Nenne sa for 3år siden:

Jeg leste i avisa i dag at på grunnskolelærerutdanninga (1-7) strøk 1/3 av studentene på matteeksamen. På 5-10 strøk 20 %. Gjennomsnittskarakteren for alle er E. Bare 1 % fikk A.

Sånne resultater kan da ikke akkurat underbygge at karakterkravet på 4 i den aller enkleste matta skal fjernes? Det burde jo heves!

Mikkeline sa for 3år siden:

Mener du at feks en norsklærer må være god i matte?

Jeg synes det kravet er helt søkt. At man må ha minst 4 i matte for å kunne undervise i matte er jo rimelig. Men at alle lærere må ha 4 i matte fremstår som underlig. Om det hadde vært 4 i norsk, så hadde det faktisk vært mer forståelig.

Zulu sa for 3år siden:

Jeg tenker motsatt, at inntakskrav på 4 i matematikk fra videregående ikke er relevant som kriterium for å gjøre det godt på nasjonal deleksamen i matematikk. Jeg kjenner ikke detaljene i innholdet i denne deleksamenen, men går ut fra at den har didaktiske aspekter også. Jeg mener det er opplæringen på GLU som må ta denne beskjeden til seg.

Anne C sa for 3år siden:

:tilber:

Input sa for 3år siden:

Jeg er 100% for et krav om 4 i matte for lærere. Forutsatt at det også er krav om 4 i norsk og engelsk. Å ha et eget krav i matte er noe av det mest idiotiske som har skjedd med lærerutdanningen på veldig, veldig lenge.

Zulu har helt rett.

veobra sa for 3år siden:

Hva er GLU? Grunnskolelærerutdanningen?

Nenne sa for 3år siden:

Erica sa for 3år siden:

Nenne - bare for å følge deg på tankegangen- tenker du at i KRLE, samfunnsfag, kroppsøving og andre fag har man behov for mattekunnskapene på videregående nivå? kan ikke du forklare litt mer hvordan du tenker det? Jeg følger deg på at noe grunnleggende tallkunnskap er greit å ha, men ser ikke helt at man må ha matematikk på vg2 nivå, men det kan hende jeg ikke helt skjønner hva du mener.

Elise sa for 3år siden:

Er det ikke 1p-matten som må være fire? Trenger ikke fire på høyere nivå enn det?

nolo sa for 3år siden:

Det kravet skulle aldri vært innført, og jeg er glad det er fjernet.

Sol sa for 3år siden:

Det er snitt på 4 i 1P og 2P som er kravet. Har man annen matte (S1 eller R1), er det tilstrekkelig med bestått.

Sol sa for 3år siden:

Jeg er, som Input, 100% for kravet. Jeg underviser matematikk på vgs og ser hvilken forståelse av faget som skal til for å gå ut med karakteren 4 i disse fagene. Jeg mener at vi skal ønske oss at de som skal undervise barna våre (eller barnebarna, da, mine egne er for lengst ferdig med grunnskolen), skal ha en god faglig forståelse, i tillegg til å ha gode didaktiske egenskaper. En faglig trygg lærer har mye bedre forutsetninger for å gi elevene en god faglig plattform og møte hver enkelt elev.

Elevene lærer svært lite nytt i 1 og 2P i forhold til grunnskolen. Jeg er enig med Input i alt annet også!

Nenne sa for 3år siden:

Se under.

Ja, det har vært min forståelse også at 2P ikke inneholder noe særlig ut over grunnskolenivå. Dette faget er det vi her til lands har satt som et minimum av allmennkunnskap. Å skrape sammen litt mer enn bestått er det minste vi kan forlange av dem som skal undervise i skolen. Greier man ikke firerkravet her har jeg vanskelig for å se for meg at man kan forklare enkel statistikk i samfunnsfag og KRLE eller beregning av ingredienser ien kakeoppskrift som skal omgjøres fra langpanne til rund form eller andre helt grunnleggende ting.

Etter å ha mottatt helt elendig utformede informasjonsskriv fra skolen mener jeg også at firerkravet må gjelde i norsk.

Input sa for 3år siden:

Jeg skal ikke snakke for de andre fagene du nevner, men jeg underviser i samfunnskunnskap på vgs, og det er helt udiskutabelt at jeg trenger mattekunnskaper fra vgs. Jeg skal lære elevene mine å lese og forstå statistikk om samfunnsforhold, og det er kjempeviktig. Se bare hvordan både media og politikere trikser med tall for å få statistikken til å se ut slik de vil, det er enormt viktig for demokratiet vårt at elevene på vgs. lærer å forstå hvordan de skal forstå og tolke dette. Og hvordan de selv bør presentere statistikken på en rederlig måte.

Jeg underviser også i norsk på yrkesfag, og også der er det viktig at jeg har mattekunnskaper. Ett av kompetansemålene jeg underviser etter (læreplan for norsk som andrespråk) sier at elevene skal kunne: "orientere seg i faglitteratur fra eget yrkesfaglig område for å finne, kombinere og vurdere relevant informasjon". I alle studieprogram jeg kjenner til, innebærer dette matte i større eller mindre grad.

him sa for 3år siden:

Jeg får litt ekkel følelse av kravet, ikke fordi jeg ikke forstår hvorfor det er ønskelig, men fordi dette ville skjedd "helt av seg selv" hvis rammebetingelsene (lønn, arbeidsoppgaver og arbeidsomfang) ble satt. Enig i intensjon, men ikke i virkemiddel

Input sa for 3år siden:

Veldig enig. Også blir jeg provosert av at det er bare matte som skal ha dette ekstra høye kravet.

Snippa sa for 3år siden:

Jeg mener inntakskrav er absurd.
Man burde i tilfelle heller hevet kravet for å bestå utdanningen.
Det er hvilken kunnskap de sitter igjen med etter å ha gjennomført lærerutdanningen som er viktig, ikke hva de har ved oppstart.

nolo sa for 3år siden:

:nikker:

Fintdethei! sa for 3år siden:

Helt enig. La heller utgangseksamen fra utdanningen avgjøre om man er skikket til å være lærer, enn inntakskravet i et spesifikt fag.
(Farget av å ha en datter som ikke hadde sjans på mattekravet, selv etter å ha tatt opp igjen, men hadde 5 i både norsk og andre språkfag (engelsk og fransk)).

Charlie sa for 3år siden:

Etter mitt syn er det helt på sin plass at man må ha klart å skrape seg gjennom vgs for å kunne undervise, men jeg kan leve med at man fjerner kravet dersom man istedet sørger for at de ferdige lærerne kan sakene sine.

Grunnskolelærere i Norge kan i liten grad regne med luksusen å undervise i et fag eller to som de liker/ behersker. For å kunne gi dem full stilling og få til timeplanen til å gå opp må de påregne å undervise i flere fag, og fortrinnsvis fellesfag som alle klasser og trinn har. Norsk og matematikk peker seg ut.

Også i vgs, hvor det samme gjelder, men kan være enklere å få til å være faglærer, dersom det er en stor skole.

Etter Kunnskapsløftet skal grunnleggende ferdigheter, lese, regne, skrive og IKT (?) være en del av alle fag. Ingen lærere «slipper unna» å ha grunnleggende ferdigheter i sin undervisning. Alle må ha matematikk.

Skulle ønske den omsorgen for at de som har skrapt seg gjennom vgs skal få undervise, kunne omfatte elevenes rett til lærere som kan sakene sine. Det er der fokuset burde ligge. Elevene skal ha dyktige lærere. Kompetente lærere.

Blir helt :gaah: når jeg vet at mitt barn og hens klassekamerater har lærere som ikke kan sakene sine. Enda vår skole er nokså sentralt plassert og har formodentlig nok søkere. Hva da med skoler som sliter med rekruttering. Hva slags lærere har de? Faglig sett?

Input sa for 3år siden:

I vgs. kan man ikke undervise i et fag uten å ha 60 relevante studiepoeng. Det er det formelle regelverket. Det er noe helt annet enn "allmennlærertanken" som fremdeles hersker i grunnskolen. Om det fungerer i praksis, skal jeg ikke si noe om. Unntak i regelverket for yrkesfaglærere, de har noen egne regler.

Elise sa for 3år siden:

På ungdomsskolen må en ha 60 stp for å få lov til å undervise i matematikk, norsk og engelsk. I de andre fagene vet jeg ikke om det er noen formelle krav. Det er disse kravene som gjør at det er så mange lærere som får gode tilbud om videreutdanning.

Nenne sa for 3år siden:

Hvor mange sitter da igjen med studielån uten å ha en fullført utdanning? Er det ikke bedre å gjøre det vanskeligere å komme inn?

Input sa for 3år siden:

Det er jo krav for å bestå utdanningen. De samme som for alle andre på høyere utdanning. Burde de vært høyere på lærerutdanning? Samme opplegg som på medisin, med bestått/ikke bestått i alle fag og at bestått er omtrent C?

Charlie sa for 3år siden:

Det skal være en stor skole om man skal klare å få full jobb med ett undervisningsfag. Å bare ha programfag er utfordrende nok for å få full jobb, og uten å risikere å bli overtallig. Skal man være sikret å ha en full jobb, også i vgs., bør man mange steder i landet ha undervisningskompetanse i fellesfag som alle klasser «må» ha, norsk og matte er typisk fag som vil sikre en, i så måte.

Men uansett fag man underviser i, også kroppsøving og sosiologi og programfag barne- og ungdomsarbeider og whatnot - i alle fag skal lærer ha grunnleggende ferdigheter lese, skrive, regne, ikt i sin undervisning. Alle. Ingen lærer «slipper unna» matematikk i sitt fag. Hvis de gjør jobben sin.

P.K. sa for 3år siden:

Fra mitt ståsted er det ikke alltid at gode mattekarakterer og nok studiepoeng er synonymt med at lærer kan lære fra seg i den videregående skolen.

Jeg synes også at man heller må se på karakteren man går ut med fra lærerutdanningen, og ikke minst at man faktisk kan kommunisere kunnskapen ut til elevene.
Jeg tror også at i noen tilfeller kan de som har slitt selv bli de beste pedagogene.

millact sa for 3år siden:

Men de må vel ikke ha hatt mye matte for å bestå lærerutdanningen? Har selv en venninne som er lærer. Hun sier selv hun var elendig i matte. Hun må nå ta videreutdanning i matte og tar det i Oslo.

Input sa for 3år siden:

Det er knapt nok mulig å bli lektor med ett undervisningsfag. Går man lektorprogrammet, får man minst to undervisningfag, og går man PPU etter endt master kommer man ikke inn uten to undervisningsfag med mindre det er ledige plasser. Man er likevel faglærer.

Nenne sa for 3år siden:

Det satt vi faktisk akkurat her og diskuterte. Det er ikke nødvendigvis en dårlig idé.

Charlie sa for 3år siden:

Det er tvertimot en riktig god idé. :jupp:

Input sa for 3år siden:

Jeg er ganske delt. Jeg ser de positive sidene, men for medisinstudenter er det nå slik at fordi de ikke skilles på karakterer, er det nettverk, verv, aktiviteter og ting de har drevet med mens de er studenter som skiller dem. Man er helt avhengig av riktig nettverk for å få LIS-plass på de mest populære stedene, og det fører nok til en studietid som kan være mer krevende og tøff enn den trenger å være. Jeg har egentlig ikke lyst til at det skal bli sånn for lærerstudenter.

Jeg kjenner også to medisinstudenter som er helt åpne om at de legger ned mindre innsats i fagene enn om de hadde blitt rangert fra E-A, fordi de vet at de uansett bare kreves "midt på treet", og de mener det er helt nødvendig å prioritere slik fordi de må bruke mye tid på å bygge nettverk, ha riktig deltidsjobb, jobbe for å få være med på forskning osv. Det er ikke udelt positivt det systemet.

millact sa for 3år siden:

Det med medisin var nytt for meg.

Chanett sa for 3år siden:

Eg er nok meir bekymra over at så få studentar på GLU tar norsk enn over at studentar kjem inn på studiet med 3 i matematikk.

Snippa sa for 3år siden:

Nei, det synes jeg ikke. Hva de kan når de går ut er veldig mye viktigere enn hva de kunne da de begynte på studiet.

Charlie sa for 3år siden:

Går det på nettverk? Mente at i gamle dager :vismann: var karakterer på medisin viktig, fordi karakteren var viktig for hvilken rekkefølge man fikk oppfylt ønske om plass for praksis/ turnustjeneste. Det var ihvertfall det som ble sagt.

At man blir ansatt lettere med relevant erfaring er ikke vanskelig å forstå. Men de har vel noen krav om innhold, f.eks. kommunehelsetjeneste og den slags. Og hva er et populært sted, er et moment. Det har vel gått mye på geografi, særlig at man har lyst til å være i byer på Østlandet?

zinatara sa for 3år siden:

Min erfaring med en liten barneskole er at lærere ikke slipper unna fag. Og det inkluderer engelsk. De to første hadde en lærer som var svært god i engelsk. Mens yngste tror jeg er bedre i engelsk enn kontaktlærer. Og det er først nå i 7.klasse at de har fått en annen lærer i dette faget. .

Kaija sa for 3år siden:

Jeg tar pålagt (vide)reutdanning i matematikk grunnskolelærer 1-7 nå. Er studentene det er snakk om gjennom det samme som vi er, er det absolutt ikke sikkert det er matematikken som er problemet. Må si det til nå har vært svært lite matematikk, og mye ikke akkurat helt "up to date" didaktikk. Og så noe ideologisk-sosiologisk vissvass som fikk meg til å nesten hoppe av studiene med det samme. Mulig at mitt kurs liksom skal være tilpasset erfarne lærere, og at ferske lærere får noe annet. Men dette er i hvert fall uforberedt, dårlig planlagt, og det er ikke mulig å legge opp til en jevn lese-og forberedelsesstruktur, da foreleserne selv ikke vet hva som er tema og pensum når vi spør. Om studenter stryker under slike forhold, synes jeg ikke det er rart.

Charlie sa for 3år siden:

Har vært på studier med veldig dårlig planlegging/ struktur, og pussig nok er det typisk sånne videreutdanningsmoduler som virker som det er venstrehåndsarbeid. Håper grunnutdanningen er bedre, ja.

Mams sa for 3år siden:

Jeg har hatt en mattelærer på vgs som elsket matte og som var et mattegeni egentlig.
Men totalt ubrukelig som lærer. Hun klarte ikke å lære fra seg.
Å slenge ut en formel og tro at alle skjønner hva de skal gjøre var litt optimistisk, vi trengte også å vite hvordan vi brukte formelene.
"Heldigvis" var hun endel borte så vi hadde vikar av og til som kunne foklare.

Vi var to klasser som hadde henne som mattelærer og halvparten fikk strykkarakter.

Lavender sa for 3år siden:

Samme erfaring som Mams. Men vi hadde naboene, den gang NTH studenter, de hadde garantert 5 i all matte fra vgs, men elendig på å undervise. Den siste vikaren hadde kunnskap, sjarm og fikk de fleste til å bestå. Snittet var under 3 på 27 elever 1. året. Skolen klarte ikke å ansette lærer i matte det året. Og dette var på Tyholt i Trondheim. Det har selvsagt preget oss senere, vi trengte de kunnskapene samme hva hvilken retning.

Trist at det fortsatt diskuteres tiltak som om mangelen på gode mattelærere er en nyhet, og at all matte ses på som vanskelig. Og litt ironisk at andre studier krever toppkarakter i alt, fordi det er for få plasser.

Nenne sa for 3år siden:

De hadde jo ikke lært å lære bort matte.

For å bli en god mattelærer er det vel bare to ting som må til. For det første må man forstå matematikk og for det andre må man ha lært å lære bort matematikk. Man kan ikke lære bort noe man selv ikke forstår, så det må ligge i bunnen før man lærer å lære det bort.

Mams sa for 3år siden:

Hun vi hadde i matte forstod virkelig matte altså. Men kunne ikke lære bort.
Mattekarakteren din sier ikke en dritt om hvordan du vil fungere som mattelærer.

Om man skal legge karakteren til grunn, bør man da se på eksamenskarakteren?
For unasett hvor mye man vrir og vrenger på det så får ikke alltid elever med helt likt utgangspunkt samme karakter. Lærerens mening om eleven farger hvilken karakter eleven får. EKsamens karakteren skal jo bedømmes av noen som ikke kjenner eleven og som ikke vet hvem som har levert oppgaven.

Nenne sa for 3år siden:

Du blir ikke nødvendigvis god til å lære bort matte bare av å forstå det, du må også lære å lære bort.

Men du kan ikke lære å lære bort noe du selv ikke forstår.

Erica sa for 3år siden:

Det er kommet nye forslag til opptakskrav nå, og de har landet på at ett av følgende 2 krav må oppfylles:

3 i norsk, 4 i matte og 35 skolepoeng
eller
3 i norsk, 3 i matte og 40 skolepoeng

Charlie sa for 3år siden:

Ser ikke særlig lyst på utsiktene til at en som kan ting «nokså godt» på vgs.plutselig skal finne motivasjonen/evnen/sette av tiden til å jobbe skikkelig med faget og ikke bare skrape seg gjennom så godt det lar seg gjøre, som man kan frykte at de gjorde på vgs. (tatt i betraktning hva Elevdataundersøkelsen viser at de bruker tid på).

Men det er lov å håpe.

Jeg er nok der at hvis du skal ha sjans til å lære bort noe til andre, så må du kunne det ordentlig selv. Min erfaring er at de som har den entusiasmen for faget sitt som smitter til andre, og som kan klare å presentere flere ulike måter inn i stoffet - også kan sakene sine skikkelig godt. Hvis de skraper seg gjennom i vgs, så må de lære det på universitetet. Det håper jeg jo de gjør. Men.

Input sa for 3år siden:

Dette er jo utfordringen med allmenlærertanken som står så sterkt i Norge. Vil du undervise på 1.-7. trinn må du kunne undervise i alle fag, uansett interesse og evner. Da jeg gikk GLU 5-10 valgte jeg naturfag på høyskolen fordi det var det faget jeg ville ha mest utfordringer med å undervise i uten opplæringen på studiet. Så tok jeg master og nå er jeg plutselig kvalifisert til å undervise på vgs og hadde hatt en YF-klasse i naturfag denne våren om jeg ikke fikk kreft. For min del fikk jeg heldigvis massevis av entusiasme for faget da jeg studerte det, og man modnes jo også. Nå hadde jeg 5 i naturfag fra vgs, så jeg var ikke helt blank, men som elev har jeg aldri likt det faget. Det kan være en styrke det også, jeg vet hvor tungt det kan være.

Charlie sa for 3år siden:

Frykten er at man går over gjerdet hvor det er lavest. Jeg tenker det er helt forbilledlig å velge opplæring i et fag hvor man kjenner man har læringspotensiale. Gjør alle det, er det jo håp i verden.

Input sa for 3år siden:

Det kan man jo si, men valgmulighetene er ikke helt reelle for GLU 1-7.

Mams sa for 3år siden:

Den aller beste lærerne mellomste sønnen min hadde på barneskolen var faktisk ikke lærer, hun var "bare" spesialpedagog". Jeg håper og tror hun har utdannet seg til lærer etterpå. Hun var genuint opptatt av elevene og fikk de til å yte maks og litt til.
De hadde henne de to siste årene på barneskolen og det var det ingen problemer med i det hele tatt når de gikk over til ungdomsskolen.
Så ja til spesialpedagogikk inn i lærerutdannelsen. Nå vet jeg ikke hvor mye det er av de i utdannelsen, men min eksmann som har blitt lærer i voksen alder tar videreutdanning innen det nå. (han ble lærer rett før han fylte 50 år og er det på videregående)