Jeg elsker å gå på skøyter. Særlig på islagte vann ute i naturen, men går gjerne på bane også. Jeg er ganske flink til det og føler meg trygg og det gir meg en enorm glede- og mestringsfølelse.
Jeg skulle ønske jeg syntes det var like gøy å gå på ski. Men det gjør jeg ikke. Jeg er ikke så veldig flink, blir sur av bakglatte ski, av kladder og trenger derfor sikkert både riktig utstyr og at noen lærer meg riktig teknikk.
Jeg er god til nedoverski og synes det er gøy. Men langrenn er mer lavterskel her jeg bor, og det hadde vært fint å glede seg til skisesongen, og fint å ha en ekstra måte å kombinere det å ha det gøy med litt tiltrengt mosjon.
Nå er det supre skøyteforhold, så jeg har gått hver dag i romjulen. Men skisesongen er lenger og mer forutsigbar en skøytesesongen. så hvordan kommer jeg igang? Jeg betaler gjerne for både bra utstyr og kurs, hvis jeg kommer ut på andre siden som langrennselsker. :hyper:
Kanskje skikurs med fokus på teknikk hadde vært lurt? Jeg har tenkt på det selv. Ellers vil forhåpentligvis felleski kunne senke terskelen for å gå uavhengig av føre og temperatur.
Jeg fant igjen skiglede i fjor vinter. Bestemte meg for å tenke at alle turer er bra turer uansett hvor korte de er. Og så turte jeg endelig å prøve å gå på ski, i mørket, med hodelykt. Det var altså slik en mestringsfølelse!!
Kanskje vi kan gå noen turer sammen? Jeg har også lyst til å finne skigleden, men mangler teknikk og er vel generelt litt anti-ski siden jeg føler at det er litt for mye halleluja rundt bortoverski.
Jeg har lyst å signere Nextlife, dessverre. Jeg dro på kurs og investerte i nytt utstyr, var entusiastisk i løypa og knakk halebeinet. Ikke vært på langrenn de siste tre årene… mulig jeg ender opp med å teste felleski siden vi nå skal være mye mer på fjellet (slalomfjell, men det er milevis med bortoverløyper her også).
Lurte også på det en gang, og snakket med en på Oslo Sportslager om det. Han sa at hvert par ski er ulikt, og at jeg ikke fikk optimale ski bare ved å få råd om et par og bestille, jeg burde komme personlig og få et individuelt utvalgt par ski til meg.
Så det tenkte jeg litt på, og hadde tenkt til å gjøre det. Og droppet det, jeg var ikke ivrig nok til å begynne å like noe jeg ikke liker. :sparke: Hadde jeg vært ivrig nok, ville jeg startet der.
Jeg synes du skal gi det et forsøk! Jeg tenker å prøve! Altså, jeg har ikke som mål å elske det,men at jeg vil synes det er greit nok. Kjenner kropp og psyke har veldig godt av å være mer ute og målet er mer trening. Har nå vært to ganger i løypa på en uke. Gikk tre km første gangen og nesten fem idag. Kjenner jeg bruker muskler jeg ikke er vant til å bruke for å si det sånn. Klamrer meg livredd fast i stavene. Men samtidig utrolig fint å være ute. Go for it!
:knegg: Toffen, Martis, Nextlife, AnneC, Isprinsessen og Syrinx (noen fler?) - :knegg:
Jeg er jo der nå. Sist jeg gikk på bovtoverski, var jeg sur, sliten svett og misfornøyd.
Det som får meg til å i det hele tatt stille spørsmålet, er jo at jeg har elsket skøyteturene nå i romjulen. Det har vært helt fantastisk. OG jeg vet jo at det finnes folk som elsker å gå på ski, så derfor tenkte jeg at kanskje jeg også kan komme dit.
VI har hytte i Trysil, og jeg vet at Anita Moen og datteren har kurs folk skryter av. Så jeg vurderer.
Sist jeg gikk på bortoverski ble jeg så forbannet at ved målet tok jeg de av meg, knakk de og du,PET de i nærmeste container. :nemlig:
Og så meg aldri tilbake. Det var i 1985. :knegg:
Men du klarer alt du vil, jo. Sikkert å elske ski også.
Jeg har en far som var toppidrettsutøver, og min barndoms skiturer husker jeg som at pappa og brodern stod på toppen av bakken og maste om jeg bare kunne gå LITT fortere. Sånt blir det ikke skiglede av.
Nå kan jeg finne skiglede, men det må være gode forhold og ikke altfor bratt. Da kan jeg oppleve noe av det du beskriver fra skøyteturene dine. Men det skjer ikke hver vinter, for jeg trenger mye snø for å trives.
Jeg har felleski. Det hjalp ganske godt på skigleden.
Altså. Man trenger ikke nødvendigvis å være god på ski for å elske det. Jeg bor i Stavanger, det sier vel sitt. Da jeg var liten var det oftere snø enn nå. Nå kan vi fint ha en helt snøløs vinter. Jeg er overhodet ikke god på ski. Jeg bare trasker bortover, og løyper har jeg knapt prøvd. Men det er ren meditasjon for meg. Løping og turgåing er ikke det samme, da hører jeg gjerne podcast, men på ski liker jeg best å være helt alene og lytte til lyden av snø under skiene. Det er så avstressende og deilig. Jeg virkelig savner å gå på ski oftere. Skulle ønske jeg kunne gjøre det hver dag.
Jeg er sykt, sykt misunnelig på de som har tilgang på snø. Så misunnelig at jeg nesten kjenner det som en fysisk følelse.
Det tror jeg man kan. Jeg er ikke vokst opp med gode forhold for ski. Vi hadde hytte hvor det gjerne kom snø på vinteren, men da vasset vi rundt på dårlige ski og med dårlige klær, i terrenget. Hjemme i Stavangertraktene var det jo bare unntaksvis snø i det hele tatt, så jeg gikk aldri nok på ski til å bli flink eller glad i det. Jeg har hatt ski, og vi har gått litt med barna, men det er snakk om 1-2 ganger i året.
Først i fjor fikk jeg virkelig begynt å gå turer i oppkjørte løyper, med ski som var tilpasset med. Jeg veksler mellom felleski og smørefrie, og de er gode til hvert sitt bruk. Jeg er ikke felleski-frelst, det er fordeler og ulemper. Men uansett, nå elsker jeg å gå på ski! Jeg står opp, og kan knapt vente med å få på meg skiene og gå ut. Det er så fredelig, naturen er bare nydelig, gnistrende og lys. I tillegg er det ypperlig trening, man får mye igjen for kilometrene, sammenlignet med å gå. Vi har kjøpt hytte på fjellet, og har allerede startet årets skisesong. Det er litt for tidlig for oppkjørte løyper, men vi har gått på veier hvor snøen er kjørt over med matte. Det er uansett noe helt annet å vasse til ankler og knær i våt snø, sånn jeg husker det fra barndommen.
Ja, det kan man, hvis man har riktige ski. Skigleden min fant jeg først som voksen, og grunnen til at jeg begynte å like å gå på ski var at jeg gjorde det bare for egen del. For noen år siden bestemte jeg meg for at jeg måtte lære meg å gå på ski, og tok et teknikk-kurs som var veldig nyttig. Jeg har dessuten brukt en del tid på å lære meg å smøre ski, fordi dårlig smurte ski er drepen for turgleden min (og mannen min kan ikke smøre, siden han ser på bakglatte ski som en treningsutfordring, ikke noe som ødelegger turen. :knegg: ) Dessuten har jeg flere par ski, som jeg bytter på avhengig av forhold. I marka bruker jeg som oftest lette turski med stålkanter, for å ikke være redd for å kjøre isete, svingete nedoverbakker.
Jeg har ikke prøvd felleski, men flere har sagt til meg at de felleskiene man får kjøpt nå er like bra som vanlige ski på alt annet en "perfekt blåswix-føre" (dvs. nysnø, nykjørte løyper og fra -2 til -5).
Jeg er fortsatt ganske treig på ski, og pinglete i nedoverbakker. Men jeg koser meg skikkelig, nesten uansett vær. Og er ikke så opptatt av hva alle rundt meg tenker.
Jeg var også der i 1985, bortsett fra at jeg ikke knakk og dumpet skia, jeg ga de bort. Men så kom det en påske jeg var i Mutter'n sin hjembygd og fant skigleden. Løsningen for meg var bl.a.
Litt kortere ski enn anbefalt, det er lettere å håndtere.
Fjellski, de er litt bredere og kan brukes til alt.
Tråkke løypa selv, ferdigløyper er for brede mellom føttene for meg. Jeg følte at jeg måtte skreve.
Kanskje jeg kan få det ennå bedre med felleski, men jeg har det fint på ski nå.
Ja, det går an! Hilsen vestlending som aldri lærte det som barn, har dårlig balanse, er redd for å falle og har generell lav toleranse for ubehag (som for eksempel fiskebein er!)
Jeg har gått på flere kurs, og det er virkelig noe HELT annet når man har noen basisferdigheter inne. Så lærte jeg meg å smøre (takk, YouTube), og det hjalp også masse, og fikk jeg meg felleski.
I tillegg så velger jeg løyper med omhu. Lange, slake bakker og ikke fiskebein eller livredd ploging. Inn fra Skansebakken er for eksempel perfekt.
Jeg blir aldri superduper på ski, men jeg ble god nok til å bli glad i det, og det har forbedret vinterlivet ca 1000 prosent.
Vi hadde en skikkelig dårlig opplevelse med kundeservice der. Eller svigerforeldrene mine da. De ga sønnen vår skikurs i gave, og arrangøren avlyste første kurs pga. for få påmeldte, så neste pga. mangende snø, så tredje pga. manglende instruktur, så fjerde pga. korona, og så femte og sjette igjen pga. manglende instruktør. Det var helt fullstendig utelukket å gi dem pengene tilbake, da hadde bursdagsgaven til sønnen blit utsatt i to år og deres eneste løsning var å fortsette å utsette den et år til. Men det verste var at de gjorde seg så utilgjengelige og svarte så frekt når de endelig fikk tak i dem. Det var helt sjokkerende.
Finn ut om du liker best kupert terreng, eller mest flatt, og velg tur ut fra det. Selv liker jeg aller best å gå alene, helst en runde. Da kan jeg svime i eget tempo og kikke rundt. Men jeg elsker det jo ikke, kun noen turer på sesongen.
Men jeg lurer på om det er mulig å få mannen til å like/tåle/godta/være med meg på ski. Han får vondt i kneet hver bidige gang han har prøvd. Når han skal ploge, får han vondt i hoftene. Knesmertene varer i månedsvis etterpå. Han sliter generelt med knærne etter sport i ungdommen, men nå kan han løpe med støttekne. Men disse plagene gjør at han etterhvert har nektet å være med på ski. Jeg synes det er skikkelig trist, særlig fordi vi må kjøre langt for å finne snø.
Jeg sliter med mye belastning på kroppen pga opptrening, og jeg må trene mye styrke og smidighet for at kroppen skal tåle sånt som skigåingen. Bllant annet pga skader i hofter og ankler. Om jeg ikke likte å gå/stå på ski i utgangspunktet, så spørs det om jeg hadde synes det var verd innsatsen…
Jeg synes faktisk ikke mannen din skal prøve mer når han får så vondt hver gang og attpå til lenge etter en økt. Da er det du som må lære deg å gå på ski uten ham. Ev. kan du lære å like noe han tåler.
Ja, jeg hører dere… og jeg skjønner hva dere mener. Jeg synes bare det er trist. Å gå på ski alene er bare fint, særlig her hjemme sånn en gang i året, men det er dumt at han aldri kan eller vil være med på dagstur eller synes det er kjekt å leie hytte i fjellet pga ski. Jeg synes ikke det er så lett å kjøre alene opp i fjellet. Men ja, dette er jo mitt problem.
Langrenn har han aldri likt eller fått til, og foreldrene hans gjorde aldri sånt. Slalåm er han ganske god på, men de siste årene har han fått vondt der også. Han sier at han nok kunne trent seg opp hvis vi hadde hytte i snøen, men da måtte han trent ofte og mye. Men han klarte å trene seg opp til å sykle Nordsjørittet. :knegg: Før det kunne han ikke sykle heller. Og han løper hver dag. Men det er stabiliteten og bevegelser sidelengs som er problematisk på ski.
Jeg liker mye som han tåler, jeg. (Eller mente du skisport? :undrer: ) Vi liker begge to å løpe og å gå i fjellet/skogen etc. Men det er jo ski det snakkes om her, og det er som sagt noe jeg elsker.
Å kjøre alene til fjells er kun en vanesak. For to år siden kjørte jeg ikke bil i det hele tatt (og hadde ikke gjort det på 7 år. Jeg kjører frem og tilbake til Sinnes uten problemer, men jeg har ikke kjørt på kveldstid/i mørket nå om vinteren enda.
Jeg tror det er mulig å kose seg på langrennsski hvis du liker vinter, har et godt forhold til snø og kulde, og spesielt hvis du liker naturopplevelser. Uten å like dette kan du like gjerne jogge, gå tur, gå på skøyter eller bare trene inne. Langrenn er for dem som liker natur, tror jeg, sånn funker det for min del.
Må nok komme over terskelen. Jeg sliter med utmattelse og er redd for at fire timer kjøring pluss skigåing er i overkant. Plutselig kan det bli for mye.
Jeg lurer på det samme. Har aldri lært å gå på ski, men har fått meg felleski og meldt meg på kurs i februar. Har lyst til å føle at jeg mestrer å gå på ski.
Hvis du liker mye han tåler så er det vel ingen grunn til å plage ham med noe han får vondt av og muligens ikke liker. Dere gjør tydeligvis allerede en god del sammen, så da får du lære deg å nyte skituren uten ham.
Jeg har både langrennsski (felleski) og jaktski med kortfeller, og har vel egentlig funnet ut at jeg mest liker når jeg kan være utenfor opptråkkede løyper, med setteren/setterne (helst i flertall) svinsende rundt. Nå har jeg ambisjoner om å lære meg snørekjøring, men da skal jeg i hvert fall dra til et område hvor ikke de verste fartsjegerne beveger seg, for å slippe å stresse så mye.
Vi bor egentlig 500 meter fra en godt preparert løype, men den er samtidig så befolket at det for min del dreper ganske mye av skigleden fordi jeg ikke har god nok teknikk til at jeg føler at jeg hører hjemme der, noe som egentlig er idiotisk siden samme løype også brukes til å instruere turister fra Asia i hvordan stå og gå rett fram i sporet uten å falle.
Dessverre tirrer skigåing den kroniske tennisalbuen min, så det både hindrer meg og blir brukt litt som unnskyldning for å ikke gå så ofte som jeg burde.
For all del. :undrer: Det var da voldsomt. Der var et spørsmål. Og det var ikke «hvordan får jeg mer kvalitetstid med mannen min?». Det var et spørsmål om det er mulig for ham å like ski. Det er tross alt en skitråd, sist jeg sjekket. «Hvordan kan jeg lære å like ski?» Jeg spurte om nøyaktig det samme på vegne av han jeg er gift med.
Som nevnt, felleski og litt teknikk så er du godt i gang. Finn deg noen lette løyper og kanskje ikke de mest trafikkerte. Rundt Brunkollen er det mye krevende løyper til tide og mye folk. By i Lommedalen til Greinehytta er god, fine spor og god plass mellom sporene, lett terreng. Mye familier i helgene. Fine løyper fra Sørkadalen til Løvlia, E6 løype. Det samme med hovedløypene fra Frognerseteren. Se Skiforeningen for nykjørte løyper.
Ikke lett å bli glad i langrennskiene hvis en havner i Bjørnholhelvete. :( eller slitte glatte løyper forbi Studenterhytta. Og ikke for ambisiøse turer til å starte med.
Jeez, jeg har allerede sagt flere ganger at det selfølgelig er lov å synes det er leit. Jeg påpeker kun at når alle metoder fortsatt gjør vondt for ham, så må du kanskje avfinne deg med at ski ikke funker. Det er ikke snakk om å like eller ikke like, men å orke å gjennomføre når han vet at det smerter i etterkant, for det har det, i følge deg, gjort hver gang.
Altså. Jeg har da aldri sagt at alle metoder er prøvd. Det er jo nettopp poenget. Kanskje noen her hadde tips til hvordan man kan trene seg opp til å unngå smerter? Siden vi ikke akkurat bor i snø-land, så har han jo knapt gått på ski. Og når han har prøvd, så har han fått vondt. Det finnes plenty av skigåere på dette forumet som muligens har ideer vi ikke vet om. Jeg skrev jo at det har funket med løping og sykling. Det høres jo ut som du tror at målet mitt er å tvinge en fyr med smerter ut på ski. Jeez selv.
Det er vel alltid mulig å lære seg å like noe man ikke liker, men da tenker jeg motivasjonen må komme innenfra, og ikke fra andres ønsker og forventninger. Som jeg har erfart og vet andre som har erfart, inkl. den som fikk skilærer i julegave fordi partner ville at vedkommende skulle lære seg å like det. Det gikk ikke så bra, verken skigåing eller forhold, uten sammenligning forøvrig. For min egen del blir jeg gjerne med på hyttetur om vinteren i fjellet om de andre vil at jeg også skal få en hyggelig tur uten skigåing, og gjerne om det går an å gjøre ting jeg liker, gå tur, gå i basseng, spa, lese i peisestua eller ta en latte på terrassen. Så kan de som vil gå på ski så mye de orker. Har også sittet en og annen dag i kafeteriaen på Kongsberg med pc eller bok «bare» for å kjøre bilen og spise lunsj sammen, så står de andre i bakken.
Det går fint å kombinere ski og non-ski på samme tur, særlig om alle er innstilt på at alle skal kose seg.
Jeg må jo trene daglig, så det ville vært veldig tungvindt å ikke gå på ski på fjellet om vinteren, sånn uavhengig av om jeg liker det eller ikke. Og som sagt så bedriver jeg mye målrettet og fysioterapeut-veiledet styrke- og bevegelsestrening for å tåle det. Smertefri kan jeg ikke ha som mål å være, men ikke alle smerter er farlige heller. Jeg blir ikke bedre av å være inaktiv. På kveldstid bruker jeg pilates- og yogaøvelser for å tøye og smertelindre, og det hele er ganske krevende, ikke minst tidsmessig. Men jeg må. For folk med et reelt valg, og som gjerne ikke er like motivert som meg til å gå på ski, så tror jeg kanskje det vil være i overkant mye å ofre for å få det til. Men hvis han har lyst, så tror jeg fysioterapeut er en god plass å begynne.
Takk for begge innspillene dine, Niobe, det er akkurat sånne svar jeg opplever som konstruktive for meg. Skjønner at innsatsen må stå i forhold til motivasjonen dersom det skal ha en hensikt. Jeg må selv trene for å fungere, det vil si, jeg MÅ ikke, men jeg får en helt annen livskvalitet hvis jeg trener, og da snakker vi mer enn det som er vanlig for de fleste.
Det har vært gull verd med fysioterapeuter som har forståelse for hvor motivert jeg er, og hvor mye det betyr for meg å kunne gjøre de tingene jeg har lyst til. De vet at jeg er villig til å tåle å ha det vondt i aktivitet, heller enn å være inaktiv. Det er slett ikke som har forståelse for det som utgangspunkt. Og jeg ser at jeg trenger veiledningen og innspillene, for det er vanskelig å balansere selv.
Jeg har hatet skigåing i mange år, pga traumer med bakglatte ski i barndommen/ungdommen. Jeg vet ikke om det har så mye med læring å gjøre, men jeg har begynt å like det å gå på ski etter at jeg kjøpte felleski. Det gjør at jeg slipper å tenke på smøring, eller å plages med ski som glir bakover. Jeg har ikke god teknikk, men tenker at det er helt OK. Går tur i lysløypene i mitt eget tempo, der målet er å kose meg med omgivelsene, ikke nødvendigvis å gå fortest mulig. Da er det egentlig ganske fint, og en god avveksling fra turer til fots.
Takk for utrolig mange fine (og mange morsomme!) svar.
For meg er opplevelsen av natur og frisk luft og litt god samvittighet for at jeg beveger meg, viktige motivasjonsfaktorer. Denne julen har jeg og yngste vært på skøyter nesten hver dag, på en brøytet turløype på noen vann i nabokommunen - og det har vært helt magisk. I går gikk vi etter at det var blitt mørkt, med hodelykter, og 1. januar gikk vi i skumringen. Det ble en ekstra flott opplevelse.
Hvis jeg kan få samme opphevelsen med ski på bena, blir jeg superglad, og utfra hva mange av dere skriver, så ser det ut som jeg kan oppnå det med litt bedre teknikk og litt bedre utstyr.
Ja, jeg tror at dersom du faktisk ønsker å bli glad i å gå på ski så kan du nok lære det.
Jeg er vokst opp blant ski-eliten og hatet skiturer med skolen, havnet alltid bakerst med han som gikk i dongeribukse og alltid gikk seg vill. Utstyret mitt var sikkert helt ok det altså, men jeg hadde nok ikke helt kontroll på klesmengde mot aktivitetsnivå.
Som voksen setter jeg pris på at man på ski kan komme seg ut på andre steder enn på beina, det er slitsom å klatre bratt opp, men jeg liker godt å renne i nedoverbakker og vet at det er verdt det. Dessuten er det delig å få tilgang til dagslyset som snøen blåser opp i den mørke årstiden.
Tenker at kurs og mengdetrening med en god alliert er du godt på vei. Det skader neppe med skikkelig utstyr, men ville ikke betalt uanstendige summer for utstyr som jeg ikke vet hvor mye jeg kommer til å bruke.
Jeg fikk forresten ordentlig skiglede tilbake i perioden der jeg sa at jeg bare gikk på ski når blåswix var riktig smørning. Det er mange år siden, og siden har jo felleski blitt redningen på en del annet føre. (Og en snill mann som har gått på smørekurs og gidder å stelle med skiene.)
Jeg tenker jo at du ikke trenger å elske å gå på langrenn. Det holder mer enn nok å like det. Og så er det jo trening/mosjon, og jeg forventer å bli svett uansett.
Jeg har forresten et triks til. Ta med deg et tørt sett med votter eller hansker. Om du tar en rast, så starter du med noe tørt på hendene. Oppstart med kalde og våte hansker er seriøst drepen.
Jeg er ganske glad i å gå på ski jeg, altså - kjøpte felleski i fjor etter å ha stampet rundt på ski med stålkant frem til da (de har jeg hatt i sikkert 17 år om ikke lenger) - De var slike at de gikk ned i sporene, men hadde lite spenn - turski, rett og slett.
Jeg er ikke sikker på om felleski vekker bedre skiglede enn turski, må jeg innrømme.
Ja, med mindre du er opptatt av fart - da er felleski bedre. Årsaken til at jeg liker turski, er at de er stabile, og siden de ikke har spenn, er de ikke særlig bakglatte heller.
Så: fjellski kan du og vurdere. Jeg kjøpte de på grunn av de gode og varme skiskoene i skinn med pelsfor/ullfor, rett og slett.....
Vinteren 2005 lånte jeg min gravide søsters Fisher Race ski, elsket de og hadde mange gode fine turer før jeg selv ble gravid og kvalm av høy puls. Mulig lavt blodtrykk. 2005/2006 vinteren var et knallår med postkort føre. Gode ski og gode skispor hjelper.
Hiver meg på litt her. Hva slags ski vil jeg ha når jeg ikke er opptatt av fart, er superpysete i nedoverbakker og ploger til krampa tar meg, har ok balanse vanligvis, men den er visst helt tryllet vekk når jeg får ski på beina :himle:, labber greit oppover og kommer til å gå mest i oppkjørte markaløyper?
Type ski har sikkert noe å si, ja. Ble i sin tid rådet til marka-ski, som han kalte det, litt brede ski om man også liker å stå litt. Altså stå. Ikke stå nedover…. :knegg:
Ski med stålkanter og litt bredde er jo lettere å ploge med. Jeg er redd jeg valgte feil med felleski og skal prøve niesens fjellski nå. Smale nok for spor,mulighet for kortfeller og stålkant.
Det er meg når jeg går på ski i marka. Du vil ha lette turski med stålkanter (IKKE fjellski). Det har gitt meg en helt annen turglede i markaløypene, til og med når bakkene er oppkjøre og isete. :jupp:
Jeg syns også deg hadde vert gøy å like å gå på ski..
Men for meg er ski bare bortover ski og nedover ski.
Så muligens jeg bør forstå hva felleski er osv ;) jeg har noen rød jeg bruke når jeg var 11 og det hatet jeg noe veldig og som sagt. De er bare rød, noen mer vet jeg ikke..
Jeg mislikte virkelig å gå på ski, og sverget da jeg var 16 på at jeg aldri noen gang skulle gå på ski igjen. Så fikk jeg barn etterhvert, og måtte kjøpe ski. Likte det fortsatt dårlig.
Men jeg har funnet gleden ved å gå på ski. For meg er det sammensatt: jeg gir meg selv fri fra pulsklokke, segmenter, antall kilometer og tanke om å gå fort når jeg går på ski.
Felleski er gull. De er ikke noe særlig hvis man vil gå fort, og heller ikke hvis man vil skøyte. Men hvis man bare vil gå en tur, og ikke bry seg med forberedelser, klissete smøring, kladder under skia osv er det helt gull. I tillegg trenger du gode og varme sko.
Hvis man så klarer å få litt zen-følelse av å bare høre på lyden av ski mot snø, se på vakre snødekte trær og kjenne at man bruker kroppen litt -ja, så er du der!
For meg er ikke ski trening, men en avkobling som gir mental boost.
(og et tips: hvis du skal gå med hund, så vil du ikke ha stålkanter)
Zen beskriver godt det jeg føler når jeg går på ski. Selv om jeg som nevnt knapt kan det. Det er noe med lyden. Jeg får litt av den samme følelsen i kajak og delvis også på SUP-brett. Men ski er best. Meditativt. Beroligende. Repeterende. Og man får naturen på kjøpet.
Jeg har noen smøreski fra Fischer, som jeg er utrolig fornøyd med. Jeg finner dem bare i smørefri variant når jeg leter på nett. Jeg tror det er disse. Jeg anbefaler å ta turen til Oslo sportslager for å få hjelp. Det er der mine er kjøpt, og de er veldig flinke til å finne riktige ski til deg!
Jeg må bare komme tilbake til denne. Du skal bare teste med din søsters ski om dere er like lange og like tunge. Felleski tilpasses den enkeltes vekt og lengde, for at fellene skal fungere på riktig måte. Om de er for lange/korte eller har for lite/mye spenn så vil ikke fellene ta nedi når de skal, og du får like bakglatte ski som du hadde da du var ung. Det er virkelig verd å invistere i sine egne, spesielt når du nå har meldt deg på kurs.
Som utlending, lærte jeg å gå på ski i ung voksen alder. Det tok flere år på grunn av snøfattige vintre. Til slutt meldte jeg meg på Skiforeningens kursfor utlendinger, og der fikk jeg endelig lært grunnteknikken. Ikke minst hadde vi instruktører som skjønte at de måtte være ekstra tålmodige med folk som ikke var født med ski på bena. Noe som også hjalp var å droppe å gå på ski på søndager, når det er mange raske og utålmodige skigåere i marka. Jeg går stort sett på ski på ukedager - meg og 90-åringene, som smiler og la meg bruke litt tid til å karre meg ned bakkene.
Jeg har etter hvert blitt en ganske kompetent skigåer. Noe av motivasjonen med å komme meg ut på ski gikk på det med å få vinteren til å bli noe annet enn en årstid jeg gruer meg til. Da blir det heller slik at jeg i mars blir lei meg for at sesongen nærmer seg slutt.
Ellers er det viktig å gjøre turen til noe hyggelig. Det kan være det å høre på naturen, høre på podkast (funker best for meg), eller stoppe på en markastue eller en hyggelig rasteplass.
Når det gjelder hvilke ski, fikk jeg god hjelp på en lokal sportsbutikk for ca. 10 år siden. Da byttet jeg ut mine 20 år gamle ski, som antakeligvis var litt for lange, og fikk ski som var mye bedre å gå med. Felleski er noe jeg vurderer i fremtiden.
Enda et tips til felleski; kjøp flyttbar binding. Da kan du enkelt underveis justere glid og feste, bare ved å skyve bindingen med skoene i. Genialt! Passer også for oss som har en tendens til å variere egen vekt med noen kg opp eller ned gjennom årene.
Jeg måtte gå mye turer i marka her på østlandet da jeg var barn/ungdom, og fikk ingen skiglede av det. Men jeg fant skiglede da jeg gikk med gode Hjelpekorpsvenner i fjellet, gjerne med utgangspunkt i Sirdal, hvor turen var målet og ikke fart og trening. Sol, blåswix-føre og noe godt på termos, godt selskap, anorakk og fjellski. Ingen hast. Nå er jeg tilbake på østlandet og går fortsatt tur på ski med anorakk. Bryr meg fint lite om at mange haster forbi meg, jeg er på tur og trives med det.
Gruer meg veldig, egentlig. Men tenker at det nok vil gagne meg veldig i lengden. Nå må jeg bare finne frem skiene mine som jeg ikke har brukt på flere år.
Det som er fint med å bli eldre, er at vi egentlig kan kjøre "gammel dame, kan ikke vente bedre"-kortet i sånne anledninger. :knegg:
Det er ALLE slags folk på kurs, altså. Fra unge, spreke svensker som aldri har gått langrenn, men stått masse slalåm, slik at de har balansen og kroppskontrollen inne og blir superduperflinke på null komma svisj (:mumle: ), til folk som knapt har satt skoene utenfor asfalt noen gang, og strever skikkelig med ALT.
Det er herlig å være 40+! Jeg hadde jo nettopp min andre debut i slalombakken. Og jeg havnet litt langt ut på høyresiden, og venstresvingene mine er ikke så gode. Så jeg trengte fri bane over og under, for å lirke meg ut i bakken med god plass til sving. Og så kommer en far med en bittebitteliten jente foran seg på de minste og søteste slalomskiene jeg har sett. Og han trodde jeg stod der og ventet for å være høflig og hensynsfull. "Bare renn før henne!" sa han. "Åh, hun er MYE bedre enn meg, det er helt klart best om hun kjører først!" sa jeg. :knegg:
Jeg har fått felleski i presang av kjæresten, for vi har leid hytte på høyfjellet, så nå må jeg til pers på ski for første gang i dette årtusenet. Henger litt i denne tråden. :knegg:
Jeg er så glad for at Pøblis startet denne tråden. For nå har vi vært på kurs (:tøff:), og selv om jeg var sånn passe molefonken etter første kurskveld, er jeg mye bedre til mote eller andre og siste kveld. Jeg sliter fortsatt med teknikken, men nå vet jeg i det minste hva jeg kan øve på – om jeg vil. Mye av det vi lærte, var nyttig når man skulle på "treningstur", men for min del kommer det aldri til å skje ( :hehehe: ). Nå er det bare å håpe på litt bedre forhold i marka. Der vi var, besto løypene stort sett av blank is.
Jeg klarte å dette rett på rumpa første kurskveld og slo halebeinet noe så innmari. Men jeg fullførte både første og siste kurskveld for det. Men klarte ikke ha så mye saft i frasparkene mine. Og var pingle i bakken. Men det var gøy!
Det var et bra kurs, synes jeg. Og vi var bare fire, så vi fikk individuell oppfølging. Felleskiene til søsteren min, var helt supre til min nye vektklasse, og jeg likte konseptet ikke-bakglatte-ski veldig godt. Nå håper jeg på litt ny snø i marka så jeg kan få en tur på snø, ikke is. :ja:
Jeg har kjøpt ski! Vet ikke om jeg har blitt lurt ( :knegg: ), men jeg betalte 7000 for ski, bindinger, staver og sko. En østlandsk slektning fikk sjokk, men jeg syntes jeg fikk vepdig god og riktig hjelp og gjorde grundig research i forhold til hvem jeg kjøpte skiene av. Gleder meg til å prøve, selv om jeg dessverre knapt nok får gått noe særlig på ski.
Min erfaring er at en får bedre ski når en går opp i prisklasse enn det lokketilbudene har. Og det er stor forskjell på hvor gode ski er å renne med og gå på, samme med sko. Håper du blir fornøyd.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
