Input sa for 3år siden:

Jeg håper dere er med på det, dere andre som har lest den?

Jeg ba mannen skaffe meg den, etter tips i tråden til Tallulah (om jeg ikke husker feil) og den var virkelig en slående nydelig bok. Og selvfølgelig veldig vond, og for noen av oss gjenkjennelig. Jeg er utrolig glad jeg leste den, så tusen takk for tipset!

Tallulah sa for 3år siden:

Så bra du likte den! Det gjorde som kjent jeg også. Diskuterer den gjerne.

Jeg likte språket veldig godt, og hvordan personene ble beskrevet. Det var lett å se for meg både mennesker og miljø. Også syns jeg den også var veldig morsom. Jeg likte oppbygningen mot slutten gjennom historiene Ronja får Melissa til å fortelle, og dagdrømmene hennes. Også syns jeg slutten er åpen. Det MÅ ikke være trist. Det KAN være julemagi. Selv om det selvsagt er trist at man trenger julemagi.

Boka har jo nesten utelukkende fått gode kritikker, bortsett fra i Morgenbladet. Der ment kritikeren at boka mangler litterære kvaliteter, og bare spiller på sympati slik amerikanske filmer gjør det. Hun skriver «det dreier seg om ein litteratur full av gode intensjonar, men utan ein kritisk tanke om kor ein skriv frå. Slik blir òg sjølve prosaen tømt for litterær kraft og tvisyn.»

Men hun nevner ingen eksempler, så jeg sliter litt med å skjønne hva hun egentlig mener. En annen kritiker mente at det var innlysende at Ronja og Melissa hadde innvandrerbakgrunn på grunn av måten en setning var bygd, men da ble jeg helt hæ?

Polyanna sa for 3år siden:

Først må si jeg få si takk for tipset, Tallulah! :hjerter:

Og for at du sier at slutten ikke MÅ være trist, for jeg trenger også å tenke at kanskje skjer det noe forløsende.

Jeg har begynt å omtrent gå tvertimot på Morgenbladets anmeldelser. :humre:

Og jeg liker at den ikke er spesifikk på innvandrerbakgrunn eller ikke, men beskriver helt allmenn og universell omsorgssvikt. Men jeg så for meg en opprinnelig norsk pappa, jeg gjorde det. Både pga navnene, og også drikkevenninnen til pappaen.

Jeg liker de snille menneskene underveis, som ikke har all verdens å bidra med, men som prøver. Det er ganske mye hjertevarme der. Ikke bare trist og fælt. Om det hadde vært gammeldags sosialrealisme, så skulle jo naboen vært slem og sur og lukket døra, vaktmesteren skulle jaget dem, klassevennens pappa skulle snudd ryggen til og heller dratt i moskeen, osv. Jeg liker at det finnes vanlig gode folk, selv om det ikke er nok.

Elise sa for 3år siden:

Jeg kjøpte boka etter anbefalingene her inne, men leste en negativ kommentar om slutten, og lot opplevelsen av hele boka bli farget av det. Synes uansett at det var åpenbart helt fra første side at hun kom til å dø, og jeg liker så godt happy endings at jeg synes det var unødvendig. Kunne de ikke flyttet inn til naboen eller juletreselgeren i stedet?

Heilo sa for 3år siden:

Jeg likte altså ikke slutten, og for meg ødela den også for resten av boka sol jeg likte kjempegodt. Jeg tror ikke på noe alternativt julemirakel, barn som sovner ute under et tre på gata midtvinters fryser ihjel. Og jeg synes at det forringer alle de gode gjerningene fra alle de vanlige menneskene rundt dem som har gjort så godt de kunne. Jeg synes boka brøt med sitt eget premiss, og brøt kontrakten med leseren når den krever et mirakel bortenfor den alminnelige gode viljen som bor i folk for at det skal gå bra.

:sorry:

(Har ikke lest Morgenbladet eller andre anmeldelser.)

Heilo sa for 3år siden:

Og så synes jeg forsåvidt at man kan lese en ganske bitende metakommentar om hvor godt triste og fattige barn selger når det er jul ut av hele boka og debatten om den.

Tallulah sa for 3år siden:

Hvilket premiss mener du boka har gitt som den brøt med?

Godt poeng! Og et forfatteren er ganske innforstått med, vil jeg tro.

Heilo sa for 3år siden:

Frem til slutten er det folk som løser de uoverstigelige problemene for hovedpersonen. Søstra, Tommy, naboen. Det er ikke noe magisk ved det, det er folk som strekker seg litt lenger enn de kanskje hadde trengt eller man hadde trodd at de skulle gjøre. Når det likevel viser seg å ikke være nok til å forhindre det som etter alle realistiske normer er en total tragedie så blir det for meg en nulling av verdien av det disse personene hadde gjort. Som Tommy for eksempel. Ved å gå hjem den siste kvelden så blir han til slutt en som svikter de to jentene, i stedet for en som viste seg å være bedre enn man trodde først. Jeg synes det setter hele historien i et annet lys.

Tallulah sa for 3år siden:

OK, jeg skjønner hva du mener, og jeg skjønner tolkningen din. Jeg er nok ikke enig i at boka legger som premiss at folks godhet er nok, eller at slutten nuller ut de gode gjerningene.

Men det handler kanskje om at jeg ikke nødvendigvis legger en like realistisk tolkning av boka til grunn, eller at jeg legger realismen andre steder. For rent realistisk så er ikke folks godhet alltid nok. Det som er realistisk er at folk tviler over hva som er god gjerning, og de vurderer hva som er en god gjerning ulikt. Slik som at Aronsen ikke ringer til barnevernet, bare truer faren med det, i håp om at det skal få han til å skjerpe seg. Eller at Melissa nekter å ta med Ronja på legevakta av samme årsak. Og det ER ikke alltid innlysende hva som er best i en slik situasjon. Aronsen ser jo at faren til Ronja funker når han ikke drikker, og Melissa er bare 16 år og kan ikke forventes å skjønne alvoret i situasjonen.

Samtidig er jeg ikke enig at det er gitt at Ronja dør. Ja, ut i fra en voksen, realistisk lesing av boka så kan slutten være et resultat av feberfantasi (eller et resultat av den pilla Sonja gir til Ronja), og om man sovner syk og tynnkledd utendørs så er det stor fare for at man dør. Eller det kan være magi, om man velger å legge det premisset til grunn. Vi vet heller ikke helt hvor Ronjas feberfantasi starter, og om hun i det hele tatt sovner under det treet. Kanskje det også er en del av feberfantasien.

Det blir jo litt som Brødrene Løvehjerte, man må være med på premisset om at det finnes et slags liv etter døden, selv om man egentlig ikke tror på det.

Nå er det ikke slik at jeg nekter for at hun dør altså, jeg er bare uenig i at det er eneste måten å tolke slutten på.

Elise sa for 3år siden:

Men at vaktmesteren står og ser opp på himmelen og tenker på henne, på første side, det betyr for meg at hun er død.

nokon sa for 3år siden:

Eg er akkurat ferdig med boka nå, og tenker og på døden. Eg synes det har bygga seg opp ei forventning om at ho døyr, gjennom heile boka. Både det med vaktmesteren og stjerna, som Elise nevner. Og alle parallellene til Piken med svovelstikkene - drømmene, fattigdommen, forskjellene. Eg tenkte at det var eit brot i teksten, då Tommy refererte til denne historia, fordi det blei for eksplisitt. Men samtidig syntes eg det var mange punkt som bygga opp mot ei slik lesning. Så eg forventa at ho skulle sovne inn i ein slags åpen slutt, omslutta av lys, akkurat som H. C. Andersen si pike.

Polyanna sa for 3år siden:

Det er sånt jeg aldri får med meg. :knegg:

#bokstavelig

Input sa for 3år siden:

Sto det hvilken setning?

Her er jeg helt uenig med deg, kjenner jeg. Jeg synes premisset for boka var at barn som Ronja møter mennesker som ønsker dem godt, men som ikke klarer å gjøre det som faktisk trengs å gjøres. Som hjelper litt, men ikke nok. Hadde premisset vært at disse menneskene skulle "redde" Ronja, ville de jo ringt barnevernet, sørget for at hun kom seg til legevakten. Men det gjorde jo ingen. Og slik er det i alt for mange tilfeller.

Jeg synes heller ikke det er gitt at de dør. Jeg er enig i at det ikke er tydelig når feberfantasiene starter, kanskje går hun aldri hjemmefra engang.

Tallulah sa for 3år siden:

Nei, jeg tror jeg skal prøve å finne igjen hvilken anmeldelse det var. Men da jeg leste den tenkte jeg at vedkommende ikke hadde særlig kunnskap om (by-)barn og språk.

Fant det! Det var Dagbladet.

:grubler:

Som voksen og realist så heller jeg jo mot at Ronja (og kanskje også Melissa) dør under det treet, men jeg liker at slutten åpner for samtale. Også begynte jeg å tenke på den nye Matrixfilmen som kom nå i jula. Der sier en eller ennet "Does a story ever really end?" og det syns jeg også er interessant å tenke på. En slutt i en bok er bare et øyeblikksbilde, og ikke nødvendigvis slutten på historien. Hva ville vært en lykkelig slutt? At de kom seg på legevakta og overlevde? Hva da med livet videre?

Også liker jeg så godt "hverdagsmagien" som skapes i de små øyeblikkene i boka. Som da Aronsen er bestefar for et øyeblikk, eller i fantasifortellingene og minnene, og hva har egentlig vaktmesteren jobbet som før han ble vaktmester? Jeg syns språket er så nydelig, morsomt, smertefullt og jeg syns det viser at forfatteren har mye kunnskap om å vokse opp med rus, om å være barn i byen og om hvordan barn forholder seg til verden rundt.

Også syns jeg at innbindingen av den er veldig pen. Jeg hadde egentlig tenkt å kjøpe den som lydbok for å høre forfatteren lese boka selv, men syns boka i seg selv var så fin at jeg ville eie den fysisk.

Polyanna sa for 3år siden:

Enig angående den anmelderen, Tallulah. Byunger snakker jo med «innvandrervendinger», i større og mindre grad, og på Tøyen skole, med 90% barn med minoritetsspråklig bakgrunn, så ville det vært merkelig om de ikke gjorde det. Og at det å snakke med vaktmesteren fra Balkan skulle bety at hun har innvandrerbakgrunn, hva er DET? Og hvorfor trekker hun det frem i det hele tatt? Rart.

Tallulah sa for 3år siden:

Han. :humre:

Men enig, jeg syns setningen og konklusjonen er rar. Og hovedpersonen i "Alle utlendinger har lukka gardiner" har så vidt jeg husker en forelder av norsk avstamning og en fra Sør-Amerika. Så det henger liksom ikke på greip i noen sammenheng. Og er så irrelevant?

NRK hadde en bedre anmeldelse, syns jeg. Der trekker anmeldeleren (også han, faktisk) fraværet av offentlig hjelp. Det er bare enkeltpersoner som prøver å hjelpe, med sine mangler og tilkortkommenheter. Alle offentlige instanser, som skole og barnevern er fraværende i boka:

nokon sa for 3år siden:

Eg las relasjonen til vaktmesteren som ei skildring av ein voksen som ser Ronja, ser kor ho kjem frå og kva ho strever med. Uavhengig av bakgrunn.

Tallulah sa for 3år siden:

At vaktmesteren på skolen ser barna de barna som kanskje faller lott utenfor er jo noe som går igjen både i bøker og film. At han er fra Balkan så jeg som naturlig siden han jobbet på Tøyen skole, eller i Oslo eller som vaktmester generelt, ikle at det skulle si noe om hvor Ronja kom i fra. Også syns jeg det var et vittig stikk når han sier at det som er så bra med Norge er at man kan få jobbe som noe helt annet enn det man har utdanning i og erfaring fra.

Polyanna sa for 3år siden:

Ja, han var en fin karakter!

Fin fra nrk, tallulah.

Nå må jeg fundere på hvorfor jeg trodde anmelderen var en hun.

Ah, sjekket. Det var bilde øverst av forfatteren. Hodet mitt koblet at det var anmelderen.

Vi må innføre «hen» først som sist. :nemlig:

nokon sa for 3år siden:

Eg har høyrd lydboka, men blei gjort merksam på dette, bakerst i boka. Det kjenner eg blir litt mindfuck, og gir ennå større behov for å lese boka ein gong til som tekst.

Nå funker ikkje bildeopplasting her. Men det er altså ei fødselsannonser med teksten: «Ullevål sykehus, 24. desember. Herre faen, vi har fått ei jente. Hun skal hete Ronja Melissa. T+D»

Polyanna sa for 3år siden:

What? Den var ikke i kindlen! Hva betyr DET?

Heilo sa for 3år siden:

Den fødselsannonsen var en del av illustrasjonen på baksiden av omslaget.

Jeg tolka det som at Tommy hadde blitt pappa til ei jente som han kalte opp etter de to søstrene. Vet ikke om det sier så mye om hva som har skjedd med dem, egentlig?

nokon sa for 3år siden:

Det kan det selvfølgelig bety. Eg begynte å lure på om det var dei to jentene som eigentleg var ein person.

Tallulah sa for 3år siden:

Ja, på innsiden av permen helt bakerst. Jeg får heller ikke lastet opp.

På innsiden av permen foran i boka er det et svarthvitt bilde av litt mose, granbar, kristtorn, litt hyssing, en knørva lapp med "Eriksen Gran" og et telefonnr, og litt grus på asfalt. Bakerst i permen er det et svarthvitt bilde av kronbladene til en rose strødd utover asfalt sammen med en fødselsannonse revet ut av en avis.

Jeg tolker det slik som Heilo.

nokon sa for 3år siden:

Ja, det er jo åpenbart eigentleg. Eg begynte å lure på om det var Ronja som eigentleg hadde begge navna og at Melissa var eit slags alter ego … Men det er jo bare tull.

Input sa for 3år siden:

Jeg synes ikke vi skal avskrive tolkninger som bare tull. Jeg synes det er en spennende tolkning. Jeg tenkte noen ganger at hun egentlig var Melissa, men fantaserte tilbake til tiden som barn og diktet opp vaktmesteren, naboen og hjelpen fra kollegaen. Litt sånn "hva om det hadde fantes noen som kunne hjelpe meg da?", men når man vokser opp med omsorgssvikt og ikke blir sett, kommer det jo til et punkt der man innser at det ikke er noen som kommer for å redde en. Men den tolkningen kommer nok veldig fra mitt eget indre. Jeg har mange minner om voksne som var så nær, men ikke nær nok. Som kunne hjulpet, men som ikke gjorde det.

Polyanna sa for 3år siden:

Ja, det er kanskje det hun prøver å beskrive. Det snakkes som ofte om "den ene", og man kan av og til få inntrykk av at det "ikke er så mye som skal til". At det å bli sett av ETT menneske, bare litt, vil kunne ha masse impact. Og det er kanskje sant det, i blant, men det er jo ikke NOK, ved alvorlig omsorgssvikt.

Tallulah sa for 3år siden:

Jeg syns det er så fint med bøker når man både kan gi hovedpersonene "alternative" virkeligheter, typ "tenk om ..." og seg selv.

Input sa for 3år siden:

For meg er det helt åpenbart at det er det. Vaktmesteren, naboen og han selgeren (jeg har litt kognitiv svikt, så husker ikke navnene) er den ene. Den som gjør at Ronja opplever omsorg, men som likevel svikter når det kommer til stykket. Svikter er kanskje hardt og brutalt, for selvfølgelig er det vanskelig for de voksne, vi har kanskje alt for stor respekt for privatlivet her i Norge.

Helt på siden, men da datteren min var baby, hadde hun ørebetennelse og skrek og skrek og skrek hele natten. Morgenen etter ringte naboen vår på, en mann jeg aldri hadde hilst på før, og fortalt at han hadde vært våken pga. ramadan og at han hadde hørt henne. Han lurte på om det gikk bra med oss. Først ble jeg helt satt ut, nesten rasende, hva faen liksom. Hva tror han om oss??? Men så skjønte jeg hvor fint det er, at han bryr seg, at han sjekker når han hører et lite barn gråte panisk hele natten. En nabo fra Norge ville aldri gjort det.

nokon sa for 3år siden:

Nei, ikkje sånn «bare tull», er einig i det. Og det er jo åpent for ei slik lesing. Men eg blei først veldig forvirra av den fødselsannonsa. Fordi dersom hovudpersonen var både Ronja og Melissa, ville det endra veldig mykje.

Hyacinth sa for 3år siden:

Har kjøpt og lest etter anbefalingene her. Glad for det! Fin og trist bok og interessant å lese denne tråden. Litt frustrert over den åpne slutten, med så mye rom for tolkning. Skulle så gjerne skjønt at det gikk bra med dem.

En figur jeg ikke fikk helt tak i var Alfred. Hvem var egentlig det, og hvilken rolle har han? Jeg leste boka i to omganger og bladde aldri tilbake for å se om han egentlig hadde dukka opp tidligere, før det med den store granen.

Tallulah sa for 3år siden:

Jeg tror det er Alfred, gårdsgutten fra Emil. Et symbol på trygghet og omsorg.

Hyacinth sa for 3år siden:

Jeg tenker at det må være noe mer. Alfred ble nevnt minst en gang tidligere, men da virket det som om leseren allerede var presentert for ham, noe jeg ikke kunne huske. Hvilken relasjon har han til de andre? Kjente han faren? Vaktmesteren kjente ham åpenbart. Men Eriksen? (Siden han dukket opp med et tre.) Eller er han bare en fantasi?

Tallulah sa for 3år siden:

Jeg tror han er fantasi.

Input sa for 3år siden:

Jeg tror Alfred er ekte, en person som vaktmesteren og eieren av juletreutsalget kjenner. Vaktmesteren ber henne indirekte late som om de kjenner ham for at faren skal få den jobben. Men når han kommer tilbake helt på slutten, da er det Ronjas fantasi. (Med forbehold om at jeg husker starten på boka rett.)

Hyacinth sa for 3år siden:

Nå leste jeg første side om igjen, og nå tenker jeg at det er helt åpenbart at hun dør. Før jeg kom på å lese den på ny, tenkte jeg at det var flere sluttmuligheter, men nå ser jeg ikke det lenger. Det virker helt åpenbart at det kun er en moderne Piken med svovelstikkene-fortelling.

Det som taler for at Alfred er en fantasi, iallfall når han kommer med treet, er at han henviser til faren. (Sånn i tillegg til det urealistiske i å levere en giga-gran hun skal ta med seg(?) akkurat der.) Såvidt jeg husker skjer også dette like etter at de sterke og motstridende følelsene Ronja har for faren beskrives, og etter at hun har blitt syk. Men jeg får likevel en følelse av at Alfred eksisterer i virkeligheten.

Hva tenker dere om bokens tittel? Jeg tenker at det ligger mer bak en kun navnet på en pub. Stjerner er noe som går igjen i hele boken.

Billa sa for 3år siden:

Ikke helt sant. Når vi akkurat hadde flyttet inn og Storesøster var baby ringte naboen vår på fordi hun hadde hørt langvarig gråt (husker ikke nå hva årsaken var). Hun har terrasse mot oss. Jeg husker også at jeg ble litt tatt på senga, men synes i retrospekt at det jo bare er fint at man bryr seg OM.

nokon sa for 3år siden:

Eg tenkte og at det var den Alfred som vaktmesteren sa faren burde seie at han kjende, for å få jobben. Samtidig tenkte eg på episoden med treet som ein drøm/ feberfantasi.

Fløyel sa for 3år siden:

Jeg har lest den nå, men ikke lest tråden før jeg var ferdig. Jeg er helt rystet over hvor annerledes boken er i mitt hode. :knegg:

Denne familien kommer opprinnelig fra Nord-Norge i hodet mitt, faren kritiserer asfalten, unger skal ikke vokse opp i byen. Han har Islender, den holder han varm når han selger juletrær. Når jeg kom litt ut i boken hørte jeg Nordlands-stemme når faren snakket. Han er type "furet/værbitt", glad i frisk luft og en dram (uten å dra alle nordlendinger over en kam).

Ellers oppfatter jeg historien som dere, de vokser opp i et flerkulturelt miljø, i en storby hvor det vrimler av folk, nøkkelpersoner som ser Ronjas situasjon fra begge sider, hennes redsel for barnevernet, faren som hun elsker, tiltross for periode drikkingen. De hjelper henne for at hun skal ha det bra, der og da. De er tilstede, men ikke invaderende, de går som en guard rundt henne, diskret.

Når Melissa finner Ronja under treet tror jeg hun blir rasende fordi Ronja dør i fra henne, og da settes apparatet inn med politi og barnevern, så i "min" historie dør ikke Melissa, hun blir hjulpet videre til en bedre tilværelse, fordi Ronja blir funnet død.

Hyacinth sa for 3år siden:

Du tenker at Ronja dør under treet første gangen?

Fløyel sa for 3år siden:

Ja, men jeg tenkte ikke det før jeg var ferdig med boken. Men på slutten snur omsorgsrollene.

Tallulah sa for 3år siden:

Det var en fin tolkning!

Lille meg sa for 3år siden:

For dere som bor i Oslo-området: Ingvild H. Rishøi skal snakke med Joachim Førsund om «Stargate» på Deichman Oppsal i morgen, tirsdag.

Fløyel sa for 3år siden:

Åååå - takk for tips Lille Meg. Bare så synd det er midt i arbeidstiden. Men kanskje det blir tatt opp og kan lagt ut som en podcast? *er lov å håpe?

Hvis noen skulle finne på å dra blir jeg veldig takknemlig for referat i denne tråden. Jeg kjenner at jeg må lese boken en gang til etter å ha lest deres tolkninger. Det kan jo hende jeg har misforstått eller gått glipp av noe.

Dali sa for 2år siden:

Fikk denne boka fra biblioteket her om dagen, hadde glemt at jeg bestilte den. Husket vagt at det var herfra tipset kom og gikk inn for å sjekke. Skjønte kjapt at det kom til å bli trist, men ikke at hun skulle dø.

Elise sa for 2år siden:

Artig at denne tråden kom opp igjen akkurat nå. Var nettopp på besøk hos hun som overtok boka mi etter meg, og husket vagt at det var noe jeg ikke hadde sett på innsiden av permen. Måtte felle en tåre da jeg så fødselsannonsen. :rørt:

Dali sa for 2år siden:

Ja den fødselsannonsen så jeg tidlig, før jeg var ferdig med boka. Skjønte ikke før nå at det antagelig var Tommy sin datter. Fin bok, leste den ut på under 2 timer nå i formiddag.

him sa for 2år siden:

Flott bok, takk for tips :?)