiltenkt oss filtreres bort nærmest automatisk.
Syrinx sa for siden:
Nei, du er ikke sær. Det synes ikke jeg iallfall. Jeg får ikke beskjed om at det kommer meldinger engang, verken snap/sms/messenger/epost/evt annet. Det handler ikke om å skjule noe, jeg liker bare å ha det slik.
Neket sa for siden:
I utgangspunktet ikke, men vi kan koden til hverandre. Hvis jeg vil Google noe og mannens telefon er i på spisebordet og min lader i et annet rom så bruker jeg hans telefon i stedet for å hente min. Men jeg leser jo ikke meldingene hans likevel. Og det samme motsatt.
Milfrid sa for siden:
Nope. Det har aldri skjedd i noe forhold jeg har vært i. Jeg kan vise noe, men anser samtalene mine med andre som private.
Jeg har opplevd at noen har latt partner lese samtale med meg, og det ga jeg beskjed om at jeg ikke syntes var ok (type blankofullmakt til å lese absolutt alt som var sagt mellom oss).
For meg er sånn resultat av sykelig sjalusi eller fullstendig manglende tillit, og for meg ville et sånn forhold vært dødt.
Sissel sa for siden:
Ikke med mindre vi vil vise hverandre noe.
Input sa for siden:
Personlig synes jeg det er mye særere å ha alt sånn veldig synlig. Jeg har ingen varsler i det hele tatt på min låste skjerm.
polarjenta sa for siden:
Jeg svarte at jeg ikke har partner, men når jeg hadde så er svaret nei, vi leste ikke hverandres meldinger.
Maverick sa for siden:
Nå må jeg tilstå at jeg ikke skjønner hva du ønsker å poengtere her? At mobilen er en blanding mellom flere sfærer? Ja? Desto verre i mine øyne at den ikke holdes privat.
ingling sa for siden:
Nei, vi gjør ikke det. Svarte "bare hvis den andre ber om det", men kan ikke komme på det heller. Meldinger og mailer fra skolen og div. etater vi er innom med barna videresender eller skjermdumper jeg (de kommer ofte til meg), men det er jo ting som gjelder oss begge. Vi har tilgang på hverandres Digipost og HelseNorge, men det er utelukkende i tilfelle noe skulle skje med en av oss og brukes aldri i "fredstid".
Dansma sa for siden:
Nei, vi gjør ikke det.
Kun hvis jeg/han ønsker å vise den andre noe.
C3PO sa for siden:
Nei. Veldig sjeldent.
Floksa sa for siden:
Vi driver et firma sammen (altså ut over Familien A/S) og har felles mail, og bruker hverandres telefoner om hverandre. Leser (og svarer) på hverandre meldinger.
FP er det eneste stedet der det er helt uakseptabelt og skikkelig frowned upon.
Sist det var tema var det ikke måte på hvor galt det var å ha det slik :lol:
I det virkelige livet har de fleste rundt oss det på samme måte. Vi har også nylig aktivert hverandre på «Finn min iPhone» etter at en leteaksjon ble iverksatt i vinter og skremt vettet av hele familien. Jeg bruker det mye og det er utrolig praktisk.
Så ja, jeg er hun sjuke kjærringa som har stemt på «fri flyt»
Telefonen min har forhåndsvisning av sms, messenger og e-post på låst skjerm og alle ungene kan koden min. Så ja, om du sender meg en melding med fortrolig materiale kan du risikere at hele korpset har lest meldinga.
My sa for siden:
Nei, det gjør vi ikke. Men mannen er ofte pålogget både facebook og e-post på pc-en på kjøkkenøya, så det er synlig der for dem som går forbi hvis det f.eks dukker opp noe på messenger. Men jeg leser det aldri. Den eneste gangen han er veldig påpasselig med det er før jul, siden det kan komme noen julegavehenvendelser :knegg: (av samme grunn sender jeg aldri meldinger til mannen om julegaver til ungene eller annet privat på messenger, da bruker jeg SMS). Jeg kunne også ha klikket meg inn på hans e-post og lest, når den er åpen på PC-en, men det faller meg ikke inn. Telefonen hans har jeg ikke tilgang til, og heller ikke han til min. Han ber meg noen ganger sjekke, hvis det kommer meldinger mens han kjører bil, som han mistenker kan være viktige. Og dikterer hva jeg skal svare. Da må han låse den opp med fingeravtrykk først.
Malama sa for siden:
DEt hender, men ikke til vanlig, og bare når den andre har bedt om det, typisk når vi kjører bil, den ene kjører og den andre passer mobilene, og klassisk når vi kjører på sommerferie så "jobber" mannen likevel, så han ber meg sjekke de epostne som kommer for å se om det er noe han må svare på. Jeg referer da til hvem som har svart på hvilket topic, og leser høyt om han ber om det. Kjører jeg så sjekker han når et plinger inn meldinger, og leser dem til meg. Det er gjerne svar på jeg ahr skrevet noe om hvor langt ie r kommet til hhv min og hans familie :)
Resten av året videresender vi elelr sender skjermdump om det er noe det er greit at den andre vet.
Jeg kan altså passordet på mobilen hans, nettopp fordi jeg skal sjekke isse mailene hans hver ferie, ikke bedre enn at han gjerne må minne meg på det hvert år da rett nok, men det ville aldri falt meg inn å sjekke uten at han ba om det.
Blånn sa for siden:
Nei. Jeg krysset feil, for dersom man ber den andre om å sjekke er det greit. Det skjer sporadisk.
Blondie sa for siden:
Nei, ikke i tidligere eller nåværende forhold. Ikke fordi det er hemmelig, men fordi vi er ulike personer. Jeg kan godt vise meldinger eller e-poster, men ingen leses uten oppfordring.
him sa for siden:
Nei, det ble nok litt utydelig :) Det jeg mente var: Siden bruken av mobil er så sammenblandet er kanskje ikke overføringsverdien mellom bruken så stor/sammenfallende som den kan se ut til i slike diskusjoner. Mer en tankestrek på metanivå, enn egentlig et bidrag til diskusjonen fårråsidetsånnFilifjonka sa for siden:
Nei, det skjer aldri.
Blånn sa for siden:
Vi leser heller ikke guttenes meldinger og mailer.
liefje sa for siden:
Svarte "noen ganger" men da bare hvis han har spurt meg eller vist meg ting. Jeg snoker ikke, men forholdet vårt er av den typen at vi egentlig kunne hatt sånt helt åpent.
Ser at jeg da burde svart "bare når partner ber om det", så svaret mitt ble feil.
Milfrid sa for siden:
Men en ting er at man er i et forhold der alt kan være åpent mellom meg og partneren. En annen ting er at alt ikke nødvendigvis er like åpent mellom partneren min og den jeg melder med.
Det var det jeg reagerte på da kompis lot kjæresten få telefonen og lese all dialog han hadde hatt med meg (og alle andre) - kanskje jeg hadde delt ting fra mitt liv som ikke hun hadde noe med. Og det sa jeg til ham, at jeg ikke syntes det var ok. Han var enig, forøvrig.
nolo sa for siden:
Det skjer bare på oppfordring. Feks hvis han kjører og venter viktig melding, så ber han meg gjerne sjekke.
Jeg synd det er et viktig poeng at mine venner skal kunne sende meg melding og vite at det er meg som åpner og leser den, og ikke partneren min.
veobra sa for siden:
Det skjer ikke hos oss. Jeg har ikke tilgang til hans telefon. Tror knapt jeg har tatt på den. Han har ikke tilgang til mitt heller.
Vi leser ikke hverandres fysiske brev heller.
meisje sa for siden:
Vi kan lese hverandres mail og sms'er. Og whatsapper fordi vi har kode til hverandres telefoner. Men jeg leser ikke hans meldinger og vice versa annet enn når det er noe spesielt, dvs bedt om spesifikt. Det skjer en gang hvert skuddår eller noe. Det som oftest er mindre privat er telefoner man mottar i bilen, jeg pleier å opplyse om at flere hører med det samme for å unngå at konfidensielle ting blir sagt uforvarende. Som oftest avtaler vi å ringes ved når turen er ferdig.
Kanutte sa for siden:
Vi har felles epost, noe jeg synes er ganske praktisk. Vi har ikke tilgang til hverandres sms og messenger.
Nextlife sa for siden:
Jeg kan bare gjengi et par av svarene mine i tråden fra 2013, akkurat det samme gjelder i dag.
Jeg hadde blitt muggen dersom en av mine venner lot sin partner lese vår private kommunikasjon, uansett hvor uskyldig den skulle være.
Greier som er felles for a/s Familien kan vi enten videresende eller kommunisere muntlig om.
Fra tråden i 2013:
Nei gudbedre. Det kunne ikke falt meg inn å la han få mine passord og innlogginger like lite som det kunne falt meg inn å prøve meg på noen av hans.
Her i huset er vi heldigvis skjønt enige om å la private ting i fred, og det gjelder både pc, brett, telefon og vanlig post.
Jeg stoler også på mannen min, og regner med han ikke holder på med lite stuerene greier på mail, FB eller telefon.
Jeg har derfor ikke noe behov for en teoretisk tilgang til hans private saker.
www.foreldreportalen.no/forum/showthread.php?t=147677&highlight=Fortrolig&page=5
Anne C sa for siden:
Jeg kan passordet på mobilen hans, det var jeg som lagde det. Men jeg går aldri inn på den med mindre han ber meg om å gjøre det. Han leser heller ikke noen av mine greier.
~TM~ sa for siden:
Slik har vi det og.
Inagh sa for siden:
Mannen og jeg kan koden til hverandres telefoner, men det hender aldri at vi sjekker innholdet på hverandres telefon, med mindre han eller jeg har bedt om det, f.eks om mannen får tekstmelding når han kjører bil, kan han be meg sjekke hvem det er fra og evt svare om nødvendig. Skjer ikke ofte, dog.
Miromurr sa for siden:
De to eldste ungene kan koden til min mobil og iPad, men ikke til PC. For meg er det helt uproblematisk, de bruker den til mobilspill, eller til å sjekke værmeldingen, den type ting, ikke til å lese meldingene mine. Og det er greit noen har tilgang dersom jeg skulle dø.
Eksmannen min var og er stikk motsatt, og panisk privat med mobilen sin. Det kan være flere grunner til det selvsagt, men et par av grunnene åpenbarte seg da vi var på ferie og jeg måtte låne iPaden hans for å svare på noen e-poster, og det poppet opp varsel om melding (med tekst) fra en av flørtene han hadde på gang, som jeg ikke visste om. Da gikk jeg inn å leste meldingene, det gjorde jeg. Og har ikke et snev av dårlig samvittighet, selv om de han meldte med ikke hadde godkjent at jeg skulle lese de meldingene akkurat.
Floksa sa for siden:
Det er jo interessant hva folk legger i ting. Har man hverandres koder har man jo pr definisjon fri tilgang på alle plattformer.
Det er jo ingen her som leser hverandres historikk (ikke helt sant, jeg leser gjennom mannens smser et par ganger i mnd for å se at jeg ikke har misset viktig info fra leverandører, regninger etc).
Men siden telefonene flyter fritt har jo hele familien tilgang om de skulle ønske det. Dog er det ikke slik hos oss at leilighet gjør tyv.
Hvilken interesse skulle han ha av å lese tre km med messenger kommunikasjon mellom meg og mine søstre og min mor liksom. Det er for spesielt interesserte. Men han kan jo lese om han vil. Altså, fri tilgang over alle plattformer.
zinatara sa for siden:
Nei, det gjør vi ikke vanligvis. Det hender at vi kan spørre den andre om å se hvilken tekstmelding vi fikk når vi kjører bil og jeg har ofte Facebook oppe på den stasjonære dataen slik at han potensielt har kunnet sjekket messengeren min dersom han absolutt ønsket det. Men har ikke opplevd at det har skjedd.
Miromurr sa for siden:
Ungene har ikke fri tilgang på min PC for der har jeg jobb-e-post. Den kan de ikke ha mulighet til å ha tilgang til, uansett.
Milfrid sa for siden:
Jeg kjenner det er HELT ok at verken ungene mine, kjæresten eller andre i familien får tilgang til mitt privatliv om jeg blir syk/dør/whatever. Eller. Jeg har vel snakket med søskenbarnet mitt om at vi skal rydde opp i den biten av privatlivet for hverandre.
Input sa for siden:
Ja, men det er ikke det som er spørsmålet. Her kan vi hverandres passord, med unntak av til jobbting. Men det er ikke det samme som at vi faktisk bruker mulighetene. At mannen min ikke skal kunne ha tilgang til privatlivet mitt når jeg er syk/død, slik Milfrid skriver, er en absurd tanke i mitt hode. Han er den absolutt eneste i verden jeg er komfortabel med at skal ha tilgang til hva som helst, det er blant annet derfor han er mannen min.
Milfrid sa for siden:
Jeg har ingen mann. Jeg har en kjæreste jeg har hatt Kun Kort Tid da. :knegg: Søskenbarner mitt har jeg kjent alltid.
Input sa for siden:
Ja, forstår selvfølgelig at det er noe annet med en ny kjæreste.
Floksa sa for siden:
Jo? Det er jo akkurat det som er spørsmålet. I pollen. Ikke i overskrifta.
Fader. Nå ble jeg usikker. Det er jo ingen i et sunt og normalt forhold som leser all kommunikasjon den andre driver med. Stor forskjell på det, og å ha muligheten til å gjøre det.
Simone sa for siden:
Inntil for ein mnd sidan fungerte min gamle iPad som ein familie-iPad som mannen disponerte. Der var eg permanent innlogga på Facebook, så han kunne lese alle mine meldinger på Facebook og Messenger. Han har ikkje eigen Facebook-konto, så vi gjorde det slik for at han skulle kunne følge med på diverse grupper for ungane sine skuleklassar og fritidsaktiviteter.
Men det førte til at han også kunne lese alle andre meldinger eg mottok via Facebook eller Messenger. Eg anar ikkje om han faktisk har gjort det, men han har i allefall hatt muligheten. No i sommar kjøpte eg ein ny iPad til han til bursdagen sidan den gamle braut sammen, og foreløpig har vi ikkje installert Facebook på den. Men eg ser for meg at det kan bli behov for det utover hausten. Ellers blir det plutselig eg som får ansvar for å hugse alt mulig av barnebursdager og aktiviteter. Han kan sjølvsagt få sin eigen Facebook-konto, men det er visst ei prinsippsak for han å ikkje ha det. Og det har jo fungert ganske greit når han har fulgt med via min konto.
Men eg må innrømme at eg av og til har valgt å chatte med venninner via Snapchat i staden for Messenger fordi eg har visst at han potensielt kunne lese meldingane mine. Så 100% komfortabel er eg ikkje!
Input sa for siden:
Nei. I pollen står det "Leser du og din partner hverandres mail/sms/Messenger etc?". Det står jo det samme som i overskriften.
Milfrid sa for siden:
Men altså. Min eks hadde alle mine passord da vi var gift. Anledning, ble aldri brukt. Så gikk vi fra hverandre, og jeg tenkte ikke på det. Helt til han slettet bloggen min. All mailkomminikasjon mellom oss og i det hele tatt. Jeg driter i de som sier «min mann kunne aldri gjort noe sånn». Det kunne ikke min heller, jeg hadde virkelig aldri vært gift med en som kunne gjøre noe sånn. Guess what. I was wrong. Jeg blir sinnsykt :snill: av all som har blind tillit til partneren sin, jeg er nok mildt skada :gal:
Men seriøst. Min eks funka da vi var gift og en god stund etterpå også. Helt til han plutselig sluttet å virke.
Jeg tror jeg holde meg til Søskenbarn.
Input sa for siden:
At folk blir fullstendig loco når man skiller seg fra dem er veldig kjent, ja. Jeg hadde byttet passord umiddelbart om vi ble skilt eller relasjonen mellom oss endret seg.
Darth sa for siden:
Nei, det gjør vi ikke. Vi er to personer. For meg handler det ikke bare om meg selv og min rett til privatliv, men også om respekt for avsender som sender sms eller meldinger til meg (ikke til meg og min familie). Jeg har jobbet i skolen i mange år, og min jobbrelaterte kommunikasjon er kun for meg.
Milfrid sa for siden:
Det hadde jeg også. Nå. Men da? Tenkte ikke over det. Vi hadde felles konto og mailen var knyttet til bank og masse andre ting. Det ramler meg ikke inn at han jeg hadde kjent i 20 år og som var en FinFyrTM skulle bli helt loco. Men det er jo en erfaring som preger meg og mitt forhold til andre og den tilliten jeg har til folk generelt og partnere spesielt.
Milfrid sa for siden:
Og dette.
Det er noe med at selv om jeg skulle finne på å stole blindt på en partner igjen, og ikke ha hemmeligheter for ham, så betyr det jo ikke at de jeg kommuniserer med føler det samme. Mine messenger-tråder er jo ikke bare mine tanker, meninger og følelser, men også andres. Å la andre få, selv potensiell, tilgang til dette er feil for meg.
Jeg har jobbmail/OneDrive også på telefon og pc/iPad. Der er det ting jeg har signert NDA på. Det er helt uaktuelt at andre enn meg skal ha tilgang til det.
Floksa sa for siden:
Oh yes. Dog er det i mitt tilfelle verst for han. All den tid han knapt vet hvordan han leser sin egen sms. Eller bruker nettbanken :mohaha:
Floksa sa for siden:
Jeg tror det handler litt om hvordan man bruker slik tjenester?
Jeg er ingen «venninne» person eller en folk betror seg til om slike ting. Og de få svært nære venninnene mine er klar over at hos oss er det fri flyt så de sender aldri sensitive ting. Ikke at jeg vet hva det skulle vært heller. Jeg er kjedelig, venninnene mine er kjedelige. Slekta også. Veldig lite jucey støff som deles altså.
Input sa for siden:
Mine messenger/WhatsApp/snap-samtaler er 100% når og hvor skal vi møtes, passer det med en kaffe en dag, vi feirer bursdag på søndag, lillesøster har endelig lært seg å sove i egen seng, hurra og den type ting. Med unntak av jobbrelatert har jeg ingen skriftlig kommunikasjon som ikke hadde tålt høytlesing på Dagsrevyen.
Milfrid sa for siden:
Det har selvfølgelig stor betydning ja. :nemlig:
Jeg har venner på andre kanten av landet og verden, som deler intime ting om seg selv og sitt liv. I tillegg til jobbrelatert ting jeg har signert på å ikke dele. Jeg ble som sagt MØKKASUR da kompis fortalte at dama hadde lest våre samtaler. Vi har vrengt sjelen overfor hverandre, og jeg har delt ting med ham jeg er alt annet enn komfortabel med at andre får lese.
venla sa for siden:
Nei, har ikke tilgang til noen meldinger hos tidligere og nåværende partner. Jeg gir heller ikke tilgang til mine. Er det noe som trengs å deles (typ praktiske ting eller morsomheter) så videresender vi, viser frem eller leser opp.
Hadde jeg vist at venninna mi delte konto med mannen sin hadde jeg sluttet å sende henne meldinger og heller bare ringt.
My sa for siden:
Men da har dere egen e-post i tillegg ja?Milfrid sa for siden:
:knegg:
Der blir noe helt annet. Min kommunikasjon er muligens ikke helt der. Nope. Njet. Nei.
Trixie sa for siden:
Nei absolutt ikke.
Det hender vi viser hverandre ting men ellers ikke.
Fløyel sa for siden:
Jupp.
Det som sendes til og fra meg er ment til og fra meg.
Jeg kan lese type "Vi inviterer dere til bursdag førstkommende søndag" høyt, for deretter å spørre om det passer. Åpner heller aldri hans brev hvis han da ikke er på reise og ber meg spesifikt om å åpne.
Floksa sa for siden:
Vi har kun felles e-post.
Karamell sa for siden:
Nope, leser ikke tenåringenes heller. Selvsagt, vil jeg si.
Zulu sa for siden:
Nei, det blir for symbiotisk for meg, ass. Og det ville aldri falt meg inn å titte gjennom partnerens meldinger heller. Det signaliserer mangel på tillit og respekt, synes jeg.
GydaG sa for siden:
Nei.
Da hadde vi vært skilt forlengst.
Min tlf, mitt liv.
Ingen vet passord eller koder heller.
Billa sa for siden:
Nei, det gjør vi ikke. Og jeg har heller ikke passord til noen av plattformene hans eller han mine. Når det gjelder uærlighet, så tenker jeg dessuten som så, at hvis man virkelig er ute etter å skjule aktivitet, så finnes det måter som er hakket smartere enn vanlig messengerbruker eller SMS.
Anne C sa for siden:
Nei det gjør vi heller ikke. Sånn bortsett fra at jeg vet passordet til mobilen til mannen, så deler vi ikke på passord noen av oss. Mannen har ikke giddet å bytte passord.
Magica sa for siden:
Nei, det gjør vi ikke. Det er jo personlig kommunikasjon.
kamp sa for siden:
Jeg har ikke partner men vet foreldrene mine sine passord/koder.
Rett og slett fordi skal noe skje er det greit å faktisk kunne vite det. De vet også mitt, men de sjekke aldri.
Polyanna sa for siden:
Jeg har noen venninne-chatter på messenger som det er så utrolig ugreit om mannen min skulle lese. Ikke fordi JEG nødvendigvis skriver ting som er hemmelige for ham, men fordi de andre skal føle seg trygge på at det de skriver bare leses i gruppen. Selvfølgelig skal man ha i bakhodet at plutselig kan ting lekke, men lell. (Vi tenker av og til med gru på Bertheussen-saken, når vi har noen frustrerte diskusjoner. :knegg: /:skremt: )
Og uansett: Mitt!
Kirsebær sa for siden:
Som hovedregel leser vi ikke hverandres innkomne melding/mail/beskjeder.
Men det har hendt i alle kanalene at vi har bedt den andre sjekke hva det var som plinget inn. Typisk hvis jeg står og maler og telefonen ligger på bordet, eller hvis han står på huet i en motor og vil høre hva som pep inn og sånn.
Men nei, vi leser ikke den andres beskjeder uten å å ha blitt bedt om det.
Apple sa for siden:
Aldri. Selv om det ikke er statshemmeligheter, er det mange meldinger fra venninner/ kollegaer mm som er ment for meg og ikke andre. Det er også mye jeg ikke hadde delt med venner dersom jeg hadde visst at partner leste meldingene.
Unicorn sa for siden:
Jeg gjorde det ved en tilfeldighet, skulle sjekke noe helt annet, og oppdaget at han var utro. Så nå har jeg ikke partner lenger.
Blå sa for siden:
Jeg ser argumentet om å beholde konfidensialiteten til den som sender meg en melding. Det har jeg faktisk ikke vurdert.
Når jeg ber mannen om å sjekke en melding så ber jeg ham først se hvem den er fra. Men jeg tror aldri jeg har fått en sms som var spesielt privat.
Der er noen messengertråder. Men selv der tror jeg ikke det står noe som det ville vært ukomfortabelt om han så.
I den grad jeg betror meg til venner, eller omvendt, så tror jeg at det er ved direkte kontakt/telefon. Ikke på meldinger.
Men, fremdeles, godt argument.
Kanutte sa for siden:
Nei, eller, vi har hver vår jobb-epost. Vi er - i likhet med Floksa - ganske kjedelige folk, med kjedelige liv og kjedelige venner. Epostene vi får, handler stort sett om skole, fritidsaktiviteter og netthandling.
Fjas og prat med venninner foregår via messenger, snap og aller helst muntlig på telefon eller fysisk.
vixen sa for siden:
Det handler ikke om at det er så spennende eller hemmelig,men mine meldinger er mine meldinger. Mine venner og min kommunikasjon. Det har hendt at jeg har bedt han sjekke noe spesielt,men aldri ellers. Vi kunne nok hvis vi ville,men det gjør vi ikke.
Madicken sa for siden:
Nei, det får da være måte på åpenhet. Ikke at jeg har så store hemmeligheter å skjule, men jeg deler jo ting, blant annet med nære venner, som jeg ikke vil at min mann skal ha uhemmet innsyn i. Vi videresender og viser dersom det er informasjon som er fin/nødvendig/morsom å dele.
Lorien sa for siden:
Det hender vi viser hverandre ting, ellers ikke.
Pøblis sa for siden:
(Jeg har kun lest tråden frem til Milfrids innlegg når jeg svarer på denne.)
Dette. I min familie, har en eks fått ny partner, og de svarer på meldinger og eposter og har felles konto, og barna til den ene har sagt fra flere ganger at de ikke synes det er greit å ikke vite hvem de får svar fra - og hvem som leser kommunikasjon som er ment for forelderen.
Hvis jeg hadde fått vite at en venn hadde gitt sin partner full tilgang på vår kommunikasjon, hadde jeg ikke likt det. Selv om jeg sjelden eller aldri skriver sensitive ting til folk.
rine sa for siden:
Mener vi har diskutert dette en gang før her inne, og at jeg da fikk en a-ha opplevelse i form av at noen faktisk lar andre lese sine private SMS-er "just like that", liksom. :skeptisk: Misforstå meg rett, jeg skjønner selvsagt at det kan skje, både med tanke på at det finnes sære folk blant oss, og med tanke på at partner kan være både nysgjerrig og sjalu, men det overrasket meg at så mange tenkte at det var naturlig. Jeg svarte at det kan ha skjedd (type ser første del av meldingen på parterens ipad hvis jeg i refleks kikker bort på den når den ligger ved siden av meg) eller "bare hvis partner gir samtykke". I det siste tilfellet handler det som regel om e-post fra f.eks skole, aldri om private e-poster. Vi har ikke hverandres passord til ulike duppeditter, og vi liker at det er slik.
Ellers signerer jeg Pøblis i sin helhet. Jeg skriver aldri meldinger som ikke tåler dagens lys, men jeg skriver ofte meldinger som er ment for en persons øyne, ikke hele resten av familien. For meg er det like uhøflig og udannet å la andre lese private meldinger som å unnlate å fortelle at man har andre på høyttaler når man snakker i telefonen, eller som å gjemme seg bak den lange gardinen i stua for å lytte til andres private samtaler. Uhøflig og utidig. :nemlig:
Strå sa for siden:
Jeg kom på at Helten og jeg faktisk har en felles e-postadresse, som i at all post til den adressen videresendes til både Helten og meg. Det er en død adresse¹, den som svarer gjør det fra egen e-postkonto.
¹Det er ingen konto tilknyttet den adressen, den er kun aktivert for vs.
Fløyel sa for siden:
Vi hadde en felles e-post når ungene var små, den ble oppgitt til alle fritidsaktiviteter. Den het [email][email protected][/email]. Dette for at jeg skulle slippe å stå ansvarlig for formidling av beskjeder fra fotball, håndball m.m. Den ligger brakk, for nå er alt på grupper på Facebook. Men den var absolutt kjekk.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.