Jeg har tenkt litt på det i det siste, for jeg har innsett at det skal lite til for at jeg liker noe OM fargen er riktig.
Eks. Jeg har kjøpt meg nye briller. De er sorte - men årsaken til at jeg liker dem er at det er en tynn petrolfarget stripe på toppen og petrolfargede brillestenger.
Jeg har kjøpt meg en kåpe - og årsaken til at jeg liker den så utrolig godt er mye pga fargen i foret - petrol.
Jeg velger gjerne krus i denne fargen om jeg skal drikke og fargen er tilgjengelig osv osv - jeg velger rett og slett mye i denne fargen - eller farger som harmonerer godt (blått etc)
Det er ikke slik at jeg IKKE liker andre farger, men det er få farger som gir meg den samme umiddelbare gleden som petrol/mørk turkis.
Petrol og (mørk) turkis er favorittfargen her også. Vi har flere ting i huset i den fargen og på kjøkkenet står et stort vitrineskap som jeg malte i mørk turkis og som jeg flere år etter fremdeles blir glad av å se på. :elsker:
Jeg liker klare, sterke farger. F.eks petrol/mørk turkis, limegrønn, oransje og rosa. Og tydeligvis olivengrønn på ytterjakker siden de to jeg sist kjøpte er i den fargen. :knegg:
Guuuult! Da blir jeg så glad med en gang. Og så liker jeg klare farger i grønt, blått, oransje og en sånn herlig lillarosa farge. Jeg er generelt en sånn som bare eeeelsker FARGER!
Jeg tror kanskje favoritten er grønnfargen vi hadde i flere rom i gamlehuset. Det er hovedfargen på veggene nå. Generelt liker jeg høstfarger ser jeg når jeg åpner klesskapet.
Jeg er veldig glad i farger - ulike farger til ulike ting. Ofte faller jeg veldig for mint/turkisnyanser når det gjelder interiør, men jeg kler fargen veldig dårlig selv. Klær til meg selv er sjelden svart eller hvitt, men farger, typisk burgunder, grønn, sennep, småblomstret i ulike farger osv. Gul blir jeg glad av, og jeg har sett etter gult sengetøy lenge uten å finne (tar gjerne tips!), jeg synes pip studio er et genialt konsept. Og er nå helt lykkelig over å være voksen og alene i voksen i huset, så jeg kan velge å male gulvet grønt eller stolene petrol om jeg vil. :love:
Favorittfargen er mørkeblå/marine. Men jeg har ikke veldig mange plagg i den fargen (sett bort fra noen jeans). Jeg elsker å bruke farger på antrekkene mine og fremfor å handle i marineblått som jo ofte blir veldig tamt er jeg mer opptatt av om fargen/nyansen passer min hudtone.
Interiør og andre ting er heller ikke veldig blått. Men jeg har mørkeblå tapet med rosa flamingoer på soverommet. En tapet jeg elsker btw. Jeg tenker ofte i helt andre baner enn å omgi meg med favorittfargen når det kommer til sånne valg.
Gult er den fargen jeg reagerer mest positivt på uten at det betyr at jeg alltid foretrekker den i interiør eller på klær. Gult gjør meg glad. Gul neglelakk til brun hud om sommeren er så fint, for eksempel.
Og har det på samme måte med kopper. Vi har Panton-kopper i ulike farger, og jeg greier ikke drikke av den grå. Jeg foretrekker den turkise til te, men ikke til kaffe. Turkis passer ikke til latte.
Det kommer jo litt an på hva vi snakker om da, om det er møbler, interiør, maling eller klær. Jeg liker grønt, nesten uansett hva det gjelder, mest mot skogsgrønn, klargrønn og grønnfarger som har litt gult i seg, ikke grønnfarger som går mot blått. Ellers er jeg glad i varme farger, som brunt, rust, burgunder, beige, naturhvitt.
De fargene jeg liker minst er lilla (særlig mot syrin og lavendel), rosa, turkis, pastellblå (egentelig pastell generelt), men dette er som hovedfarger. Jeg synes likevel disse fargene kan være aldeles nydelige som detaljer mot de fagene jeg liker.
Jeg er veldig glad i en klar oransjefarge, grå/mosegrønt og klarblå/petrolaktige farger. Jeg liker egentlig alle farger godt og går sjelden i kun sort.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.