Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Det kunne vært interessant å hørt hva «andre» tenker som denne problemstillingen. Jeg kjenner den jo best fra egen menighet og som eier av beitedyr som beiter i utmark.
Men vi er jo også aktive brukere av naturen, går tur med hund i beiteområder, bruker hytter som ligger i beiteområder og vet jo hvordan dette er fra andres siden, selv om vi har solid erfaring med dyr og dermed både unngår farlige situasjonen og å bli ku-fast på utedoen :rofl:
Jeg synes det er en vanskelig sak. Den har heller ingen enkel løsning. Selv jeg har svært stor respekt for andres kyr og går svært store omveier når jeg møter andres dyr. Er det ammekyr (kjøttfe med kalv) holder jeg gjerne 1-300 m avstand. Mer om jeg har med hund. Hundene mine er så små så sau bekymrer meg ikke, de jager ikke. Derimot kan de bli jaget av sau, også av mine så det passer vi ganske nøye på.
Det skades folk alvorlig av kyr hvert eneste år, jevnlig blir også folk drept. I sommer ble far og sønn drept av okse på beite. Så å være redd storfe på beite er helt reelt og noe man skal ta alvorlig. Jeg mener at vi bønder i større grad bør understreke dette, heller enn å snakke om at de ikke er farlige. For de ER farlige og særlig for ukyndige som ikke leser dem.
Det snakkes mye om avstand, men jeg tror ikke de fleste forstår at avstand ikke er 5-15 m men 100-300 meter.
Det er på vei gode teknologiske løsninger som styrer beitedyra og kan regulere slik at de ikke går i hytteområdene. Man kan også lage korridorer ned mot badeplasser og fiskeplasser. Jeg tror dette kan være en del av løsninga. Men for en slik løsning er prislappen 100.000 i innkjøp og 50-70.000kr i drift pr år for en flokk på 30 dyr.
Og hvem skal ta den utgiften? Bonden som knapt overskudd på dyra, hytteeierne? De som bruker naturen? Bør kommunen dekke utgiften?
Mange spørsmål og få svar.
Dette er saken fra Kvamsfjellet, men slik er det mange steder i Norge.
Vi har hytte i beiteområde og det plager ikke meg med sau rundt husveggen eller kyr i turområdet. Jeg har veldig respekt for både kyr og hestene som går på frislipp, og tenker at de er en viktig del av det å holde kulturlanskapet i god stand. Hvis man ikke har beitedyr som går fritt, så gror jo alt av frimark igjen.
Samtidig så er det litt slitsomt med sauene som bæsjer over alt, ikke minst siden søyene går til angrep på hunden vår (og prøvde seg på barna når de var mindre). Forskjellen mellom sauer og kuer er at sauer har respekt for mennesker, og stikker når jeg blir streng. Nå har kommunen lagt opp til en ordning som skal ivareta behovet for å la sauene ha nok beiteområde, og hytteeiernes behov for å ikke ha sau på veranden og masse sauebæsj rett rundt hytteveggen, så vi kan sette opp skigard på deler av hyttetomten. Jeg tenker at den løsningen som er valgt i tilstrekkelig grad ivaretar både bønder og hytteeiere. Kuene går stort sett rundt de mer avsigigesliggende sætrene, og plager egentlig ingen (bortsett fra en bilist eller to som må kjøre i 5 kmt bak en kuflokk, som har uendelig med tid). Jeg tenker at når man har hytte i landbruksområder, så må man godta at det er kuer, sauer, geiter og hester som går fritt, og ta hensyn til det.
Det største problemet med geitene er at de spiser på parkerte biler, og hestene ødelegger sidespeil og tar lakken (fordi de gnir seg mot bilene :vetikke:). Så det er behov for inngjerding av parkeringsområder på de mest populære utfartsstedene. Og ellers er det bare utrolig stas med hestene som løper fritt, og geitene som prøver å stikke av med matpakkene når vi er på tur. :elsker: :knegg:
Jeg tenker at det beste er at det betales inn en sum til et slags vedlikeholdsfond, fra alle som holder til i området, som kan brukes til å sette opp nødvendig teknologi i områder der beitedyr er et reelt problem, ikke bare til irritasjon for enkelte surpomper.
Jeg er ikke så glad for å møte kyr når jeg går tur, men setter samtidig pris på at de beiter på utmark. Så lenge vi vil ha kjøtt, melk og ull må vi la dyra beite et sted.
Nær familie har hytte i Nordmarka, med både sauer og kyr på beite i området. Der slippes som regel sauene inn på tomta, men kuene må holde seg utenfor. Nå bygges det hyttefelt med bittesmå tomter rett utenfor gjerdet, midt i beiteområdet, og jeg er veldig spent på hvordan det blir. I den situasjonen synes jeg utbygger bør være med på å betale for evt gjerder og annet som kan minske konfliktene. Det burde også være selvsagt at hyttefolket tar hensyn til at dyra faktisk var der først, men jeg har vel mine tvil.
Vi har hytte på vidda hvor både melkekyr og sauer beiter. Vi må selv sette opp gjerde rundt hytta, noe jeg synes er helt selvsagt. Nå tror jeg melkebonden må gi seg dessverre. Setter stor pris på alle dyr i utmark, og mener helt klart at det er vi, menneskene, som må tilpasse oss. Det har aldri vært problemer med kyrne og angrep der så lenge jeg har levd og min farmor som har vokst opp der har ei heller fortalt historier om det, så selv om vi har holdt avstand, så lærte jeg noe nytt ved ditt innlegg, Floksa. Skal instruere barna til å holde enda mer avstand. Vi har aldri vært redde for verken kyrne eller sauene.
Jeg lurer faktisk på om det er enkelte hyttekommuner som ikke vil at hytteeierne skal sette opp gjerder rundt hytta? Det er i så fall et problem tenker jeg, og man bør få til en ordning med det i hvert fall.
Problemet er hvis det blir sammenhengende gjerder over store arealer, siden det gjør det vanskelig for dyrene å bevege seg i terrenget. I vår hyttekommune er det løst ved å begrense antall løpemeter gjerde hver hytte kan sette opp, og stille krav om at det er en åpen korridor mellom alle hyttene, som dyrene kan bevege seg gjennom. Vi har dessuten valgt å la dyrene ha tilgang til å klø seg på veggen og ligge under tak på deler av hytta. Jeg syns det er hyggelig med sauer rundt hytta, og tenker at det er fint å legge til rette for at de da kan søke ly rundt vår hytte (på en del av tomten hvor det ikke er plagsomt at de legger igjen møkk. :knegg: )
Jeg tenker at dette må være kommunen og utbyggers ansvar å vurdere før byggetillatelse blir gitt. Nå virker det som om det i liten grad har skjedd. Jeg har lest flere artikler om denne type konflikter. Jeg er faktisk jevnlig på hyttetur på Kvamsfjellet i vinterhalvåret som oftest. Har aldri hørt denne konflikten nevnt.
Tenker at dette med å være redd for storfe er noe bonden må ta på alvor, ikke hersketeknikke at det gjelder bare 'dumme' byfolk. Og hyttefolket må selvsagt ta hensyn og gi dyrene plassen de trenger. Kanskje en veiledning via vel foreningene om hvordan en skal ta hensyn til dyrene kunne hjulpet. Og tror det var litt lenger sør at gjerder ikke var tillatt, og det virker vel upraktisk. Små gjerder rundt uteplassen rett ved hytteveggen bør tillates, men ikke inngjerding av tomtene.
Der foreldra mine har hytte har det alltid vært sau på beite. I gamledager hadde vi også sau i samme område. Litt lenger ned i åsen er det storfe på beite. De områdene er gjerdet inn. Sau er uproblematisk selv om det ikke er lov å sette opp gjerder. Og storfe er lett å unngå.
Vi ser at mange setter opp ulike gjerder rundt hyttene sine selv om det ikke er lov. Et mulig kompromiss er kanskje å tillate noe bruk av gjerder og veldig avgrenset slik at det ikke hindrer dyrenes ferdsel i stort omfang? Vi har port på verandaen og setter opp sperring rundt selve trappa når vi ikke er der. Ellers har dyrene fri ferdsel.
Siterer denne men det blir svar på flere.
Det er veldig store variasjoner ifht hva som er lov å gjerde inn. Noen steder er det ikke lov å gjerde inn noe. Noen steder er det regulert på antall m2 eller m gjerde. På Kvamsfjellet mener jeg de har lov å gjerde inn 200m2
Utfordringen er at beiteretten et absolutt, den er grunnlovsfestet og å fjerne eller begrense den vil være et svært langt lerret å bleke.
Så den delen kan i liten grad reguleres. Så da må man se på hyttebygging. Og det er nok mulig at det er bygd for mange hytter/tatt i bruk for store områder.
Det aller viktigste er kanskje informasjon til kjøpere. Ærlig og god informasjon om hva beiteretten er, hvilke regler som gjelder for inngjerding og hvilket «trykk» av beitedyr de kan forvente seg.
Også må man bli enda flinkere til å informere. Jeg grøsser bår jeg ser bilder der folk har vært «flinke» og holder avstand. 5-10 meter og det MED hund. Jeg har ikke mine egne hunder så nærme mine egne svært snille og greie melkekyr. Ammekyrne våre får ikke hundene nærme seg i hele tatt. Da snakker vi 2-300 meter og helst gjerde i nærheten så vi kan komme oss unna.
Litt av utfordringen er at kyr fort lærer at folk er redd dem og da blir de ganske ufordragelige. De kan fint gå etter folk å skremme dem for moro. De har fri hele dagen og går bare å dingler i skogen. Å skremme hyttefolk kan fort bli underholding for dem…..
Og dermed mister de den respekten de egentlig har for folk.
Så man skal i høyeste grad ta «redd for» på alvor. Det er grunn til å være redd dem. Og jeg blir ganske oppgitt av bønder som fnyser av denne redselen. Bønder blir drept av storfe nesten hvert eneste år. De vet egentlig bedre.
Men løsningen er ikke å fjerne dyra, så man må finne en løsning alle kan leve med. Der dyra fortsatt er tilstede. Som bruker av naturen er man der på dyras premisser. Man er gjest i naturen, først og fremst hos de ville dyra men også hos tamdyra som beiter ute.
Jeg er vokst opp på bondelandet og heier i utgangspunktet mest på dyra og beiteretten i denne diskusjonen. Dog har jeg ingen problemer med å skjønne at hyttefolk syns det er slitsomt med bæsj på trappa, oppskrapete biler eller kyr på turstien.
Jeg ble jagd tvers over et stort jorde av en flokk halvvoksne okser i ungdommen, og den opplevelsen sitter fortsatt i. Kyr ER store dyr, og de ser ikke ut til å ha all verdens med kroppskontroll heller. Jeg husker i hvert fall hvordan de nevne oksene dundret inn i grinda som jeg akkurat klarte å hive meg over før de tok meg igjen. Jeg har også opplevd ei hyggelig, sosial ku som bare ville hilse på, men som begynte å skli rett mot meg som sto med et gjerde bak meg og ikke kom meg unna.
Det er kommunene og utbyggerne som kunne unngått, eller i hvert fall begrenset denne situasjonen. Med en hytteutbygging som ivaretok beitedyra på en god måte, både med antall hytter og plassering av disse, og også utbyggere som både informerer om beiterett og som gjennomfører nødvendige tiltak for å skjerme hyttefolk.
Der vi hadde hytte fikk vi ikke sette opp noen form for gjerder pga beitedyr (sauer på Budor, på Hedemarksvidda). Vi sperret riktignok av terrassen og inngangspartiet for å slippe å spa oss frem igjennom sauemøkk hver gang vi kom.
Min erfaring er at foreldre tar med seg ungene bort til dyra for å hilse på disse, i mine øyne er det livsfarlig! Men det slapp jeg, for mine (og jeg...) var livredd disse sinna søyene som kom løpende hvis vi stod for lenge å så på dem.
Jeg er helt sikkert på at det blir flere konflikter. Hovedproblemet slik jeg ser det er kommunene er "kreative" i forhold til å få inn penger, så da blir det hytteutbygging. Vanskelig å være uenig i at kommuneøkonomien er krevende ... (litt andre ting enn du kanskje lurte på). Jeg er faktisk veldig spent på SP i regjering.
Vi bor rett ved et område/utmark som nå har blitt et beiteområde med en teknologi som heter nofence. Det betyr at dyra går uten innhegning.
"Det er lekende lett å bruke Nofence. Du lager beitet i appen og overfører det trådløst til klavene som dyra bærer.
Etter en kort innlæringsperiode øves dyra opp til å snu når de hører lydvarselet, og de er dermed trygt inngjerdet.
Du kan følge med på flokken i sanntid, og du får varsel med én gang det oppstår noe uventet."
For å si det sånn, så hadde jeg foretrukket gjerde.
Med stor respekt og frykt for store dyr (og med hund) har jeg holdt meg vekk fra skogen og turområdet mitt helt til midten av september da kuene ble hentet.
Dette var ikke ammekyr.
Vet ikke om dette kunne være noe for dere Floksa?
Her i området et det utstrakt bruk av Nofence, og det virker som det funker bra. Folk er veldig oppmerksomme på beitedyr i alle fall.
Jeg MÅ fortelle om en artig opplevelse tidlig i sommer. Jeg dro til favorittstranden, klar for en deilig dag. Midt mellom parkering og stranden ble jeg oppmerksom på en bøling kveg, de var store, og de var mange.
Jeg bråsnudde og gikk mot bilen, men kugjenget hadde sett meg og kom løpende etter meg. De var sikkert 30 mann, og helt elleville, og jeg løp og løp. Jeg nådde bilen og kom meg inn sånn 30 sek før gjenget nådde meg, og de stanset, så mulig de hadde Nofence. De virket ikke sinte eller truende, bare helt tullerusk. :knegg:
Vi har hytte i et område der det går noe sau (syntes det har blitt mye mindre de 2-3 siste årene), og noen flokker med kyr.
Vi har lov å gjerde inn et bestemt antall m2. Det synes jeg er greit, men så er det ikke hyttelandsby, men 11 hytter på feltet. Riktignok deler vi gjerde på en side med nabohytta, men ellers er det god plass for beitedyra rundt i feltet.
Jeg er ikke redd for flokken når de spaserer forbi, men går ikke aktivt bort til dem, og holder 7 åringen i øyesyn (det må jeg jo ellers og da). Samboer er vokst opp med melkeku, og senere ammekyr, så han tar gjerne en tur bort og godsnakker litt med dem.
Dyra har rett til å være der, så jeg synes det er riktig at vi tar hensyn. Men så er vi nok "heldige" som har hytte i et område som ikke er pressområde med slalombakke og alle fasiliteter rett utenfor døra.
Helt enig. Men bildet viser ei melkeku, sannsynligvis med bondens egne barn på. Noe som blir en helt annen situasjon.
Det er no fence jeg nevner i hoved innlegget. Det er enormt dyrt, både å kjøpe inn og drifte. For oss er innkjøpskostnad 140.000kr :dåne: også tilløper det ganske heftige driftskostnader (abonnement). Men jeg tror det er en god løsning i konflikt områder. Og det bør dekkes av kommunen/hytteeiere/utbyggere. Alternativet er jo ikke gjerde, men ingen grenser.
Hos oss har vi ikke konflikt, vi er heldige for det er ikke noe attraktivt hytte område.
Dette kommer nok helt an på hvor man bor og har hytte. Stor forskjell på dalen der søstersen har sauer og Beitostølen liksom. Ved store utfartssteder så synes jeg at det kan tilrettelegges med gjerder ved store parkeringsplasser og ikke minst tydelig merking. Jeg synes det er stor forskjell på sau og storfe da. Her setter hytteeierne opp gjerder rundt hytta ( ikke hele eiendommer) for å unngå saueskit på verandaen. Altså av type du kjøper på Felleskjøpet og kan settes strøm på. Og tas gjerne ned når dyra er hentet. Jeg har vokst opp med kyr og kunne gjerne gjøre sånn som det bildet der på egne melkekyr som jeg kjente. Hadde jo våre favoritter blant dyra som likte å være sammen med oss barna. Allikevel har jeg stor respekt for storfe på beite. Kanskje nettopp fordi jeg er dyrevant så vet jeg hvor fort de enten kan bli redde/ skvette og ikke minst at det blir gøy å løpe etter redde mennesker som løper :btdt: Jeg tenker at slikt må tenkes på av de som selger hyttetomter og ikke minst når kommunene regulerer. Mange hytte og turområder mister også sin attraktivitet dersom kulturlandskapet gror igjen. Så selv om man da blir glad for null saueskit på verandaen sin så mister kanskje skituren sin sjarm dersom området er full av olderskog og kratt. Og hadde jeg kjøpt meg hytte i beiteområde så hadde jeg tenkt at det var naturlig å lære seg om dyrene som går der.
Det er en essensiell del av overlevelsesopplæringen å se forskjell på melkekyr og kjøttfe. :nemlig:
Jeg er vokst opp på bygda og blir generelt lite bekymret av sauer og kuer og elger og hester og whatnot, (bortsett fra griser, hjælp), og kjenner jo også på at det er en forringing av nasjonen Norge (sagt med patos) om hyttefelt skviser ut landbruksnæring og beiteområder. Om man er redd for sauer bør man kanskje ikke kjøpe hytte i et område hvor sauer har beiteområde, liksom.
Tipper også at det er mye å gå på i kommunikasjonen rundt dette?
Artikkelen nevner at dette har endret seg mye de siste årene også. Folk har kjøpt hytte et sted med litt sauer og en og annen ku, og i løpet av noen få år har de plutselig hytte midt i digre flokker av svære ammekyr med kalv. Man kan nesten ikke klandre folk for at de ikke så den komme. Nå som det er sånn, så tenker jeg at nofence-løsninger bør bli en dem av reguleringen når det legges ut nye områder, og forhandles frem betaling for. De som tjener på hyttetomtene er jo ikke nødvendigvis de samme som bruker beitet.
Ja, hadde det plutselig gått mye løskyr der foreldrene mine har hytte ville det vært en stor endring. Vi har jo tilknytning til stedet i mer enn 50 år selv om hytta er relativt ny. Sauer har alltid beitet der, storfe (og hest) beiter på områder som er inngjerdet.
Jeg er ikke hyttefolk, men går mye fjellturer. Og jeg synes kyr er store og skumle, men det er vanskelig å holde god avstand på flere steder jeg har det med å gå, f.eks. liker en flokk å henge oppå den trondhjemske postvei, som jeg må gå på for å komme videre opp til fjellområder. Og akkurat der de ligger/står, er det port jeg må åpne/gå gjennom, og det er bratt terreng ned i en bekk, så jeg må gå så tett inntil dem at de kunne slikket på meg. Hvis kyr er farlige forstår jeg ikke hvordan bonden/bøndene kan legge opp til dette?
Når jeg er midt oppå vidda er det uproblematisk å ta en lang bue rundt geiter eller sau.
Jeg ville valgt å klatre over gjerdet et annet sted, litt avhengig av hvordan jeg oppfattet kyrne.
Du pirker litt i nerven i dette, nemlig hvem som har «retten» til å være der. Også når det er til betydelig ulempe for den ene parten.
Nå har jeg lest artikkelen du lenket til litt grundigere, Floksa. Og hvis jeg ikke tar feil så stammer en del av konfliktene fra en litt annen måte å drive me kyr enn tidligere. I området vi holder til er vi vant til kyr som enten rusler tilbake til sæteren om kvelden (jeg antar det er melkekyr), eller kyr som holder til i områder med lite hytter. Det er nok en fordel at hyttefeltet grenser til et LNF-område, og ikke ligger så langt unna en nasjonalpark, slik at mange av de gamle sætrene slipper å få nye hytter rett oppå seg. Jeg ville tro det også hjelper at reguleringer og hytteutbygging skjer i samråd med de lokale bøndene, som også er grunneiere og de som har beiterett.
Når man vet at man må regne med sau på verandaen, kyr på grusveien, og hester og geiter i turområdene når man kjøper eller bygger hytte, så er det mye enklere å forholde seg til, enn om man plutselig har en flokk på 30 kyr som beleirer terrassen hver morgen, når det man er vant til er 5-10 sauer som lar seg flytte på.
Jeg syns det er superviktig å holde på beitedyra. Spørsmålet er bare hvordan man ivaretar både bønder og hytteeiere på en god måte. (Og får parkert ekstremistene i begge leire, som ikke er interessert i samarbeid eller forståelse for motparten.)
Det er ikke så lett (vestland, vestland..), særlig på det ene stedet jeg snakket om. Der er jeg nok mer redd for å få kjeft av bonden enn å bli angrepet av ei ku. Det står flere skilt om hvor turgåere skal holde seg.
Det er ikke så ofte jeg går akkurat der, rett og slett fordi jeg synes det er kjipt. Men det er mye turtrafikk der, og i fjor ble ei drept på hest i skråningen ved veien, antakelig fordi hesten ble skremt.
Vi har nettopp kjøpt hytte i et beiteområde og er klar over at sauer er en del av hverdagen der om sommeren. Vi har en veranda som de ikke kommer opp på og ser ikke for oss å gjerde inn ellers. Det er også en klar oppfordring om å ikke gjøre det.
Men, jeg har forståelse for at dersom man har kjøpt hytter på det premisset og så er det plutselig veldig mange store kyr i stedet for så blir det litt annerledes.
Jeg ønsker å være med på å beholde fjellbeite og er enig i at vi trenger det for å holde kulturlandskapet slik at det nå er. Så jeg håper at vi finner gode ordninger dersom beitene endrer seg.
Det er helt riktig at bruken har endret seg og at det har dukket opp ammekyr. Disse går med kalven sin og har helt andre instinkter enn ei godsli melkeku som er innom fjøset to ganger i døgnet og ofte går på innmark om natta. Ammekua skal passe på kalven sin og har dermed betydelig mer lynne. Det betyr ikke at hun er sint eller slem, hun har bare mer av det opprinnelige i behold. Dette er i mye større grad avlet bort på melkekua, mens ammekua trenger de egenskapene.
Det er ofte også ganske store flokker, 25-50 mordyr mens en melkekuflokk sjelden er fler enn 25-30. Det er en vesentlig endring som i stor grad er politisk styrt (og jeg tipper at mange av de meste ekstreme hytteeierne stemmer på partier som direkte har bidratt til denne utviklingen :knegg: ) men som vanskelig kan reverseres.
Jeg håper jo ingen kjøper hytte uten å bli informert om beiterett i området men mange vet nok ikke helt hva det faktisk innebærer.
Konflikten på Kvamsfjellet har oppstått tildels nettopp fordi bruken har endret seg, kombinert med noen få helt ekstreme hytteeiere og en og annen rasende bonde. Det ønsker noen få, men svært høylytte å rett og slett fjerne beitedyra :gal: næring og matproduksjon skal vike for ferie og rekreasjon. Det er en ganske heftig rød klut for de som beiter i området og eskalerer jo konflikten.
Kombinert med episoder der dyra blir jaget. Og i sommer er det faktisk funnet et dyr drept. Det var IKKE på Kvamsfjellet altså, men det viser hvor langt noen få er villige til å gå.
Tenkte å svare på denne. Slike el-nett er ulovlig å bruke som utmarksgjerde. De er livsfarlige for søyer og lam og jeg vet at Felleskjøpet har skjerpet inn salget slik at de ikke selges til «menigmann» lenger. Uten strøm, slik mange bruker dem er de dødsfeller og selv med strøm skal de kun brukes på innmark (for å dele av jorder osv) og ha tilsyn hver dag. Men selv med godt med strøm og daglig tilsyn har vi oppleve å miste egne dyr i slike nett.
Bare i tilfelle noen fikk en lys ide nå, så nei, ikke bruk slike nett. :sparke:
Jeg ble også i stuss over ett av premissene i saken: Det er politisk bestemt at vi skal øke produksjonen av storfekjøtt kraftig i Norge. Derav ammekyr. Er ikke økt storfekjøttproduksjon omtrent det siste klimaet og menneskene trenger? :vetikke:
Det kommer vel an på hva som er alternativet. Hvis alternativet er mindre storfekjøtt konsumert så ja. Hvis alternativet er samme konsum, men transport av utenlandskprodusert storfekjøtt til Norge, så foretrekker jeg at det produseres her i stedet.
Edit: ser Floksa og Poly postet mens jeg skrev.
Ellers, til temaet, så mener jeg mye av problemet er dårlig arealplanlegging og tannløse politikere, som under sterkt press fra grunneiere regulerer areal til hytteutbygging i beiteområder, uten å tørre å si høyt at de foretrekker turisme framfor matproduksjon, og tror de skal slippe unna med å ha begge deler, på et stadig mindre areal som til slutt ikke er egnet til noen av delene. Når de vedtar kommuneplanens arealdel må de kunne si høyt og tydelig at her ønsker vi ikke lenger landbruk og matproduksjon, her ønsker vi best mulig kvalitet for hytteeiere. Enten det, eller drite i å regulere til hytteutbygging i områder som brukes til beite for storfe. Ha bein i nesa og la lobbyvirksomhet være lobbyvirksomhet.
Ja til beitedyr for å holde vegetasjonen i sjakk.
Jeg betaler gladelig for å få lov til å parkere/kjøre på en privatveg for å komme meg til et turområde.
Nei til inngjerding av store områder rundt hyttene, men jeg må tilstå at vi selv hindrer sauer/kyr å komme opp på terrassen. (Det gjorde vi ikke første året, da måtte vi skrape mye bæsj. :humre: )
Neida, ikke helt. Men de har ofte i to høyder ser jeg. Ser også at det hender at sauen går litt inn og ut. Men viktigste er nok å holde storfe unna akkurat inntil hyttevegg. Men som sagt så er det få hytter sånn egentlig og de fleste av hytteeierne er lokale de også. Som er vant til husdyr stort sett. Er medlem av sånn mistet,savnet,funnet-grupper og den lille gruppa fra grenda der jeg vokste opp har litt andre poster enn der vi bodde i byen. Der var det stort sett sykler, briller og votter. Måtte le litt av posten lokalt her om dagen med teksten "noen som savner disse?" Da var det bilder av to Shetlandsponnier i hagen. Eier meldte seg og finneren lurte på om han skulle fange dem eller om hun hentet :humre:
Ja, jeg er enig i at situasjonen i seg selv neppe er problematisk, men jeg tenker at noe av problemet (for det som nevnt flere plasser i diskusjonen her flere problemer) er at folk generelt sett er mer uvante med dyr - leste en artikkel om en far som dyttet vekk kuene med barnevogna ... (Det blir som de som går ute nå uten refleks - vi håpe de er organdonatorere i det minste ...)
Ja, spesielt kviger husker jeg fra barndommen, de elsket vi å leke med. Vi var utenfor strømgjerdet (på innmark) og når vi feks danset så kom de løpende. :lol:
Bøndene er jo nevnt politisk styrt (og vi er vel enige om at det beste alternativet er at nordmenn spiser mindre kjøtt, men nestbeste alternativ er at de spiser norsk kjøtt) - og det er jo her konfliktene hoper seg opp, skal bøndene betale for at de gjør det de får politiske føringer om (NB! Som offentlig ansatt kan jeg forsikre dere om at dette ikke bare gjelder bønder, men de er nok mer utsatte siden de er selvstendig næringsdrivende)
Litt digresjon for så vidt, siden dere har en god politisk debatt - nå mente jeg akkurat i det konkrete eksemplet mitt, der det som turgåer rett og slett ikke er mulig å holde avstand til flokken av kyr. Folk som ikke har kjennskap til dyr generelt eller dyr spesielt vet ikke hvor lang avstand de bør holde. Når en flokk store dyr fritt får oppholde seg på det eneste passasjepunktet på en vei - så kan man jo tolke det som at
dyra ikke er farlige
du er ikke ønsket og bør snu
(og jeg tror mange tenker det betyr at dyra ikke er farlige)
Det er jo strengt tatt motsatt. Noen har laget en vei der kyrne oppholder seg. Turveier/stier gjennom beiteområder er egentlig en uting. Men vanskelig å unngå når stiene en gamle og opprinnelig har vært brukt til ettersyn og stell av dyr, høsting av fôr, kjøring av fôr etc. Det ville skapt furore om man stengte slike stier/veier og man vil også komme på kant med allemannsretten. Men mer informasjon tror jeg er lurt. Ville du gått inn i en flokk med fremmede hunder? Sannsynligvis ikke. Men kyr dreper langt flere mennesker enn hunder gjør. Å gå gjennom en fremmed flokk? Det ville ALDRI jeg ha gjort. Da ville jeg funnet meg et annet sted å gå tur. At dyra går det betyr ikke at du kan ferdes trygt der. Dyr med kjent aggressiv adferd slippes selvfølgelig ikke på beite, men de aller fleste er ikke aggressive, men angriper som følge av en utilsiktet provokasjon. Barn kan ofte provosere bare ved å være barn (lave, voldsomt kroppsspråk, mye lyd etc).
Ja, jeg bare dro av gårde! :sorry:
Jeg er veldig enig med deg i at det er alternativ 1 folk tenker, men det er litt som Floksa sier - skal bøndene være de som er pålagt å informere folk om dette ... Skiturer er jo også farlige, og "Fjellvettreglene" er jo utarbeidet av "Norges røde kors" og "Den norske turistforening" - ikke av de enkelte som leier ut skiutstyr eller selger det.
Jeg har en fasinerende opplevelse når det gjelder akkurat dette.
Jeg har ei venninne som har sau, og det er en liten tradisjon at vi er på besøk en tur på våren for å se på lammene. Min 7 åring er veldig rolig og stille rundt sauene, og hverken bråker eller løper. Men da vi var der i vår begynte hun bare å gå/rusle noen runder i fjøset mens jeg og venninna pratet litt. Da ble sauene veldig urolige og begynte å breke. Da jeg tok henne på armen ble det stille og rolig igjen. Sauene syntes rett og slett hun var skumlere enn store, voksne mennesker. Som om de trodde hun var en ulv...
Enkelte av søyene som holder til i området ved hytta vår er skikkelig mannevonde, og jeg har opplevd at de har forsøkt å gå til angrep på barna da de var mindre. De forsøker seg jevnlig på hunden vår, som vi innimellom må beskytte fra å bli angrepet av rabiat søye. Hans blotte nærvær er en stor provokasjon spesielt for søyene fra en av gårdene. De liker virkelig ikke liker hunder, uansett størrelse, og jeg forsøker å gå utenom de som er merket med farger fra denne gården, for maken til gretne søyer skal man lete lenge etter. Jeg kan levende forestille meg det samme gjelder for ammekyr. :knegg: De sauene som liker seg best i hagen vår er heldigvis mye mildere og hyggeligere, og kan til og med finne på å la hunden snuse på dem over gjerdet.
Sauer skremmer meg ikke, men kyr har jeg voldsom respekt for.
Nå bor jeg i et nabofylke til nevnte sak, og vi har noe av samme problemstillingen her.
Jeg tenker at når man skal legge ut hyttefelter for salg, så bør man også tenke litt praktisk rundt hvordan dette skal håndteres opp mot beitedyra som evt skal gå i nærheten.
I min kommune har mange satt opp gjerder ulovlig, og mange får nok pålegg om å fjerne. Det har vært mye skriverier i avisene rundt dette, og kommunen håper jo at de kan finne løsninger. Jeg håper at kommunen avventer bøtelegging og krav om fjerning til de har hatt noen meklingsmøter.
Vi skal også kjøpe oss hytte, hvor det går både sauer og kyr i området. Men i denne kommunen er et tillatt med opptil 300 kvm inngjerding dersom gjerdet er festet i hytteveggen. Tenker at det virker som en god løsning.
Jeg er helt enig jeg altså.
Når jeg tenker over de gangene jeg har kommet i dilemmaet, så har det vært på postveien i de områdene det er minst like farlig å gå langt utenfor, pga. fjellvegg eller elv eller bratt skråning med løse masser (her i Bergen eller i Sunnfjord). En gang tråkket jeg over i ei myr fordi jeg gikk utenom veien for å unngå kyrne, og endte opp med å hinke resten av veien hjem.
Det er typisk vanskelig der kulturlandskap går over i naturlandskap. Over tregrensa er det jo plenty av plass til alle.
Forresten så (ikke spør hvorfor) leste jeg vannforsyningsplanen for området jeg bor i for en stund siden. Og ble litt forbauset over hvor sterkt det ble anbefalt mindre grad av beite rundt et drikkevann i regionen, på grunn av stadig påvisning av tarmbakterier (i mindre mengder, men dog). Uten at det ser ut til at noen har tenkt å forandre på noe :gruble:
Vannkilden vår ligger midt i beiteområdet. Tror aldri vi har hatt vannprøver uten for høye verdier av e.coli. Vi drikker ikke vannet, for å si det sånn. Men å skulle gjerde inn tilsigsområdet for et vannverk er en enorm inngripen og jeg kan godt se for meg at kommunen ikke har særlig lyst til å stikke hånda i det vepsebolet.
Det et vanskelig når man ikke kan gå rundt. Vi har en flokk ammekyr som tidvis vir i traktene rundt setra vår. Når de er der får ikke ungene lov å sykle etter veien. Da blir de kjørt. Jeg tror sett og slett man må endre litt opplysningstrategi. Ingen ville jo nærmet seg en elgku med kalv. Men ammeku med kalv derimot. Kua er på mange måter farligere enn elgen, for kua er ikke redd mennesker slik elgen er.
Jeg tenker også at det kunne vært litt mer opplysning rundt husdyr på beite. I media eller et sted hvor folk får det med seg på vei ut.
I de områdene jeg oppfatter mest problematisk behøver man ikke være "naturmenneske" for å ferdes heller, det går an å trille barnevogn og ligger typ et steinkast bak IKEA.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
