Jeg har både en mor og svigermor som er svært så opptatt av dete med takkekort etter større begivenheter hvor man har fått en gave; bryllup, dåp, konfirmasjon etc.
så nå etter konfirmasjonen til eldste så har vi jo sendt ut takkekort vi da, men det virker nesten så det ikke er vanlig kotyme lenger?
Vi har vel gitt rundt 10 konfirmasjonsgaver i løpet av året, og har bare fått ett eneste ett takkekort.
Har man bare sluttet med dette, eller?
Svigermor er jo fortsatt dødelig fornærmet over å ikke ha mottatt takkekort etter et bryllup i familien for .. tja.. har det blitt 7 år siden da? Og det nevnes stadig vekk. Og min egen mor etterlyste nå takkekort fra oss 4 uker etter konfirmasjonen, da var de heldigvis sendt av gårde med posten.
Jeg må jo innrømme at jeg syns jo takkekort er litt hyggelig jeg også da, men kanskje jeg og begynner å bli gammel..? :knirk: og kjenner at jeg faktisk er litt skuffet over egne søsken som feks ikke har sendt ut noen kort.
Jeg tenker at man gir takkekort til større anledninger som dåp, konfirmasjon og bryllup og det har vi også alltid fått, senest nå etter en konfirmasjon i sommer. Jeg hadde nok stusset om det ikke kom takkekort, men jeg hadde ikke vært fornærmet i årevis altså. :knegg:
Da jeg var liten måtte vi også sende takkekort etter jul og bursdag til familie som bodde langt unna (men det har jeg ikke gjort siden jeg ble voksen og har heller ikke overført det til barna mine, men vi sender alltid en sms e.l. hvor vi takker for alle gaver familien har fått).
Vi sender alltid takkekort, og barna må skrive takkekort til dem de får gaver av som de ikke har takket personlig til bursdager og jul. Til konf måtte de først føre liste over alle gaver, og deretter skrive personlig kort og takke hver og en for den gaven de hadde fått. For oss er det svært viktig å takke når noen har gitt en av oss en gave, men det er også viktig at barna lærer å formulere og skrive brev og takkekort, sånn rent generelt. Typ hva som er vanlig å ha med i et brev, hvordan man setter det opp, hvordan man skriver navn og adresse på konvolutten, hvorfor det er lurt å skrive avsender bak på. Det er fast romjulsaktivitet å skrive kort og takke for gaver.
Det er ikke noen stor sak om vi ikke får takkekort, men man legger jo merke til hvem som ikke legger energi i å takke for den gaven de har fått. Akkurat det er endel av samtalene vi har rundt gaver og takking og sånt, at vi takker for det vi får, og om vi ikke takker, kan det skje at andre ikke føler gaven blir satt pris på, og at da får man kanskje ikke noe en annen gang. Jeg er ikke fornærmet, men det kan absolutt hende et par stykker fremdeles hadde stått på gavelista om de takket for gavene de fikk. Det er stort sett vanlig i vår krets å takke med takkekort til konf., bryllup, dåp og denslags.
Har akkurat bestilt takkekort fra helgens konfirmasjon og konfirmanten skal skrive selv og takke for det hun fikk av den enkelte. Det synes jeg er viktig og riktig.
Vi gav gaver til mange konfirmanter i august. Har fått et par takkekort bare, to av de for noen dager siden. Det er første gang det er så mange vi ikke fikk fra.
:knegg: Jeg satte konfirmanten til å skrive takkekort, og hadde tenkt til å hjelpe henne å skrive på konvoluttene på de som skulle sendes. Oppdaget da at hun hadde skrivet sirlig utenpå hver konvolutt, øverst oppe i høyre hjørne på samtlige (frimerkeplassen), og alle hadde benevning :knegg:
Lurer på hva postmannen som leverte post til "bestemor Trine", "tante Kari" og farmor Venke" tenkte :knegg:
Hun fikk forøvrig skryt for at hun hadde skrevet selv på alle kortene, og takket for spesifikk gave, samt takket alle gjestene for at de ville feire dagen med henne. Så noe riktig har kommet på plass.
Har fått takkekort for alle konfirmasjonsgaver vi har levert fra oss hvertfall, så rundt her er det fortsatt vanlig.
Helt ærlig, det spiller ingen rolle for meg hvordan eller når det takkes så lenge det blir gjort. Jeg trenger ikke ett kort for det, det kan like gjerne være der og da gaven blir gitt, etterpå i telefonen, på sms, når man treffes, på snap, i messenger, i ett brev eller ja ett kort da. Jeg savner altså aldri takkekort men takken generelt, og det holder med der og da.
Nei , vi tok svært lite bilder den dagen faktisk, skulle gjerne ha husket å ta i forkant av dagen , men det gjorde vi heller ikke. Fotografering var det lite av fra andre også .
Jeg sendte ut takkekort ganske raskt etter konfirmasjonen i høst. Vi tok ganske mange bilder av han på dagen, og han var med å velge to bilder som vi brukte.
Den ene broren min har ikke sendt ut takkekort for de to konfirmasjonene deres unger har hatt. Vi var først ute med konfirmasjon, og sendte takkekort, de fulgte ikke opp året etter. De driver sikkert ikke med sånt.
Eg har inntrykk av at det er vanleg framleis. Eg har ikkje opptelling og oversikt om eg har fått frå alle akkurat, men har brukt å få frå dei fleste. Men, det kan gjerne ta litt tid. Vi hadde klare takkekort etter litt over ein månad og har fått fleire kommentarar på at vi er veldig raske. Framleis har vi ein haug liggande. Dei som skal sendast vert nemleg semdt med juleposten.
Jeg tipper at de som kan finne på å bli dødelig fornærmet over å ikke motta takkekort (i tide), ikke lar seg avspise med et kort uten bilde av hovedpersonen(e). :knegg:
Vi er vant med takkekort, og har ikke lagt merke til at denne tradisjonen er i ferd med å endre seg.
Vi har sendt takkekort fra store anledninger og har stort sett fått takkekort også. Når jeg tenker meg veldig godt om, så er det en konfirmant vi ikke har hørt fra. Men jeg tenkte kke over det da.
Jeg har forståelse for konfirmanter som helst vil slippe å bli tatt bilde av og ville blitt like glad for et annet kort. Fra en konfirmasjon i år fikk vi et takkekort der det blant annet var et bilde fra selskapsbordet tatt fra konfirmantens synsvinkel og det var veldig hyggelig.
Vår konfirmant skal skrive takkekort til hver enkelt. I de fleste takkekort vi har fått etter konfirmasjonene til ungdom vi kjenner står det trykket "[...] Jeg hadde en strålende dag med familie og gode venner". Standardteksten fra en eller annen kortleverandør. Selv i koronatid hvor "gode venner" slett ikke kunne inviteres til en konfirmasjon. Jeg må innrømme at jeg er surmaga nok til å tenke at hvis man ikke en gang gidder å endre en standard tekst fra leverandøren som åpenbart er uriktig så ... ja ... da kunne man kanskje like gjerne la være?
Til hovedinnlegget: takkekort er fortsatt helt vanlig. Vi har fått det av "alle".
Jeg synes det er rart å bli irritert over å få takkekort med feil standard eller gruffe over manglende kort. :knegg: Det er vel sannsynligvis hundre grunner til å bruke ferdig trykket tekst, være litt seint ute eller glemme det helt. Raushet er fint.
Takkekort må snart av gårde her også, har noen flotte bilder som kun skal redigeres litt fra fotografens side (en venn av oss). Litt forsinket, men skal komme i posten i god tid før julekortene, håper jeg. Ja, vi sender faktisk julekort også. :knirk:
Interessant. Dette her må jeg innrømme at jeg synes er fullstendig uviktig. Jeg tror ikke mine unger kommer til å sende et eneste brev noensinne i hele sitt liv. Jeg har ikke sendt brev på 7 år, minst. Jeg husker det var et eller annet som måtte sendes i posten til samordna opptak eller lånekassen da jeg begynte å studere i 2013, og at jeg allerede ta tenkte på det som helst håpløst gammeldags.
Jeg lærer elevene mine å skrive formelle eposter, men ikke formelle brev. Vi diskuterte dette blant kollegene som underviser på samme nivå og da lo vi alle av tanken på at de skulle trenge å lære å skrive formelle brev. Selv de elste kollegene var enige i at det var helt unødvendig.
Helt enig med deg! Jeg liker å få takkekort og jeg liker å sende ut takkekort, men for oss glapp det helt da vi hadde navnefest for lillesøster i fjor. Det ble rett og slett for mye av alt, så det ble ingen takkekort. Hadde noen etterlyst det etter fire uker da, tror jeg at jeg hadde nesten brutt sammen. For det lå der som en gnagende samvittighet ganske lenge.
Jeg må innrømme at vi endret ikke så mye på teksten som sto som standard, syns den var fin og den passet oss. Vi hadde feiring med 2 vennefamilier, og konfirmanten hadde et par kompiser.
Konfirmanten holdt en liten tale i konfirmasjonen hvor han takket for alle gavene. Har ikke tenkt at han burde skrive noe personlig brev til de som ikke var tilstede, men tenker at bilde med takk bør være greit nok. Jeg tenker at så lenge det kommer en takk, så spiller det ingen rolle hvordan den kommer.
Både svigermor og mamma er nok litt ekstreme, og å etterlyse etter 4 uker syns jeg også er tidlig. Men jeg har fortsatt ikke mottatt noe takkekort (eller annen form for takk) etter 2 konfirmasjoner i fjor sommer/høst.
Det er ikke sånn at jeg bærer nag og tar det opp i enhver anledning, slik som svigermor gjør, men hun har jo et poeng. Det ikke så kult å gi en gave og ikke høre et kvekk tilbake liksom.
Takkekort er en fin ting. Vi har sendt etter konfirmasjon (og etter barselgaver, den gang for lenge siden...) Jeg har ikke oppfattet at man har sluttet med dette. Heldigvis, jeg syns det er en hyggelig skikk.
Men å irritere meg over at teksten ikke er personlig nok, det gjør jeg ikke altså. Jeg teller heller ikke verken dager, uker eller måneder før kortet kommer.
Jeg synes det er en fin ting å si takk når man får noe, sånn generelt. Så lenge mottaker enten umiddelbart eller senere gir uttrykk for at gaven er mottatt, blir jeg fornøyd. Ikke alle gjør det, engang. Jeg må innrømme at lysten min til å gi gaver reduseres de gangene jeg har opplevd å gi en gave og det ikke har blitt så mye som kommentert, engang. Det har skjedd både i brylluper og i konfirmasjoner. Ja, julegaver også. Sånt mugner jeg litt av.
Jeg er generelt uvanlig glad i å gi gaver. Mulig det er mitt kjærlighetsspråk eller noe. :knegg: Men det er bare gøy å gi gaver til folk som blir glade.
Sånn for å svare på spørsmålet: Jeg opplever at takkekort er på vei ut. I «min tid» ga alle takkekort. Nå får jeg av ca halvparten, tror jeg. Kanskje litt mer. 60-70%. Har ikke hatt opptelling.
Jeg har tenkt litt på at jeg er glad for at mamma rakk å få takkekort fra minsten før hun døde. Hun ville ikke være med i kirken når han konfirmerte seg, og var egentlig ikke helt med på selve dagen heller. Men jeg er helt sikker på at hun har sett på bildet av han når hun fikk takkekortet. De har en oppslagstavle der de har masse bilder av barnebarna sine.
Vi har hatt 2 konfirmasjoner. Førstemann ble det ikke sendt takkekort siden både konfirmant og samboer mente at de som hadde gitt gave hadde fått personlig takk - enten at de var i konfirmasjonen eller senere. Jeg er vant med takkekort, men godtok dette.
I år har minste blitt konfirmert. Hun har selv på eget initiative laget både invitasjoner og takkekort. En måned etter selskapet var dette i boks.
Noen år siden vi har drevet med det, men vi sendte takkekort etter bryllup og etter fødslene til begge barna til de som ga oss gaver da (vi har ikke døpt barna). Konfirmasjon er noen år unna. Jeg synes det er hyggelig å få takkekort, men gruffer hverken over mangel på kort eller format på den.
Jeg kom opp i en ny problemstilling i fjor da, om hvorvidt en skal sende takk for kondolansehilsener i forbindelse med dødsfall. Etter en prat med begravelsesbyrået endte vi på takkeannonse i de to mest aktuelle avisene, siden de fleste som sendte blomster og hilsener er i en generasjon som ofte leser papiravis. Noen fikk også melding. Sikkert noen som syntes det var feil også, men det var ikke noe jeg orket å ta tak i midt i sorg og slitenhet.
Takkeannonse i avisa er helt vanlig kotyme i min verden. Jeg hadde ikke hatt den minste sjanse til å prioritere personlige takkekort de gangene jeg har mistet mine nærmeste. :niks:
Jeg skal av gårde og hente våre takkekort nå. I sekken har jeg julebrevene - så er det bare å stappe begge oppi samme konvolutt. :D To måneder etter konfirmasjonen er ganske bra jobba etter min standard.
Skal man sende takkekort til noen etter en begravelse? Det har jeg ikke tenkt på i det hele tatt. Til hvem? De man fikk krans fra? Vi har ikke sendt noe til noen. Og vi har heller ikke lagt inn noen annonse i avisa.
Man kan gjøre begge deler, en av delene eller ingen av delene, tenker jeg. :nemlig: Det er nok å håndtere etter et dødsfall. Jeg satte inn annonse i de to avisene flest av de eldre menneskene som sendte blomster leser, og sendte vel muligens en melding eller to (husker ikke). Det var ærlig talt mest fordi jeg vet at noen forventer det, og bare en rekke av mekaniske ting jeg gjorde etter bisettelsen. Byrået fikset det praktiske. Jeg mener oppriktig det er helt greit å ikke gjøre noen av delene, jeg hadde ikke funnet på å tenke at jeg skulle ha takk for å ha sendt blomster til en bisettelse. Jeg fikk et takkekort nå tidligere i år, og da tenkte jeg "Oi, burde vi også gjort det?" men slo det raskt fra meg. Jeg hadde ikke klart å skrive kort til folk i den situasjonen, det var mer enn nok å forholde seg til.
Det var ikke så mange i begravelsen til mamma. De som gav kranser til begravelsen var nær familie og noen venner som var med på en samling i etterkant av begravelsen. De som sendte meg blomster fikk takk per sms og sånt.
Nettopp. Min svigerinne sin far døde for noen uker siden, plutselig, og hun hadde fått høre av en tidligere samboer av ham at hun måtte sette inn takkeannonse i avisen. Så hun ringte meg for å høre hva vi gjorde i fjor. Hun hadde ikke tenkt å gjøre det nemlig. Jeg støttet henne på det.
Forventer ikke takkekort etter begravelse, men har fått kort med takk for oppmerksomheten. Det finnes slike kort å få kjøpt, så det er antakelig såpass vanlig at det er et aktuelt produkt å ha.
Jeg tror det er en tradisjon som eldre generasjoner var vant med, og ser for meg sånne litt snirklete kort med takk for oppmerksomheten i anledning xxxs bortgang. Men jeg har aldri fått det selv, med ett unntak, og det var en dame på mange og nitti hvor det nok ikke var så sjokkerende og lammende, så familien hadde overskudd til å sende takk. Jeg har jo takket de som har sendt blomster og gaver hjem til oss, men det gjorde jeg via meldinger.
Sånne kort selges på bokhandelen, så de blir nok brukt.
Jeg har både fått og sendt takk for oppmerksomheten-kort ved dødsfall.
Det betyr ikke at jeg forventer at andre gjør det.
Jeg gjorde det i sommer når jeg arrangerte begravelse. Det valgte jeg fordi alle som var tilstede var personlig invitert av meg, det kom også noen blomsterbuketter fra familie/venner/kollegaer som desverre ikke fikk komme. Spesielt til den siste gruppen, var det viktig for meg, å sende en personlig takk til.
Jeg glemte at det gikk an å rykke inn en takkeannonse, så det gjorde jeg ikke.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
