Kalenderpiken sa for siden:
[CENTER]FORELDREPORTALENS FANTASTISKE FØRJULSTRADISJON
-
- årgang -
17
[1 Heilo] [2 Nenne] [3 Mex] [4 Fersken] [5 Che] [6 Toffskij]
[7 Tjorven] [8 Blånn] [9 ingling] [10 oslo78] [11 Tallulah] [12 Skilpadda]
[13 Pøblis] [14 amo] [15 Floksa] [16 Dali] [17 tink] [18 daffy] [19 vixen]
[20 Taien] [21 007] [22 annemede] [23 Maverick] [24 celebelen][/CENTER]
I dag er det Lasarusdagen, til minne om Martha og Marias bror Lasarus, som Jesus vekket opp fra de døde. Nå vil jeg forsøke å vekke til live julestemningen, men først litt lett og blandet om dagens dato. I det gamle romeriket var 17. desember starten på midtvintersfesten saturnalia. Litt nærmere opp i tid kan jeg informere om at både Eva Weel Skram og Martin Ødegard har bursdag i dag. Jeg fant også en FP-kalender (fra 2015) som påstår at ingen av våre medlemmer er registrert med bursdag i dag 17. desember. Men jeg regner nesten med at en eller annen av dere har et bursdagsbarn der hjemme, eller en bror eller tante som fyller år i dag. Alt ligger med andre ord til rette for en real fest, selv om den må tilbringes på teams for å unngå smitte og karantene inn i julaften.
For det er jo det denne dagen egentlig handler om. Det er ei uke igjen til julaften. Ei uke med deilig juleferie for husets barn, ei urimelig lang uke for den yngste frøkna på 9 år. Og ikke minst ÅNEI, bare en uke igjen for oss voksne som er gørrslitne etter en hektisk høst med korona har flere arbeidsdager neste uke, med hufsa sittende i en mørk krok og gnage på alt som skulle vært i orden. Pakker som skulle vært kjøpt, og kaker som skulle vært bakt. Og hadde det ikke vært hyggelig med en gløgg og julefilm nå? Bare vi hadde fått støvsugd litt etter pepperkakebakingen som har lagt hele stua i et hvitt lag av snø. Jaja, det er jo ikke snø ute, så det er greit at det er litt hvitt her inne.
Men ærlig talt, er det så farlig da? I dag er det 11 år siden vi flyttet inn i det huset vi bor i nå. Jeg sa da, og mener fortsatt at det sikkert var det reneste julehjemmet vi noensinne kommer til å få. Vi flyttet fra en annen by, mannen hadde vært på visning og jeg tok budrunden. Vi flyttet tilbake til min studentby og mannens hjemby, men til en bydel vi var lite kjent. Og i en periode da det stort sett er mørkt ute. Men det var snø da for 11 år siden, det var en fredag da også. Jeg husker siste arbeidsdag, med farvel til gode kollegaer, farvel til mellomste snart tre sine gode venner i barnehagen og ikke minst storebror sin bestevenn på sfo. Da vennen begynte å hulke, kom tårene mine også. Hva hadde vi gjort? Men jeg stappet guttene i bilen og kjørte avgårde, og det snødde og snødde på veien hjem. Vi hørte på julesanger og «Eg ve te Bæærgen» med Knutsen og Ludvigsen. Vi skulle flytte til farmor og farfar sin by, og de skulle komme til oss på julaften. Mannen hadde reist i forveien og skaffet hvitevarer på Finn (det var ikke plass til det i den billige flyttebilløsningen). Det kjentes som midt på natten da vi endelig kjørte inn på parkeringsplassen her oppe og guttene kunne løpe inn og se på det nye rommet sitt og avslutte dagen med et bad i badekaret.
Den første helga fikk guttene være med min tante i juletreskogen og hente juletre til oss. Vi voksne stakk på Lagunen og handlet inn julegaver på søndagsåpen butikk og kunne hente gutter og få middag. Det var stor stas å endelig ha tilgang på slektninger og barnevakt. Siden den gang har det altså plutselig gått 11 år, lillebror på nesten tre har blitt mellombror på nesten 14. Smokken er byttet ut med skjerm, men han er fortsatt en sjarmerende luring. Eldste har gått fra å være den aller minste gutten i 1. klasse til å være akkurat passe stor og veldig trygg VG2-elev. Også har vi lillesøster da, som tok oss med storm for 9 år siden. Sammen setter de sitt preg på førjul og julehøytid. De har hver sine ønsker og forestillinger om den perfekte jula. Niåringen kan ikke vente med å pynte treet, mens guttene mener det likner på blasfemi å lytte til julemusikk før 1. desember.
I 11 år har panikken tatt meg i midten av desember, engstelig for at vi aldri kommer i mål til jul, og i 10 har jeg funnet juletroen tilbake på flyttedagen som jo faktisk var ei uke før jul. Hvem flytter inn i et nytt hus og feirer jul ei uke etterpå? Jo det er vi det. For hvert år blir treet fullere av hjemmelaget og nyinnkjøpt julepynt. De siste årene har det ikke vært befolkningsvekst blant de skeive nissene i vinduskarmen, guttene har sluttet å produsere og lillesøster lager faktisk pene og rette saker. Men vet dere hva, det blir jul i år også!
Vi kommer til å finne noen snarveier til julekakene, huset får helgevask både denne helga og til julaften. Nytt i år er at treet ikke hentes fra skogen, men fra loftet. I fjor vinter måtte vi gi kapitulere for allergien, så på loftet ligger et splitter nytt plasttre med lys. Men jeg er overbevist om at vi har nok gammel, skeiv og nydelig julepynt til at vi får det absolutt nydeligste treet i hele verden. Helt objektivt altså.
Helt til slutt, ønsker jeg å invitere der med inn i Live og Ronny sin jakten på julestemning. Mange av dere hører kanskje på denne podcasten allerede. Men de tilbyr en halvtimes sludring og småprat om stort og smått av juleforberedelser, gode og dårlige juleminner, nydelig julemusikktips og ispedd en dose erotisk julekalender.
