De siste dagene har vi skravlet i vei her inne om hva vi kaller like matretter i ulike deler av landet.
Et virkelig kjært barn er vel raspeball/komle/kompe etc. En annen er risgrøt/risengrynsgrøt/risengrøt.
Og så er det retter som feks brennsnut, plukkfisk, kakemenna, sodd, ulike former for duppe.
Jeg startet denne tråden så vi kan komme med eksempler på mat vi har møtt på som heter noe helt annet enn vi er vant til, litt sære, rare retter man har vært borte i, eller opplevelser av å ha blitt sett rart på når man har spist noe man selv mener er en selvsagt del av et hvert normalt kosthold.
I egnen der familien min kommer fra, serverer man rømmegrøt og fisk sammen - trukket ørret eller harr, nye poteter, agurksalat og rømmegrøt. Grøten brukes som en slags tykk saus på tallerkenen, helt uten sukker og kanel. Det er faktisk veldig godt. Samme sted spiser mann også rømmsoll og spekemat - som er ferskost blandet i en rømme/kefirblanding, som spises med skje sammen med spekemat og flatbrød.
Jeg kaller forøvrig kanelboller for kanelboller og risgrøt for risgrøt. Da jeg var liten, kalte jeg det risengrynsgrøt.
Pappa laget også risengrynsgrøt med rosiner i (Nord-Norge). Jeg likte det da, mens nå kan jeg ikke begripe at jeg syntes det var godt. Jeg er som Pøblis og bruker ikke rosiner i noe som helst lenger.
Her spiser de Koksøll. Det er melk sprengt med osteløpe og innkokt passe lenge. Ser ut som litt pussig oppkast. Smaker greit om man kan spise uten å se hva det er.
Var såpass sjelden at Google ikke kunne frembringe et bilde. Kanskje like greit….
I Stavanger spiser mange sursteik til jul. Det er veldig lokalt og er ikke vanlig utover Jæren, kun i byen. De siste 50 årene er det imidlertid blitt temmelig uvanlig her også. De fleste spiser nok pinnekjøtt.
Sursteik er oksesteik som ligger i surmelk i ca 10 dager, før den skylles, tørkes og stekes. Jeg ser at det nå selges ferdig sursteik i matbutikker med godt utvalg. Denne er imidlertid oftest surnet i eddik.
Det er jo egentlig godt med søtt til tomatsause (jeg liker ananas på pizza), men det var noe med konsistensen på kokt banan ...
I min konfirmasjon hadde vi surstek. Aldri spist før eller etter ... Det var visst noe mine foreldre var kommet over som var spennende og nytt for oss ... Joda.
Kan dette være det samme vi kaller Dravle? Sprengt melk som er kokt lenge og blitt brunt og klumpete, ser aldeles gyselig ut. Serveres typisk på et kakebord til jul eller en annen festdag. Få unge som spiser det.
Jeg visste faktisk ikke at dette kun er vanlig i Stavanger. Vi pleide ikke å spise sursteik til jul, det var typisk søndagsmiddag og vel også vanlig i konfirmasjoner og slikt? Moren min lager det fremdeles innimellom.
Det høres likt ut ja. Har litt karamellfarge. Og litt karamellsmak. Her lager Bygdekvinnelaget digre porsjoner og selger på lokalmarkedet. De godt voksne innbyggerne går mann av huse og de går alltid tom lenge før stengetid.
Vi har det hver jul. Det er vel mest vanlig som julemiddag, men også i andre festsammenhenger.
Når jeg spør for eksempel på jobben, så er det de over 50 som vet hva det er. De yngste vet kun hva det er hvis de er fra en familie hvor det er vanlig.
Det førstnevnte her har jeg (med slekt fra samme sted) aldri sett eller hørt om. :knegg: Min familie har stort sett styrt unna det meste av tradisjonskost. De drev kafé der de serverte kjøttkaker og pølser med pommes frites.
Litt lenger oppi Østerdalen, der mannens far har bakgrunn, bruker de mye rett nummer to som du nevner - med smuldrete skjørost oppi seterrømme. Heller ingen favoritt her. :sparke:
Skjørost er en tilvenningssak ja. Over maaaange år og med mye sukker. Mannen spiser det til frokost hver eneste dag hele sommeren. Uten sukker og med skummet kulturmelk. Jeg liker det nå, men med rikelig med rømme og mye sukker :knegg: men ikke til frokost. Og ikke hver dag hele sommeren. Men det er fin og næringsrik sommermat som er lettspist når det er varmt.
Åhh - rømmegrøt og fisk er helt nydelig sommermatt. Når vi lager rømmsoll, har vi mye skummet kultur og lettrømme i - det blir litt vel heavy med seterrømme.
Og så er jeg enig med mannen til Floksa - skjørost og rømmsoll er ypperlig sommermat. UNgene (og floksa) spiser med mye sukker. Jeg synes det er best uten. :knegg:
Jeg synes fortsatt det er sprøtt med "græt og bakels", dvs vafler med smørgrøt på, som de spiser på indre Nordmøre. Ble introdusert for dette i studietiden, av studievenner fra Surnadal og omgegn. Da jeg fortalte min søster om dette løp hun sjokkert til sin venninne, også fra Surnadal, og spurte om hun også spiste grøt på vaflene, hvorpå venninnen så himmelfallen på henne og svarte "Ja ... :undrer: ? Hva spiser man ellers på vafler?"
Jeg er oppvokst med brunost på havregrøten. Mamma som har det med seg, fra Hedmark. Det er faktisk skikkelig godt. Heller melk oppå også. Vanlig, kald H-melk altså.
Ellers har jeg ikke vært borti "søyll og spikjiflæsk" eller "mårr og læfse" andre steder enn der der jeg bodde fra jeg var 11-19 år. Førstnevnte er knust flatbrød med sur melk (og sukker tror jeg :gruble:), og spekeskinke til - er vant med begge deler fra andre steder og altså, men ikke nevnt sammen slik, at det hører sammen som en egen matrett. Det sistnevnte er potetlefse med kvernet svinekjøtt. Har heller aldri vært borti slik utstrakt bruk av potetlefse andre steder. Læfsebætta. Potetlefse brukt i stedet for brødskive, med alt av helt vanlig pålegg. Da jeg begynte ny på skolen der, i femteklasse, var jeg fasinert av alle disse klassekameratene som hadde lefser i matpakka, rullet sammen med pålegg inni. Selv var jeg bare vant med slik lefse til jul, og ellers lompe på pølsene.
Brødsøll (flatbrød i biter med surmelk) med spekemat er middagsmat. På varme sommerdager. Kostholdet fra tidligere tider er jo preget av hva de hadde tilgang på. Både flatbrød, surmelk og spekemat var holdbar mat i varmen.
Nå er det årevis siden jeg har spist det, men da jeg var liten var kjelost/kalvedans/råmelkspudding med rød saus noe av det beste jeg visste. Det er jo bare tilgjengelig om man er på gård med en ku som nettopp har fått kalv, så det er dessverre en veldig lite tilgjengelig rett for meg nå.
Ja! Kalvedans, vi brukte å spise den lunken med melk på. Jeg kjenner en sorg (jada, intet mindre) over at det er noe jeg mest trolig aldri vil få smake igjen.
Brunost i havregrøten og brødsøll er jeg også vokst opp med hos bestemor. (Solør /Hedmark)
Der spiser de også klot og duppe, som er raspede poteter med en type mel, formet som boller og kokt i vann. Duppen var en brunostsaus. Utrolig godt husker jeg. Men ikke smakt etter at bestemor døde.
Fleskepannekaker var også noe vi fikk servert, tykke pannekaker med mye egg, gressløk og fleskebiter i med sukker.
Fersk suppe og kjøtt, det lager jeg selv også en søndag om høsten. Det er diverse rotgrønnsaker kokt med høyrygg og oksebog. Spiser først suppen med god kraft. Deretter poteter, kjøtt og sursøt løksaus.
Baill spiser de i min hjemby. De sier baill til alt men det kan være alt fra saltfiskball, blandaball (fisk- og potetball med løk), fiskball og potetball.
Her jeg har flyttet sier man forresten kake om brød. Det skapte litt forvirring hos en riksmålstalende budeie i sin tid. Å bli invitert inn på kake betydde ikke nødvendigvis kake :knegg:
Hvilket minner meg om en festlig historie fra da jeg var ung og singel. Og hadde besøk av en av bygdas lokale helter. Han ville ha meg med ut å løpe. Sjelden har vel jeg blitt så sint. Om han mente jeg ikke var bra nok som jeg var og trengte å trene kunne han bare ha seg der i fra :rofl:
Løpe betyr å dra på besøk…… :sparke: stakkaren prøvde å integrerer den unge budeia fra hovedstaden….. ikke tvinge henne til å jogge.
I min familie spiser vi noe som vi kaller bjelkubett. Det er flatbrød som det er lagt potetmos, lettsaltet kokt torsk og bacon på, og en flatbrødbit oppå der. Spises som en sandwich.
Da er du faktisk ikke så langt unna bede :ja: bare i en litt annen variant.
Bare at bede er kokte poteter, lettsaltet kokt torsk, gulrot og en lefse. Men det blir brukt lefse (noen tørre som fuktes). Voksne pleier ofte å ha lefser ved siden av mens barn blir introdusert for dette med å lage «lapskaus» av poteten, torsk og gulrot. Ha oppi lefsen og spise som sandwhish.
Noen barn blir aldri voksne da og spiser slik enda da (eks mine søstre..)
Vi har også bacon til, men dette varierer litt fra familie til familie.
Så kan det også være egg i det smeltete smøret.
Her har vi klubb (komle) med brunostduppe, bacon ag sirup eller sukker. Jeg blir helt forundret av å ha f.eks kålrot til dette. (Ikke noe fyll i klubb da)
Flatbrødsoll, eller bare soll, var for oss surmelk (kefir eller kulturmelk), med flatbrødbiter oppi og sukker på. Husker det var en favoritt når vi var syke som barn, og ikke orket så mye mat.
Dravle er det en gren av slekta som bruker, det syntes ikke vi var noe særlig. Samme med gomme, det er vel i samme gata. Tromsølefse/ kvitlefse derimot, smurt med sukker/smør og revet geitost, det var digg!
Søstra mi spiste brunost og bringebærsyltetøy sammen, det var dødsrart, syntes jeg. Men det er vel vanlig noen steder i landet. Har også venner som er vant til sviskesuppe sammen med pinnekjøtt. Da får man dette samtidig, man har en tallerken med pinnekjøtt og en skål sviskesuppe, og spiser det som ett måltid. Veldig uvant.
Ja, kaku om brød er jeg også vant med da (har "brød" også, men det betyr flatbrød). Og "eple" om potet, og "søteple" om eple. Mandelpotet er "griseple". Uvisst av hvilken grunn.
Der jeg kommer fra er det vanlig med skjørost med rømme, tjukkmjølk og surpølse. (Hver for seg, ikke sammen). Tjukkmjølk er melk som er syrnet med tettekultur, blir litt mer "slimete" enn vanlig syrnet melk. Frisk, men litt spesiell. Surpølse er pølser basert på skrapkjøtt og fett som har fått henge varmt for å surne.
Skjørost med rømme liker jeg, tjukkmjølk og surpølse har jeg aldri helt fått sansen for. Kake og brød kan bety det motsatte av det folk ellers tror her også, mannen fra Vestlandet har ofte blitt forvirret over kakskive og kaffebrød.
Jeg kaller risgrøt for risgrøt, men minnes svakt at jeg kanskje kalte det for risengrynsgrøt før. Den spises med kanel, sukket, pepperkaker som bløtes kjapt i vann før de legges på grøten (supergodt - må prøves) og smørøye i midten.
Elsker raspeballer i all slags former. Med saltkjøtt, kålrabistappe, pølse og gjerne baconfett, selv om det siste ikke var vanlig i barndommen.
Spiser rømmegrøt med spekemat til på 17. mai. Kanel og sukker på grøten, spekemat ved siden av. Fenalår er best. Det salte mot grøten er skikkelig nam.
Tror ikke jeg spiser noen andre rare norske ting. Eller kanskje teller revet brunost, type Gudbrandsdalsost, på lutefisken. Og at vi har både kålrabistappe og potetstappe (ikke vanlige poteter) til pinnekjøttet på julaften.
Siden jeg har bodd lenge utenlands, har jeg også vent meg til et par andre rare kombinasjoner, f.eks. sirup på fleskepannekaker. Igjen søtt og salt sammen. Kjempegodt. Kanskje er det også vanlig i Norge uten at jeg vet det?
Vi spiser komler. Den helt 'plaine' sorten lagd av poteter og mel og trukket i kraft. Med kålrabistappe, kokt gulrot og salt lammekjøtt til. Og masse smelta smør.
Jeg er vokst opp i Sunnfjord, men har foreldre fra Nordmøre og Askøy/Vesterålen, og er tydeligvis litt historieløs på matfronten, for jeg ikke så mye å bidra med her, bortsett fra at mamma sier raspeball og pappa ball.
:knegg:
Vi spiser i alle fall ikke en appelsin her, men ei appelsine.
Ellers er mye nevnt.
En lokal fast food-variant er svinemør i brød. En ganske feit pølse med mye god smak. Den skal helst trekkes, noen kjører den i frityr (ikke min favoritt), og så pølsebrød, ketsjup og sennep. Noe av det beste som fins av gatekjøkkenmat.
Svinemør er også vanlig følge til pinnekjøttet i jula.
Søll der jeg vokste opp er hardbrød (flatbrød) delt i biter med melk på. Ellers er jeg vokst opp med mat som vassgraut, mjukbrød og rumbrød. Også vi spiste kakuskive til frokost og i matpakka. Kalvedans husker jeg også som noe jeg ikke har fått andre steder, men det tror jeg kanskje lages mange steder i landet (så lenge man driver med melkekyr og har tilgang på råmelk i alle fall). Når vi var hos bestemor om somrene kunne vi få motti og flesk.
Og jeg har knapt vært (og i alle fal ikke overnattet på) en bondegård som "er i bruk". Og har ikke smakt disse rare greiene dere skriver om. Men jeg har spist vafler, svele, rømmegrøt, spekemat og flattbrød og sånt da. :knegg: Pinnekjøtt med "kålerabistappe" spiste vi på julaften. Sier raspeballer, har spist smalahåve et par ganger.
Boknafesk er fortsatt vanlig der Mutter'n kommer fra/der hytta mi er. Jeg har aldri helt blitt venn med den retten. Ellers er tråden en sånn mimretråd. Jeg kom på gomme som Mutter'n lagde da jeg vokste opp. Hennes gomme er det samme som nevnes som søst her i tråden, tror jeg.
Mor mi vokste opp på en av øyene i Frohavet/Trøndelag. Det var det/er det stor stas å servere gammelsaltet sei, også kalt rødsei.
«Rødseien ble opprinnelig lagt i tønner med lite salt og gjennomgikk slik en nokså spesiell fermentering (gjæring). Hodet ble skjært vekk, og fisken ble delt på midten langs ryggbeinet. Med i tønna skulle det være to viktige ingredienser: fiskeblod og innhold fra mage/tarm. I et arbeid med å dokumentere fremgangsmåten for legging av rødsei poengterte informantene at dette var en helt avgjørende prosedyre for å få et trygt, holdbart og godt resultat.» (Store norske leksikon)
Jeg har spist gammelsalta sei en gang i mitt liv. Huset min mormor og min mor er født i er ennå eid av min familie, og det er blitt brukt som feriehus i hele min oppveks. Før var det mor og far som eide det, nå er det bror min. Nuvel. Bror min var en gang så heldig (jippi) å vinne hovedgevinst i øyas velforeninge sitt store lotteri, det var - tada - et hyrmål gammelsalta sei. Et hyrmål viste seg å være nok sei til hele hans husstand. Synd for velforeningen, for broderns husstand viste seg å bestå av mange mennesker denne sommeren.
Seien ble tilberedt etter alle kunstens regler og servert som det reineste festmåltid. Det var faktisk ikke vondt, men heller ikke noe jeg føler for å spise igjen.
Så vidt jeg vet er dette kalvdans for ene tanta mi. Bortsett fra det med tilsatt gelatin. Gelatinen kom fra fra kjøttet, skinn eller knekte margbein så vidt jeg husker.
Noen som har bodd i nord-Norge til de var eldre enn jeg var, og kan fortelle om kleppmelk? Jeg husker ordet, og at naboene spiste det, men ikke helt hva det var. Vi hadde det aldre hjemme, for foreldrene mine er sørfra.
Kleppsup har vi her i Trøndelag. (Det er det samme) Det er melboller (hvetemel, byggmel, sukker og egg i alle fall) kokt i melk. Servert med sukker og kanel. Jeg likte det veldig godt som barn. For meg er det i kategorien «ekstra koselig kveldsmat»
Forsåvidt ikke fra der jeg kommer fra, men jeg tror ikke jeg kjenner mange som spiser rullepølse på julaften - altså, ikke sånn kald, presset lammerull, men varm. Har det med fra mormor, fra Sunnmøre. Så med unntak av i fjor (og antakelig i år, siden jeg ikke rakk å lære nok fra mamma om hvordan den lages), har vi hatt rullepølse, svinemør og fåremør til pinnekjøttet på julaften. Nok mat. :knegg: Mormor sa forresten også kake om brød, "ei kakeskive". Har ikke hørt så mange yngre folk på Sunnmøre si det (hun ville vært 108 nå).
Ellers er jeg oppvokst med et sammensurium av bergensk, sunnmørsk og rogalandsk opphav, så raspeball/ball/komle, og vi har alltid spist det med salt fårekjøtt, kålrabi og potet. Og gjerne surmelk til.
Dravle var forresten noe min mor kunne finne på å servere av og til før. Det er en rett tilberedt av melk som kokes i en gryte og "sprenges" med surmelk slik at det blir brune klumper som svømmer rundt i en saus. Det ser skikkelig ekkelt ut, men smaker egentlig godt. Mamma insisterte på å servere det til min utenlandske mann som en slags test. Hahaha. Typisk mamma. (Han bestod testen og liker både dravle, gammelost og lutefisk kjempegodt i dag).
Ja, det stemmer med det jeg husker. Melboller i melk. :nikker: Har aldri hørt om eller fått det sørpå, men melkesuppe med ris er jeg vant med da. Spiste det ved siden av spekesild da jeg var barn. På oppvekststed nr 2 kaller de det "mjølkegrynsupe", og jeg har også hørt det bli kalt Trondhjæmsup. Noen steder involverer det rosiner, men jeg er ikke vant med det.
Mutter'n er nordfra og serverte kleppmelk titt og ofte. Fatter'n, også nordfra, og Broder'n, søring, syntes det var skikkelig stas. For meg var godt nok, men ikke stas.
Da jeg var lita pleide ene tanta mi å lage det vi kalte for «melksup», rett og slett makaroni kokt i helmelk med masse sukker i. Elsket det.
Gomme for meg er Namdalsgomme slik man får kjøpt i butikk. Mormor kokte fomme men den var helt hvit og lignet marsipan. Kunne knapt smøres utover, så fast skulle den være. Mens svigermor koker brun gomme med rosiner og kanel, det kaller vi for søst.
Helt vanlig med klubb servert med flesk, sukker og sirup, noen har også potet i tillegg… var ikke vant med vossakorv og kålstappe til slik samboeren min må ha.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
