Fløyel sa for siden:
Skillingsboller har vel sukkerdryss på toppen?
Jeg lager kanelknuter etter å ha lært det her.
< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?
Ingen flis for liten - her er det fritt frem for alle pedanter!
Fløyel sa for siden:
Skillingsboller har vel sukkerdryss på toppen?
Jeg lager kanelknuter etter å ha lært det her.
My sa for siden:
Jeg har alltid sagt skolebrød. De er bolleformet, ikke avlange.Vianne Rocher sa for siden:
Sammy! Har av en eller annen grunn alltid syntes at «skolebolle» høres påtatt ut.
Og splitte mine bramseil:sjå på denne saka eg fann på Google:kommunikasjon.ntb.no/pressemelding/derfor-har-skolebrodet-sa-mange-navn?publisherId=89913&releaseId=17887119
Hyacinth sa for siden:
Her er et skolebrød:
Hvetestang? :tullerdu:
Divine sa for siden:
«Skolebolle» er et TV-ord. Jeg har alltid sagt skolebrød. Hvetestang er noe annet.
Tallulah sa for siden:
Skolebrød/bolle er rundt. Den lange er hvetestang. Det gamle bakeriet ved ungdomsskolen min i Oslo solgte også hvetebrød, som var en ekstra stor hvetebolle.
Meissa sa for siden:
Det heter kanelsnurrer! :ja:
Hyacinth sa for siden:
Tv-ord? :undrer: Tror ikke du finner noen i Rogaland som ikke sier skolebolle.
My sa for siden:
Det er vel bare at der hun kommer fra eller bor oppleves det som litt oppstyltet, et ord som bare brukes på TV. For meg er f.eks "morna" i stedet for "hadet" et TV-ord. Selv om jeg forstår at det finnes folk som har det i sitt daglige vokabular.
Chablis sa for siden:
Kanelboller
polarjenta sa for siden:
Jeg sier skolebolle, kommer fra nord. Den lange er hvetestang.
Divine sa for siden:
My har rett. Tv-ord er f.eks. bestemor, kusine, romjul, omgangssyke, skistøvler, at mat smaker vondt. Alt dette var veldig unaturlig for meg i barndommen.
Hyacinth sa for siden:
Hehe. I min barndom snakket alle østlands på tv. Så alle ord var egentlig tv-ord for oss. Vi lekte på østlandsdialekt også.
Hyacinth sa for siden:
Mange av de ordene som var fremmede for meg da, brukes i stor grad her nå. Kusine, bestemor, godteri. Helt vanlig nå, ikke i bruk før. Lompe er også et ord jeg ikke visste om før jeg ble voksen. Eller, søskenbarn østpå brukte ordet.
Til og med mamma og pappa var litt østlandsk. Selv om det var noen som sa det. Nå sier jo alle det.
Hyacinth sa for siden:
Men skistøvler? Hva sier dere da? Jeg sier nok kanskje skisko, men likevel. Og omgangssyke? :grubler: Og hva smaker maten hvis den ikke er vond?
polarjenta sa for siden:
Jeg sier skisko, spysjuka(men innimellom omgangssyke). Mener du et annet ord for vondt? Jeg sier at "det va ikkje så veldig godt."
Syrinx sa for siden:
Smake vondt har ikke jeg i min dialekt. Tror det mest vanlige er å si at noe ikke smaker godt, eller den under middels sjarmerende "det var/er/smaker/smakte ekkelt".
Divine sa for siden:
Mat smaker fælt. Vondt brukes bare om smerte. Også har man farrangen, ikke omgangssyken.
star sa for siden:
Skisko og maten smakte ikke godt. Ytterst sjeldent jeg sier at noe smakte vondt, evt jævlig eller fælt.
Har aldri sagt bestemor før jeg ble sammen med x. Hans mor går som bestemor. Hjemme sa/sier vi farmor/farfar/mormor/morfar.
Divine sa for siden:
«Grandtante» er et annet slikt tv-ord. Hos oss heter det «gammeltante».
polarjenta sa for siden:
Ungene mine sier bestemor og bestefar. Storebror valgte det selv, det andre barnebarnet sier mor og far, og det er jeg også vokst opp med. I starten titulerte vi dem for mor og far, men storebror begynte med bestemor og bestefar. Og da ble det til at lillebror også bruker bestemor og bestefar.
My sa for siden:
Farang, skisko, maten smaker ikke godt. For ungene smaker det fælt.
Karamell sa for siden:
I Bergen sier vi skolebolle.
Karamell sa for siden:
jeg sier (sa; er assimilert) farmor/mormor etc, omganssyken, skistøvler, sjøstøvler, kusine, fetter (søskenbarn er jo snålt, så kan man jo ikke vite om det er gutt eller jente og hadde aldri hørt noen bruke det før jeg flyttet til Trøndelag). Og man hadde ont i hodet. Mat smakte dårlig.
star sa for siden:
Jeg starta forresten med besteforeldre, men da spurte jeg visst stadig hvem. Husker ikke dette så kan ikke vært gammel.
Gammeltante ja, men bare mamma som bruker det.
Charlie sa for siden:
Tror ikke vi hadde noe forhold til at «mat smaker vondt», det var ikke et skille på god og vond mat som var relevant å snakke om. Mat var noe man skulle spise, og man skulle ikke kaste mat. Hvis feks barn ikke spiste noe (sjelden. Man skulle spise det som kom på tallerkenen) var man kresen, ikke sulten eller ikke vant til det.
(Har hatt det samme i vårt hus. Har aldri spurt barna da de var små om det var «godt» eller om «de likte det». Skillet gikk på sulten/ ikke sulten, om man vil ha mer eller ikke vil ha mer. )
Hyacinth sa for siden:
Åh, jeg sier nok høyt flere ganger hvert måltid hvor god maten er… :flau:
(Pleier ikke å si at maten er vond, da. Men det ee uhyre sjelden jeg synes den er det.)
star sa for siden:
Tror jeg bare en gang har sagt at maten var fæl så kokken hørte det. Men den var uspiselig og kokken var mamma. Hun og de 4 andre var enig da. :knegg:
Pegasus sa for siden:
Kanelsnurr, eller kanel i svingene.
My sa for siden:
Besteforeldrene ble kalt det de ønsket å bli kalt, og de bodde på helt annen kant av landet enn meg, så det var uavhengig av dialekten der jeg bodde. Første stedet jeg (husker at jeg) bodde er det vanlig å si mor og far (om besteforeldrene altså, nord-Norge), det andre stedet er det vanlig å si bestemor og bestefar, og har man to sett er det "bæstemor [bosted/gård]". Selv sa jeg farmor og farfar, mimmi og beste. Jeg har alltid sagt søskenbarn, kusine og fetter er TV-ord.
Taien sa for siden:
Samme her. Vant med kanelboller...
Niobe sa for siden:
Hva i alle dager kalte dere romjul, hvis dere ikke sa romjul?! :confused: Av disse ordene er det bare kusine jeg ble voksen før jeg brukte. Alle de andre er helt vanlige.
Divine sa for siden:
Romjul kalles mellomjul på trøndersk.
Albertine sa for siden:
Mellomjul, ja. :nemlig:
My sa for siden:
På mitt hjemsted #2 heter det også mellomjul. Eller millom-. Mens familien sier romjul. Selv sier jeg romjul og mellomjul om hverandre, påvirket av hvem jeg snakker med.
Merker at jeg har bodd på nok ulike steder i landet til at det skal mye til før jeg synes noe er rart eller "feil". Selv om det er unaturlig for meg å si det samme.
vixen sa for siden:
Skisko, farrang, bestemor/bestefar, søskenbarn ( fetter, kusine,farmor og farfar er helt fremmed for meg) , myllåjul går gradvis over i romjul her merker jeg. Vondt er ikke i bruk. Er det smerte det er snakk om er det ilt og er det smak er det klænt. Grandtante/grandonkel er gammeltante og gammelonkel.
vixen sa for siden:
Og det heter kanelsnurr.
My sa for siden:
Smerte på hjemsted #2 er også ilt. Dårlig er låk. Mens der mannen kommer fra er det låkt når det gjør vondt. (Hver sin side av vannskillet). Da jeg vokste opp syntes jeg det var morsomt at min mor (øst) sa "mer bær", og min far (Nordmøre) sa "mær ber". Når ungene hermer etter sin nordmørske lærer sier de "æn stæn mett i væn". :knegg:På hjemsted #1 heter det forresten "stygt" om mat som ikke smaker godt. Maten er stygg, den smaker stygt. Eller stugg/stugt. (Nord) Men det har jeg aldri sagt.
Myria sa for siden:
Jeg har aldri hørt mellomjul før nå. Jeg har aldri hørt eller sagt annet enn romjul. Jeg kalte (de norske) besteforeldrene mine for bestemor og bestefar, men mange av barndomsvennene mine sa mor/far om besteforeldre. Det er ganske vanlig i Nord-Norge.
jolie sa for siden:
Håhå, barndomsminne unlocked. I hele min barndom har jeg nemlig spist skillingsboller, og ble veldig forbauset da jeg i voksen alder fikk en kanelsnurr da jeg helt tydelig ba om en skillingsbolle. For vi kalte det som heter lauper for skillingsbolle. Vet ikke om det var sånn over hele nord-trøndelag eller om det bare var det lokale bakeriet som opererte med det uttrykket.
Divine sa for siden:
Hæ, kalte dere lauper for skillingsboller? Så snodig.
På det lokale bakeriet der vi bodde, solgte de ikke rosinboller. I stedet solgte de boller med sukat (trur eg) som de kalte "sammensatte".
Tilde sa for siden:
Kanel i svingen😃
Karamell sa for siden:
:eek:
Lauper er trøndersk, er det ikke? Jeg tror aldri jeg har smakt for anis er ikke min kopp te.
Fersken sa for siden:
Er laup det samme som anisbolle?
Karamell sa for siden:
Tror det, ser ut som store, litt flate (?) hveteboller med anis og noe rugmel.
mina sa for siden:
Jeg er vokst opp med "kanelsnurra".
Nå har jeg blitt moderne og lager fine kanelknuter (eller kanelknuta som jeg sier) :stolt::humre:
mina sa for siden:
Mystisk! Jeg er en utflytta namdaling som er vokst opp med "laupa", har aldri hørt noe annet navn på dem :undrer:
jolie sa for siden:
Det var sikkert lokalt på Steinkjer. Eller bare i min familie! :knegg: Et googlesøk ga meg skillingskake, så mulig det bare har blitt til en bollevariant hos oss. naob.no/ordbok/skillingskake
Myria sa for siden:
Vi pleide å spise det i Nord-Norge også, bare at vi kaller det løype. Husker vi dro på butikken ved ungdomsskolen og kjøpte det i storefri.
Charlie sa for siden:
Måtte sjekke hva lauper er. Det så veldig godt ut.
Vianne Rocher sa for siden:
Men. Sa noen jødekake? I Trondheim, og åpenbart flere steder i landet er dette et ukjent bakverk og mange tror jeg tuller, på en ufin og respektløs måte, når jeg snakker om jødekaker. Men denne elskede kaken fantes på alle bakeri i den byen jeg bodde mesteparten av min barndom/ungdom. Slik jeg har forstått er dette opprinnelig et jødisk bakverk, derav navnet, men det er åpenbart ikke jevnt utbredt utover landet.
liefje sa for siden:
Mormor pleide å bake noe hun kalte jødekaker til jul, husker jeg (Bergen).
Charlie sa for siden:
Det var en sak om jødekaker for noen år siden, fant den på nett.
"Selv ikke Det Mosaiske Trossamfund (DMT) i Oslo har hørt om de gylne, runde kakene med sukkerstrø.
– Nei, det var nytt for meg, sier DMT-leder Ervin Kohn.
– Om vi er brydd over navnet? Det kommer helt an på hvorfor de heter jødekaker. Er det fordi de er veldig gode? I så fall er det jo positivt. Eller er det fordi de bygger på gamle stereotypier – for eksempel at jøder er gjerrige?"
Jødekaker er veldig godt, og lett å lage, synes jeg. Det er vel et jødisk bakverk.
"Jødekaker er det vanlige navnet på en gruppe småkaker med sefardisk (retning av jødedom utviklet i Spania og Portugal, journ.anm) opphav i skandinavisk kokekunst.
Og da de sefardiske jødene fant veien fra Spania og Portugal til Nord-Europa omkring 1600— og 1700-tallet, tok de med seg kokekunsten og sin bruk av sukker".
Kilde: www.aftenbladet.no/lokalt/i/y8ooa/hae-serioest-spiser-dere-joedekaker
Karamell sa for siden:
Er det ikke i denne tråden vi snakket om jødekaker for et par "sider/innlegg" siden da?
Karamell sa for siden:
Eller var det i tipsetråden, sikkert. Samme lenke der.
ingling sa for siden:
Lauper ser ut som det vi i min familie kaller aniskringler, bare at vi altså lager dem i kringleform. Et must til jul for min del, har klart å finne en god glutenfri vri. Jødekaker lagde vi også til jul hjemme, etter oppskrift i Alt om mat.
polarjenta sa for siden:
Vi kaller det også aniskringler. Kjempegodt:ja:
ingling sa for siden:
Ja, det er lukten av barndom og besøk hos mormor og alt mulig fint. :elsker: Faktisk tror jeg at jeg må lage det veldig snart. :nemlig:
Karamell sa for siden:
Dette er vel det alternative navnet på en jødekake? Bildet tatt av meg i dag.
Niobe sa for siden:
Jødekaker og smørdbrødkjeks er ikke helt like. Det er mer smør og sukker i jødekakene, så de er mykere enn smørbrødkjeksene.
Jeg var lenge til skeptisk til å bruke «jødekake»-navnet, til jeg så dem på et fat på en Israel-fest. De var mer stekt (brunere) enn jødekakene pleier å være, men smakte ellers likt.
Mine barn elsker jødekaker, og det er også en av spesialitetene til det lokale bakeriet der vi har hytte.
ingling sa for siden:
De ser helt annerledes ut ja, de vi bakte var helt tynne, og med hakket mandel oppå.
Karamell sa for siden:
Men hvis man bildegoogler "Jødekake Bakehuset" får man opp nøyaktig samme kaker som jeg så i dag. bare at de da heter jødekaker og ikke smørbrødkjeks. Man også opp andre runde lyse kaker med sukker og kanel også, men Bakehuset selger kaken som noe annet enn Jødekake andre steder i landet under et annet navn.
Stavanger aftenblad.
Niobe sa for siden:
Så rart. Jeg har bare smakt kjøpe-smørbrødkjeks en gang, og de smaker ikke likt jødekakene. Mer kjeksete, tørrere konsistens. Og oppskriftene på jødekaker og smørbrødkjeks på detsøteliv.no er ikke like.
Hyacinth sa for siden:
Jødekaker er jo tykke, myke, søte og store. :elsker:
ingling sa for siden:
De vi lagde var ikke tykke og store, de var sprø og tynne og i kjeks-størrelse. Litt som disse:
Robyn sa for siden:
Kanelsnurr eller kanelknute (som er to ulike varianter).
jolie sa for siden:
Det er to typer jødekaker: kjeksvarianten og en med surmelk/kefir. Sistnevnte lager jeg innimellom, og de er myke og veldig gode. Har perlesukker oppå.
Jeg har via min søster, som har fått oppskrift fra sin svigermor på nordvestlandet, begynt med aniskringler til jul. Det har blitt et must have til julefrokoster og -lunsjer og bare generelt. Med bremykt og julebrunost på. Nam!
mina sa for siden:
Aniskringle er ikke det samme som Lauper.
De aniskringlene jeg har smakt er bakt med bare hvetemel, og sukker som søtning. Lauper er bakt med hvetemel og rugmel, og sirup, ikke sukker.
nokon sa for siden:
Eg veks opp med kanel i svingen, i Rogaland, men seier nå kanelboller.
ingling sa for siden:
Ja, skjønte at det ikke er det samme, men de lignet litt sånn uten å studere oppskriften. :jupp:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.