Jeg syns jeg stadig leser om unger som reagerer og blir hypre av sukkerholdig mat og drikke. Det høres ut som om det er ganske vanlig egentlig.
Jeg merker ikke den effekten av sukker på min lille, så jeg lurer på hvordan det arter seg, og om noen vet hvorfor det skjer og nøyaktig hvor vanlig det er, så er det interessant.
Jeg merker at hun blir litt mer gira til tider, spesielt om det er lenge siden hun har fått godteri. (Noe det somregel er, siden vi holder oss til lørdagsgodtet.) Men jeg passer på mengden slik at hun ikke henger etter gardina.
Jeg har samme erfaring som deg, og syns også det høres veldig rart ut med barn som blir fullstendig hypre og "rusa" av sukker. Jeg har også opplevd unger som blir veldig ville når de er sammen, og hopper rundt som apekatter uten at de har spist så mye som en Vestlandslefse.
Jeg har aldri opplevd noen voldsom effekt av sukker på mine unger.
Merker ikke noe særlig på min eldste datter heller ( de to minste får jo bare mm enda) Om hun ikke har spist ordentlig mat først for så å få i seg store mengder av sukker som i en bursdag eller lignende kan jeg nok merke en viss effekt, men hun er ikke særlig utsatt nei.
Av og til, men det er nok ikke bare sukkeret sin feil. Ungene får sjelden gummigodis og sånt, de holder seg vanligvis til chips og sjokolade på lørdagen. Men jeg merker en liten forskjell om de spiser mye drittgodis.
T har noen ganger fått i seg store mengder sukker uten at han har reagert nevneverdig. Det skjer selvsagt at han blir yr og gal, men det er gjerne i kombinasjon med at vi har besøk - og da er det situasjonen som girer han opp ikke kun sukkeret. Den eneste gangen vi kan se at han har gått i taket etter noe han har spist var etter noe Elias-chips, så det har vi ikke så ofte lenger.
Nå er den ukentlige rasjonen med lørdagsgodt ganske liten da, og det hender jo han får et kakestykke eller ei pepperkake midt i uka også - så han har kanskje jevnt tilgang på litt sukker.
Jeg svarte av og til. Det er så totalt avhengig av situasjonen. Ungene blir jo ikke ville og sprø av å få sjokolade på tur i skogen. Derimot kan de gå i taket av en skål druer etter middag hjemme.
Faktsik blir mine aller mest ville av druer og rosiner. Kakao seint om ettermiddag/kveld går også galt. Da synger vesla i senga til kl er 22. :knegg:
Sukker har voldsom effekt på lille A. Han vert høgrøsta, kranglete eller ekstra blid, fysisk utagerande og vanskeleg å få skikkeleg kontakt med. Etter ei stund (når sukkeret er på veg ut av kroppen) vert han trist og græt av alt mogleg.
Eg reagerer også veldig på sukker, og kjenner eit stort fysisk ubehag både når eg har mykje sukker i kroppen- og idet sukkeret er på veg nedatt.
Nei, jeg har aldri observert noe jeg vil skylde på sukkeret alene. Noen ganger blir jentene gira av cola, så jeg testet cola uten sukker, samme effekten der. Som Maximillia har jeg observert gira barn som ikke har spist et lite sukkerkorn engang. Mine jenter har altså evnen til å bli høye og gira, men mer på sosialt selskap enn sukker.
Visste ikke helt hva jeg skulle svare, for Try tåler greit å få litt lørdagsgodter eller kake i selskap. Men når han en sjelden gang har fått brus, er det noe unaturlig høygira med hele gutten. Kanskje det er fordi det er veldig mye mere sukker i brus enn i litt godteri? :vetikke: Eller kanskje det er andre skumle stoffer?
Ja, det er klart. Når Vesla er i selskap med andre barn, så blir hun ofte gira og hyper sammen med de andre. Men det er vel fordi de har det gøy og girer hverandre opp, og ikke fordi de har fått sukkerholdig mat.
Nei, jeg har ikke merket noe slikt på mine barn. I barnehagen sa de at det ver håpløst at ungene hadde med seg vanlig yoghurt, fordi de ble så ville etterpå. Men det kan jo være at barn er forskjellige. Mine kan foreksempel helt fint spise sjokolade som lørdagsgodt, pusse tenner og legge seg like etterpå. Ikke noe problem.
Hadde vært artig med en spinoff, der vi voksne kunne fortelle hvordan vi ble ved høyt sukkerinntak? jeg kan ikke si jeg blir gira av det, og det burde vel ikke være så stor forskjell?
Jeg tror nok det virker stimulerende fordi både jeg og ungene kan bruke sukker for å holde oss våkne når vi er trøtte. Men derifra til å være "ruset" synes jeg det er et steg.
Mitt barn er for lite til at vi har fått testet ut dette skikkelig, men jeg har absolutt observert enkelte barn rundt meg som åpenbart reagerer på sukker. Selv har jeg aldri gjort det (det skulle tatt seg ut, så glad som jeg er i godteri :sparke: ).
Akupunktøren min sa (utan at eg hadde sagt noko om det til han først) at energibalansen i kroppen min viste at eg tålte sukker veldig dårleg. Han meinte difor at eg burde halde meg unna sukker og kveitemjøl :nemlig:
Nei, merker ikke forskjell på aktivitetsnivået. Men de er veldig lette å gire opp, begge to. Storesøster på fem er veldig grei å ha med å gjøre i rolige omgivelser, da kan hun sitte og tegne eller pusle med sitt i lange stunder, er nokså rolig og stille. Men hun er så lett å gire opp, og da blir hun litt stresset og veldig "armer og ben", snubler og slår seg, hviner og snakker veldig høyt og gjør meg helt :gal:. Jeg har nok mindre toleranse ovenfor løping innendørs og bråk enn mange andre småbarnsforeldre, har jeg skjønt. :flau:
A propos:
Jeg blir lett deprimert og irritabel i sammenheng med sukkerinntak over tid. Altså ikke av lørdagsgodt, men av snoping over tid. Forøvrig blir jeg i sånne perioder veldig sukkerhungrig, så det er en ond sirkel. Er sånn nå, hadde seigmenn til frokost, så nå blir det cold turkey for å gjenopprette harmonien i familien. Mamma sier forresten at jeg var et sånt barn som ikke tålte sukker bra når jeg var liten heller, ble sinna og hylete og trist, ikke vill.
Gutten min reagerer på sukker. Synes virkelig synd i han når han blir så vill både i oppførselen og i blikket og vet ikke hvor han skal gjøre av seg. Han får lite/nesten ingenting sukker. Resultat av det = Nydelig hvite tenner uten ett eneste hull i. ;)
...og det at eg reagerer som eg gjer på sukker slår i allefall beina under teorien om at det berre er overvektige som ikkje har godt av sukker og raske karbohydrater. :nemlig:
Sønnen min har også nydelige hvite tenner uten et eneste hull, selv om han får litt sukker. ;) Vi pusser godt, både når han har spist noe søtt og ellers.
Min nevø spinner rundt og tar helt av om han får for mye sukker. Han ser man dette klart på . Jeg svarte forøvrig nei, for mitt barn viser ikke samme reaksjon. Men hun får ikke så mye sukker heller. Blir vel anderledes når lørdagsgodt osv blir introdusert.
Hvis du med naturlig søtning mener hvitt raffinert sukker, så synes jeg ikke det går under begrepet naturlig, men det er nå så. :p OPPHAVET er jo naturlig, men da kan man jo like godt snakke om feks. Splenda, som er laget av sukker. :flisespikke:
Nuvel, nå avsporer jeg litt her. Min jente (4 år) blir sur og grinete når hun har spist mye søtt en dag. Hos besteforeldrene får hun endel mer enn jeg liker tanken på, og der er hun alltid grinete mot slutten av dagen. :rolleyes:
Ingen effekt her. Den unge mannen begrenser seg til å bli gira av besøk.
WHO-rapporten "Carbohydrates in Human Nutrition" fra 1998 slo fast den gangen at det ikke var vist noen sammenheng mellom inntak av sukker (hovedsakelig sukrose) og "behaviour or cognitive performance of children". Jeg har ikke sjekket om det har blitt gjort noen undersøkelser siden den gangen.
Det er jo en vesensforskjell på mengde og størrelse da. Om du på 70 kg spiser en is og en på 12 kg spiser samme isen, så får jo ungens kropp i seg 6-7 ganger mer sukker i forhold til størrelsen enn du.
Det er ulik toleransegrenser ja, og man kan også være intolerant mot feks fruktsukker.
Jeg blir veldig påvirket av sukker selv, og jeg ser akkurat det samme hos storebror. For to år siden hadde jeg ikke spist sukker på veldig lang tid, og så spiste jeg sukker en kveld, og det gikk ti minutter eller noe slikt, så sto jeg og fniste hysterisk på kjøkkenet og lurte på om noen hadde lurt i meg vin. :knegg: Jeg kan være skikkelig kjempesur og sint inni meg rett før mensen bryter ut, og så spiser jeg litt sjokolade, og så kjenner jeg at noe løsner inni meg, og så får jeg det bedre. Så jeg kan jo bruke sukkeret medinsk. :glis: Men baksiden av medaljen er at dersom jeg spiser for mye av det, så får jeg humørsvingninger og har det ikke noe godt, og når jeg skal stoppe igjen, så blir jeg deppa og griner og alt ser helt svart ut. Helt merkelig.
Storebror var slik inni magen min også, med en gang jeg spiste sukker, så ble han helt propell. Han er ikke helt direkte der at han blir hyper når han spiser sukker (druer derimot!), men han blir rastløs og impulsiv (på en heller uheldig måte), og det virker som han har det veldig ubehagelig inni seg, og så blir han kranglete og så gråter han. Skikkelig leit å se på. Men dette klarer vi i stor grad å holde i sjakk med å sørge for at han stort sett spiser ordentlig mat først før han får godterier og kake.
(Faren tåler heller ikke sukker og er insulinresistent.)
Jeg blir faktisk også deprimert av for mye sukker. Jeg har jo tidligere hatt perioder med HØYT og hyppig inntak av raske karbohydrater (spesielt sukker og hvitt hvetemel), og jeg har hatt kraftige PMS-symptomer i de periodene. Sur, trøtt, deprimert, griner mye, dyster, sover dårlig osv. Merker OVERHODET ikke noe til slike tendenser ellers, når jeg ikke rører sukker. Nå har jeg levd sunt så lenge at jeg reagerer på ganske små mengder sukker. Blir rett og slett "full", som om jeg har drukket alkohol. :eek:
Ja nettopp. Tror faktisk det er det som gjør at dem har så hvite tenner. At dem får kun litt sukker og ikke mye.
Eldste jenta mi får lørdagsgodt ++ og det har hun gjort i alle år. Hun har aldri hatt så hvite tenner som lillebroren sin. Han har bare helt nydelig hvite tenner.
Men nå sa jeg ikke at man skulle innta lik mengde eller lage et forsøk ut av det. Tenkte mer generellt hvordan man blir etter å ha spist sukker.
Hvis man skulle forsket på det ville man selvsagt tenkt at mengden sukker skulle stå i forhold til kroppen som spiste det. Det er hvertfall tydelig utfra denne tråden at mange har ulik reaksjon på sukker, jeg reagerer som sagt ikke, men så har jeg aldri vært så glad i noe særlig søtt heller. Salt derimot:flau:
Uten at jeg har gjordt de helt store testene på det, så svarer jeg Ja. Det skal stort sett ikke så mye til før mellomste er helt i 100 når han inntar type skokolade og annet godteri.
Det er ikke det at de går i taket når de har spist sukker, men når blodsukkeret synker igjen - da blir spesielt enern helt uspiselig. Grinete, sur og sippete. Det skjer hver eneste gang, så det er ikke tilfeldig.
Ja, det er jo etterpå, når blodsukkeret synker. Helt riktig. Da er helvetet løs. Jeg reagerer jo akkurat på samme måte selv. Jeg blir overlykkelig og gira av sjokolade og annet sukkersnop, men en halvtime etterpå er jeg verdens sureste menneske.
Litt vittig for hos oss er det motsatt. Eldstedatteren vår med Ad/hd trenger ikke mer enn en liten slurk med cola eller en liten sjokoladebit før hun blir helt hyper. Minstejenten vår som ikke har Ad/hd ser vi ingen forskjell på om hun får sukker i seg.
Jeg svarte av og til, men vet egentlig ikke om det blir helt rett svar. Han blir ikke vill og gal, men enkelte ganger kan jeg merke at han blir litt mer, hva skal jeg kalle det... energisk en vanlig. :knegg:
Om prinsen er trøtt og da får godis (noe han bare får når han er på besøk hos andre, her hjemme er det ostepop som gjelder ennå), blir han litt "vill i fletta" Det kan være pga at han er litt sjenert i starten og tør opp, litt fordi at han er trøtt og kanskje litt for at han får i seg sukker.
Det arter seg slik at han springer rundt mer enn han gjør til vanlig - men som sagt: Kan bare være show-off det altså!
Min eldste blir hyper på sukker. Det tok tid før jeg merket at det var det som gjorde det. Jeg har alltid syns at det var rart at noen kunne bli hyper på sukker, men fant ut at det gjalt min eldste etter hvert ja.
Etter at jeg nevnte såvidt at det kunne være en sammenheng der,for han selv (han er 5 år) så merker han det godt selv, og kan finne på å avstå fra godteri, brus kaker osv av seg selv, for "da blir jeg gal" som han sier selv. Jeg har snakket med han om det at han ikke blir gal da, men at det er kroppen hans som blir rastløs av sukkeret. Han prøver også å ta seg sammen når han har fått sukker innabords. Da sier han at han prøver å lure sukkeret.
Mellomste merker jeg ingenting til at blir hyper av sukker. Han blir bare hyper av storebror :knegg:
Minstejenta får lite søtt enda, siden hun bare er 1 år.
Jeg forstår hva du mener ja. Her i heimen prøver vi å holde igjen på det raffinerte sukkeret, men det er sjelden jeg lager snop ol fra bunnenog kan bestemme det...;)
Poenget mitt var vel at han blir høy på gummisnop ol, men ikke kaker, sjokolade og chips.
Neida, jeg skjønte det, jeg bare ville poengtere at mengdeinntaket til barn og voksne ikke alltid er det samme heller, og derfor ofte kanskje påvirker ungene i større grad.
Oh yes, mini her i huset tåler ikke sukker nevneverdig godt. Han blir spinnvill.
Jeg husker veldig godt første gangen vi reagerte på det, vi var på besøk hos en grandonkel, og han gjør som grandonkler flest, propper guttungen i sukker. Vi hadde ikke introdusert særlig søtsaker for han på det tidspunktet.
En kort tid etter dette inntaket av sukker, spenner vi han fast i bilsetet og skal kjøre ca. 20 minutter hjem. Det er den verste bilturen jeg noensinne har hatt, det var rene torturen for ham stakkars, han ville jo bare løpe av seg alt sukkeret, ikke sitte fast.
Mine foreldre har aldri sett effekten av dette, helt til de skulle passe på ham en helg vi var bortreist. Snille besteforeldre propper i ham sukker til barnetv og forventer at guttungen skal legge seg kl 1900 :knegg: Vel, han holdt det gående den kvelden og besteforeldrene fikk seg en lærepenge.
Nå får han stort sett bare litt Eliaschips om lørdagen, samt smakebiter av storebrors godteri.
Storebror reagerer ikke på sukker i det hele tatt.
Jeg har aldri merket noen forskjell på våre. Har til og med prøvd å gi snuppa noe godteri i 1700 tiden for at hun skal "kvikne" litt til,men hjelpte ikke det heller.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.