Jeg har merket meg at mange mennesker sier "Jeg vet" i stedet for å si "Jeg vet det". Jeg mistenker at det er en direkte oversettelse av engelsk "I know" som er synderen. Men jeg liker det altså ikke.
Noen som har synspunkter?
(Det er selvsagt et retorisk spørsmål, jeg vet dere har synspunkter ... Jeg vet det! Men dialektdiskusjonen vet/veit utgår med høye kneløft, da.)
Det er også en sånn ting som en del mennesker henger seg litt opp i å si. Så hvis først noen har irritert deg litt med å si det en gang, kan du banne på at vedkommende kommer til å si det fjorten ganger til i løpet av samtalen.
Nå kommer jeg aldri til å kunne si det igjen, bare fordi den lille grønne seigmannen i hodet roper "Nooooolduuuus", og så må jeg skynde meg å slenge på et "det".
Jeg vet- det har jeg da sagt så lenge jeg kan huske.
Mamma sier det og hun ser verken tv eller filmer, hører kun på Luciano Pavarotti etc..
Hun har og sagt det så lenge jeg kan huske.
Friends? Er det noe de sier ofte der?
Jeg har kanksje sett max 4 episoder av friends og husker ikke hva de handlet om en gang...
Hmm, vet ærlig talt ikke hvorfor vi sier det. Alle rundt meg sier det som jeg kan huske.
I texas så sa dem vi bodde hos "I know that" faktisk.... hmmm...
Synes ikke det høres rart ut i det hele tatt jeg da.
Jeg bryr meg fint lite om det er rett eller ikke faktisk.
Eneste jeg reagerer på negativt når folk snakker er når de banner.
:humre: Jeg bruker det bare som svar, tror jeg, og da er det jo allerede klart hva det er jeg i det spesifikke tilfellet vet. Derfor ville jeg aldri skrevet det i en "strengt skriftlig" sammenheng, bare som del av en dialog.
Første gang jeg hørte "jeg vet", var i 98/99 når jeg gikk på folkehøgskole på østlandet. Det var forøvrig også mitt første møte med livet utenfor Sunnmøre, så ble til at uttrykket ble adoptert av meg til "Ej veit".