Vind! Det blåser sterk storm og jeg er seriøst bekymret for vinduene. Gutta vil ikke sove oppe på rommene sine for det bråker sånn, så de sover nede i stuen. Håper ingenting løsner i løpet av natta.
Jeg forstår plutselig hvorfor gifte mennesker kan ønske å ikke dele soverom (med unntak av ved snorking og sånt). Jeg blir :gaah: av å dele livet med en som har en døgnrytme helt i utakt med meg.
Jeg nevner i fleng:
Timeføring i Agresso!
Hodet som verker mellom øya (heldigvisikke mellomøra).
Briller som sitter vondt over nesa.
Ladingtrøbbel til rullepadden min.
Folk som ikke kan lese.
Nerver av sukkerspinn.
Bekymring for Mutter'n.
Jeg tror ikke jeg klarer mer akkurat nå. Sitter i senga og griner. Juhu.
Jeg har en klump som har blitt øm, og som jeg skulle ønske ble fjernet hos legen - han ville ha ultralyd av den før han skar i den.
Sympatisk da, at han ville være sikker på at det ikke var en blodåre, men jeg ville ha den bort. Nå må jeg smøre meg med tålmodighet.
Unger som klager over «du maser om alt» når de gjør nix og nada av det de skal. :gaah: Men i svarte helvete, om du ikke vil jeg skal mase så bare gjør ting av seg selv da!!! :gaah:
Føy til at når man skal teste ut en matkasse for første gang så er det usannsynlig dårlig reklame at det mangler fire - 4 - ingredienser! Dill, tomat, hvitløk og aioli. Tomat og hvitløk har jeg jo, Men dill og aioli er det verre med. Og litt av poenget er jo borte når man må i butikken. :gaah:
Fikk 160 kr i kompensasjon da. Men jeg ville heller hatt dill, tomat, hvitløk og aioli!!! :gaah:
Det er "bare" å fjerne det. Så jeg satser på at det ble oppdaget så tidlig at ikke hele nesa forsvinner. Heldigvis er det ikke store saker enn så lenge. Men det er nok et poeng å få det bort så fort som mulig slik at det ikke rekker å utvide seg.
Jeg har søkt om pleiepenger. Basert på er behov på ca 20%, men variert fra dag til dag. Fylte ut etter beste evne og valgte «skal jobbe» og «variert», og fylte ut at jeg skulle være vekke 1,5 timer per dag.
Men så ble vi usikre på om hvordan det skal føres på jobb og sånn, så jeg ringte for å forhøre meg om hos NAV mht søknaden og hvordan jeg gjør det mht timeføring på jobb. Og kommer da altså fram til en kukskalle som behandler meg som om jeg er fullstendig idiot som ikke forstår hvordan jeg skal gjøre det, og at jeg har gjort det feil. Sånn utrolig ubehagelig «ringer du og bryr meg»-stemme.
Så jeg sier at det er jo derfor jeg ringer. For å høre om det var riktig for for å finne ut hvordan jeg skal gjøre det. Og får en overlegen «det er jo det jeg forklarer deg nå» tilbake. Og jeg sier «kan du forklare det en gang til, for jeg forstår bare at det er feil, men ikke hva feilen er og hva jeg må gjøre for å gjøre det riktig». Og så hisser fyren seg opp, hever stemmen og tar fram den der «herregud så dum du er!»-tonen og jeg blir så satt ut at jeg sier bare sier at dette orker jeg ikke mer av, jeg ringer opp igjen så jeg kan få prate med en annen person».
Venter 5 minutt, ringer opp igjen og får samme mannen på tråden. :snill:
Gjentar hva problemet mitt er, og denne gangen klarer han faktisk å forklare meg at jeg må velge «skal ikke jobbe i perioden», for da vil jeg måtte sende inn hvor mye jeg jobber i ettertid, og få graderte pleiepenger. Så jeg sier det jeg sa, som provoserte han så mye første gangen «ja, på samme måte som med sykemelding, jeg fyller ut i etterkant?» Og fyren blir småhissig igjen og sier «nei, du kan ikke sammenlikne med sykemelding, det er mer som dagpenger!!!» Eh. Mye det samme, men ok, om det er den sammenlikningen du vil ha så greit for meg, så lenge jeg forstår at jeg skal fylle ut i etterkant :snill:
Jeg sendte skriftlig klage. Når man blir på gråten av å snakke med veilederne deres bør NAV få beskjed.
Håper ikke det er han som skal behandle søknaden da….
Du skal absolutt og definitivt klage ja. Det er ikke mange som kontakter NAV for moro skyld, det er som regel i en sårbar situasjon der du trenger den hjelpen du kan få, ikke sånn oppførsel som det der. Makan! :kjevle:
Vi møtte også på en sånn da vi skulle søke om foreldrepenger til mannen og trengte hjelp til ett eller annet. Han vi snakket med på telefonen var fullstendig vrang og mente at det vi lurte på kunne INGEN svare på, for det visste de bare ikke og det var umulig å finne ut, og vi måtte bare gjøre det på den måten ALLE ANDRE GJØR DET PÅ! (Han begynte å rope på ekte!) Til slutt sa NAV-mannen: "Nei, nå tenker jeg at du har fått nok svar. Ha det bra!" og la på.... :dåne:
Jeg stilte samme spørsmål til en annen person på chat og fikk et hjelpsomt og forståelig svar i løpet av fem minutter.
Jeg tenker at alle kan ha en dårlig dag, men når man er veileder på NAV bør man virkelig ikke bli fornærma og sur fordi folk ringer og lurer på ting altså. Jeg tror aldri jeg har vært borte i et så nedlatende menneske før.
Jeg har møtt mange slike navansatte, som bare er helt idioter og som jeg føler liker å kunne tråkke på folk. Jeg fikk overgangsstønad for å studere da jeg var alene og da synes saksbehandleren min at det var passende å kalle meg inn til et møte hvor jeg måtte vise frem at jeg hadde gode nok karakterer hvert halvår, og en trussel om at hun ikke ville godkjenne studiene som hensiktsmessige lenger dersom jeg ikke fikk det. Noe hun neppe hadde lov til, men man tør jo ikke krangle på slikt når man er helt avhengig av dem.
Jeg får fremdeles klump i magen når jeg får sms/epost/brev fra nav, enda nå er jeg jo på ingen måte avhengig av dem. Min største skrekk nå er å ikke klare å bli frisk før sykepengeretten min går ut i desember, og det handler mye mer om frykt for å bli avhengig av nav igjen enn det gjør om økonomi.
Da eldstemann var fire, ble han med faren til farens hjemland i fem måneder. I den forbindelse måtte jeg varsle Trygdekontoret om det av en eller annen grunn. Og hun i andre enden begynte å legge ut om at hun syntes det var totalt uansvarlig av meg å ha tillatt dette. Jeg ringte opp igjen etter å ha summet meg og ga klar beskjed om at hun kunne holde sine personlige oppfatninger for seg selv. Da fikk jeg faktisk en unnskyldning som virket ektefølt. Og bra er det. Hvis ikke hadde jeg sendt inn klage.
For få år siden var jeg arbeidsledig og var mye i kontakt med Nav.Jeg hadde en ufin opplevelse med Nav, skrev klage. Vanligvis pleier jeg å avslutte med mvh XX.
Denne gangen, Skjerp dere.
Tror det tok 1-2 virkedager før en fra Nav ringte meg og la seg flat og beklaget i hue og ræva.
Jeg var fortsatt sint husker jeg.
Jeg har også bedt om å bli oppringt. Kjenner at det er SÅ lite ok å behandle folk på den måten, og at om dette er en fyr som ikke bare hadde en dårlig dag, men er en drittsekk sånn til vanlig, så er det greit at arbeidsgiver får vite det.
Jeg ble nesten på grineren av samtalen. Det har vært en tøff høst og det var vondt og vanskelig å send ein den søknaden om pleiepenger og innse at man er der liksom. Og så skal man bli møtt av en drittsekk som får deg til å føle deg dum på toppen. Fullt mulig at det er selvklart for en som jobber i NAV hvordan man søker, med det er virkelig ikke enkelt å forstå at når man søker om 20% pleiepenger så skal man krysse av for «skal ikke arbeide i perioden». I alle fall når det er to valg og det andre er «skal jobbe i perioden» og man deretter kan velge «variabel arbeidstid». :snill:
Jeg har enda vondt i magen. Og har veldig liten lyst til å noensinne ringe NAV igjen.
Du har ikke vært på Kvinneguiden, skjønner jeg. :knegg: Der er det en del tråder om dette temaet, der folk til og med advarer mot å få barn med menn fra andre kulturer (les: muslimer) fordi barnet kommer til å bli kidnappet til farens hjemland.
Man trenger ikke være utlending en gang. Jeg kjenner ei som ikke lot sin norske, norskfødte 100% norske mann være alene med ungene i det hele tatt før de var 2-3 år. Sånn helt seriøst. Når hun skulle til legen måtte han være med og passe ungene på venteværelset. Det var ikke et alternativ at hun lot fe være hjemme alene med ham.
Noen tror bare ikke at menn kan barn.
(Mannen er sannsynligvis ikke den skarpeste kniven i skuffen, men en fungerende mann i full jobb så der er virkelig ikke noen grunn til at han ikke skulle passe barn).
Min mann fikk kjeft av barnelegen for at det var han som fulgte sønnen vår dit og ikke jeg. :himle:
Hun satte opp time etterpå for at jeg skulle ringe å få beskjed om hva de hadde gjort den timen.
Jeg følger en sånn felles snap-story-gruppe for folk som fikk barn samtidig som vi fikk lillesøster, og der er det mange damer som enten ikke stoler på mennene sine eller har helt ubrukelige menn. Her om dagen var det ei som la ut et bilde av en lapp hun hadde skrevet, med detaljerte notater om hva barnet (som altså er snart to år) skulle ha til frokost - to brødskiver med to bestemte typer pålegg og en bestemt drikke i en bestemt kopp, hvilke klær hen skulle ha på seg, når maten skulle serveres og at han ikke skulle gi barnet godteri. Fordi hun skulle sove lenge. :dåne:
Jeg burde sikkert avskiltes som mor, for barna mine blir nesten aldri fulgt til lege og helsestasjon av meg. Og da sønnen min ble operert, var det mannen min som overnattet på sykehus med ham, og han er hverken biologisk eller juridisk far. :sjokk:
Ellers gruffer jeg over mamma! Vi snakket i helgen og jeg fortalte at barnebarnet var ordentlig dårlig og hadde testet positivt på korona. Har hun sendt melding eller ringt å spurt hvordan det går? Nei. :gaah:
Viktigere med in brors barn som alltid. :sukk:
Jesus. Jeg forstår meg ikke på sånn. Det er virkelig ikke rart at menn blir hjelpesløs når alt de gjør er galt og de blir ubrukelige når de ikke gjør det på den måten mor mener det skal gjøres.
Man burde kanskje ikke gå barn med ubrukelige menn. :snill: (som sannsynligvis er alt annet enn ubrukelige).
En bekjent av meg holdt på sånn med mannen. La frem klær så alt skulle bli "riktig", skrev avhandlinger og hadde en haug med regler for hvordan ting MÅTTE gjøres ift. sønnen. Hvis mannen prøvde å ta egne initiativ, klaget hun på han. Høyt mens vi hørte på, sånn hånlig omtrent. Jeg trenger vel ikke legge til at de ble skilt. :snill:
Nei, jeg skjønner ikke at mennene finner seg i det. Og jeg lurer på hvordan det hadde gått om de havnet i vår situasjon, der mannen over natten ble alene med alt ansvar for ungene fordi jeg ble innlagt på sykehuset. Og de korte periodene jeg er hjemme bidrar jeg minimalt. Om jeg ikke stolte 100% på mannens evner hadde det vel blitt en ekstra stressfaktor.
Jeg fikk veldig lite søvn et par netter da jeg hadde fått datteren vår, så da mannen kom for å besøke oss på sykehuset tok han med seg henne så jeg skulle få sove. Etter en av disse "duppene" mine kom en barnepleier (lett småflirende) inn på rommet og hentet meg for at jeg skulle få se mann og datter snorke om kapp på stua, hun oppå ham. Da sa barnepleieren at det var så godt å se den dynamikken for de opplevde sjelden at nybakte mødre hadde tiltro til fedrene. Triste greier.
Når det er sagt er det ikke uvanlig at de samme kvinnene klager høylydt på ubrukelige menn som ikke vil ta ansvar for barna sine. Helt sprøtt, både av kvinner og menn, å la dette utvikle seg. Menn kan da fint plante en fot og si ifra.
Som min kjære sa det svært så syrlig da han hang opp klær ("feil") og jeg sto og kommenterte bak: "du må gjerne overta, men da overtar du for godt"
Dersom jeg var på helsestasjonen før jeg var 4 mnd gammel er det ikke utenkelig at min far tok meg dit.
Han hadde den første pappapermen noen i familie har hørt om. Jeg er 42 år gammel.
Min mor var mer eller midnre sengeliggende, hun hadde lov å stå opp for å gå på do, sånn ca. Den første mnd var pappa hjemme, 14 dager med lønn og 14 uten. Deretter stelte han meg på morgenen, ga meg til mamma som ammet, la meg i vugga, dro på jobb, kom hjem midt på dagen. Stelte it ga meg til mamma og la meg igjen. Og jobbet litt mer og kom hjem. Vel. Jeg må ha vært et meget rolig barn. Og uten tvil var jeg pappa-jente i oppveksten.
Gruffet mitt i kveld er dog ikke at jeg ble tatt hånd om av pappa.
Men at jeg googler.
Legen ville ta allergi /matintoleranse prøver av minstemor fordi hun er så luftig. Unormalt mye luft 7 magen.
Blodprøver er tatt, og avføringsprøver som skal leveres i morgen tidlig på legekontoret.
Men hva sier internettet at gir luft da, av mat? Melk/laktose og gluten.
Vi tok vel trolig de samme prøvene, i alle fall de samme avføringsprøvene av søstra i høst fordi vi mistenkte laktoseintoleranse (som ikke ble påvist forøvrig) så laktose er ganske lett å legge om til da. Vi har allerede en laktosefri unge
Men denne har ikke mye magesmerter. Av og til. Men ikke mye. Ikke diaré eller forstoppelse. Jeg har egenelig ingen mistanker. Bare at hun fiser som er luftgevær og sent lukter ikke roser.
Jaja. Vi får heller bare vente på blodprøve svar heller enn å google tenker jeg. Tror det tok en ukes tid å få søsteren sine.
Jeg havnet på sykehus en uke, på isolat, da eldste var to uker. Babyen måtte være hjemme med pappaen. Han kjøpte flasker, kokte osv. Så var det han som måtte lære meg det da jeg ble utskrevet. Kunne glemme å amme, fikk aldri melk pga infeksjon hos meg. Det gikk fint med de to hjemme.
Kommer ikke gjennom på telefon til mammografi; skulle endre timen, men det er jo bare opptatt og kort åpningstid på telefon. Og ikke skjønner jeg at de tør å bare sende ut time via digipost. Det må da være mange som ikke har det?
Man får vel ikke post i digipost om man ikke har det?
Jeg tror faktisk ikke jeg har det, eller kanskje jeg har, husker ikke, men dersom man ikke har det så kan man jo heller ikke få post der. (Jeg BRUKER det ikke særlig aktivt i alle fall da jeg ikke husker om jeg har den. Jeg tror kanskje det, eller, ehh, vet ikke)
Jeg har et grønt og et rødt teppe, så vi finnes. :knegg: Har hatt dem i ti-femten år. Jeg synes alltid Ikea leverer best på tepper som ikke er helt A4 (ironisk nok).
Jeg er bare dum i pysjamas i dag og føler meg ubrukelig, teit og sutrete. Det irriterer meg at jeg ikke klarer å ta meg sammen. :mumle:
Hæ? Får man time via Digipost? Jeg trodde det var en påminnelse om å bestille time... :cool:
Jeg må nok bare kapitulere og innse at bilen vår har havarert. Har fått prisoverslag på 50tusen og det skjer ikke.
Vi er igang med å se på alternativer. Selge bilen til oppkjøper og kjøpe ny.
Vi er bare ikke klar for ELbil enda heller så ser etter ny Fordbil. :)
I feel you. Nye frisører er vågalt. Da jeg byttet sist, svidde hun av en haug med hår og jeg har nå hatt varierende lengde pigg på toppen av hodet en stund. Kan jo ikke fikses heller. :gaah:
Gruffer over at det bare er opptatt på telefon til dem. Trenger å utsette timen pga vinterferie. Ringt og ringt og nå er de stengt. Sendt to mailer og bedt dem utsette, men ikke noe svar.
Kan jo gruffe over at regnskapskontoret vårt har byttet regnskapsprogram så da må jeg lære det nye.
Byttet fra Visma til Tripletex. Håper det er like enkelt å bruke.
Støtter denne 141 %. Jeg har for øvrig aldri hatt problemer ved frisørbytte, de er like flinke alle sammen her i området virker det som.
Det jeg skulle hit for var å gruffe over lederen der Mutter'n bor, hen sender alt ut på word og med en masse unødvendige linjer så det blir på minst en side mer enn nødvendig. Hen kan da like gjerne skrive direkte i e-posten. Og hva er galt med det?
Gruff og gruff, men det blir sannsynligvis mer kostbart enn jeg hadde sett for meg. Fant nettopp ut den nye tarantellen vi har fått oss kan bli hele 25 cm. :sjokk: Burde jo skjønt det siden den kalles birdeater. :humre:
Jeg blir nesten litt sprø. Har fått et innlegg godkjent til publisering men det er så mye fram og tilbake. Bildet og tekst og rettelser og nye bilder. Jeg blir snart gal! :knegg:
Ilandsproblemer ja. Og snikskryt :knegg:
Men jeg sjekket Mail hvert tiende minutt og har gjort det siden tirsdag.