Hva er din favoritt? Lurer på det i dag, for jeg skal komme med en tilståelse. :flau:
Når jeg er på julefester, julekonserter eller kirken og Deilig er jorden spilles, da kommer tårene. Ungene flau, prøv å ikke grin da mamma. Men når tredje verset dras til, da er jeg solgt. Jeg aner ikke hvorfor, jeg finner ingen årsak til det, alle andre julesanger er jo bare koselig , men Deilig er jorden, er bare så nydelig.
Dere da, har dere favoritter?
Jeg er veldig glad i deilig er jorden jeg også. Vi valgte den som salme i begravelsen til mamma. For meg er det like mye en protestsang, som den jo faktisk er, som en julesang. Jeg synes den er like høytidelig som nasjonalsangen.
Deilig er jorden er helt spesiell, jeg er enig i det. Kanskje også fordi det er min mors yndlingsjulesang.
Vi synger den alltid som siste sang rundt juletreet. Og på siste verset står vi bare stille i ringen og ser på treet og synger og det er noe av det fineste med hele julaften.
Ellers er jeg mer og mer glad i Tenn lys. Og har alltid vært veldig glad i Det lyser i stille grender og Nå vandrer fra hver en verdens krok.
Den ultimate julesangen er dog Jussi Björlings "O, helga natt". Da er det bråstopp i all aktivitet hvis mulig, lukkede øyne, full ståpels og tårer som renner. Det er så vakkert!
Av nyere ting liker jeg Nordnorsk julesalme veldig godt.
Av salmer er helt klart Deilig er jorden favoritten. Jeg likte den ikke så godt da jeg var yngre, men etter at jeg fikk barn og Lysfesten i Bergen ble en fast tradisjon, så treffer den salmen meg så veldig. Det å stå rundt Lille Lungegårdsvann med fakler sammen med tusenvis av andre, og Deilig er jorden runger over Bergen by - det er magisk og gir meg enormt med julestemning.
Som barn var Det lyser i stille grender min julesang nr. 1, den klarer jeg fremdeles ikke synge uten å bli rørt til tårer.
Av nyere sanger er Stjernesludd med Dum Dum Boys den vakreste. Jeg liker Kurt Nilsen sin versjon også.
Jeg har en masse yndlingsjulesanger. Det hev ei rose sprunge. O Come, O Come Emmanuel. Kimer i klokker. The Coventry Carol. Jeg synger julekvad. Betlehems stjärna. Elsker kor! Bring it on! :vilha:
Det er sjelden jeg synger julesanger, jeg spiller de i korpset og får litt overdose hver jul.
Deilig er jorden blir ofte brukt som avslutningsnummer. Vi har et fantastisk arrangement og litt uti så bruker det å bli vanskelig å spille reint og se notene fordi tårene presser seg på og jeg får klump i halsen. Det hjelper ikke på at en i instrumentgruppen har det på akkurat samme måte og vi kan ikke veksle blikk for da bryter begge ut i gråt.
Deilig er jorden fremkaller tårer her også.
O helga natt på den lokale julekonserten i kirka med operasanger hjemme på juleferie med venner er heeelt ståpels.
Ellers så er jeg glad i mange,men ingen slår disse to.
Deilig er jorden gir meg mest julefølelse, sikkert fordi vi har sunget den så mange ganger med koret. Vi pleier å synge på julegudstjeneste med det lokale Rotary-laget noen dager før jul, og når orgelet virkelig gir på og sopranene legger på overstemmen, er det klart for gåsehud.
Ellers er jeg veldig glad i Stjernesludd (originalen, Kurt Nilsens versjon skrur jeg helst av), Når himmelen faller ned, Julbön og Himmel på jord. Og Navidad Nuestra, den håper jeg vi skal synge igjen snart.
Jeg får også tårer i øynene av Deilig er Jorden. :rørt:
Ellers er Det lyser i stille grender, Himlen i min famn, Det hev ei rose sprunge, Joy to the World sanger jeg kommer på i farten. Jeg er generelt glad i julemusikk. :jupp:
Hvis ikke alt blir avlyst kl 1900 i kveld, så skal koret mitt ha konsert søndag. Det blir både Emmanuel, gregoriansk sang, carrols, både norske og islandske folketoner og Tomas Lois Victoria. Du burde komme. :nemlig: :ja:
Jeg hadde faktisk ikke hørt om at Deilig er jorden opprinnelig var en protestsalme, det var interessant! Jeg forbinder den etterhvert mest med begravelser, så jeg kan ikke synge den uten å grine. Men den er fin, det er den. Jeg er glad i mange julesanger, og har sunget mange i kor opp i gjennom. Det lyser i stille grender er en barndomsfavoritt, også veldig glad i O helga natt.
Adeste fideles/Å kom nå med lovsang/Oh come all ye faithful (kanskje særlig Mahalia Jackson sin versjon, det er barndommens jul for meg, foreldrene mine hadde den på LP)
Høyr kor englar/Hark! The Herald Angels Sing (helst med Sølvguttene, eller tilsvarende kor).
Mitt hjerte alltid vanker (gjerne sunget av noen som heter Bratland til etternavn)
Deilig er jorden (helst som allsang, og ja, jeg blir også høytidelig rørt av den).
Mary, did you know er en av mine favorittsanger. Den er fryse-på-ryggen nydelig.
Når Deilig er Jorden blir sunget så sliter jeg også. Tårene presser på.
Jeg har sunget i kor i mange år, og synger konsekvent altstemmen på alle julesanger. :knegg:
Det lyser i stille grender. Pappa sa alltid at jeg sang den så vakkert og jeg sang villig. Jeg liker å synge den fremdeles, selv om jeg muligens ikke er like sopran lenger.
Av salmer så elsker jeg når Deilig er jorden blir flerstemt på ett eller annet vers litt uti.(tredje verset?)
Jeg liker de fleste julesanger, og kan mange også fordi jeg har spilt i korps i mange år, og vi hadde store juleforestillinger i mange år.
Det jeg får aller mest julestemning av, er et helt tradisjonelt korpsarrangement av Silent Night av Samuel Nestico. Det spilte vi alltid i kirken på julaften, ikke helt til slutt, men mot slutten. Stykket har mange fine variasjoner gjennom stykket, og avsluttes med en lang tone som starter i noen instrumenter før resten kommer inn. I skolekorpset jeg spilte i (og sikkert mange andre skolekorps også) ble det lett surt i klarinettrekka på sånne toner. Kanskje litt piping også bak i tredjestemmene. Så når jeg hører Silent Night i korpsarrangement, og klarinettene stemmer i en sur lang tone på slutten, da får jeg gåsehud og julestemning på en gang. :knegg:
"Deilig er jorden" er en favoritt. Men den er samtidig litt sår, ettersom vi alltid sang den på graven til mormor, så den er også veldig trist. Det var veldig veldig sterkt det året jeg sto der nygravid med Storebror, og ikke minst første julen til Lillesøster, da jeg sto med henne i sjal på magen, og med Storebror på siden av meg, spesielt siden Lillesøster er oppkaldt etter mormor.
"Himmel på jord" med Kurt Nilsen og "Den lengste natten" med Øystein Dolmen. Begge kom inn i livet mitt via julekonsert på barneskolen til Storebror. Og de kom inn på et tidspunkt hvor livet var mye og tøft, og jeg kan enda huske følelsen av avmakt, men også følelsen av kampvilje. Og glede over at jeg har de to ungene jeg har. Og jeg forbinder begge to med vannvittig vinterstorm...
"Nordnorsk julesalme" og "Et lys imot mørketida". Begge fra folkehøgskole-tiden. Begge gjør at jeg kjenner den gode følelsen av samhold, mørketid, støping av lys, vever som slår, tidligere morgener med morgenandakt, vannvittige mengder snø og masse fjas.
"En gammel raudbrun boks med kakemenn". Denne er jeg litt ambivalent til, for jeg takler ikke artisten privat, men sangen er fin. :knegg: Og den kom ut i 2013, det var første jula jeg var alene. Så den ble veldig riktig for meg, med at man faktisk må senke kravene litt, og trekke pusten litt.
"Englespællet" med DDE, av alle. Denne har fulgt meg siden den kom ut i 1999. Og den traff meg midt i magen den gangen, og den gjør det enda. Og i dag var jeg faktisk nede og fant frem englespillet, etter mormor. Det englespillet som kommer opp hver eneste jul, det er den viktigste delen av hele julepynten for meg.
For det englespillet er så tett koblet til mormor.
Jeg er ikke noe fan av DDE lenger, men akkurat den sangen henger igjen.
Og jeg er jo fra der jeg er fra, så "Vårres jul" med Hans Rotmo er jo med. Jeg er ikke noen fan av den når Rotmo selv synger, men jeg har så mange juleavslutninger og konserter der ungene har sunget den fra de var 2-3 år gammel, så den hører liksom med.
Jeg er glad i julemusikk og starter på spillelista i begynnelsen av november. Det er veldig varirert, for å si det mildt.
Jeg elsker "Det lyser i stille grender", men har også mange favoritter fra Jul i Svingen, Skomakergata og Jul i Blåfjell. Nostalgi.
Jeg misliker sterkt "Deilig er jorden" og unngår den som best jeg kan. Jeg har helt konkrete traumer knyttet til den og anser det definitivt ikke som en koselig julesang.
Mitt hjerte alltid vanker er blant de vakreste jeg kjenner til, og jeg er av de som aldri helt skjønner poenget med Adams Julsong med Jussi Björling. Nils Beck sin versjon fra Skam gav meg et nytt forhold til sangen.
jeg er ganske lei av den siden ALLE, absolutt ALLE som mener de har snev av sangstemme, synger den til jul. Alle julekonserter og på TV. Norske og internasjonale artister. Jeg var skikkelig, skikkelig lei.
men Nils Bech har kommet med på julespillelisten min
Veldig enig i at Nils Bech har den beste versjonen av O helga natt. Jeg leste et intervju med ham der han sier at Jussi Bjørling synger den som en kommando, mens han opplever den som en bønn.
Adeste fideles/Oh come all ye faithful, Carol of the Bells og O helga natt tett oppunder.
Som barn stod Det lyser i stille grender svært høyt, og den ga meg så godfølelse. Det gjør den fortsatt altså, men den er liksom hakket mer koselig enn de overnevnte som gir meg gåsehud.