Hver morgen fra og med 1. til og med 24. desember blogges en luke i kalenderen, og her kan man finne noe hyggelig eller morsomt eller nyttig eller fint eller gøy; bilder, vers, aktiviteter, oppskrifter, sjokolade ... Det er bare lukeutøvernes fantasi som setter grensene.
Lys i mørket
Både her i landet og andre steder i verden, har det vært tradisjon for lysfester på den mørkeste tiden av året, lenge før kristendommen. Vår egen julefeiring og adventstid, er en god sammenblanding av tradisjoner fra ulike tider og ulike kulturer.
Det er ikke historisk belegg for at Jesus faktisk ble født på den mørkeste tiden av året. Når den kristne kriken feirer Jesu fødsel på denne tiden, har antakelig en ganske pragmatisk og verdslig årsak – man la høytiden til en tid folk allerede var vant til å feire og feste. Ordet «Jul» er eldre enn kristendommen i Norge – fra tradisjonen «Jolablot» - som gjerne falt sammen med vintersolverv og solsnu.
Det var i 336 at man I Roma feiret Jesus fødsel 25. desember for første gang. Denne datoen var det allerede tradisjon for feire hos romerne – som Den ubeseirede Sols fødselsdag. I 379 startet en annen tradisjon som er bevart 1700 år etter, da kritiserte nemlig St. Gregor av Nazarius festens utskeielser – han syntes folk pyntet for mye, drakk for mye og spiste for mye. :knegg:
Og i dag er det 13. desember, den hellige Lucias festdag. Hun var en ung, kristen martyr som levde fra 283 – 304, og hun er en av veldig få helgener som feires av den Lutherske kirken i Skandinavia. Lucia nektet å gifte seg med en hedning, og ga heller bort medgiften sin til de fattige. Historien hennes er ganske så brutal. Det finnes flere varianter av den, hvorav alle omhandler øynene hennes – en variant er at hun fikk øynene stukket ut etter å ha blitt tatt til fange, en annen er at hun rev øynene sine ut og overleverte dem til sin tiltenkte, men uønskede hedningektemann med ordene «Nå – la meg leve med Gud!»
Feiringen slik vi kjenner den, har sitt opphav i Sverige – svenskene har live-TV-sendinger på morgenen 13. desember, og lussekattene kommer også derfra. I Norge stjal vi denne skikken og begynte så smått å feire på 1950-og 60-tallet. Jeg husker selv hvordan Lucia ble valgt ut blant blonde, langhårede medelever hvert år. Jeg var både for mørk og for korthåret til å noen gang være aktuell til å gå i front for Lucia-toget på skolen på 70-tallet.
Navnet Lucia er avledet av det latinske lux – som betyr lys. I koret mitt synger vi en vakker, og ganske som heter Lux Aurumque – gyllent lys. Den er skrevet av den amerikanske komponisten Eric Whitacre, og jeg elsker å synge den – det er helt magisk vakkert.
Whitacre inviterte i 2010 korsangere fra hele verden til å delta i hans virtual choir – han var forut for sin pandemitid, der altså. Han spilte inn en video av seg selv som dirigerte og sendte til sangerne. De sang stemmene sine og filmet seg selv, og det hele ble satt sammen til et virtuelt kor som synger «Lux aurumque». Vær så god!
Hva var det med disse lærerne på 70 tallet. :sur: Jeg er jo bare bittelitt yngre enn deg, men på min skole gikk vi en omfattende Luciarunde, i alle klassene og alle jentene i klassen fikk gå med kronen. Krone med levende lys og det var en magisk følelse. Ikke fullt så magisk å gre all stearinen ut av håret etterpå. :rolleyes:
I mine døtres barnehage var Lucia også magisk. Det var bare den eldste gruppen som gikk. Så da hadde de i flere år vært tilskuere og beundret toget, og så var det veldig stort det ene året de skulle gå. De øvde med alle jentene som Lucia og så trakk de lodd dagen før om hvem som skulle lede prosesjonen på selve dagen.
Så lenge jeg hadde barnehagebarn var Lucia den dagen jeg virkelig lagde jul. Siden jeg likevel fikk en forkortet arbeidsdag på grunn av feiring i barnehagen, så avspaserte jeg den dagen. Da kunne jeg slappe av med frokosten og så tok jeg den store handle- og bakedagen. Og på ettermiddagen pleide vi å ha venner på julekaker og kaffe/varm sjokolade. Det hender at jeg savner det å ha barnehagebarn. :sparke:
Lucia i barnehagen var skikkelig stemningsfull. Selv om jeg mang en gang har stått ute og fryst på meg uvi og forkjølelse, så er det noe eget med å stå å se på de søte små gå der med lys og synge "svart senker natten seg".
Nydelig! Jeg har også noen gode Luciaminner fra tiden med barnehagebarn. Å sitte sammen på alt for små benker og pludre med ansatte og de andre foreldrene i barnehagen, mens vi drikker kaffe/gløgg og knasker småkaker. Med null tanke på smittevern. :hjerter:
Så nydelig sang! Lucia i barnehagen var spesielt. Jeg husker aller best Hiawatas aller første Lucia i den bittelille nyoppstartede barnehagen med nesten bare ettåringer. Han kunne ikke gå, så jeg gikk sammen med ham. Så han vinglet avgårde i hvit strømpris, bleierumpe og røde tøfler med aper på, med meg i den ene hånda og et lys knuget i den andre. Ingen av ungene skjønte noe av det, og alle de voksne sippet. :knegg:
Og jeg tror det er Håkon den Gode vi har å takke for at jula ble lagt til samme tid som den europeiske kristmessen her i nord. Han fikk ikke helt til kristningsprosjektet sitt, men flyttet juleblotet fra januar til rundt 25. desember. Snik-kristning. :knegg: Da var liksom grunnen lagt da kristendommen kom.
Åh, Lux Aurumque!! :hjerter: Den er bare så vakker! Vi spiller den i korpset nesten på hver julekonsert, fungerer riktig så fint med kun messinginstrumenter. Eric Whitacre er en fabelaktig komponist, vi sang også en nydelig, litt julete/vintertema sang et år som heter "Seal lullaby", også verdt en lytting! Takk for fin luke! :klemme:
