Er du oppriktig glad i fest og høytidsdager som jul, 17. mai, egne bursdager?
Jeg har virkelig prøvd å lære meg å bli glad i denne typen dager, men det ligger ikke for meg. Snakket med broren min i jula, han har det like ens. Men jeg kjenner jo mange som er veldig glad i disse dagene, og da selv om de også kan synes det er mye jobb og stress i forkant.
Før noen steiler helt, joda, ungene mine er glad i dagene, mer enn meg i alle fall. Og jeg får jo noe glede via dem, og vi har hatt mye mer fokus på 17. mai som barnas dag, de har fått adventskalendere, julestrømper, mye mer kos i denne tiden enn hva som kanskje var normalt da vi var barn. Men om sjansen byr seg kunne jeg gjerne feiret jul et helt annet sted, og jeg trives langt bedre f.eks på jobb en alminnelig hverdag enn i et bråkete familieselskap. :humre: Påske på hyttetur med masse familie er også en typisk ting jeg har prøvd å lære meg å bli glad i, men den gang ei. Er vi flere?
Nja, jeg syns det generelt er et styr. Særlig 17. mai er jeg veldig glad når er overstått.
Julaften var fin før jeg fikk barn, nå veksler det litt, for det er ikke alle unger som takler så høyt spenningsnivå så godt. Vi har funnet en ganske god oppskrift nå, som blant annet innebærer å ta en lang skogtur på formiddagen. Nyttårsaften syns jeg er fin. Men generelt er det fryktelig mye matlaging involvert i alle hjemmeferier i høytider, og jeg liker ikke å lage mat i noen særlig grad.
Nei, jeg blir for sliten. Spesielt i julen hvor jeg må være vertinne mer enn en dag. Jeg har fatigue, og 1. juledag klarte jeg delvis ikke å være med i eget selskap mer. Og da har jeg hatt masse hjelp av min mor og min mann.
Det varierer fra høytid til høytid. Jeg er veldig glad i 17. mai, særlig i Oslo! Påske på hytta med svigerfamilien er jeg også glad i, og håper veldig på det i år. Jeg er også veldig glad i advent, med kos, pakkekalender, forventningsfulle barn, lys, gløgg og god stemning uten stress. Desember er med vilje veldig stressfritt hjemme hos oss.
Min egen bursdag har jeg et særdeles anstrengt forhold til. Mitt bilde på julaften er å fryse i ubehagelige penklær, bruke undelig med tid på å spise mat jeg ikke liker så godt og så uendelig med tid på å se på at alle andre pakker opp uendelig mye pakker. :sparke: Nyttårsaften bryr jeg meg ikke så mye om, det er fint å være sammen med kjernefamilien og ta det med ro.
Jeg er ikke så glad i egen bursdag eller andre ting som gjør at jeg er fokus. Har fikset det ved å få et barn bare noen dager før min egen bursdag, så vi kjører feiring med mest fokus på henne. :knegg:
Ellers kommer det litt an på hvor mye jeg får kontrollere selv. Er blitt veldig glad i jula etter at jeg innså at det ikke betyr noe hva andre syns er viktig eller ikke og at vi kan legge oss på det nivået vi ønsker. 17.Mai syns jeg er stress og mas og kjenner jeg er glad jeg snart er ferdig med dugnad på barneskolen.
Påske er jeg egentlig lite opptatt av. Vi er ikke en ski og hytte-familie og det beste med påske er vel egentlig at det er et lite pusterom med familietid her hjemme. Skal jo sies at vi ikke er kristne, så mens jul for meg markerer at det snur mot lysere tider, så er ikke påske en høytid for meg.
Ja, jeg elsker både jul og 17.mai. Min egen bursdag er jeg bare måtelig opptatt av, har aldri likt å være i fokus. Men det slipper jeg på julaften og 17.mai, så da bare koser jeg meg.
Det ene av barna mine er av typen som ikke takler høytider noe særlig, og som har det absolutt best med hverdag. På festdager hvor det skjer noe spesielt er det alltid ett eller annet i veien. Hodepine, kvalme eller annet. På alle bursdager og 17.mai-feiringer siden aller tidligste småbarnsalder har barnet hatt minst en meltdown i løpet av dagen, der alt har vært galt. Store forventninger gir høye skuldre og stress. Dårlig søvn på forhånd, dårlig matlyst og manglende evne til å slappe av. De to andre er ikke slik, de nyter festen og koser seg.
mai og nyttårsaften feirer jeg ikke, men koser meg veldig i juledagene enten jeg er alene eller i familieselskap. Liker også veldig godt å være i barnebarnas bursdager, og andre i familien også for den saks skyld. Helt greit med egen bursdag også, men ikke alltid det passer med tradisjonell feiring. I fjor gikk jeg Dronningstien på bursdagen min, enkelte andre år har jeg også vært borte på tur.
Elsker påsken. Ingen forventninger annet enn et påskeegg med godteri. Resten syns jeg egentlig er stress og forbindes med forventninger som må innfris. Jobber med meg selv her.
Ja, egentlig. Men de siste årene har jeg oppdaget at mannen og jeg har ulike forventninger til hva som MÅ være gjort før vi har besøk, noe som ofte medfører unødvendig stress og dårlig stemning.
De siste 17-maiene har vært veldig fine da. Vi durer på med bunad og god mat for kjernefamilien, så har vi hatt et veldig lokalt tog og aktivititeter for ungene i borettslaget etterpå. Mye roligere (og billigere) enn når det er på skolen.
17.mai er høytidelig og fin synes jeg med skoletoget og felles avsynging av nasjonalsangen og alt ting. Her vi bor er det også et lokalt arrangement, så det starter ikke så tidlig. Dermed blir dagen atskillig fredeligere enn den var da jeg var barn. Korona-17.mai har også vært koselig egentlig, men helt annerledes da.
Bursdag gjør jeg sjelden mye ut av, men den feires fordi Storesøster er født to dager før min bursdag.
Advent og jul, da går jeg all-in! :) Jeg kjøper gaver tidlig sånn at desember ikke blir så styrete og koser meg med de tradisjonene vi har. Jula er tid for den nære familie og litt venner, med god tid til å gjøre ingenting. Det passer oss fint. Det er ikke stivpynting påkrevet alle dager og det er veldig fint.
Nyttårsaften feires med to vennefamilier og det har vi gjort i 12 år eller noe sånt nå, så det er en ganske avslappet affære.
Påsken har vi ikke faste tradisjoner rundt. Vi har ikke hytte, så skiferier skjer bare sporadisk. På mange måter er påsken favoritthøytiden, for det er ingen krav eller forventninger i det hele tatt annet enn god mat og god tid.
Summasumarum så kan jeg i grunnen si at jeg liker høytider og festdager veldig godt og vi har en masse tradisjoner som vi gjerne holder i hevd og som vi kommer til å ta tilbake etter at koronaen er over hvis de har måttet gå ut midlertidig.
Nei. Særlig avskyr jeg 17. mai, og nyttårsaften er også noe herk. Ingenting av dette egner seg for oss som egentlig bare vil være i fred. I jula er det dessuten et evig mas om brettspill, noe jeg nesten tror kan være verd et eget innlegg. :sparke:
Jeg vil nesten gå så langt å si at jeg hater slike nå MÅ vi kose oss tider.
Liker ikke jul, nyttår, påske eller 17.mai. Men elsker romjul da, da det liksom er lov til å bare nyte tiden med egen familie uten at det er noen som mener at noen må inviteres eller at man må kose seg så voldsomt.
Jeg har motsatt problem. Jeg gir fullstendig blaffen i om jeg vinner eller taper, derfor har jeg store problemer med å engasjere meg. Jeg bare kjeder meg til døde og lurer på hvor lenge det er til vi er ferdige. Så jeg elsker høytidsdagene, så lenge ingen ødelegger dem med spill.
Ja, jeg elsker det. Jeg elsker planleggingen, jeg elsker å samle familien, jeg elsker å lage og spise god mat, jeg elsker sene brettspillkvelder og alt som hører med. Jeg koser meg skikkelig. :elsker:
Ja. Jeg er glad i høytidsdager og alle mulige anledninger. Jeg elsker å lage selskap og lage mat. Jeg vil gjerne samle mange mennesker og er oppriktig glad i å være vertinne.
Jeg synes 17. mai er litt vanskelig, fordi det er så mange ulike behov som skal tilfredstilles, ting skjer på ulike steder og til uhensiktsmessige tidspunkt. Så akkurat 17. mai har jeg gått bort fra vertinnerollen. Mannen og jeg har funnet ut at vår gode 17. mai er å reise til byen for å se på toget og så komme oss hjem, ta på turtøy og gå på fjellet. Og det kommer vi nok til å fortsette med.
Jeg er veldig glad i høytidsdager, koser meg med tradisjoner og alt som er annerledes. 17. mai er en arbeidsdag for meg (hilsen leder i skolekorps), så den må jeg bare gjennom. Men alle andre høytidsdager er deilige annerledes pusterom.
Jeg liker slike dager. Jeg elsker det ikke , men har lært meg hva som passer for meg og forsøker tilpasse. Stort sett trenger jeg noen dager for meg selv og i ro og fred etterpå.
Det er masse jobb, men også en god del kos. Både mannen min og jeg er glade i å lage mat, så det blir veldig ofte vi som inviterer. Det bidrar jo til at det er mye jobb, men det er jo en ting vi liker å gjøre.
Ja, jeg liker høytidsdager. Og ikke minst planleggingen i forkant. Men så har vi egentlig alltid vært nødt til å justere oss etter helse og begrensninger. Det er mye mindre man må enn folk vil ha det til.
Jeg er veldig glad i feiringene i julen, men de andre høytidsdagene er det ikke så farlig med. I alle fall ikke 17. mai, som jeg har slitt med å like siden jeg var barn. Nyttårsaften var et mareritt år etter år helt til jeg fant ut at det beste er å være hjemme og bare spise god mat og sløve i sofaen. Og korona-17.mai har vært helt ypperlig.
Jeg elsker alle høytider og alt som hører med. Pluss at jeg legger til litt ekstra i form av mat og borddekking. Jeg gleder meg over forberedelsene og nyter dagene. Synes ofte det er litt nedtur når det er over. Jeg vil helst feire hjemme, gjerne med gjester (men ikke overnattingsgjester), for da får jeg styre med forberedelser og får det akkurat sånn som jeg ønsker. Kunne nok aldri reist bort i julen eller på 17. mai, men påsken og bursdager er mer fleksible for meg.
Jeg liker høytider så lenge jeg ikke tvinges til å møte i mange selskaper og være sosial og at det skal foregå ting hele tiden. Denne julen har vært fantastisk! Vi har laget den maten vi liker og spiser, har ikke sett en sjel og fått helt roen. Ungene har vært litt sammen med venner, spesielt guttungen har møtt andre fra fotballen/klassen.
mai er stress og bare fælt som korpsmusikant som ikke liker marsjering.
Jeg elsker høytider. Pynter masse til påske og feirer fra torsdag før palmesøndag til 2. påskedag. 17. mai og st. Hans feires også. Fastelaven, Lucia-dagen, bursdager, morsdag, farsdag. Vi feirer alt. Jeg vurderer feire bots og bededag (er det ikke noe som heter det? ) :knegg:
Nei, jeg koser meg virkelig ikke på høytidsdager, og for min del kunne man gjerne droppet alle sammen. Eneste som er fint med dem er at det er fridager. Nå på nyttårsaften spiste jeg vanlig mat, gikk i daffeklær hele dagen og så på film. Beste nyttårsaften noen gang!
Jeg liker høytidsdager, men mest av alt liker jeg planleggingen og forberedelsene. Jeg tenker masse på hvordan det vil bli og krydrer på den måten hverdagene i forkant. Men nyttårsaften syns jeg nok har tapt seg mange hakk, jeg kan bli veldig vemodig, trist og ettertenksom den kvelden.
Jeg elsker jul og advent, men syns nyttårsaften er oppskrytt. Egen bursdag feirer jeg hos venninne, som har en datter som er født samme dag som meg. Praktisk. :knegg: Jeg liker 17. mai, og blir alltid litt høytidsstemt, men vi gjør ikke veldig mye ut av dagen.
Jeg liker god mat og å være sammen med hyggelige folk. Jeg er så heldig at endel av våre juletradisjoner er å være hos andre. Så stiller jeg alltid opp med bidrag om mat og salat og riskrem og kake og hvahardu, men klart det er enklere om det ikke er hos oss (hvilket det også er, noen år).
Det skal sies at her tas mye på hælen eller vi dropper det. Vi vasker ikke "til jul" annet enn det vi ville gjort ellers, matlaging planlegges ut fra hva som er enkelt å få til til det aktuelle selskapet, og jeg legger ALLTID vekt på å lage mat som tillater at vertskapet kan sitte ned når gjestene kommer. Setter ut oppdrag som å pynte til jul, dekke bord og denslags til kidsa. De gjør det gjerne, men da får de også lov til å bestemme, de er ikke bare iverksettere av andres ideer. Da må man la dem gjøre det de synes er fint. Klær velges ut fra komfort. P.t. er en jerseykjole fra King Louie en favoritt, men jula roper jo på løse og lune strikkekjoler og denslags.
Det er klart det er mindre stress og mer kos når man legger lista lavt. Så setter jeg veldig pris på å være hos dem som gjør det annerledes enn oss, det er jo det som er fint med å være "borte" for meg. At det er litt annerledes enn hjemme.
Vi inviterer ofte og gjerne folk til selskap, men har en forkjærlighet for å invitere til frokost, brunsj og lunsj, som er mer uformelt og lavterskel enn f.eks. middag. Mindre stress, mer kos.
Jeg liker å ha fri. Men jeg liker ikke alt styret. Moren min som stresser på mine vegne fordi jeg ikke har vasket her eller der.
Vi reiser ofte bort til sydligere strøk om vinteren. Da er det en kort kveld med "julaften", men mye mindre kok enn hjemme. Og nyttårsaften er på restaurant. finfint.
17-mai er stressende, men der har vi en fin tradisjon hjemme hos en vennefamilie, så det er noe vi ser fram til.
Ja, jeg gjør stort sett det :) Liker også å reise bort da, både i julen og påsken. Dette året er vi også bortreist på 17.mai, som er en dag jeg ikke bryr meg så mye om. Nå er det bare kos da, etter at arvingen er ferdig med å gå i tog og sånn.
Jeg elsker alle andre dager enn 17.mai og nyttårsaften. 17.mai fordi det er så masete og mye folk overalt, og nyttårsaften fordi det er så oppskrytt. Har aldri likt å feire den dagen og syns kvelden er veldig lang. Deilig med nytt år og blanke ark, men jeg reflekterer aldri over året som har gått («tid for ettertanke») eller blir sentimental og sånt.
Jeg liker jula og påsken. 17. mai synes jeg blir mye styr for noen få timer, og jeg ender som regel opp fullstendig utkjørt på sofaen. Nyttårsaften kan være gøy, men jeg er egentlig alt for sentimental til å ha det særlig hyggelig den dagen. Jeg liker andres bursdager, ikke min egen. :knegg:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
.jpg)
