You fucking pricks!!!
Nå er det plutselig ikke ledig før i juni hos oss. Her fikk du time på dagen for tre uker siden.
Da bestilt jeg nemlig pass til to av mine. Til reise i februar 2023. Hvorfor kan ikke alle bare PLANLEGGE litt?!?! Hvor vanskelig kan det være liksom?!?
Heldigvis er mannen god på planlegging, så vi fikk bestilt for eldstejenta her tidligere i år, med tanke på utenlandstur i vinterferien. Det var flere måneders ventetid da også. De to yngste har pass som er gyldig mer enn ett år til, og både jeg og mannen har pass i flere år framover. Heldigvis.
Mannen min er britisk, og må ha nytt pass. For hver gang han har får nytt pass, har det vært nye regler for hvordan man får fornyet det. Denne gang måtte han søke på nett (enkelt) OG sende passet i posten til UK (idiotisk). Og det vil ta elleve uker før han får det nye. :gaah: Det var mye enklere da han bare kunne stikke innom den britiske ambassaden.
Det er jo akkurat det, veldig mange som hadde pass som gitt ut i 2020 eller 2021 har venta med å fornye det, så det er dobbelt så mange (muligens trippelt) som vanlig som skal fornye pass. Det er ikke bare å hoste opp flere timer og folk sånn helt uten videre.
I Oslo har det vært passkø det siste året. Minstens pass må fornyes. Jeg har prøvd å få det til å klaffe i et år, men akkurat de dagene jeg har bestilt (flere måneder i forveien) har det kommet noe i veien og jeg måtte bytte. Nye måneder i kø. Nå har vi time i mai. Den bytter jeg ikke. :knegg:
Helten er syk, tilsynelatende ikke covid, men han er skikkelig groggy og varm og trøtt. Han sover nå. Det gikk så innmari fort fra "Hey, vi er ute med Broder'n osv. Kjempekos", til "Oi, jeg henger ikke med og zzzzzz.". Det slutter aldri å forundre meg.
Jeg er syyyyyyhk og har såpass med feber at jeg er lyssky Har sovet tre ganger i dag, siste gang MED øyemaske. Nå har jeg to paracet innabords og lever litt igjen.
Altså, hva ER det med folk som tenker at siden de har en altfor diger SUV til å mikke rundt og parkere som vanlige folk, så da kan de bare vrenge bilen inn på handicap-plass, med halve bilen inn på det fotgjenger-skraverte feltet ved siden av, før de spretter ut og gjør ærendene sine?! :gal: To stykker på den timen jeg satt på kafé (og glodde stygt på dem). (Nei, ingen lapp i ruta)
Vi leter etter forskrifter, men finner bare råd og anbefalinger. Det er kommunene som lager forskrifter for bål, i vår kommune ingen, i nabokommunen hadde det vært forbudt. Vi tar praten, men har ikke forhåpninger. Trodde først de bare pimpet for salg, men nei.
En million ting fra høyre og venstre havnet i fanget mitt på et blunk og kroppen var syk fra før med minimalt med energi å bruke av. Jeg holdt nesten på å avbestille ferien til sommeren, for den ble bestilt i hytten og styrten, and that is not how I roll. Så da oppstår det endel følgefeil, og det har jeg verken ork eller helse til å håndtere at this point. Men jeg må jo bare lande et sted å bo, for hvis ikke så blir det jo hvert fall kaos :gaah: :gaah: :gaah:
Har hanglet i evigheter. :gaah: Feber som kommer og går, sliten til beinet og generelt bare ikke i form. Jeg hater å være syk og ikke orke å jobbe. :gaah:
Jeg har ikke sklidd på isen, ikke tryna, ikke tråkka feil og ikke vridd kneet. Men nå er alt jeg gjør feil og venstre beinet kneler hvis jeg går normalt. Hvorfor kan de ikke samarbeide??
:sukk:
Naboen. :gaah: Rekkehus. De er pensjonister, slutten av 60-årene. Bor på hytta 80% av tiden. Og er nok ikke vant med lyder, for de klager absolutt hele tiden. I går kom det melding klokka 22. V hadde tre venninner på besøk. De spilte musikk, inne. Sikkert for høyt. Fair, jeg kjeftet på ham i dag, det var ikke en del av avtalen og man kan ta hensyn.
I dag, ny melding klokka 20:30. Nå mente de at det dirret i veggen. «Han tester oss nok». Jauda. Ringer hjem, han svaret med en gang. Hører han sitter og gamer. Han sitter i musikkstudio i kjelleren. Alene. Men skal dempe bassen, han sitter i rom med murvegg inn mot deres del. Svarer dem det, forklaring og takk for beskjed.
Men nei. De mente han hadde sittet i stua. De hadde sittet på verandaen og hørt ham. Og jeg sa at nei, han var i kjelleren. Neida. De hadde hørt ham gå over gulvet. Og jeg måtte spørre om de kunne høre ham gå over gulvet, med sokker på, for så lytt kan det umulig være - jeg hører jo aldri dem, verken skritt, tv eller samtaler (ikke noe jeg legger merke til i alle fall). Joda. Da var forklaringen plutselig at de hadde. Hørt ham springe opp trappen, selv om de hadde tv på. Og det er SÅ LYTT at man kan høre noen gå hos naboen.
Eh. Dere satt nettopp på terrassen. Og mente han også var i 2. etasje, for han gikk over gulvet. Nå hører dere ham over TV-en. Den har dere ikke på terrassen. Springe opp trappen. Vel, da var han vel i kjelleren da? Vanskelig å springe opp ellers. Og ja, man kan sikkert høre noen springe opp trappen. De 5 sekundene det tar. :snill:
Jeg svarte at man må få bevege seg i huset, men at jeg er enig i at høy bass ikke er ok.
De kan virkelig ikke forvente at det skal være like stille som på hytta, når de bor i et rekkehus fra 1960. :snill:
Jeg har fått infeksjon med Klebsiella pneumonia, en bakterie som er muliresistent. Det er bare én antibiotika som kan slå den ut. Det er så vanvittig skremmende hvordan vi har klart å delvis ødelegge et så fantastisk verktøy som antibiotika er jeg blir veldig redd av det. :(
Møkkadag. Hele fram til nå er tilbrakt på legevakt og sykehuset. Med mine tidligere hendelser måtte det jo bli slik når balansen tulla det til. Jaja, nå er jeg hjemme igjen.
Alt annet ræl på skjermen samtidig som det sendes fotballkamp. Trenger ikke 1/3 av skjermen til å skrive hvilke lag som spiller. Det står øverst i venstre hjørnet.
Elektriker på besøk i går, som fikset diverse (skifte noe brytere og annen fornying av elektrisk anlegg i huset). Av sikkert en fornuftig grunn har han tatt ut kontakta til varmtvannstanken (mulig stikkontakta var gammel og han skiftet den). Av en ikke like fornuftig grunn satte han den ikke inn igjen etterpå, og fortalte heller ikke at den var tatt ut, så i dag tidlig var det bare kaldt vann i dusjen. Og en varm dusj om morgenen er NØDVENDIG for at jeg skal fungere.
Det finnes ikke nok kaffe i verden, for å kompensere for dette.
Det er en av de tingene jeg ikke forstår at ikke får store overskrifter hver eneste dag. Det er så farlig og så viktig. Men nei da. Det snakker vi ikke om!
:gaah:
Denne uka kan dere få billig av meg.
Lillesøster i kjelleren.
Samboer må begynne med dialyse.
Og nå er jammen meg broren min på sykehuset - igjen, med dårlig pust - igjen, men det var ikke blodpropp denne gangen da, som de to forrige.
Jeg vurderer å ikke ta telefonen neste gang noen ringer. Og får litt vondt i magen av at pappa driver og skal kjøre opp fra østlandet i natt. Men nytter jo ikke si noe til han. :knegg:
Jeg har mistet displayet til elsykkelen min. Enten glemte jeg det på sykkelwn da jeg parkerte og det er stjålet, ellers så har jeg mistet det ut av veska på vei dit jeg skulle. :gaah:
I fagmiljøene og ute hos de av oss som formidler det legene har forskrevet, snakker vi MYE om det :nemlig: Men som.alt annet gidder ikke folk bry seg eller endre vaner og forventninger før det smeller. Antibiotikaresistens er ikke en sexy overskrift. Vi ser at svært mange ikke vil gjennomføre helsemyndighetenes "vent og se"-policy når det gjelder egen helse, og jeg har ikke tall på alle de virusinfeksjonene som blir behandler med antibiotika fordi pasientene føler de må ha "noe".Fortsatt forskrives det antibiotika i bøtter og spann uten dyrkning for å se hva årsaken til problemene er. Skummelt :sukk:
Det er skummelt. Og en ting er Norge hvor man har en relativt streng policy, både når det gjelder bruk for mennesker og for dyr. På verdensbasis et det et enda større problem.
Rett bakover i bordet (sto og snakket med noen mens anfallet slo til mitt i en setning..)
Rett med ryggen i bordkanten, en 180graders rulling over kanten på bordet og så på gulvet med påfølgende kramper som ikke ville gi seg.
Veldig glad jeg hadde hjelmen min på hode, fordi selv med epilepsi hjelmen så kjenner jeg hevelse der jeg smalt hode i gulvet og det er merke på tvers av ryggen hvor jeg traff bordkanten :mad::mad:
Trøtt var jeg også etterpå som normalt men denne gang enda mer utslått enn «normalt». Personale her måtte bort og sjekke at jeg pustet med jevne mellom rom etter anfallet fordi jeg lå bom stille på sofaen.
Våknet etter noen timer og har da gjort litt av hvert uten å huske det (posiktal fase, normalt etter anfall) før jeg igjen sovnet :rolleyes:
Postnord systemet som knela mens jeg stod i hentekø. :gaah: Jeg befinner meg aldri på den butikken så tiltak å dra dit. Fikk ikke velge hvor jeg skulle hente. :mumle:
Morgenlevering, en stor pose med to poser inni, en med sjokolade, en med to pappesker. I alt mer emballasje enn levert mat, og irriterende å ha tatt i mot, nei takk. Savner Brødboksen.
I høst tenkte jeg at det var lurt å synkronisere sauene sin brunst. Det lar seg gjøre ved å «lure» dem til å starte syklusen sin samtidig alle sammen. Kjekt med rask lamming og konsentrert arbeidsbyrde liksom. Fem dager inn i det helvete lurer jeg på hva faen jeg tenkte på. Snart er halvparten av lammene født og det er det glade vanvidd i fjøset.
Hvor mange venter «dere»?
Var jo med en mnds tid på ca 350 og selv om man da hele veien må ut å sjekke og plutselig litt ufrivillig må bo der ute mange mange timer fordi plutselig fant flere på samtidig så kan jeg jo tenke om det skulle kortes ned på, da blir man gal :o og liv lager de også ;)
Hadde egentlig sommerferieplaner delvis klare, men det vi hadde tenkt utgår. Så nå har jeg vel vært sur noen dager men heg får ikke gjort noe med det uansett.
Jeg leverte en jobb til korrektur i god tid før påske, når tror vi jeg fikk tilbakemelding? I går, ja. Bah. Jeg så det jo komme, men jeg skal ha fri på helligdagene. :trasser:
Vi flytta vanninntaket i hytta for 2-3 år siden. Etter det har vi ikke vært her på vinteren. Da vi kom hit i forrige uke viser det seg at vanninntaket ikke virker nå, dvs det sildrer såpass at sisternen til dassen i kjelleren fyller seg i l.a. to timer. Kaffe- og oppvaskvann hentes i snøen ute, drikkevann nede i bygda.
Jeg har et gruff til i dag, vesentlig mer alvorlig enn det forrige. Noen Republikanere i Texas mener straffen for abort må være dødsstraff. Hvis de mener at alt (menneske)liv er hellig, hvordan forsvare dødsstraff i det hele tatt? Fy f for en gjeng.
Tenk om disse folka kunnet viet livet sitt til å hjelpe de kvinnene som velger å ikke ta abort, på tross av vanskelige livssituasjoner. Men nei, de er overlatt til seg selv.
Ja, ekte prolif’ere er nok for det. Dessverre er det republikanske partiet nå en haug med evangelistiske høyreekstreme som ønsker seg tilbake til da hvite menn hadde all makt. Flere og flere stater er på full fart inn i fortiden.
Det er en ganske skremmende utvikling i USA, jeg kaller det UUSA for tiden, UnUnited States of America. Svigerfamilien der er vettskremte (fargede, relativt fattige, bosatt i Sør-Statene). De merker godt at det blir stadig vanskeligere å stemme. Jeg har ikke forstått mekanismene der, det virker som loddtrekning på meg.
I dag gruffer jeg over jobben min. Jeg elsker det jeg gjør, jeg er faglig flink, jeg har alltid akseptert at det aldri vil gjøre meg rik, men derimot at jeg blir minstepensjonist. Alt dette har jeg visst og akseptert. Men nå vet jeg at det er slutt. Jeg orker ikke jobbe mer enn jeg allerede gjør. Og nå er det ikke lenger vanlig å ha jobb ved siden av, men påkrevd.
Det er altså helt avgjørende å ha en «dagjobb» for å finansiere det å produsere mat. Jeg jobber allerede 180%, mannen min over 200%. Det sier seg selv at om vi skal ut å jobbe i tillegg må noe vike. Og det blir produksjonen av mat. Vi må altså slutte å produsere mat til nordmenn for å ha råd til å kjøpe mat til familien. Ikke fordi vi er dårlige eller umotiverte.
Men fordi sånn er det å være råvareprodusent. I hele verden.
Og jeg blir så gretten av det. Vite at neste vår blir det 4-5 søyer som skal lamme, ikke 50.
At da blir det bare noen få kuer for kosen, ikke de 110 vi har i dag.
Jeg blir gretten av å vite at vi til slutt ble felt av systemet. Og at vi egentlig er heldige, vi kan slutte og komme greit ut av det. Andre vet jeg nå styrer mot konkurs, og de kan ikke gjøre en dritt for å stoppe det. Bare sitte rolig i båten og vente. Stelle dyra og snakke med banken om hvordan det skal løses. Hus og hjem går med i dragsuget.
Feber og snørr og dett i desa. Og jeg må nesten ned i bygda for å dusje i dag*, og vi skal liksom hjem i morgen. Er jeg sånn da skal jeg vel holdes unna både båt og fly tenker jeg.
*) I et hus ingen bor i for tiden, men det er en 500 meter i snø og 500 meter på gjørmete veg. Ikke kan jeg gå på ski heller for det er jeg fortsatt for svimmel til.
Og der forsvant den eldste og siste av Mutter'ns søsken ut av tiden. Han mista livsgnisten da barndomskjæresten døde for tre år siden. At søsteren er dement og ikke lenger kontaktbar for ham hjalp ikke. Så da lillebroren døde nylig sluttet han å spise. Det var ikke uventet beskjed å få.
Kondolerer Strå. :klemme: Klart det er trist og rart når en person blir borte, som "alltid" har vært der, uansett alder. En hel æra som er over. Håper han har hatt et godt og rikt liv. :hjerter:
Jeg leste et sted om døden og spising da min fars liv gikk mot slutten. Han spiste mindre og mindre og vi i familien ble stresset og trist av dette. Det jeg leste var at man dør ikke fordi man slutter å spise, man slutter å spise fordi man skal dø. Det ga trøst. Han var klar. Kondolerer <3
Gruffer over at jeg kjøpte engangsmopper med grønnsåpe da butikken var tom for de jeg vanligvis bruker, i stedet for å vente med å kjøpe. Nå synes jeg at jeg må bruke dem opp, og resultatet er at huset lukter skittent når det egentlig er nyvaska. Hater virkelig grønnsåpelukt!
My, hva har du? Blodmel, aske, hår fra jentenes hårbørster?
Jeg gruffer over tre mannlige syklister som tok forbikjøring av fotgjenger rett før tunellen, på feil side og uten sikt. Fikk ikke sagt det til de. :(.