Kalenderpiken sa for siden:
[CENTER]FORELDREPORTALENS FANTASTISKE FØRJULSTRADISJON
-
- årgang -
3
[1 Heilo] [2 Nenne] [3 Mex] [4 Fersken] [5 Che] [6 Toffskij]
[7 Tjorven] [8 Blånn] [9 ingling] [10 oslo78] [11 Tallulah] [12 Skilpadda]
[13 Pøblis] [14 amo] [15 Floka] [16 Dali] [17 tink] [18 daffy] [19 vixen]
[20 Taien] [21 007] [22 annemede] [23 Maverick] [24 celebelen][/CENTER]
Jeg har også kikket litt tilbake i tidligere kalenderluker, og sett på hva jeg har delt før. Det er visst ikke så veldig unikt at jeg syns senhøsten og førjulstiden kan være litt tung, ser jeg. At jeg sliter litt med å finne frem til den der berømte julefølelsen.
I fjor funderte jeg veldig på hva det er som egentlig trigger denne kriblende, yrende julegleden.
Og jeg fant vel egentlig ikke noe svar i fjor. Men jeg ser at jeg i år som i fjor, skal både ta mitt eget råd, og også dele det på nytt;
Året før, så tok jeg for meg alle tradisjonene våre. Som, selv om de er tradisjoner, også endrer seg i takt med tiden. Og rådet mitt fra 2019 var;
I 2018 hadde jeg ingen luke. Da hadde jeg nettopp gravlagt min far, og hadde attpåtil dratt på meg en mykoplasma lungebetennelse. Så overskudskontoen var langt på minussiden. Det ble en annerledes jul. En litt tung jul. Når et menneske blir borte så altfor tidlig, så etterlater det seg et tomrom som er vanskelig å fylle. Og jeg lurer på om det kanskje også har preget disse mørke månedene de to siste årene. Jeg er nok ikke flink nok til å gi plass til sorgen, og dermed lar jeg det kanskje bygge seg opp og henge over meg som en mørk sky.
Min sterkeste oppfordring det året var å støtte kreftsaken, og da kanskje donere en julestjerne til de som må tilbringe høytiden på sykehus, for spre litt lys og glede; nettbutikk.kreftforeningen.no/stjerneaksjon/produkt/stjerne-til-sykehus/
Men vel så viktig som å støtte en stor sak, er det å sjekke seg selv. Vi har nå lagt bak oss oktober med rosa sløyfe aksjon og “movember”. Pappa var 54 da han fikk påvist prostatakreft, og en tidligere kollega var 43 da hun fikk brystkreft. Pappa fikk 7 år, kollegaen min fikk 2. Så en påminning om å sjekke seg selv, kan aldri komme for ofte. #sjekkdeg
Høytid og jul vekker mye følelser hos folk, enten det handler om gode, eller dårlige minner. Og jeg innser at for min del, så har jeg nok en god blanding av begge deler. Kanskje ved å anerkjenne det, at alt må ikke være perfekt, så blir førjulstiden litt lettere? Det har aldri vært perfekt og kommer heller aldri til å bli det. Men det er godt nok. Det er litt stress, litt mas og kjas. Aksepter det. For kanskje må vi ha litt kjas og mas, og stress for å kunne sette pris på roen og kosen?
Så hva bringer 2021 da? Eller kanskje jeg skal se på hva 2021 har brakt? Vi har tross alt tilbakelagt langt flere dager enn hva som er igjen av året. Så i årets adventskalender har jeg lyst å dele med dere to nye vinteraktiviteter som jeg har oppdaget dette året. Nytt for meg, kanskje ikke så nytt for andre.
For første gang på tja.. 5 år? 10 år? Så tok jeg med meg en av ungene på skitur. Ja, du hørte riktig. Skitur. Ikke noe ekstraordinært med en skitur, tenker vel du. Dette er jo noe som jeg har følelsen av at enhver oppegående nordmann må kunne, - og like, for å i det hele tatt kunne kalle seg en nordmann (eller -kvinne da).
Da ungene var små, så hadde vi kanskje noen få turer, fordi vi bor nå der vi bor, og det var noe vi "måtte" gjør, men det var jo egentlig hatet av både voksne og barn. Så jeg har egentlig aldri skjønt dette med folk som bare eeeelsker å gå på ski. Så hva gjorde årets skitur så annerledes da? Jo; FELLEski! At man ikke har funnet opp dette før??? (Eller kanskje det har vært her i mange år, jeg har bare ikke hatt noe trua på det...? Eller innsett at dette bør prøves?)
Og det var jo kjempehyggelig! Og til og med ungen sa at det ikke var så aller verst! Vi kom oss ut, vi gikk nesten en mil, spiste niste, skravlet. Og ingen var sure, grinete eller maste om at det var langt å gå. Jeg sier ikke at jeg nå magisk vis kommer til å få med meg unger ut på skiturer helg etter helg, jeg har tross alt en 11 åring og 15 åring som syns det er kulere ting å drive med enn å henge etter moren sin på ski. (Eller løpe foran moren sin på ski er vel mer riktig formulering...) Men jeg har oppdaget at det kan være hyggelig å gå på ski. Og at jeg kan få med meg familien, og det kan være hyggelig.
Den andre vinteraktiviteten som jeg oppdaget i fjor, var trugetur. Det syns jeg nesten var koseligere enn skitur også faktisk. Og det ble flere trugeturer på meg i fjor. Både med venninner og familie, i strålende solskinn, og i strålende måneskinn. Det skal sies at den dagen jeg dro med familien på tur, så var det ganske så surt og kaldt. Så litt klaging hadde vi da. Men alle var enige om at trugetur var ikke det verste – bare ta det når det er litt færre minusgrader og litt mindre vind.
Og tenker dere nå at jeg har brukt mange, mange tusen på å kjøpe nytt ustyr? Feil! BUA! Et fantastisk tilbud! Man kan låne ting man ikke har prøvd før helt gratis! Og man kan gjøre det så mange ganger man vil!
Og når man har vært ute i kulden. Og kinna er litt ekstra kalde og røde, og man kjenner at man har fått rørt litt på kroppen. Ja, da kan det være godt å synke ned i en varm stol med noe godt å spise, og varm kakao i koppen.
Selv om kalenderen min ikke helt tilsier at jeg har så mye ledig tid før juleroen senker seg i heimen, så skal jeg en tur innom Bua før Bua tar juleferie og låne med meg et par truger jeg kan ha i romjulen. Så mitt tips for i år er å sjekke ut hva Bua kan tilby, og prøv en ny aktivitet.
Riktig god førjulstid til dere alle!
