Mange her har jo eldre barn, og det er ikkje sikkert NRK sin adventskalender står øverst på prioriteringslista. Men eg vil gjerne anbefale dykk å sjå Kristiania magiske tivoliteater. I formiddag har eg lese boka som følger kalenderen, Tikkens jul, der vi følger ein av bifigurene i kalenderen. Og eg skulle ønske eg hadde lese eit og eit kapittel frå boka, parallelt med at eg såg ein og ein episode frå serien. Eg har laga ei liste over grunner til å sjå årets kalender, sjølv om det ikkje er advent lenger:
Realasjonene mellom foreldre og barn som utvikler seg gjennom serien
Tikken sin sang
Werther, den vesle gutten som treng ein familie
Vikapakket som bruker bøllekapasiteten sin på å redde Luka
Erle Buchmann, som får alle andre ufyselige karakterar til å bleikne
Ansiktsutrykka til Aftenpostenanmelderen og Lobelia, når dei liker teateret
Scena der Selome Ementu fortel dottera om korleis ho blei utstilt som eit dyr
Når dei to eldre nabodamene setter Hugo på plass
Alfred, som risikerer jobben, men likevel hjelper barna
Gabrielle, som er den tøffaste jenta NRK har vist fram
Veldig fin, sosialrealistisk adventskalender, som tematiserer forholdet mellom fattige og rike, og med boka, adopsjon og rasisme i Kristiania på 1920-tallet.
Kristiania magiske Tivoliteater er den fineste julekalenderen NRK har laget, og jeg synes absolutt den er vel verdt å se for både voksne og store barn, uavhengig av jul. Vi fulgte den hele familien (meg, mannen og fjortisen) med stort engasjement. Enig med alle punktene på lista di, og veldig fornøyd med at jeg fikk rett om relasjonen mellom de to nabodamene.
Sovna midtveis i episode 6 og kom aldri videre. :sparke: Jeg er så smålig at jeg irriterte meg over at flere av ungene hadde moderne «talefeil», som Østfold-l og malplasserte skj-lyder. :flau:
Her så fire av fem den, guttungen på 11 vil ikke. Vi syntes dette er den dårligste kalenderen Nrk noensinne har laget. Det fordi det er helt totalt urealistisk at absolutt alle i byen, og særlig politiet gjorde akkurat det Erle sa. Og plutselig på julaften ble hun snill.
Vi ser nok ikke denne igjen.
Klassen min likte den også (7.trinn). Det var et glimrende utgangspunkt for å lære om norsk historie, velferd, vennskap, annerledeshet, følelser, savn og kommunikasjon. :hjerter:
Jeg syns farge- og dialektblindheten var noe som løftet denne serien!
Barna på 8 og 12 likte den veldig godt, eldste aller best.
Jeg ble mest glad av å se samholdet i barneflokken. Hvordan de både støttet hverandre og Werter i hans behov for noe mer. De to nabokonene digget jeg, de løftet virkelig serien. Og hvordan forholdet mellom far og sønn var.
Det eneste jeg reagerte på, var at barneoppdragelse var mer anno 2020 enn 1920. Jeg tror nok juling var en vanligere oppdragerstil enn å overøse barna med kjærlighet for 100 år siden. Men det er jo 2020-barn som ser på. Og selv om oppdragerstilen ihvertfall til dels var modernisert, så fikk serien frem slitet for å overleve, urettferdigheten og hvor stor forskjell det var på arbeidsgiver og arbeidstaker, fattig og rik.
Jo, og så lurte jeg litt på hvordan en fattig familie kunne ha råd til å fø på en så stor og flott hund som Tikken sin. :humre:
Jeg er ikke sikker på om Erle ble snill på julaften. Hadde hun blitt snill, så hadde hun gitt fra seg teateret eller latt tivoliet bruke det gratis helt frivillig. Det gjorde hun ikke, hun ble tvunget til det. Jeg tror hun rett og slett var ensom med mann og barn borte til selve julaftensmiddag.
Å reagere på dialekter i serier har jeg sluttet med for lengst. Ofte er det langt verre med tilgjorte nesten-dialekter synes nå jeg iallfall.
Hadde ikke Erle hatt den makten hun hadde så ville det heller ikke blitt noen julekalender, så å henge seg opp i det mener jeg blir tullete. Det finnes jo slike mennesker, de som går over lik for å vinne sin sak. Jeg synes Erle er et godt eksempel på det og figuren åpner for gode samtaler med barna. (Og så spiller LE rollen helt, helt fantasisk godt da.)
Vi elsket også serien og 10, 14, 45/46 og 50 så alle episodene sammen.
Jeg slukte alt jeg kom over av barne- og ungdomsbøker om fattig og rik i gamle Kristiania i sin tid, så å få dette i julekalender var en gave i seg selv.
Seksåringen og jeg synes den er helt utmerket. Vi er dog ikke så kravstore til beinhard realisme i en julekalender, ei heller uttalevariasjoner hos barneskuespillere.
Jeg synes Erles personlighet og oppbygging av forklaring, og den litt tristfine avslutningen for henne var godt skissert for målgruppen.
Jeg likte serien, men den var jo langt fra realistisk.
Urealistiske dialekter og «talefeil» prøver jeg å gjøre mitt beste for å overse, siden jeg har begynt å forstå at det har kommet for å bli!
Jeg synes du kan legge til:
Når sjefen til Hugo hjelper ham med å reparere krykka og skinna ("Det går fortere om vi er to")
Når Hugo diskuterer barneoppdragelse med kollegaene rundt matpakka :hjerter:
Hvis det er mitt innlegg du sikter til (det var jeg som brukte den frasen), kan jeg godt kalle det «tidsmessig malplasserte talemålstrekk i stedet». :værsågod: Det var altså Østfold-l-en og skj- for kj- jeg reagerte på, i Vika-målet for 100 år siden. (Og ja, jeg har hovedfag i nordisk grammatikk og veit at det ikke er talefeil i teknisk forstand.)
Bluen, dette med dialekter i norske produksjoner får av og til underlege utslag, ja. Samtidig liker eg den årelange policyen til NRK med å la skuespillere snakke slik dei snakker. Det har skapt ei langt større aksept for og forståing for dialekter (som eg meiner er ein vesentleg del av vår språkhistorie!) Om vi samanlikner oss med Danmark og Sverige, har det ikkje vore like stor aksept for dialektbruk i riksmedier. Det fører til at folk frå distrikta ikkje held på talemålet sitt når dei kjem til hovudstaden. Det er ei ganske omfattande talemålundersøking frå midten av 00-talet som er gjort i samarbeid med UiO og Uppsala Universitet, som seier mykje om betydinga av dialekter i riksmedia.
Eg og niåringen hadde også veldig mange fine samtaler om slike tema. Han kom fram til at det ikkje var så viktig å vere rik, men at det var viktig at vi har det vi treng. Og det er jo veldig sant.
Jeg har ikke sett, men 12 åringen likte den veldig godt. Hun sier det var mange i klassen som ikke likte den, men vet ikke om det var en reaksjon på selve serien eller om det heller er alderen de er i. Mi er veldig opptatt av historie og gamledager, så var ideelt for henne, selv om det kanskje ikke var historisk korrekt.
Jeg elsket den.
Barna elsket den, mammaelsket den, og jeg tror jammen at Bestemor ville ha likt den også. Jeg synes det var et fantastisk stykke arbeid.
Jeg har ikke sett den, har for store unger og jeg misliker kalenderformatet. Det blir for mye å følge opp det der med en episode hver dag i traveldesember. :knegg:
Vår familie (4, 10, 12, 44 og 48) så julaftenepisoden flere ganger. Vil legge til enda et høydepunkt: Tikkens som opptrer på julaftenforestillingen.
Jeg syns musikken i serien var fin.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.