Hver morgen fra og med 1. til og med 24. desember blogges en luke i kalenderen, og her kan man finne noe hyggelig eller morsomt eller nyttig eller fint eller gøy; bilder, vers, aktiviteter, oppskrifter, sjokolade ... Det er bare lukeutøvernes fantasi som setter grensene.
Inspirert av Heilos første luke, så fant jeg ut at jeg også måtte se hva jeg hadde bidratt med i kalenderen gjennom årene. Det var jo rent deprimerende lesning. Omtrent alle innleggene mine var om hvor vanskelig jeg synes jula har vært, men hvor glad jeg er for at jeg nå kan få skape mine egne juletradisjoner. Men så fælt kan det da ikke være?
Julegrinchen lager juletradisjoner
Jeg byttet jobb i 2019, og jeg vet at ingen av kollegene mine i sine villeste fantasier tror på at jeg er noen julegrinch. Ting skjer rett og slett.
Da vi i 2019 nærmet oss slutten på november innså jeg at det ikke kom til å skje noe på julekalenderfronten på avdelingen min. Sånn kunne det jo ikke være, så Tjorven – Julegrinchen – laget kalender. Alle på seksjonen tok med to presanger hver, og de puttet vi i juleboksen.
Så hver dag i desember trakk vi et navn fra den lille boksen (så vidt synlig) oppe til høyre. Og den som ble trukket (vi trakk helt til vi kom til noen som var på jobb) fikk velge en presang. Nå viste det seg at vi ikke hadde vært så oppfinnsomme, så snart svømte seksjonen min over av sjokolade, kaker og andre godterier. De seksjonene som satt i nærheten kom med misunnelige kommentarer, men vi hadde slik en overflod at det var lett å være julesnill og dele med seg. Det var nok til alle. :lykkelig:
Og som om ikke det var nok. Første desember 2019 stilte jeg i følgende hjemmesydde kjole:
Og den kjolen stilte jeg med på alle anledninger på jobben som hadde ordet «jul» i seg. :D
Jeg tror rett og slett at jeg er i ferd med å bli kurert. Jeg har funnet min egne julestemning nå, og jeg skaper julestemning for andre. I år ble hele seksjonen invitert hjem til meg for å spise både ribbe og pinnekjøtt da det viste seg at vi ikke skulle få skikkelig julemat på julebordet. :woohoo: (Så skal jeg heller gruffe over at arrangementet ble avlyst på grunn av korona med litt mindre skrift. Julebordet rakk vi å avholde.)
Men noen tradisjoner må jeg jo holde på. Ingen julekalenderluke fra meg uten en liten videosnutt fra Love Actually. Denne gangen den nydelige åpningsscenen som minner oss om den gang vi faktisk kunne klemme på alle vi er glade i. (Sorry. Jeg klarer visst ikke å la være.)
Det er så godt å lese at du har landet i din egen julefølelse. Gleder meg til gjensyn med Love Actually. Funderer på hvordan jeg kan lure en av ungene til å se den med meg... :gruble:
Det er bare storesøster og meg som ser julefilmer her i huset, så nå når hun har flyttet må jeg se alene. :trist: Jeg får heller overdose litt når hun kommer hjem.
Guri malla, kanskje jeg skal sy meg en julekjole! Den jeg trodde jeg skulle bruke siste skoledag er blitt for stor, men jeg tror jeg skal klare å lage noe a la den du viser fram! Må bare se om jeg finner stoff her i byen. :hyper:
Heldige kolleger som har deg på avdelingen! Jeg har heldigvis også noen som har tatt ansvar for julekalender på jobb, det er så hyggelig med slike sosiale tiltak.
Jeg har også takler kjipe juleassosiasjoner med å gå all in. Det er tross alt mye hyggeligere å feire alt smått. Jeg er ikke en så god kollega da. Kul kjole!
Jeg har alltid ivret for julestemning på jobb, enten med kalender eller andre opplegg. I forrige jobb så feiret vi ugly xmas sweeter day, da møtte (etterhvert alle, også adm.dir) i en julegenser og vi hadde julelunsj den dagen. :knegg:
Tror jeg skal jobbe litt med å innføre dette på dagens arbeidsplass.
Så fint! Det minner litt om at jeg og mannen for mange år siden bestemte oss for å omfavne Halloween og gå all in for å gjøre det til en koselig familietradisjon i stedet for et surmaget stress. Det er jeg glad for hvert eneste år. Det med å få lov til å velge selv er viktig altså. :nemlig:
