Vi var på besøk hos naboen for et par dager siden, og da spurte de hva som var det beste fra året som har gått. Alle nevnte en ting hver, litt overrasket over spørsmålet og litt farget av svaret til den forrige som hadde svart. I akkurat dette nabolaget var det mye musikk på lista over det fineste folk hadde opplevd i fjor.
Jeg er veldig fornøyd med å ha begynt i ny jobb i fjor, dessuten kom jeg på at på årets varmeste dag tok vi med oss kvikklunsj og appelsin og gikk på ski innendørs. Det var et fint minne som skilte seg ut.
Kjæresten og jeg har også snakket om hva vi vil gjøre for å skape gode minner i år, jeg vil på skogstur, han vil på konsert. Fine greier, begge deler.
Jeg fikk fast jobb på en skole jeg virkelig trives uten å måtte kreve min rett og risikert hva som helst, etter fire år som midlertidig på ulike skoler i kommunen. Det var veldig, veldig deilig! :kry:
Vanskelig spørsmål. Jeg er truenes til å si, at jeg klarte å gå fra eksmannen.
Jeg har også møtt en ny fantatisk mann, kjøpt meg fin leilighet og hatt mange fantaatiske opplevelser rundt om i landet bpde privat og jobb. Lite av det hadde skjedd hadde jeg ikke gått fra eksen.
I tillegg hadde jeg lederstilling (vikariat) fram til september. Uten ledererfaring er det godt å se at de som spurte om jeg ville ta vikariatet faktisk hadde rett når de sa at dette var noe ville mestre fint - Jeg har ikke overordnet mål å være leder, men så at jeg fikk til et godt samarbeidsmiljø mens jeg var der. Sorgen mine kollegaer uttrykte da vedkommende jeg var i vikariat for kom tilbake, var også positivt på noe vis.
I tillegg liker jeg familien min innmari godt. Storebror som nå er 16 er blitt så voksen og så utrolig god samtalepartner (når han selv velger det, skal sies) At han deltar i diskusjoner og samtaler med entusiasme, og at han sitter oppe med sin bestemor til langt på natt for å prate med henne, det synes jeg er fint. (og imponerende)
Og jammen måtte jeg gruble litt, for det siste året har ikke vært helt strålende, akkurat. Men det aller beste fra i fjor tror jeg faktisk er at jeg har kommet nærmere begge barna. Så noe godt kom jo ut av koronaen og mye hjemmetid!
Og så har jeg fått muligheten til å prøve meg i lederjobb. 2022 vil gi svaret på hvordan jeg trives med det.
2021 var et bra år til tross for pandemi. Jeg ble "headhuntet" til en jobb som jeg har har ved siden av lærerjobben. DET var en høydare for selvtilliten. Ferien vi hadde i Lofoten var helt magisk, jeg har fått meg drivhus, og det var faktisk ganske hyggelig å bli 50 år.
Jeg må vel si det samme som Anne C, opplevelsen av at jeg ikke fikk den jobben jeg søkte på, men den jobben de trengte meg til. Det gjorde utrolig godt at de så meg og egenskapene mine og plasserte meg der jeg får brukt meg mest.
Januar til juli var overhode ikke bra.
Frem og tilbake mellom psykiatrisk og somatisk. Tvangsparagrafen gjentatte ganger.
Nok en gang sett på som psykotisk.
Levde i min egen verden i flere mnd.. man må jo skjønne at det er helt logisk å bo på en planet som heter kpax (dette er en planet på en film). Jeg var hovedkarakteren i filmen og selvfølgig kunne jeg fly fortere enn lyset! Det var helt opplagt at det var sånn.
Jeg forsto ikke hvorfor jeg ikke kunne være på basen sammen med de andre her på bof. Ikke satt jeg stille, jeg bare hoppet rundt. Fordi jeg bodde jo på kpax!
Jeg har brukt antipsykotisk medisin siden 2012. Og de har ikke virket i det hele tatt. Jeg har sove opp mot 14-15 timer i døgnet.
Så hadde jeg nok en innleggelse på dps i sommer. Spør overlege - kan jeg slutte på den ene medisinen? Nei svarer hun.
Men jeg bestemmer meg - jeg har ikke tvangsvedtak på den.
Så jeg sluttet. Greit, burde kanskje trappet ned men jeg sluttet på dagen.
Dette var i midten av august.
NÅ HAR JEG FÅTT LIVET MITT TILBAKE
Greit, det er fysiske og psykiske skader fra det psyk har utsatt meg for fordi det er mye jeg har opplevd som innlagt som verken er lov eller skal skje. Mye er glemt og mye vil jeg ikke huske.
Jeg har brukt de fire siste mnd til å klare å samle tanker igjen. Finne ut hvordan verden fungerer. Fordi jeg har vert utenfor siden april 2012.
Psykiatrien har nok en gang feilbehandlet meg. Fordi de har ikke forstått hvordan traumer kombinert med autisme fungerer for meg.
1 desember 2020 fylte jeg 30 år.
Jeg var helt fortvilet og gråt og gråt fordi jeg levde. Jeg skulle vert død.
1 desember 2021 ble jeg 31 år.
Jeg gråt akkurat like mye da men det var fordi jeg levde.
Jeg viste det ville komme en reaksjon i går kveld også.
Den inntraff fem minutter ut i 2022. Da sto jeg her og så utover samme rakett oppskytning på terassen og gråt igjen. I fjor fordi jeg gikk nok et år inn i helvete med psyk. I år med glede - jeg skal klare dette. Psyk skal ikke ødelegge meg.
Jeg har nok en gang overlevd psyk.
Psyk har ødelagt 17 år av livet mitt. Men jeg skal vise de at jeg er sterkere. Jeg skal også tilbake og forklare hva som kan gjøres annerledes sånn at kanskje det de feilet så veldig med meg på ikke skjer med andre. Planlegging er i gang :)
Det var mye, nydelig sommerferie med familie i nydelig sommervær. Fantastiske uker når det først ble Norgesferie. 22 dager og kun 3 timer med regn.
Endelig så løsnet studiet og fire karakterer jeg er knallfornøyd med. Hele huset ferdig oppusset, nå er det Hagen sin tur.
Jeg klarte endelig å gå ned i vekt etter mange år med nedturer og vektoppgang. :lykkelig:
Å ha hjemmekontor på hytta i sommer og starte arbeidsdagene med et bad, var helt magisk.
Jeg ble operert og strålet for kreft, og er per nå friskmeldt (frem til neste kontroll i mai).
Det har også vært helt fantastisk å sende yngste på folkehøyskole hvor hun trives kjempegodt. KJøreturene frem og tilbake med henne dit har også vært helt supre. :hjerter:
Vanskelig å si, men kanskje tilbygget vårt? Mye familietid og to nye katter (selv om det også innebar å si farvel til den forrige som jeg var så utrolig glad i) har også vært positivt. Og de to månedene uten koronatiltak/restriksjoner hvor vi fikk kjenne bittelitt på følelsen av normalitet igjen, måtte det komme flere av disse i dette året.
Å begynne å ri igjen! Det er ikke så lett å selge seg inn som rytter, i en alder av 41 og med 20 års opphold. Og opplevelsen av å sitte på hesteryggen igjen, og kjenne at jeg faktisk er en habil rytter. Jeg er så takknemlig for at noen ga meg muligheten, og når rir jeg fast en gang i uken.
Det høres ut som en hverdagslig ting, men for henne har det gjort en vanvittig forskjell. Snuppa har vært 16 år inni hodet sitt siden hun var 4. Nå som resten av verden også behandler henne som en 16-åring, så sklir ting så veldig mye greiere.
Jeg ble kvitt depresjonen, greide å gå fra mannen, fikk kjøpt meg en leilighet jeg elsker, og på toppen av det hele har jeg møtt en helt fantastisk mann sånn helt på tampen av året. Jeg har aldri hatt det bedre :lykkelig:
Det største er at jeg endret meg veldig som person og begynte å vise sinne, si hva jeg mener, og ha tro på at jeg får til det jeg vil. Og det har igjen vært en medvirkende årsak til at jeg har kommet nærere søster og far.
Å flytte fra 63 kvm til 100 kvm med hage var kjempestress, men også veldig bra.
Vinter 2021: Mange flotte dager i bakken der vi kunne være sosial med venner.
Vår 2021: Alt er bra med våren!
Sommer 2021: Utrolig mye fint vestlandsvær. Sommerferie rundt i Norge, kun meg og mannen.
Høst 2021: Et snev av normalitet en kort stund.
Det aller beste var nok at fjell-leligheten ble ferdig og vi kunne flytte inn.
*En super sommerferie med de tre beste jeg vet om.
*julebord med jobben som var morsommere enn jeg noen gang hadde trodd
*utsikter til å overta barndomshjemmet til mannen...en drøm!
Det aller beste er nok at vi fikk en liten puddelvalp på tampen av sommeren, sterkt etterfulgt av at eldste har fått det så fint etter at han begynte på vgs og at jeg byttet jobb i april.
Alle fjellturene. Jeg har registrert over 30 fjellturer på klokken min, de fleste over 3 timer lange. Deilig med så mye fint vær, selv om jeg har jobbet i ett i år har jeg fått mye sol og varme på meg, det har gjort godt. Har ikke hatt en eneste covid-relatert fraværsdag.
Her måtte jeg virkelig tenke meg om. Fornøyd med at jeg greide 359 treningsøkter og i tillegg 36 500 minutter med hverdagsaktivitet i løpet av året. Og glad for å se begge ungene slå tilbake og reise seg igjen i høst etter en del motgang på fotballbanen.
Det beste var kanskje at jeg har hatt så mye god kontakt med mellomste. Han forteller meg om ting jeg ikke forventet at han skulle være åpen med meg om, og det har gjort meg veldig glad.
Og en krevende, viktig samtale som jeg klarte meg bra gjennom, og som jeg kom sterkere ut av.
Og at jeg fikk gjort alt jeg håpet å få gjort i huset mitt i løpet av året, og et par ting til. Blir glad av å se resultatene :hjerter:
Det er mye bra som jeg er glad for at skjedde meg i 2021. Det beste er at jeg er så himla fornøyd med å bo her, vi flyttet inn nå i høst. Dette huset og nabolaget gir meg en god hjemmefølelse, mer enn jeg har hatt på evigheter. Jeg er også veldig glad for at overlevde, det var en dag i august som var ganske dramatisk, med sirener og slikt.
Jeg vil nevne tre ting: 1) Den positive utviklingen til et av barna mine som vi hadde store utfordringer med i 2020. Mannen min og jeg priser oss lykkelige for det hver dag. 2) At vi kjøpte oss båt og koste oss masse med den i sommer. 3) At jeg fikk og lyktes med en svært krevende lederutfordring.
Jeg har tenkt på dette i dag, og jeg greier ikke sette fingeren på en spesiel ting.
Men det er at hverdagene flyter bedre nå etter sommeren. At vi fikk en sommer som var stabil for Lillesøster.
Valpen. Ikke minst, han har vært veldig positiv for meg, og hele familien egentlig.
Det at jeg tar opp fag, det gjør så utrolig mye med selvfølelsen. Jeg er ikke bare mamma, og en krevende mamma, men jeg gjør noe for MEG også.
At jeg er blitt stødigere i meg selv. Jeg sier mer hva jeg mener.
At hverdagen med tre unger i huset jevnt over går ganske knirkefritt.
Hadde noen for 10 år siden sagt at dette skulle være hverdagen min nå, hadde jeg trodd de var gale.
At jeg etter nesten et helt liv med invalidiserende migrene har funnet en forebyggende medisin som har tatt bort nesten samtlige over 20 migrenedagene pr mnd :hjerter:
At Eldste blomstrer på studiet sitt og elsker det å være student. At hun så smått begynner å innse hvor talentfull hun er, og at alle lærere, professorer, førsteamanuensiser og andre ressurspersoner ikke bare blow smoke up her ass :knegg:
Ny jobb med hyggelige folk
Telttur med barna
Kjempefin familietur til Rondane med masse fine turer
Danmark i høstferien
Koselige turer med fredagspils med hyggelige folk
Jeg mistet faren min brått i sommer, og da var kjæresten ekstra god å ha. Han byttet samværshelg for å være med meg den første helga etterpå og tok meg med på ferietur på hytta til familien, der vi gikk fjellturer, badet og lagde god mat. Å være ute i naturen, gå tur, lage mat og være med folk jeg setter stor pris på, gir meg masse. Han skjønner hva jeg trenger og liker de samme tingene selv, så å være sammen med han er nok det beste som skjedde i fjor. Håper han tar et år til!
At jeg har hatt så mye fin tid med familien. At jeg har opplevd meg sett og respektert på jobb og har hatt store og kompliserte oppgaver som jeg har opplevd å mestre godt og fått kred for. En aldeles fantastisk sommer. Og vissheten om at jeg genuint liker familien min, også når jeg tilbringer all min tid med dem. :hjerter:
At ungene endelig var ferdig med ungdomsskolen. Midt i sommerferien fikk snuppa sommerjobb og fra da av snudde heldigvis livet hennes. Fra å gjemme seg fra ondsinnede falske rykter fikk hun endelig nye gode venner som har bygd opp selvtilliten hennes. Første halvår på videregående har brutt opp destruktive forhold som har fått utviklet seg siden barneskolen og nå kommer hun endelig strålende hjem fra skolen og forteller om gode opplevelser og mye latter. Helt ubeskrivelig godt!
Tja, det beste er nok at storebror taklet overgangen til videregående bra, og har funnet seg en gjeng å henge med.
Et koselig besøk hos en venninne som det er mange år siden siste jeg var hos, må bli flinkere å dra dit.
Heldigvis er det mange lyspunkter i et ellers kjipt år.
Snuppa trives på videregående, og har fått en ro i seg som jeg ikke har sett før
Lillebror har fått en fin vennegjeng
Jeg har to kolleger jeg samarbeider tettest med, og begge var nye ved årsskiftet. For noen fantastiske samarbeidspartnere og mennesker!
Familien har kommet nærmere hverandre, både oss tre og storfamilien. Vi prioriterer hverandre, og det er en god trygghet. Særlig siden jeg er alene med ungene.
2021 var et år med store kontraster for min del. Jeg fikk en veldig kraftig depresjon, var innlagt på DPS i uker i starten av året. Men, så fikk vi kontroll på medisiner og heftig terapi, og jeg kom ut med begge beina på jorda. Etterhvert fikk jeg kjøpt drømmebilen og drømmeleiligheten. Det var ikke uten komplikasjoner,det medførte et samlivsbrudd, men det var nok av det gode for meg,så alt i alt er jeg fornøyd med det.
Hvis jeg skal sette fingeren på noe som var spesielt bra i 2021,tror jeg det må være at jeg fikk til 2 ferieturer med mine voksne barn. Det var utrolig verdifullt,masse latter,mange gode opplevelser,masse mat og masse bilkjøring. :hjerter:
Alt i alt,var 2021 ganske bra, og jeg gleder meg til 2022 starter ordentlig.
Jeg pleier å tenke at livet mitt stort sett er for kjedelig til å ha høydepunkter å dra frem, men det er helt umulig å oppsummere 2021 uten å dra frem kjæresten. Han kom ramlende i begynnelsen av juni og resten er historie. Det er veldig godt å ha en stødig armkrok når resten av tilværelsen byr på sitroner av ymse slag.
Jeg har funnet trening som jeg får til, har lyst til og som funker for meg. Og nå har jeg ikke vondt i ryggen mer. Det tror jeg faktisk er det aller beste fra fjoråret. Og så kjøpte vi hyttetomt og er i gang med bygging av hytte der det er plass til alle våre.
Dette året her har vært en av de tyngre så jeg strever litt med å finne frem lyspunktene. At jeg har kommet i gang med trening litt fast med en fast treningsvenninne er en av de. Sommerferien på vestlandet og at vi har fått et veldig godt forhold til svigers igjen etter en hendelse for noen få år siden er også fint. At den eldste datteren min fikk fast jobb (i et yrke det er veldig vanskelig å få fast jobb i) var også en skikkelig glede dette året.
Dette var faktisk en fin øvelse, det er alltids ting å være glad for selv når livet ellers er litt krevende.
Det er så deilig med en leder som har tillit til meg og hva jeg kan, og som utfordrer meg sånn at jeg utvikler meg. Og som har samme syke humoren som meg. :-D
At jeg endelig fikk være sammen med broren min og familien hans, spesielt den lille nevøen min, som ble født i august 2020. Det å ikke få møte nevøen min før han var over ett år, var veldig trist. Og det var helt magisk å få masse tantetid sammen med ham nå i julen. :elsker:
Det er en del andre fine ting som har skjedd i 2021, som jeg også er utrolig takknemlig for, men de har ikke skjedd "med meg", men med andre.
Jeg ønsker meg også ny leder på jobb. :sukk: Jeg har ingen. Det vil si lederen over der fungerer for tiden som avdelingsleder, men det blir ikke det samme siden hen egentlig ikke har kapasitet, og fagkunnskapen mangler.
Stillingen har vært lyst ut, uten at det var noen relevante søkere. Skal lyses ut på nytt nå, men jeg har ikke store forhåpninger.
Jeg hadde en utrolig fin vår og forsommer 2021, med mange gode fjell- og skogsturer. Og jeg fikk inn mange overnattinger utendørs i hengekøye. Å våkne til fuglekvitter i hengekøye, med kald nesetipp, er noe av det beste jeg kan tenke meg og det beste med 2021 var at jeg fikk gjort det ganske mange ganger.
At mannen min ble så frisk at han kunne begynne å jobbe 100 % igjen
At jeg responderte så bra på kreftbehandlingen jeg mottok at jeg er "pise god" (som man sier på trøndersk) igjen
At jeg lærte meg å løse kodekryssord. :knegg: Trodde jeg var iddjot som aldri ville knekke koden, men noen søvnløse netter pga. steroidbruk og vips - der satt det.
OK, det siste er kanskje ingen stor ting, men det var faktisk det første jeg tenkte på da jeg leste denne tråden. :humre:
Ganske lite å bidra med her egentlig, men jeg tror det beste som skjedde var da det åpnet opp igjen på forsommeren og det var mulig å drikke vin i hagen til venninner og drikke utepils i Oslo sentrum med gode venner. Det var lykkelige øyeblikk (som dessverre nå er veldig langt borte).
Etter årevis med stadig tilbakevendende slimposebetennelse og noe slikt som kronisk senebetennelse i skulderen ble jeg operert på Aleris Frogner i slutten av mai. Det var en laaaang prosess tilbake i jobb, men alt tyder på et vellykket resultat. Det er godt å ikke ha konstante smerter der.
Jeg syns 2021 var et tungt år på det jevne, men da ting åpnet litt igjen greide jeg å gi jernet på jobb igjen, og det resulterte i at drømmeprosjektet mitt blir realisert fra 2022 av og at jeg skal få være prosjektleder.
Det er fjorårets, om ikke nærmest tiårets høydepunkt for meg.
Jeg glemte helt en annen fantastisk ting som skjedde; og det var at jeg lot to venninner lese en bok jeg har skrevet og de var virkelig over seg av begeistring og vi har hatt masse samtaler rundt handling, karakterer etc :elsker: Så får vi se om jeg får rotet meg til å sende den (eller evt de når nr 2 er ferdig) til noen forlag :sparke:
2021 var småkjipt av ulike årsakar. Oppturane var mykje fint vær i sommarhalvåret. Og at eg oppdaga gleden med kajakk. Definitivt ein opptur med ny jobb, men klarer ikkje heilt å glede meg fullt ut, sidan det berre er eit vikariat.
Det ble veldig mye mere rolig her hjemme når mellomste flyttet ut i februar i fjor. Det var bra for oss alle.
I august feiret jeg 50 års dagen min 3 mnd på etterskudd. Da var det lov å samles og det var koselig med en fest igjen. Var noen som ikke turte å komme da (selv om de var vaksinert med 2 doser)
I september hadde jeg nesten 2 uker i Kroatia/Makarska. Det var også veldig deilig, og gjorde at jeg fikk ladet opp batteriene.
Den har gått for lut og kaldt vann mens vi har styra med oppussing og flytting. Jeg bestemte meg for å skrive om hele greia, men mista hele manus da automatisk lagring var avslått. :mumle: Og nå er det så tungt å kjøre på igjen... Men, det blir. Skal skrive et kapittel i uka, og lese det for klassen på fredag. Tipper de har ting å komme med.
.jpg)
