Jeg har vært hos en venninne i Bergen noen dager. Det er ikke gruff altså. Hun lager fantasisk fotokunst og jeg kjøpte et av bildene som jeg har sikla på lenge. Heller ikke gruff. Men altså, når man låser seg ut av leiligheten, slipper nøkkelen ned i postkassa og fire sekunder etter kommer på at bildet står igjen inne. DA altså!! På vei hjem uten bilde nå. :duh:
Det er både stort og innrammet. (Og veldig fint.) Det kan nok sendes, men når jeg kommet hjem skal jeg se om det lar seg gjøre å finne noen som skal kjøre oppover i vinterferien.
Hadde gjort seg med mer besøk, det er et godt poeng. :nemlig:
Tenner. Det er fanker'n ta meg første gang på evigheter at jeg har glemt formiddagspussen. Så da et straffen strålevondt i alle tannrøtter som lever, i kinnet og så bortetter. Jeg blir gal. Eneste som hjelper når det står på er ibux, som jeg jo helst ikke skal ta. :gaah:
Jeg fikk ikke jobb. :sukk: Jaja, jeg kom på intervju, og det var mer enn 300 søkere på stillingen så jeg får ta det som en seier, men bah altså. Jeg er nå trist uansett.
Legevakta skulle ringe opp igjen. Hvor lenge venter man? Skulle bare få time til røntgen.
Kan de ikke bare ha faste retningslinjer. Etter 40 minutter kan man tinge opp igjen å spørre. Eller noe.
I-landsproblem, men læll ... Kan ikke folk på gruppetimer på SATS slutte å rydde mens timen pågår!? :gaah: Det er forstyrrende, siden noen av oss faktisk ønsker å høre hva instruktøren har å si pluss at jeg ikke har lyst til å få en manual i fleisen der jeg står/ligger. Sist uke var jeg på en time der instruktøren var veldig tydelig på at "vi rydder når timen er ferdig", og at hadde man meldt seg på en time, så forventet hun at folk konsentrerte seg om opplegget. Og jeg er så enig. Svisj, svisj fra sprayflasker og tørkepapir, tråkking rundt i salen og deising av vekter ned i kurven er forstyrrende! Og respektsløst overfor instruktøren. :kjevle: Så slutt med det der!
Jeg irriterer meg over at det skal brukes masse skattepenger på fylkes skilsmissene. Av den grunn at det er helt på trynet å bruke masse penger på sammenslåing, også reversere det. Jeg er så irriterert på det at jeg skulle ønske jeg kunne øremerke skattepengene mine til å ikke dekke det.
Jeg skulle ønske at denne regjeringen kunne brukt motstanden mot de nye regionene, til å gjøre det forrige regjering ikke fikk til: Gå tilbake til tegnebrettet og si "ok, vi hadde en inndeling som ikke var ideell, så lagde vi en ny som løste noen problemer og lagde noen andre. La oss begynne fra scratch: Hva slags oppgaver skal regioner/fylker ha? Hvilken størrelse (geografisk og i folketall) er god for å gjøre de oppgavene?" osv. Og brukt tid på det, men med et tydelig mål om å lande regioner som FUNGERER.
Tror ikke det hjalp med en viss ordfører sin uttalelse før fristen heller.
Kan ikke komme på en eneste ting som har påvirket meg angående sammenslåing.
Jeg har større meninger angående hjemmefylket.
Jeg gruffer over rot på jobben som gjør at jeg måtte hive meg rundt og reise til USA neste uke. Dårlig flyrute og ikke plass på samme hotell som alle andre :(
Ja, helt hinsides. Det er såååååå mye annet mer fornuftig å bruke penger på! Skolebygg med muggtendenser, eldreomsorg, ja listen er uendelig. Makan til sullekopper.
Jeg håper også på oppløsing av ditt fylke av samme grunn som deg. Eller det vil si flytting av høstferien, ikke vinterferien, fordi vi alltid har brukt å møte min søster og familien på hytta deres (i "nabolaget" ditt) i løpet av høstferien. Etter sammenslåingen har det ikke vært mulig, for de har ikke lenger høstferie samtidig som oss. :sukk:
Altså nå har jeg og yngste vært våken siden kl.5 i morges, for å ta hurtigbåten til Bodø, hvor datter har kjeveortopeden sin. Fly hjem skulle være kl.17.30, nå er flyet innstilt og vi har fått et nytt fly hjem kl.23.05….Alt dette for en time hos kjeveortoped!
Det er HELT uforståelig at Lofoten er den eneste regionen som ikke har kjeveortoped, en slik ordning de har i dag må jo koste det hvite ut av øyet!
Tenåringskropper. Over alt. Lange bein, hender og føtter. Som bare må dytte litt, kile litt, løfte, klype og lekeslåss. Slik at det velter en hel bøtte med råmelk (se for deg 10 liter fløte) ut over kjøkkenet.
Faen i helvete på en sten!!!
Nettopp! Og samordne. Nå har vi en regioninndeling for sykehus, en annen for politiet og en tredje for fylkene som nå skal endres både her og der. Hva med å samle alt i storregioner, hvis vi skal ha et slikt mellomnivå, og slutt å surre med stedsnavna?
Jeg skal ikke skryte på meg at de lærte noen nye ord. Men det de som kom var såpass at han som for en gangs skyld ikke var involvert kom ned fra etasjen over….
Det mest gruffet fra min side er dog at min neeeeeesten 11 år gamle datter som har sett alle delfinalene, stemt og hatt meninger hele veien, satt her som en liten sekk og bare "vet ikke. Orker ikke"
Hun er egentlig ikke velsig syk. Men åpenbart ikke i form. Hun har korona. Og der tok fra henne gleden i finalen, hun som har gledet seg i så mange uker.
Jeg kan jo gruffe litt på ekte over snøstorm og snøkaos, det har vært helt crazy stygt vær her lenge, egentlig siden jul. Det skal bli bedre i morgen da, kanskje…
Bursdagsbarnet ville ha vulkankake. Jeg følte at jeg leverte på forespørsel.
Bursdagsbarnet kastet ett blikk på kaka og sa trøstende «det viktigste er at du prøvde Mamma»
Hadde det ikke vært for at jeg har hund så hadde jeg IKKE vært ute i det hele tatt denne drittvinteren. Bortsett fra til og fra bilen min når jeg må på jobb og sånt. Dette må være den kjipeste vinteren noen gang her jeg bor. #haterisogglattføre
Vondter som holdt meg våken i natt. Fant til slutt noe smertestillende som tok vekk det værste. Jeg er ubrukelig i dag og det verker fortsatt. For ikke å snakke om den ekle nummenheten både her og der. Jeg logger dette nå. Jer er så lei.
I dag har jeg vært på sykehuset for å sjekke hudkreften på nesa. Og det er et ganske stort område som må bort. Som lillefingerneglen min. Det er stort på en liten nese. Det blir operasjon i mai regner jeg med. Da blir det forhåpentligvis helt borte.
:klemme: på Anne C jeg også, og vil likevel si at min far har en del hudkreft, også i ansiktet, og det vises knapt på han at han har fjernet hud her og der.
Takk for at du deler om faren din. Det hjelper meg litt.
Det virker så forfengelig å tenke på hvordan nesa skal bli seendes ut i etterkant, det viktigste er jo tross alt at det blir borte. Men jeg tenker jo på det også, når det er en ganske stor bit som må bort fra et sted som ikke er så stort i utgangspunktet. Det er så innmari midt i trynet liksom. Kommer jo til å se det hver eneste gang jeg ser meg i speilet. Den jeg har tatt bort på overarmen som også var hudkreft har jeg jo nesten glemt, jeg ser det ikke.
Det skjønner jeg godt Anne C, ansiktet er jo identiteten vår og endringer er vanskelige nok når de ikke er forbundet med sykdom. Ikke tenk at det kun er forfengelighet, dette er en vanskelig situasjon. Håper at du opplever det samme som Senoras pappa, at de fikser det på en god og lite synlig måte :klemme:
Jeg har fjernet to basaliomer (?) i fjeset. En på kinnet og en under haka. De synes lite nå,men ikke bli utålmodig. Den største tok lang tid før huden normaliserte seg. De snurpet jo godt sammen der og jeg tenkte lenge at jeg måtte gå med et såpass synlig arr,men det gikk seg til altså.
Jeg tror egentlig ikke jeg er mest redd for arr, vet ikke helt. Det er bare hele greia.
De skal snurpe noe sammen tror jeg, det er ikke nok hud til det på nesa. Kanskje de må hente hud fra et annet sted i ansiktet eller på halsen. Eller noe.
Men jeg trøster meg med at det er den snilleste formen for hudkreft, og at de får bort alt den dagen jeg er der. De sjekker det de har tatt bort før de syr igjen. Hvis jeg er heldig får de bort alt på første forsøk, hvis ikke kan det hende at de må kutte opp mot tre ganger før de har fått bort alt. Mohs-kirurgi tror jeg det var det het. Poenget er å ta bort minst mulig av den friske huden.
På overarmen min tok hundleget bare bort et jafs og fikk bort alt, for så å snurpe igjen. Det gjør man visst ikke på nesa. Heldigvis vil jeg si.
Klem til alle som trenger det! :klemme:
Min gruff idag er at jeg ble kvalm på mandag, fikk magekramper fra onsdag og diare fra i går (beklager oversharing).
Klarer nesten ikke å spise eller drikke, og er helt tom for energi.
16 åringen har det samme, men litt lettere symptomer.
Fryseren som eg kjøpte i 2017 ser ut til å gje seg. Eg hadde forventa meir. Samtidig ligger eg under eit teppe og ei dyne for å prøve å få varmen i meg. Ikkje det er ville i ferien.
Bank-id som er blitt bortevekk pga bankbytte. :mumle: Enda jeg spurte spesifikt om det ville ha noe å si for bank-id-bruk og fikk til svar at neeeida (i en tone som mellom linjene sa "er du dum"). Men her sitter jeg og tvangssparer penger for kan ikke logge inn noensteder nesten. Gruff.
Både jeg og mannen mistet bank-id her om dagen helt uten bankbytte, ea. Jeg hadde fått med meg at jeg måtte reaktivere i nettbanken, og trodde jeg hadde gjort det. Mannen hadde oversett meldingene.
Altså, når jeg velger billetter jeg vil kjøpe i et digitalt billettsystem, forventer jeg faktisk at de er reservert for meg til jeg er ferdig med å gjøre valgene mine, ikke at det er ledige billetter når jeg begynner, og utsolgt når jeg har trykket ferdig ei lita stund etter. :mumle:
Hytteturister som skal hjem fra fjellet og driter i vikeplikt, fartsgrenser , stoppe for fotgjengere osv. Nå er det ekstremt i dag, 20 biler bare kjørte selv om de hadde vikeplikt for oss, vurderte å ta en fleksnes så de måtte rygge tilbake .
Dessverre er det bryting av fartsgrenser og ikke stoppe for fotgjengere vanlig hver søndag når de skal hjem fra hyttene.
Kvise på nesevingen. Som jeg klorer på. Dermed blir det både ekkelt kviseguffe og rennende blod. Nå plaster. Jeg er 58 år for f.i.h.! Tar det aldri slutt?
Det blir så mye rot når barna er hjemme. Synes ikke jeg gjør annet enn å ergre meg over rot, og å rydde. :dåne: Men jeg bør vel være glad for at jeg har kreative barn som leker bra sammen, og som sjelden kjeder seg.
Ingen, absolutt ingen, har tatt skade av noen dager med litt rot. Eller mye rot. Noe kan de rydde selv og noe kan du ta når de har lagt seg om kvelden.
Det er jo ikke farlig, jeg blir bare sliten av det. Det kommer jo i tillegg til mitt eget rot, dvs. uferdige prosjekter som jeg aldri kommer igang med.
Rot rundt meg kan fort bli rot i hodet, for meg. Det kan hjelpe å prøve å definere det de har liggende utover til noe som hører hjemme der, akkurat nå. Ikke som en «to-do» du trenger å forholde deg til. Ikke ditt.
Jeg tråkket over togbaner i hele stua i årevis, uten å heve et øyenbryn, men jeg blir stressa av rot på kjøkkenbenken. For det er noe jeg (i hodet mitt) må gjøre noe med. En to-do.
Kan det hjelpe med en sånn mental omsortering?
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.